VAKe-Videokonferanse som arbeidsredskap for raskere deling av pasientdata

VAKe-Videokonferanse som arbeidsredskap for raskere deling av pasientdata . ODDVAR HAGEN• Spesialkonsulent, Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin . STEi NAR KON RADSEN • Fastlege og lege ved lntermediærovdelingen, OMS Midt-Troms Våre erfaringer med VAKe fram til i dag dekker både enkle og kompli. serte situasjoner. VAKe har bidratt i enkle situasjoner til å gi allmenn.lege en «second opinion» fra spesialist etter at medikamentelt førstevalg ikke virket tilfredsstil. lende. En kort visuell vurdering fra grenspesialist, en rask titt på vitale data og en samtale mellom de to ender i et forslag til oppfølging som alle parter er fornøyd med. Så enkelt og så lite tidkrevende kan kompetanse deles på video.konferanse. VAKe (Video basert Akuttmedisinsk Konfe.ranse) er et klinisk kommunikasjonskon.sept. Det ble laget for bruk mellom akutt.medisinske ressurssentre, helsesenter og DMS og lokalsykehus. Som navnet sier ble det utarbeidet primært for akutte situasjo.ner. Konseptet er seinere modifisert og til.passet, og brukes i dag tilnærmet likt i lege.vakt og på oljeplattformer, Selve kommu.nikasjonen av medisinske data er lik i de fleste situasjoner. Videokommunikasjon og PC kan brukes til overføring av de aller fleste typer medisinske data, Derfor er kli.nisk videokonferanse, eller VAKe-konsep.tet, en kommunikasjonsmetode som kan brukes til å dele pasientdata mellom ulike deler av helsetjenesten, VAKe er ikke laget for å løse problemer, men for å bedre legers og helsearbeideres forutsetninger for å løse kliniske problemer. VAKe er et kommunikasjonssystem, hvor den ene enden er optimalisert til å samle data og den andre best egnet til mot.tak og tolking av data, Hensikten er altså å samle kliniske data via alle tilgjengelige systemer: Video, PC og medisinsk undersø.kelsesutstyr. Innsamlede data overføres og deles mellom deltakerne. Data fra det sted hvor pasienten befinner seg, for eksempel et undersøkelsesrom, kan sendes til motta.ker. Mottaker kan også i prinsippet være hvor som helst, men i første fase av VAKe har dette vært definerte mottaksrom i AMK/akuttmottak og legevakt. Delbare data er av forskjellige typer: Visuelle/ auditive data ved å se og høre pasienten, I prinsippet kan journaldata deles, selv om det fram til i dag har vært kronglete både teknisk og juridisk. Vi har brukt vitaldatamonitor med tre avlednings EKG, BT, puls, SpO2, temp som standardin.formasjon til deling. Videre kan en i prin.sippet dele forskjellige undersøkelsestek.nologier som stetoskop, otoskop, ultralyd med flere gjennom videokonferanseutsty.ret. Etter hvert vil flere PC-baserte under.søkelser kunne deles gjennom kommuni.kasjon. VAKe fra begynnelsen La oss starte forfra, Tidlig på 2000-tallet var videokonferanse (VK) et lovende kommu.nikasjonsmedium, selv om mange kjente videokonferanse mest som et «sirkus» av tekniske problemer mellom steder i møte.eller undervisningssammenhenger, Like.vel eksisterte det kliniske tjenester som fungerte teknisk godt innen dermatologi og ØNH allerede fra 80-tallet (1), Utover fra 2000 ble en del kliniske pro.sjekter gjennomført med veiledningsfokus. I 2004 ble VAKe født som ide, basert på et veiledningsprosjekt kalt «Gastrokirurgisk veiledning», og et australsk prosjekt som het ViCCu (2), I ViCCu prosjektet ble kli.niske data og VK brukt til kommunikasjon mellom intensivavdelingen på et lite syke.hus og akuttmedisinske spesialister på et større sykehus. Spesialistene gav veiledning i konkrete akuttsituasjoner, ViCCu var per.sonellmessig og teknisk krevende, og måtte forbedres og tilpasses norske forhold, I Nor.ge hadde helsevesenet opplevd situasjoner hvor utilstrekkelig kommunikasjon over telefon var direkte årsak til negativt pasi.entutkomme, VAKe ble så først demon.strert mellom Longyearbyen Sykehus og RiTø (nå Universitetssykehuset