Taushetsplikt overfor politiet. KOMMENTARER TIL EN DOM FRA HØYESTERETT

Taushetsplikt overfor -kommentarer til en dom fra Høyesterett . ANNE KJERSTI BEFRING Advokat og direktør i avd. Jus og arbeidsliv, Legeforeningen En pasient kom til akuttmottaket ved Uni.tingretten og lagmannsretten frifant legen, vember 2013. Høyesterett benyttet et an.versitetssykehuset i Nord-Norge i januar med den begrunnelse at han feilaktig trod.net rettslig grunnlag enn lagmannsretten 2012 og hadde på seg en pose med narkoti.de han hadde taushetsplikt og dermed ikke og tingretten. Høyesterett fulgte opp argu.ka. I samsvar med rutiner ble politiet kon.oppfylte straffelovens krav til «hensikt» i mentasjonen som var benyttet av Legefore.tal<:tet for overlevering av narkotikaen. Po.forbindelse med at beviset ble ødelagt. Dis.ningen om taushetsplikt, slik at påtale.litiet ønsket da informasjon om hvem se rettsinstansene mente at taushetsplik.myndighetens argumentasjon om at det pasienten var. Legen nektet å utlevere ten ikke gikk så langt som til å foreta en var straffbar ødeleggelse av bevis ikke ble identitet under henvisning til taushets.slik handling. lagt til grunn. Høyesterett sa at legen hand.plikten. Politibetjenten uttalte da at de vil.Lagmannsretten uttalte følgende: let riktig for å kunne overholde sin taus.le ta en DNA-test av fingeravtrykkene på «Med dette som bakgrunn er det utvilsomt at hetsplikt. Det gjør at denne avgjørelsen er posen for å få informasjon om pasientens tiltalte objektivt sett har overtrådt straffelo.prinsipiell og handler om rekkevidden av identitet. Før politiet fikk overlevert posen legers, og annet helsepersonells taushets. ven § r 3 2 første ledd. Han forspilte bevis av betydning for framtidig etterforskning ved at gned legen den mellom hendene og fjernet plikt overfor politi. han gned posen mellom hendene. Med det på denne måte pasientens DNA-spor. Høyesterett viser til helsepersonelloven § 2 r gjorde han det i alle fall vanskelig for politiet Politiet reagerte skarpt på legens atferd. og Ot. prp nr r3 (r998-r999), side 83: å bruke DNA avsatt på posen til å etterforske Han ble ilagt et forelegg for å ha ødelagt be.«Taushetsplikten begrunnes også med at pa. mulig straffbart forhold knyttet til posens vis. Legen tok kontakt med Legeforenin.sienten skal få behandling. Dersom legen innhold. Handlingen var forsettlig.» eller annet helsepersonell ikke hadde taus.hetsplikt, kunne pasienten unnlate å opp. gen og det ble i samråd med Legeforenin. gen besluttet at forelegget ikke skulle Lagmannsretten vurderte altså ikke om søke hjelp av frykt for informasjonsflyt. aksepteres. handlingen var rettmessig ut fra taushets. Særlig aktuelt vil dette kunne være dersom Påtalemyndigheten brakte saken inn for plikten og den alminnelige rettsstridsre. pasienten har vært involvert i straffbare tingretten, men tapte i spørsmålet om fore.servasjonen. handlinger eller søker å unndra seg kontroll legget -uten at tingretten gikk inn på fra andre offentlige myndigheter. Et formål spørsmålet om taushetsplikt slik Legefore. er nettopp at mennesker med behov for hel. Beskyttelse av pasientens integritet ningens advokat gjorde. Påtalemyndighe.sehjelp til seg selv, barn eller ev. andre pårø.ten anket dommen, men tapte igjen i lag.Påtalemyndigheten valgte å anke saken til rende, skal oppsøke helsevesenet uavhengig mannsretten, på samme grunnlag. Både Høyesterett, som gav sin avgjørelse 6. no-av atferd eller livssituasjon forøvrig ... Tilsva- it. UTPOSTEN 1 • 20141 politiet rende vil pasienter som har oppsøkt lege kunne holde tilbake opplysninger av frykt for at legen bringer disse videre. Dette kunne medføre at legen fikk et utilstrekkelig beslut.ningsgrunnlag, som igjen ville kunne få