Sykepleiere med primærlegeoppgaver – aktuelt i Norge?

SYKEPLEIERE MED PRIMÆRLEGEOPPGAVER -aktuelt i Norge? . TOM SUNDAR • Utpostens redaksjon Foregående artikkel av Elisabeth Stura beskriver ordningen med «nurse practicioners» i primærmedisinske tjenester i USA. Kan økt bruk av sykepleiere til legeoppgaver bli i en realitet i primær.helsetjenesten i Norge? Og er det en ønsket utvikling? I mange år har norske sykehus praktisert ulike ordninger der sykepleiere arbeider mer eller mindre selvstendig med deleger.te legeoppgaver -i for eksempel diabetes-, hjertesvikt-og fedmepoliklinikker. Innen psykiatrien ser vi en økende trend i retning av at spesialutdannede sykepleiere har oppfølgingssamtaler og legger premisser for pasientbehandlingen. Spørsmålet er om slike ordninger kan og bør få økende innpass i primærhelsetjenenesten, for ek.sempel innen kommunale tjenester eller i tilknytning til tverrfaglige «helsehus» -der ulike profesjoner samarbeider om be.handling og oppfølging av pasientene? Utposten har bedt Marit Hermansen, spe.sialist i allmennmedisin og leder i Norsk forening for allmennmedisin (NFA), om å kommentere artikkelen til Stura -med ut.gangspunkt i følgende spørsmål: Marit Hermansen • Hvordan ser du på fremtidig bruk av «nurse practicioners» i norsk allmenn.medisin? • Kan «nurse practicioners» avlaste lege.ne på en hensiktsmessig måte innen uli.ke arbeidsområder? • Er det sannsynlig at slike ordninger kan styrke primærhelsetjenesten? Jobbglidning -Artikkelen penser inn på interessante problemstillinger som blant annet Helse.og omsorgsdepartementet har jobbet med, først og fremst knyttet til jobbglidning eller det man på engelsk betegner som «task shift» eller «skill-mix». I den forbin.delse har også Kunnskapssenteret for hel.setjenesten gjort en oppsummering (1) -i hovedsak av erfaringer fra norske sykehus -som viser at slike ordninger i liten grad blir evaluert, men at institusjoner som har gjennomført endringer, gjennomgårende er tilfreds, sier Marit Hermansen. Hun påpeker at oppgaver hele tiden flyt.tes i helsesektoren -ofte umerkelig, uten at vi reflekterer nevneverdig over det: -Hvis vi tenker på hva primærhelsetjenes.ten gjør i dag, som man tidligere gjorde på sykehus, ser vi at det har vært en massiv jobbglidning -helt uavhengig av sam.handlingsreformen og tverrfaglige pro.sjekter. Jeg sikter til konkrete oppgaver som for eksempel !NR-kontroller, oppføl.ging av personer med diabetes, diagnosti.sering av astma og ultralydundersøkelser. Denne trenden gjør seg også gjeldende i spesialisthelsetjenesten, der oppgavene endrer seg i takt med kompetanseutvik.ling og i tråd med forsvarlighetsvurderin.ger. Slik mener jeg også at det er på fastle.gekontoret; Vi bruker våre medarbeidere til oppgaver som legene tidligere tok seg av. Vanlige eksempler på dette er spirome.tri, diabetesoppfølging og sårbehandling, sier Hermansen. Unngå silotenking Samtidig uttrykker hun noen bekymrin.ger over utviklingen. Hun er først og fremst redd for en oppsplitting av fastlege-og kommunehelsetjenesten. -Jordmødre, helsesøstre og psykiatriske sykepleiere er viktige yrkesgrupper og samarbeidspartnere for primærlegene. Men økt særomsorg for ulike pasientgrupper kan også medføre en negativ trend i ret.ning av «silotenking» innen helseprofesjo.nene. Og for noen pasienter kan det avsted.komme parallelle løp i primærhelse.tjenesten, istedenfor det vi