i Nord Nor.ge, UNN). Gjennom simulerte pasientsitua.sjoner, ble kvaliteten i kommunikasjonen med VAKe sammenlignet med tradisjonell telefonkommunikasjon, Prosjektet viste at klinisk videokonferanse har potensiale til å kommunisere flere og helt andre data enn samtalekommunikasjonen makter. Gjen.nom tre VAKe-prosjekter fikk rr helsesen.tre og sykehus i Finnmark og Troms deret.ter satt opp systemet (3, 4). VAKe har gitt oss to viktige former for lærdom For det første: Organiseringen av VAKe-pro.sjektet i Nord-Norge var for dårlig. Skal VAKe fungere som et verktøy må det være to parter som har forpliktelser og ønsker om at det skal fungere, VAKe må ha en klar forankring i helsevesenet, og være et fore.trukket arbeidsredskap i helsevesenet. Skal et kommunikasjonssystem fungere, må det fungere smertefritt både teknisk, organisa.torisk og faglig. Organisasjonene må ha klare avtaler mellom brukeren, Det må være ansvarlige i alle deler av systemet, og utstyret må ha klare serviceavtaler så det fungerer til enhver tid. Det må alltid være noen som svarer når det er behov for å kom.munisere, At noen svarer i andre enden ved behov, er det aller viktigste punktet. Skal det være mulig, må det bygges opp et tillits.forhold gjennom jevnlig bruk og kontroll.avtaler, Mye kan gjøres ved helt enkle tiltak som å kontrollere systemet med å trykke på knappen og si «hei» en gang i uka, Den andre formen for lærdom har kom.met gjennom bruk, og er langt mer positiv. VAKe har i forskjellige akuttsituasjoner gitt en annen kommunikasjon og andre løsninger enn det som har vært tradisjo.nen, Brukerne av klinisk videokonferanse . valgte å bruke utstyret til et vidt spekter av I UTPOSTEN 2 • 2014 Mfl VIDEOKONFERANSE situasjoner og diagnoser. Videokommuni.kasjon har vist seg å fungere innenfor svært ulike situasjoner og problemstillin.ger. VAKe har bidratt til å samle inn data fra situasjonen i form av bilder og lyd av de skadde, deres allmenntilstand, skadene, symptomene, reaksjonen på skade/sykdom og reaksjon på undersøkelser. I mange og forskjellige situasjoner er ny kommunika.sjon og forståelse skapt, og det viser at vi.deokommunikasjon bidrar til raskere og bedre problemløsning. VAKe som verktøy har bidratt til å gi legen en bedre forutset.ning for å gjøre en god jobb, og det optima.liserer teamets arbeid. Videokommunika.sjon gir legen bedre forutsetninger for å planlegge og fatte de riktige beslutning.ene. Hva betyr bedre og mer kvalitetssikrede data? Observerte data VAKe bruker et kamera til datainnsamling. Dette kameraet skal vise hele pasienten, el.ler detaljer av symptomer, skader eller un.dersøkelser. Visuelle data anses vanligvis som verdifulle, da de raskt gir oss et inn.trykk av generell tilstand hos pasienten. Kravene til de visuelle data er at de er klare og tydelige, og at de viser detaljer og farger riktig. I VAKe er det de som ikke er tilstede hos pasienten som styrer kameraet, og der.med samler de data de ønsker. Dette inne.bærer minst forstyrrelse av de som jobber fysisk med pasienten, og en optimal orien.tering av de som er på distanse. En stadfes.ting av utseende er ikke alltid viktig for en diagnose, men det er nyttige bakgrunnsda.ta i de fleste sammenhenger. Visuelt kan VAKe gi tilnærmet det samme som en ge.nerell undersøkelse. Innsamlede data i nåtid Hos kritisk syke pasienter monitorerer vi vitale data. Disse brukes til diagnostikk og observasjon over tid. Vitaldatamonitoren samler BT, puls, Sp02, temperatur og pre.senterer resultatene i samtid. Den kan byg.ges ut med flere parametere om ønskelig. Skjermbildet fra en pasientmonitor kan enkelt sendes som et videobilde, så alle ser dette i samtid. Vitaldata bidrar til å utfylle det generelle bildet av pasientens tilstand og registrerer raskt endringer. Med VAKe er det i tillegg mulig å gjøre mer spesifikke undersøkelser rettet mot den enkelte pasient i en diagnostisk sam.menheng. Dette