uheldige følger for helsehjelpens innhold». Høyesterett viser til at disse formuleringe.ne i forarbeidene ble benyttet i en annen avgjørelse i Høyesterett, gjengitt i Rt. 2010 side 1638 avsnitt 35. Høyesterett uttaler at helsepersonell kan i visse situasjoner ha plikt til å gi politiet bistand, men at det må ha hjemmel i lov. Det vises til at plikten til prøvetaking iht. helsepersonelloven § r2 er tolket strengt i Rt. 2005 side r 3 29. Dette tolkes som at taus.hetsplikten for beskyttelse av pasientens integritet har en sterk posisjon. Høyesterett uttaler at legens taushets.plikt er et hinder for å gi fra seg informa.sjon mottatt i pasientbehandlingen. Først.voterende i Høyesterett bemerker at de synspunkter lagmannsretten legger til grunn «ikke harmonerer godt med den rekkevidde taushetsplikten har». Høyesterett uttaler at helsepersonellov.en § 2 r, ikke bare innebærer en plikt til å bevare taushet, men også en aktivitets.plikt, jf formuleringen «skal hindre». Det vises også til samme prp side 2 2 7. Høyesterett uttaler: «Funn av narkotika på en pasient utgjør et dilemma for helsepersonell. Også for disse er oppbevaring av narkotika straffbart etter straffeloven§ 162, slik at de ikke kan behol.de stoffet. Samtidig må de ivareta sin taus.hetsplikt. Problemstillingen er berørt i rund.skriv IK-25/91 fra Statens helsetilsyn, utgitt i oktober r99r. Her heter det blant annet: Hovedregelen er derfor at legen og dennes med.hjelper har taushetsplikt overfor politiet, også i forbindelse med narkotikasaker. Taushetsplikten vil omfatte alle opplysninger legen får om pasi.entens misbruk, herunder faktiske funn av nar.kotika. Taushetsplikten vil derfor som hovedregel være til hinder for at legen eller dennes medhjel.per gir opplysninger til politiet om narkotika som blir funnet i pasienters besittelse.» Dette synet er også lagt til grunn i rund.skriv 2012/007. Høyesterett sier også noe om hvor langt plikten kan gå til aktivt å hindre at noen får kjennskap til taushetsbelagt informa.sjon. Det må avgjøres ut fra et «konkret ri.melighetsskjønn blant annet hensett til de praktiske muligheter XX (legen, vår ano.nymisering) hadde til å verne om pasien.tens anonymitet». Mer enn en plikt til å tie Videre sier Høyesterett: «Det avgjørende blir om det for XX var praktisk håndterlig å ta aktive skritt for å beskytte pasientens identitet, og om det var rimelig å kreve det av ham i den konkrete situasjonen.» Det ble lagt til grunn at informasjonen fra rundskrivene var tilgjengelig på syke.husets intranett og at han hadde hatt tid til å sette seg inn i regelverket -og at det var således rimelig at legen foretok seg noe for å forhindre at identiteten ble kjent. Høyes.terett slår fast at fjerning av DNA fra posen hadde et lovlig formål og han derfor må frikjennes. Dommen holder helsepersonells taus.hetsplikt høyt og den innebærer at bevis kan ødelegges og den kan være til hinder for at straffbare forhold oppklares. Dom.men legger til grunn at unntak fra taus.hetsplikten må være hjemlet, altså at det må være klart at plikten til å beholde taus.het oppheves. Dommen understreker også at taushetsplikten omfatter mer enn en plikt til å tie. Helsepersonell skal aktivt å forhindre at personlig informasjon helse.tjenesten blir betrodd kommer på avveie, innenfor rimelighetens grenser. Høyesterett vektlegger med denne dom.men hensynet til pasientens tillit til helse.tjenesten og at ingen skal unnlate å oppsø.ke helsehjelp av frykt for at opplysninger, i dette tilfelle om straffbare forhold, blir vi.dereformidlet av helsepersonell. Dommen vil få betydning for rolleforståelsen i sam.arbeid mellom politi-og helsetjeneste i ti.den som kommer. . ANN E.KJ ERSTI.B EFRI NG@)LEGEFOREN INGEN .NO I UTPOSTEN 1 • 2014 Mfl