Livsløp – innsikt gjennom bilder EN PRESENTASJON I BILDER OG TEKST AV NOEN AV DE 92 UNIKE BEBOERNE PÅ ATTENDO PAULUS SYKEHJEM

. INGEBORG SELNES Kulturleder, Attendo Paulus SykehJem, Oslo Ved Paulus sykehjem i Oslo bor 92 ulike og unike mennesker. Lukker du opp en av korridorenes 92 dører, møter du ofte en gammel kropp, preget av et langt liv og mange sykdommer, kanskje et forvirret ansikt som ikke lenger forstår hvem du er. Innenfor døren finner du også små vitnesbyrd om levd liv. Et brudebilde, julestjernen fra tantebarnet, som ennå er for pen til å kastes, en duk med sirlig broderi fra tiden på husmorskolen. Du banker på og dukker ned i det som på mange måter er et gigantisk fotoalbum, med en ny side for hver dør. Kjenner vi egentlig beboeren på rom 322? Var hun til sjøs under krigen, sydde hun hatter for fiffen på fabrikken i Stor.gaten, eller smugrøkte hun hver sommerkveld bak trærne på St.Hanshaugen? Alle har sin historie. 11•• UTPOSTEN 2 • 20141 bilder - innsikt gjennom Minner i bagasjen Åse individet og kjenne til bakgrunnen til hver av beboerne på Paulus Sykehjem var utgangspunktet da prosjektgruppen bak fotoutstillingen «Livsløp» skrev prosjekt.plan i april 201 r. Det startet, som det ofte gjør, med en ide: «Vi må henge noe på de grå korridorveggene. Hva med å finne fram gamle bilder, viktige bilder fra beboernes egne album og lar dem fortelle om et min.ne?». Så vokste det: Hva med en fotoutstil.ling med bilder fra eget liv, som kan bidra til økt verdighetsfølelse og stolthet for be.boerne. Vil ikke dette også kunne virke holdningsskapende på de ansatte? Kan vi invitere proffe og kjente fotografer hit, fremme stolthet og positiv oppmerksom.het på et arbeidssted som fremdeles ligger langt nede på rangstigen. Fjernt fra en sy.kehus avdeling med action og høy status, finner vi mange av samfunnets aller sykes.te. I sykehjemmet er kommunikasjon og forståelse vel så viktig som å stille diagno.ser. Resultatet av prosjektet kunne man se på Oslo Bymuseum i sommer der 22 bebo.ere og 22 fotografer satte fokus på levd liv og alderdom gjennom bilder. Å drive sykehjem i dag er komplisert og utfordrende. På den ene siden utføres opp.gaver som vanligvis gjøres i sykehus, i til.legg er institusjonen et hjem. Når en ny be.boer kommer til Paulus flytter han inn med noen få, velvalgte eiendeler til et alt for lite rom; Et bilde på veggen, noen plast.sekker med klær og kommoden i teak som en gang hadde hedersplass i stuen, er nå degradert til nattbord. Et lite flyttelass, men med desto mer livserfaring i bagasjen. Ved innkomst fyller vi ut det vi kaller «Min Historie», et journalverktøy som skal kartlegge interesser, yrkes-og familie. liv. For å kunne ivareta interesser og identi.tet, men også for å legge til rette for kom.munikasjon mellom ansatt og beboer, skal personalet også kjenne til beboerens livs.historie. Verktøyet var tilgjengelig og opp. . lysningene lå i vår database, men ble lite I UTPOSTEN 2 • 2014 ill LIVSLØP 1936 • IS UTENFOR NASJONALGALLERIET. INGRID T.H. FOTO PRIVAT FOTO PRIVAT brukt i daglig pleie. Utstillingen ga mange en aha-opplevelse. «Jobbet han som ki.rurg? Jeg visste ikke at hun jeg steller hver eneste dag var sangerinne på Soria Moria. Jeg ser jo beboeren min i et helt nytt lys!» Uansett alder, uansett bakgrunn liker vi mennesker å fortelle om oss selv og om hvem vi er. Vi minnes ting vi har opplevd, små og store øyeblikk. Hos noen av oss er minnene langt borte, ofte glemt. Da er det fint med et personale som kan hjelpe med å lete dem fram