kan gjøres ved å knytte medisinsk diagnostisk utstyr til datamas.kin eller videokonferanseutstyr. Vi har i dag et bredt utvalg medisinsk undersøke!. sesutstyr som fungerer opp mot en data.maskin, og som kan videresendes og deles mellom to eller flere parter: EKG, steto.skop, dermatoskop, otoskop, oftalmoskop, ultralyd og andre former for billeddiagnos.tikk. Alle kliniske data fra undersøkelsene kan deles, og diskuteres konkret mellom de to partene på distanse. Et aspekt med å bruke videokonferanse.utstyr i kombinasjon med diagnostisk ut.styr, er at den erfarne/spesialisten kan vei.lede en mindre erfaren i utførelse av selve undersøkelsen, og se og godkjenne kvalite.ten av utførelsen av undersøkelsen i sam.tid. Tolkning og svar kan gis på direkten. Oversikt over situasjonen er grunnlag for beslutninger. De data som samles inn vil bidra som bakgrunnsmateriale for le.gen til å stille en riktig diagnose. VAKe bi.drar gjennom teknologi og organisering til tilgangen til mer og bedre kvalitetssikrede data, delt mellom samarbeidspartnere i nå.tid. Datamengden, delingen av data, og de to partenes forutsetninger for å diskutere fag ut fra sitt ståsted, er endret sammenlig.net med talekommunikasjon. Denne situa.sjonen har bedre forutsetninger for et godt sluttresultat. VAKe er mest nyttig i kom.plekse situasjoner, og i perioder av et pasi.entforløp hvor uklarheten og usikkerhe.ten er størst. Bruk av VAKe i samhandling mellom primærlege og organspesialist Dette er viktig lærdom som bør brukes når klinisk kommunikasjon mellom nivåene i norsk helsevesen skal endres, jamfør Sam.handlingsmeldinga ((St.meld.nr. 47 (2008.09). VAKe konseptet kan bidra til å knytte norsk helsevesen sammen ved å øke tilgan.gen og kvaliteten på de data som deles. Data krever en tolkning for å bli informa.sjon, og det understreker at det sentrale i alle VAKe-sammenhenger er fagfolkene. Fagfolkene i begge ender er bærebjelken i VAKe-konseptet, og teknologien og organi.sasjonen må designes for å optimalisere fagfolkenes beslutningsgrunnlag. Vår evne til å fatte de riktige beslutningene avhen.ger av tilgangen til korrekte data. Er data ikke tilgjengelig eller usikre, vil beslut.ningsgrunnlaget være usikkert. VAKe skal gi raskere og økt tilgang til data, og derved et bedret beslutningsgrunnlag. Å kvalitetssikre data i en uklar situasjon er essensielt. Å gjøre data tilgjengelig for begge parter i en videokonferanse er en ve.sentlig del av kvalitetssikringen. To parter presenterer hver sitt faglige tankesett, og får tilbakemelding på sine observasjoner og konklusjoner. Det gir mulighet til å bli bevisst forskjellige perspektiver, rette mis.forståelser og feil, og finne en optimal kon.klusjon. En slik meningsutveksling vil vanligvis være avklarende og kvalitetssi.krende, og ende med en konsensus. Der det oppstår ulike synspunkter, er det betryg.gende å vite at telemedisin ikke rokker an.svarsdelingen i en medisinsk situasjon. Den som har pasienten har behandlingsansvar, den andre part er rådgiver. For alle deltake.re gir samhandlingssituasjonen en felles informasjon og forståelse. Fra den andre siden kvalitetssikres data gjennom direkte iakttakelse og egen tol.king av data. Når grenspesialisten iakttar pasient og symptomer gjennom videokon.feransen kan han/hun tolke selv, uten å gå via andres tolkning. Å ha sett pasienten kommer organspesialistene til gode der.som pasienten kommer til sykehus. I kam.pen for et optimalt pasientutkomme er all teknologi som kan bidra til høyere kvalitet i våre behandlingsvedtak, potensielt vikti.ge hjelpemidler. Klinisk videokonferanse innbyr til sam.arbeid på distanse. Samarbeidets klareste formål er å optimalisere pasientforløp. Å stille riktig diagnose og iverksette riktig behandling er en del av dette. En optimal logistikk, ressursbruk og transport en an.nen. VAKe har gjennom å formidle akutte pasienter gjennom sykehusenes AMK sen.traler