Ny turnusordning – bedring eller forverring?

Ny turnusordning -bedring eller forverring? . LINN OFTENES LIE Medisinstudent ved Universitetet i Oslo Kommunehelsetjenesten bør være med i prosessen rundt turnuslege.ansettelse, mener lederen i Norsk forening for allmennmedisin, Marit Hermansen. Hun er bekymret for rekrutteringen av turnusleger til utkantstrøk til tross for at søkertal.lene i høstens runde var jevnt høye over hele landet. Det gamle loddtrekningssystemet rundt turnusordningen vaklet de siste årene. Kø.ene var lange og frustrasjonen var stor, både blant legestudentene og sykehusan.satte. Ønsket om et nytt system som sikret den nødvendige praktiske opplæringen til studenten, og som samtidig sikret sykehu.sene gode kandidater og fremtidige gode leger var sterkt. Legestudentene, sykehu.sene og fagforeningene var delt, ingen så ut til å være helt enig om hvordan den nye ordningen burde organiseres, men til slutt ble det konkludert med at en ny søknads.basert turnustjeneste skulle innføres. Søknadsordningen Høsten 2013 ble den første runden med søknadsbasert turnusordning gjennom.ført. Administrativt er en del endret i for.hold til den gamle ordningen, men faglig sett er den relativt lik. Turnustjeneste er -Jegvarbekymret før den nye ord. ningen startet, men jeg håper jo at disse bekym. ringene blir brakt til skamme, sier leder i Norsk forening for allmennmedisin NFA,Marit Hermansen. Hil UTPOSTEN 2 • 20141 ikke lenger obligatorisk for å få autorisa.sjon, men regnes nå som første obligato.riske del av en spesialistutdanning. Tjenes.ten er fremdeles 18 måneder som fordeler seg med 12 måneder i sykehus og seks må.neder i kommunehelsetjenesten. Lærings.mål og faglig veiledning er ikke endret. Utlysningen av turnusstillinger skjer sentralt gjennom Helsedirektoratets tur.nusportal. Selve ansettelsesprosessen fore.går lokalt i helseforetak og kommuner. Antallet turnusstillinger er det samme. 950 stillinger årlig, fordelt på to runder: en om høsten og en om våren. For å sikre at alle deler av landet skal få nok søkere har Helsedirektoratet innført to ulike søknadspuljer i hver runde. Områ.der som definerer seg som rekrutterings.svake lyser ut sine stillinger først, og deret.ter lyser rekrutteringssterke områder ut sine stillinger. Hvis kandidaten takker ja til en stilling i pulje 1 vil hun/han ikke kunne søke på stillinger eller tilsettes i pulje 2. Det er helseforetakene selv som definerer seg som rekrutteringssvak eller rekrutte.ringssterk. Status første søknadsrunde I høstens søknadsrunde ble det totalt lyst ut 455 stillinger fordelt på 60 annonser fra 21 ulike helseforetak. Av de 45 5 stillingene var det 96 stillinger i pulje 1 (rekrutterings.svak) og 359 i pulje 2 (rekrutteringssterk).950 unike søkere leverte inn 19 965 søkna.der til sammen. Gjennomsnittssøkeren var 28 år og sendte inn 21 søknader. Alle de 455 stillingene ble besatt i første søknadsrun.de. I forkant av den søknadsbaserte turnus.ordningen var det usikkerhet om hvordan den ville fungere på rekruttering til mer perifere strøk av Norge. Leder for Norsk forening for allmennmedisin (NFA), Marit Hermansen, er blant dem som har uttrykt bekymring for konsekvensene av den nye ordningen. Ved den gamle trekningsord.ningen var det tilfeldig hvem som kom til Utkant-Norge. Nå må kandidaten bevisst søke seg dit. -Jeg var bekymret før den nye ordnin.gen startet. Men jeg håper jo at disse be.kymringene blir brakt til skamme. Det er fremdeles for tidlig å si, sier Hermansen, og fortsetter: -Etter et langt voksent liv i urbane strøk og med en veldig sykehusbasert utdanning er det å velge seg ut i distriktene ofte litt mindre aktuelt for medisinstudenter. I lodd.trekningssystemet var det jo tilfeldig hvem som kom ut i mer perifere strøk, og vi re.krutterte noen gode allmennleger via et tilfeldig valg. Men nå vil man jo være gan.ske bevisst hvor man søker -kanskje vi ta.per noen på veien? Puljeinndeling etter rekrutteringssvake og -sterke områder er et tiltak som har til hensikt å motvirke eventuell skjevforde.ling. «Etter denne første søknadsrunden ser dette ut til å ha fungert etter intensjonen. Det var ingen stillinger i første pulje som hadde mindre enn 2 3 2 søkere, og alle stil.lingene ble besatt», konkluderer Helse.direktoratet i sin rapport. I pulje 1 i denne søknadsrunden var det Helse Førde HF som fikk færrest søknader (232 søknader) mens Vestre Viken HF fikk flest med sine 355. Helsedirektoratet har derimot ingen tall hvor mange som avslo tilbud i pulje 1 for deretter å fortsette å søke i pulje 2. -Deter frem. deles flere søkere enn deterturnus.plasser. Folk søker mange steder, og de fleste er fornøyd bare de får et til.bud, sier turnus.ansvarlig i Nmf, Christine Carlsen. 