igjen. Fotomodellene Jeg forstår fortsatt ikke særlig mye av be.grepene blender og lukkertid, og represen.terer derfor ikke den fototekniske delen av prosjektet. Som kulturleder er jeg så heldig å få jobbe med mennesker. I løpet av de siste årene har flere av disse menneskene opplevd å bli fotomodeller-og det i deres siste leveår. Som beboer Astrid sa til meg: Mfl UTPOSTEN 2 • 2014 1 LIVSLØP 2013 • LOLLIPOP. PAULUS SYKEHJEM. ROM 228 Ingrid Andersen (f. 1916-) • EKSPEDITRISE WALTER JACOBSEN «Hjørdis og jeg delte hybel i kjelleren på Nasjonalgalleriet. En dag kom Edvard Munch innom. Han spurte om jeg ville sitte modell. Jeg sa nei. Da sa min mor: Det var riktig å si nei, Ingrid. Selv om det var godt betalt.» Astrid Barbra Lian (f. 1921) • NYHETSMOTTAKER I DAGBLADET • KORREKTURLESER • BARNEBOKFORFATTER • BYDELSOVERLEGE I GRORUDDALEN «Det har bestandig vært dyr rundt meg. På småbruket der jeg vokste opp, like ved Rena, hadde vi kyr og griser. Jeg har alltid hatt sansen for griser. Hver sommer leide min far ei seterstue eid av en lokal bonde i Alvdal. Vi tilbrakte ferien vår der og jeg husker spesielt de sinte oksene. Vi måtte passe oss for dem. Det er ikke mange dyr her på Paulus, men jeg har jo malt en del og har flere dyremotiv på veggen. Og grisen på nattbordet da. En rosa gris som grynter når jeg trykker den på magen.» . 2013 • KAFETERIAEN. PAULUS SYKEHJEM I UTPOSTEN 2 • 2014 Mfl LIVSLØP FOTO PRIVAT Harald William Mørk (f. 1938-) • BUD I FABRITIUS FORLAG OG MORGENBLADET «Min mor var fra Tromsø og min far fra Vardø. Slekta er egentlig spredt rundt hele landet. De kom ofte på besøk til oss i hovedstaden om sommeren. Vi tok alltid gjestene med til Frogner.parken.» 1944 • MED LUA I HÅND. VIGELANDSPARKEN Reidun Lind (t.192s-i • REGNSKAPSFØRER OG SEKRETÆR RIKSHOSPITALETS APOTEK «Min manns bil ble konfiskert under krigen og dermed måtte vi delvis sykle og toge til feriestedet vårt i Kragerø. Myndighetene bestemte at huset på Furuhalmen skulle lånes ut til berørte under oppbyggingen av Finnmark. Vi fikk forsegle ett rom vi kunne bruke. Bildet er tatt under en ferietur til Danmark rett etter krigen. De hadde 1945 • TELTTUR MED BIL. jo litt mer mat i Danmark på den tiden, så vi liker å si at vi «Etter å ha levd i 92 år og aldri hatt så mye dro for å 'fete oss opp' litt. Vi som et bilde i avisen, skulle jeg altså bli kjendis bare for å ha klappet en gris. Hadde overnattet i telt og på låver og jeg bare visst at det var så enkelt..! bilen var fullpakket med både Beboerne har selv, i tett kontakt med på.piknikbord og stoler.» rørende og pleiepersonell valgt ut ett bilde fra eget album. Bildene med forklarende LIVSLØP 2013 • I 60-TALLSROMMET. PAULUS SYKEHJEM FOTO MORTEN BRUN IF 1954 • MAPPA.NO Ingrid Andersen (98) deler muntre historier med fotograf Agnete Brun. rnm TORE BERNTSEN tekst viser lykkelige øyeblikk og viktige minner, utdrag og små historier som gir oss innblikk i ulike livsløp. Prosjektgrup.pen forberedte seg på å få se bilder fra de store hendelsene i livet -fra bryllup og konfirmasjon, fra dåpsfest og kalas. Vi fikk ikke inn ett eneste. Det er de små øyeblik.kene som gjelder; Sommeren på hytta i 52, kjolen mor sydde og som jeg følte meg så fin i, teltturen til Danmark da vi var ny.gifte. Ved albumbildene vises et portrett av be.boerne slik de framstår i dag. Portrettene er alle tatt av ulike fotografer med bakgrunn i . Yngvar Leonhart Disen (f.1920-i • STALLGUTT • KUSK • HESTETRENER • RØKTER OG FORMANN PÅ NORGES VETRINÆRHØGSKOLE «Hele mitt liv har jeg jobbet med