egentlig tren.ger: koordinerte tjenester rundt pasienter med sammensatte helseproblemer, sier Marit Hermansen. Derfor tar hun til orde for at vi her til lands i større grad prøver ut og piloterer ''' UTPOSTEN 1 • 20141 «FASTLEGESVKEPLEIER» ordninger med flere helsepersonellgrup.og tjenestene må være sammenhengende per på fastlegekontoret: -Elisabeth Stura og koordinerte. Vi har en fastlegeordning understreker at godt samarbeid mellom som innbyggerne er tilfreds med. Den må profesjonene er viktig for den enkelte pasi.bygges ut og gjerne inkludere pilotprosjek.ents ve og vel. Ulike helseprofesjoner har ter hvor flere helsepersonellgrupper job.komplimenterende kompetanse. Vi kan ber sammen ved fastlegekontorene, sier dele på oppgaver ut fra vår kompetanse og NFA-lederen. kapasitet. Men pasienten må stå i sentrum LITTERATUR 1. Forsetlund L, Vist GE, Dalsbø TK, Straumann GH, Underland V, Norderhaug IN, Holte HH. Effekter av oppgavedeling for noen utvalgte helsetjenester i sykehus. Rapport fra Kunnskapssenteret nr. 12-2013. Oslo: Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten, 2013. 2. Godager G, Iversen T. Evaluering av ordningen med fastlegesykepleiere-et tiltak for å bedre samhandlin.gen mellom fastleger og hjemmesykepleietjenestene i kommunene i Sør-Gudbrandsdalen. Oslo: Avde.ling for helseledelse og helseøkonomi, UiO, 2014. «FASTLEGESVKEPLEIER» -NYTT BEGREP I NORSK PRIMÆRMEDISIN Apropos diskusjonen om sykepleieere med primærlegeoppgaver: I Sør-Gud.brandsdalen har kommunene Lilleham.mer, øyer, Gausdal og Ringebu etablert en fastlegesykepleierordning. Målet er å sette fastlegene i bedre stand til å følge opp pasienter som har prakiske pro.blemer med å komme seg til fastlege.kontoret samt pasienter med behov for koordinerte tjenster -i første rekke eldre multimorbide. Ordningen, som kom på plass i 2012, legger opp til at fastlege og fastlege.sykepleier utgjør et team som skal sikre bedre medisinsk oppfølging av disse pasientene. I praksis blir en til to faste sykepleiere tilordnet hver fastlege som har listepasienter som mottar hjemme.tjenester. Fastlegesykepleieren fungerer som kontaktperson, både for den enkelte fastlege og for medarbeiderne i hjemme.tjenesten. Foruten løpende kontakt, er det regelmessige møter mellom fastlege, fastlegesykepleier og lege fra spesialist.helsetjenesten. Her foretas systematisk medikamentgjennomgang samt over.veielser rundt diagnostikk, funkjonsnivå (ADL) og behov for helsebehov. På sikt er intensjonen at ordningen skal innlemmes i kommunehelsetjenestens ordinære drift 33 fastleger deltar i ordningen, som omfatter over 1500 pasienter som mottar hjemmesykepleie. En nylig publisert evaluering antyder at prosjek.tet har redusert tidsbruken i hjemme.sykepleien og at fastlegene opplever færre henvendelser fra hjemmetjenesten (2). Evalueringen har også avdekket et betydelig rom for forbedringer i legemiddeloppfølgingen hos geriatriske pasienter. Etter systematisk legemiddel.gjennomgang av fastlege og geriater i fellesskap, er det foretatt seponeringer i 30 prosent av medisinlistene. Erfaringene med fastlegesykepleier.ordningen i Sør-Gudbrandsdalen er et nybrottsarbeid som kan vise seg å gi ressursmessige gevinster for visse pasientgrupper -spesielt eldre med sammensatte helseproblemer. Og kanskje er det et frempek på praktisk samhandling i margensdagens kommunehelsetjeneste? I UTPOSTEN 1 • 2014 Mfl