hatt som intensjon å optimalisere både behandling og logistikk. Det nære samarbeidet og tilgjengeliggjøring av data for alle parter har til sammen en hensikt; å fatte riktige beslutninger til det beste for pasienten. Er VAKe et redskap for allmennlegen? Allmennleger har vært sentrale i den første bruken og erfaringene med VAKe. Det har som tidligere beskrevet dreid seg om å sammen optimalisere behandling og pasi.entforløp relatert til konkrete akuttsitua.sjoner. Her jobber nivåene i helsevesenet sammen i virtuelle team. Bruken av medi.er som bedrer kvaliteten på beslutnings.grunnlaget, og kvalitetssikrer pasientbe.handling og logistikk, kan øke kvaliteten på behandlingen av de fleste grupper pasi.enter. Ikke minst der tidsvinduet er be.grenset, og hvor alvorlighetsgrad og haste.grad er høy eller uklar. Mange av lege.vaktens pasienter kunne vært vurdert på distanse, og kommunal døgnbasert om.sorg vil kunne bruke systemet som supple.ment ved manglende spesialkompetanse tilstede. Dessuten kan VK systemer funge.re som støtte og tilgang til manglende kompetanse i 24-7 perspektiv. li:• UTPOSTEN 2 • 20141 VIDEOKONFERANSE AVANS RT Ul Bildet er fra oppstart øvelse på DMS Lenvik. Allmennlege og to sykepleiere jobber med «pasienten» lokalt, og et sammensatt team i UNN AMK er disponibelt for deltakelse og kommunikasjon. Begge parter serpasientens vitale data i samtid. Dessuten ser de to partene hverandre, og det bildet somgår ut fra egen side. Et avlæringsmomentene er åværestille når andre jobber og snakke når en blir spurt. Bruken av videokonferanse i kompetan.seutvikling skal vi la ligge. Bare nevne at vi ser muligheter til å lære av hverandre i en samhandlingssituasjon. Samhandlings.kompetansen øker sannsynligvis også gjennom samhandling. Kommunikasjon og tilgang Sentralisering av kompetanse er vanlig i helsevesenet. Med videokonferansenett.verk kan spesialkompetanse i prinsippet gjøres tilgjengelig hvor som helst i et nett.verk. Vi kan fra hvilket som helst punkt i et videokonferansenettverk etterspørre en hvilken som helst samarbeidspartner. For de aller fleste betyr det at vi vil bruke en avgrenset del faste samarbeidspartnere, mens andre etterspørres dersom behov skal oppstå. Den største utfordringen vil sannsynlig-vis være å bygge opp samhandlingen, og organisere samhandling slik at vi henter inn kompetanse når det tjener pasienten. I dag mangler vi dessuten finansieringssys.temer og motivasjon gjennom takster. Helse-Nord er nå i gang med å bygge opp et kommunikasjonssystem for fem store diagnosegrupper (hjerteinfarkt, hjerneslag, traumer, alvorlige infeksjoner og psykia.tri) basert på VAKe. Video-kommunika.sjonsteknologien skal ligge i bunnen for å optimalisere tidlig kommunikasjon og in.tervensjon mellom sykehusene i Helse.Nord. Dette er et nødvendig første skritt, for i neste runde å tilby videokommunikasjon ut mot kommunene og allmennlegene. Framtidas medisin er billedbasert og in.teraktiv, og vi er alle i nettverk. REFERANSER 1. Nordal Ej, Moseng D, Kvammen B, Løchen ML: «A comparative study of teleconsultations ver.sus face-to-face consultations». j Telemed Teleca.re. 2001; 7(5): 257-65. 2. Jane Li, m.d., m.s. / Laurence S. Wilson, ph.d. / Rong-Yu Qiao, ph.d. / Terry Percival, ph.d. / Alex Krumm-Heller, b.sc. / Stuart Stapleton, m.d. / and Patricl, Cregan, m.d. «Development of a Broad.band Telehealth System for Critical Care: Process and Lessons Learned». Telemedicine and e-health Volume 12, Number 5, 2006 3. Bolle SR, Larsen F, Hagen 0, Gilbert M «Video conferencing versus telephone calls for team work across hospitals: a qualitative study on si.mulated emergencies». BMC Emergency Medici.ne 2009, 9:22 doi:10.1186/1471-227X-9-22. 4. SR Bolle, AH Lien, R Mjaaseth, M Gilbert «Video.basert Akuttmedisinsk konferanse» Tidskr Nor Legeforen 2013; 133: 136-7. . OOOVAR.HAGEN@)TELEMED.NO . STEINARKONRADSEN@)YAHOO.NO I UTPOSTEN 2 • 2014 Mfl