hest. Jeg startet tidlig som stallgutt, men etterhvert ble jeg trener og kusk og kjørte mange løp på Bjerke. Jeg deltok også på flere løp i Sverige og Danmark. Jeg jobbet på Vetrinærhøgskolen til jeg ble 70 år.» dokumentar-, kunst-, portrett-og pressefo.to. Også blant dem er ulik alder og bak.grunn en fellesnevner. Tohan Brun, født 1922, bidrar med et por.trett tatt i Vigelandsparken, mens prosjek.tets yngste fotograf, Anne Valstad Valeur er født i 1990. Disse elementene gir utstil.lingen en helhet, bokstavelig talt et større bilde -på et langt liv og alderdom. Den lukka institusjonen Vi ønsket oss større og bredere fokus på opplysninger om identitet i pasientjourna.len og var i startgropa av Livsløp-utstillin.gen da VG-fotograf Karin Beate Nøsterud begynte å «henge» på Paulus. Karin jobbet med et større prosjekt med mål om å doku.mentere eldre og verdighet, og ønsket å besøke Paulus for å få innblikk i hvordan eldre opplever å bo og avslutte livet på sykehjem i Norge. Hun tråkket i upløyd mark. Hvorfor drar våre beste fotografer ut, dokumenterer krig og ukjente jungelområder, mens foto.dokumentasjon av institusjonsliv i Norge er omtrent ikke-eksisterende? Vi er fortsatt litt redde for pressen, taushetsplikten, den lukka institusjonen. Vi er ofte så redde for å tråkke over grenser og redde for hvordan pårørende vil reagere at vi ikke engang tør å spørre. På mange måter er det ikke så rart. 8opro.sent av beboerne på Paulus har en demens.diagnose, og hvert beboerrom er et eget hjem der alle har ulike behov. Vi skal inn.rømme at det er vanskelig å oppfylle alle I UTPOSTEN 2 • 2014 Mfl LIVSLØP CA. 1975 • CANADA. HERR OG FRU LØNNÅS Borghild Lønnås (f. 1919 -d. 2013) • BARNEPLEIER '7 0 --, 0 --, 0 :D rn OJ rn :D z --, en rn z «Vi reiste mye. Men vi var aldri i Niagara Falls. Bildet er tatt på et kjøpesenter i Canada. Jeg husker ønsker og alle krav, men må aldri under.vurdere åpenheten. Takket være en syke.hjemleder som legger vekt på åpne dører og på gjensidig respekt har vi fått lov til å ha Karin Beate og fotografene i Livsløp.prosjektet sammen med oss. Resultatet Teg er overbevist om at fotografene som ble ''' UTPOSTEN 2 • 20141 invitert med i prosjektet gledet seg over å få dykke ned i godteriposen med livshisto.rier og få lov til å bli kjent med personer som har levd så lenge at de helt sikkert kunne bidratt med tre forsidesaker hver. Kontrakter er skrevet under, pårørende informert og vi sitter igjen med 22 livshis.torier. Beboerne er blitt sett og de har fått fortalt. Noen ble også tatt med til sin gamle arbeidsplass der de var mesterne. Plutselig FOTO KARIN BEATE NØSTERLJD IF 1970) • VG ikke når, men tror det må ha vært på 70-tallet. Vi lo mye av bildet og våre grimaser.» ble rollene snudd om og beboeren kunne lære oss noe. 2 7 ooo besøkende så «Livsløp» ved Oslo bymuseum sommeren 2013. Utstillingen lever videre og skal åpne på Bogstad gård i juni 201 4 som en del av deres Grunnlovs.markering. På Paulus titter vi fortsatt i al.bum og på Bogstad utvider vi med enda flere historier og bilder. I mellomtiden kan du se utstillingen der den egentlig hører hjemme-på Paulus Sykehjem, og som nett.utstilling. Verdighet handler om å bli sett, som den man er og som den man har vært. Nå vet vi at Einar danset vals hver fredagskveld, at Arvid alltid holdt med Vålerenga og at fa.milien bestandig har vært det viktigste for Borghild. Der det finnes mennesker, finnes også liv. Se hele utstillingen med videomateriell på www.livslop.visualdays.no . INGEBORG.SELNES@ATTENOO.NO