Kognitiv terapi – egnet i allmennpraksis

KVALITATIV STUDIE Konklusjon Ved å analysere intervjuene av våre 14 del.takere, forsøkte vi å avdekke motivasjonas.pekter som ble erfart ved bruk av ICBT med korte oppfølgende konsultasjoner. In.dre motivasjon som for eksempel å få kon.troll over sitt eget liv og et personlig håp for bedring ble identifisert. Mer enn noe annet ble pasienter motivert til å fortsette med konsultasjonsstøttet ICBT når deres behov for tilknytning og tilhørighet var tilfredsstilt. Dette ble oppnådd gjennom følelser av selv-identifisering i selve ICBT.programmet og ved opplevelser av til.hørighet og det å bli verdsatt av partnere, venner og familie samt kontakt og tilknyt.ning med helsearbeideren. Implikasjoner for forskning og praksis Styrking av motivasjon kan være et skritt i retning av forbedret mulighet for at pasi.entene står i behandlingen, men videre forskning er nødvendig. Vi foreslår fire trinn en helsearbeider som tilbyr konsulta.sjonstøttet ICBT bør ha i bakhodet i møte med pasienter med depresjon, for å øke motivasjonen. For det første bør håp kommuniseres ved å forklare pasienter om effektiviteten av ICBT og om hvor god prognose det er ved depresjon. For det andre bør en oppfordre pasienter til å involvere støttespillere i vei.en mot bedring. For det tredje bør en kom.munisere at helsearbeideren som formid.ler av konsultasjonsstøttet ICBT har kompetanse og kan gi kvalifiserte tilbake.meldinger. For det fjerde: Ha fokus på aner.kjennelse, fleksibilitet og forståelse i møte med pasienten. Dette kan øke en følelse av tilhørighet og autonomi. Fremtidig forskning er nødvendig for å avklare nærmere hvorvidt blandet ICBT kan representere en verdig behandling for depresjon i allmennpraksis og legges til som et ekstra verktøy i allmennpraktike.rens «arsenal». REFERANSERR 1. Wilhelmsen M, Lillevoll K, Risor MB et al. Moti.vation to persist with internet-based cognitive behavioural treatment using blended care: a qua.litative study. BMC psychiatry 2013; 13: 296. 2. Wittchen HU, Jacobi F, Rehm Jet al. The size and burden of mental disorders and other disorders of the brain in Europe 2010. European neuropsyc.hopharmacology : the journal of the European College of Neuropsychopharmacology 2011; 21: 655-79. 3. Johansson R, Andersson G. Internet-based psy- CHOLOGICAL TREATMENTS FOR DEPRESSION. Expert re. view of neurotherapeutics 2012; 12: 861-9; quiz 70. 4. Christensen H, G riffi ths KM, Faner L. Adheren.ce in internet interventions for anxiety and de.pression. J Med Internet Res 2009; 11: el3. 5. Nicholas ), Proudfoot ), Parker G et al. The ins and outs of an online bipolar education pro.gram: a study of program attrition. J Med Inter.net Res 2010; 12: e57. 6. Richards D, Richardson T. Computer-based psy.chological treatments for depression: a systema.tie review and meta-analysis. Clinical psycholo.gy review 2012; 32: 329-42. 7. Donkin L, Glozier N. Motivators and motiva.tions to persist with online psychological inter.ventions: a qualitative study of treatment com.pleters. J Med Internet Res 2012; 14: e9 l. 8. Lindseth A, Norberg A. A phenomenological hermeneutical method for researching li ved ex.perience. Scandinavian journal of caring scien.ces 2004; 18: 145-53. 9. Ryan RM, Deci EL. Self-determination theory and the facilitation of intrinsic motivation, so.cial development, and well-being. The Ameri.can psychologist 2000; 55: 68-78. 