400 350 300 250 200 150 100 50 0 -Puljedelingen har vært en måte å for.fordele slik at man sikrer at alle steder får nok søkere, Så er det spørsmål om hvem som vil definere seg som rekrutteringssva.ke steder. Vi vet ikke om dette fungerer, det har gått så kort tid. Men det er ser ut som et viktig tiltak, sier Marit Hermansen i NFA. Studentenes egen organisasjon, Norges medisinstudentforening (Nmf), tror ikke rekruttering til utkantstrøk i Norge er et problem. -Det er fremdeles flere søkere enn det er turnusplasser. Folk søker mange steder, og de fleste er fornøyd bare de får et tilbud, sier turnusansvarlig i Nmf, Christine Carlsen. Ansettelsesprosessen Siden den gamle turnusordningen baserte seg på tilfeldig trekning har det vært behov for å skape nye rutiner rundt ansettelses.prosessen til turnusstillingene. Helsedi.rektoratet har utarbeidet rundskriv og vei.ledere som gir rom for fortolkninger av regelverket. Til sist er det Helseforetaket i samarbeid med kommunen og Fylkes.mann som bestemmer hvordan ansettel.sen foregår. Stort sett er det sykehusene/ helseforetakene som sitter med ansvaret for ansettelsen, og det er forskjellig fra fore.tak til foretak hvor mye kommunen er in.volvert. Men det foreligger ingen eksakte data på hvordan det er ordnet. -Helsedirektoratet er ingen part i det ar.beidet som gjøres når det gjelder ansettel- Helsedirektoratet er ingen part i det arbeidet som gjøres når det gjelder an. settelser av turnus.leger, og har heller ingen detaljkunn.skapomhvordan dette har fungert, sier prosjektleder Anne Grethe Slåtten. ser av turnusleger, og har heller ingen de.taljkunnskap om hvordan dette har fung.ert i det enkelte helseforetak, kommune el.ler fylkesmannsområde, sier prosjekt.leder Anne Grethe Slåtten til Utposten. Marit Hermansen har spurt litt rundt og hørt hvordan prosessen har vært i de ulike stedene i landet. Erfaringen er veldig vari.erte, forteller hun. -Det jeg vet er at det er veldig forskjellig i de ulike kommunene om de har blitt trukket med i søknadsprosessen eller ikke. Jeg vet at noen har vært med, mens andre kommuner priser seg lykkelig og vil helst ikke ha noe med det å gjøre. NFA-lederen mener det er viktig at repre.sentanter for allmennmedisinen og kom.munehelsetjenesten deltar i ansettelses.prosessen. Helst bør kommuneoverlegen være med. -Det er ulike nivåer å påvirke på. De tren.ger ikke nødvendigvis være med i alle inter.vjurundene, men de bør være med i proses.sen. Det viktigste er at de er delaktige i be.stemmelsen av kriteriene. De ulike aktørene vektlegger kanskje forskjellig, og da er det viktig at representanter fra kommunehel.setjenesten kommer med sine synspunkter. Ha tydelige kriterier Norsk Medisinstudentforening stiller seg bak Marit Hermansens ønske om mer del.tagelse fra kommunehelsetjenesten. -Vi vil at ansettelsene skal være så ryd.dige som mulig. Representanter for kom.munens allmennlegetjeneste kan påvirke hvordan kandidatene blir valgt gjennom å påvirke sykehusenes kriterier. Nå har det vært mye fokus på forskningserfaring, og kanskje allmennlegetjenesten vil ha fokus på noe annet? Vi synes det er fint at kriteri.ene ved ulike sykehus gjør det mulig å skaffe nødvendig erfaring på flere måter, sier Christine Carlsen. -Vi allmennmedisinere mener også at forskningserfaring er viktig. Men det er .A. Drammen Vestre Viken HF hodde flest .&. sykehus søkere i første søknadsrunde, mens Helse Førde HF hodde færrest. " O Drammen sykehus @Lier @ Ringerike sykehus -E) O Kongsberg sykehus ... fJ 11) 0 Bærum sykehus ·-.!!... 0 Blakstad T Førde sentra/sjukehus samtidig andre ting som det kan være nyt.tig å ha med: tilhørighet til området og in.teressen for arbeidsfeltet for eksempel, sier Hermansen. Vårens søknadsrunde er ferdig og tilbud om plasser er allerede sendt ut. Tallene fra denne runden blir klar i løpet av våren. Den nye turnusordningen er regulert og bestemt gjennom fem forskrifter. Endrin.ger i ordningen vil kreve forskriftsendrin.ger. Helse-og omsorgsdepartementet har lagt opp til at ordningen skal evalueres i et fem-årsperspektiv. På grunn av stor opp.merksomhet fra blant annet media og stu.dentorganisasjoner vil Helsedirektoratet publisere statusrapportert med tall og fak.ta i løpet av den første femårsperioden. KILDER • http:/ /helsedirektoratet.no/publikasjoner/ny-tur.n usordning-for-leger-sta tus-for-forste-soknads.runde-varen-2013 /Sider/ default. aspx • http://helsedirektoratet.no/helsepersonell/tur.nusordning-for-leger/Documen ts/Ny _ turn usord.ning_ veiledningsmateriell_ l.pdf . LINNOFTENES LIE@GMAIL.COM I UTPOSTEN 2 • 2014 '''