10. Deci EL, Ryan RM. The «what» and «why» of goal pursuits: Human needs and the self-deter.mination of behavior. Psychol Inq 2000; 11: 227-68. 11. Santana S, Lansen B, Bujnowska-Fedak M et al. Informed citizen and empowered citizen in health: results from an European survey. BMC Fam Pract 2011; 12: 20. . MAJA.WILHELMSEN@)UIT.NO Kognitiv terapi -egnet i allmennpraksis Kognitiv terapi er i øyeblikket den mest ut.bredte terapiformen innenfor psykiatrien. Grunnideen er at vi mennesker konstant har en mer eller mindre bevisst strøm av tanker. Disse påvirker og påvirkes av våre følelser og handlinger. Under første del av terapien lærer pasientene å oppdage sine tanker, følelser og handlinger. Deretter må pasientene lære å forstå forskjellen mel.lom tanker, følelser og handlinger. Pasien.tene må så endre de tankene, som fremkal.ler følelser og handlinger som ødelegger det pasientene vil oppnå. Disse såkalte dysfunksjonelle tanker har egne mønstre avhengig av hvilken psykisk lidelse pasienten har. Depresjon er preget av fokusering på det negative, dikotom tenking (svart/hvitt, «alt eller intet»), over.generalisering («ett nederlag medfører at jeg er håpløs»), personalisering (f.eks. «Det er min skyld at folk sulter»), selektiv ab.straksjon (ser kun det som er svart), arbi.trær slutning (f.eks. «Jeg trampet i gulvet og naboen begikk selvmord») og forstør.relse og forminskelse (fokus på noe og ikke på noe annet). Avhengig av angsttypen er den preget av forskjellige dysfunksjonelle tanker. Generalisert angst er preget av at «noe» i nåtid eller fremtid er farlig. Ved fobi er det klare overdrevne tanker om at noe konkret er farlig, ofte med sterke kroppsli.ge fornemmelser. Helseangst er preget av konstant søken etter «bevis» på alvorlig sykdom ved selektiv fokusering på kropps.lige fenomener. Pasienter med sosial angst har en fornemmelse av at de er senter for ubehagelig oppmerksomhet fra andre. Målet med terapien er å få pasientene til å oppdage alternative tanker, som gir mer ønskelige følelser -for eksempel at pasien.tene blir mindre deprimerte, får mindre angst eller blir mindre redde for invasive psykotiske tanker. Ved å bruke registrerin.ger av tanker, bevis-og motbevis for tan.kers sannhetsverdi samt sokratisk spørre.teknikk, er målet for terapeutene å få pasientene til selv å oppdage sine dysfunk.sjonelle og alternative tanker. På den måte brukes pasientens egne ideer og forestillin.ger aktivt i terapien. Terapien er i utgangspunktet kortvarig: Den gis i ca. 45 minutter, som regel 8-ro ganger, og inneholder ofte adferdsendren.de eksperimenter som for eksempel å akti.visere seg hvis man er deprimert, eller å eksponere seg for angstskapende situasjo.ner hvis man har angst. Terapien har et krav til pasientene om aktivitet mellom terapitimene. Slik kortvarig og konkret terapi egner seg godt for allmennpraksis. Hvis allmenn.leger kunne bruke disse terapeutiske tek.nikker, ville mange pasienter med lette psykiske problemer raskt bli behandlet, før problemene fikk muligheter til å utvikle seg. Effekten av behandlingen økes drama.tisk, hvis legen kan motivere pasienten til egenaktivitet -for eksempel ved tett opp.følging og motiverende samtaler. Det finnes en rekke gode selvhjelpsbø.ker og internettprogrammer som kan være en del av aktiviteten mellom terapitimene eller brukes av pasienten uten støtte av te.rapitimer. GÅTIL: http://msh.no/ og http://www.kognitiv.no/ E-P.ST: nils.kolstrup@uit.no NILS KOLSTRUP 111 UTPOSTEN 1 • 20141