ALLMENNMEDISINSK doktoravhandling: Vent-og-se-resept – et nyttig allmennmedisinsk verktøy

ALLMENNMEDISINSK DOKTORAVHANDLING God allmennmedisinsk forskning produserer verdifull kunnskap for allmennlegene. denne spalten presenterer vi ferske allmennmedisinske doktoravhandlinger Vi har bedt allmenn. leger som nettopp har disputert for graden PhD om å svare på følgende spørsmål Hva er bakgrunnen for prosjektet ditt?• Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?• Hva fant du ut7 • Hva betyr resultatene for norske allmennleger7 • Hvordan kombinerte du forskning med praksis7• Hvilke råd vil du gi til andre allmennleger som vil forske7 • Hvor går veien videre7 Vent-og-se-resept-et nyttig allmennmedisinsk verktøy Vent-og-se-resept reduserer antibiotikabruken ved luftveisin.feksjoner, og metoden oppleves akseptabel både av allmennleger og deres pasienter. Infeksjoner forårsaket av resistente bakte.rier er et økende problem, også i Norge. Det er i hovedsak tre ting som kan gjøres for å begrense problemet: hindre spredning av resistente bakterier, utvikle nye typer anti.biotika, og redusere antibiotikabruken. Mesteparten av all antibiotika forskrives i allmennpraksis, oftest for luftveisinfeksjo.ner, der effekten gjerne er minimal. Bruk av vent-og-se-resept, det vil si en antibioti.karesept som bare hentes ut og brukes hvis sykdommen forverres eller ikke blir borte innen en gitt tid, har vist seg å kunne redu.sere antibiotikabruken betraktelig i rando.miserte kontrollerte studier. Men kunn.skap fra slike studier kan ikke nødvendigvis overføres til den vanlige allmennmedisin.ske hverdagen. Synes leger og pasienter at metoden er akseptabel? Hvor mye brukes metoden? Og kan leger påvirkes til å bruke metoden oftere? Det prøvde jeg å finne ut av i mitt doktorgradsprosjekt. Siden tidlig ungdom har jeg vært opptatt av miljøvern og hvordan personlig forbruk kan gi negative globale konsekvenser. På legestudiet ble jeg interessert i fenomenet medikalisering og hvordan helsevesenet noen ganger skaper uhelse. Forskning og allmennmedisin var også viktige interesser. Da Antibiotikasenteret for primærmedisin ble opprettet, og anledningen til å forske på uhensiktsmessig antibiotikabruk i all.mennpraksis bød seg for rundt syv år siden, følte jeg dette var en flott kombinasjon av mine interesser, og hoppet på. I de første årene av prosjektet kombinerte jeg fors.kningen med tre dager pr uke som fastlege.vikar. Da prosjektet nærmet seg slutten, opplevde jeg at det ble for oppstykket å hol.de på med forskning kun mandager og fre.dager, og jeg tok derfor en pause fra praksis. Doktorgradsprosjektet bestod av en fo.kusgruppeundersøkelse med 3 3 allmennle.ger, en spørreskjemaundersøkelse til leger og pasienter (304 svarpar), og en kontrol.lert intervensjonsstudie (328 deltakere) der vi anbefalte allmennleger vent-og-se-resept gjennom kurs, smågruppediskusjoner og en skjermbasert, automatisert påminner. Vi fant at allmennlegene i hovedsak så på vent-og-se-resept som en akseptabel og for.nuftig strategi. De mest positive legene mente metoden var egnet til å undervise og ansvarliggjorde pasientene, mens de mer negative legene anså metoden som en kom.promissløsning i møte med pasienter som krevde antibiotika. Legene hadde strenge krav til hvilke pasienter, ved hvilke diagno.ser og i hvilke situasjoner de ville gi vent.og-se-resept, noe som resulterer i at strate.gien ble brukt relativt sjelden. I spørre.undersøkelsen fant vi at pasientene også var tilfreds med å få vent-og-se-resept. I knapt halvparten av forskrivningene svar.te pasientene at de begynte åta medisinen. Ved de aller fleste vent-og-se-reseptforskriv.ningene syntes legene at løsningen er en fornuftig eller svært fornuftig løsning. I situasjoner der løsningen ble brukt som følge av antibiotikakrav fra pasienten, syn.tes legene løsningen var mindre fornuftig. Intervensjonsstudien viste at det å anbefale og stadig minne legene på å bruke vent-og.se-resept, medførte en dobling av bruken .men kun til rr prosent av alle antibiotika.forskrivningene for luftveisinfeksjon. Ved å koble journaldata med reseptregisterdata, fant vi at pasientene hentet ut sine vent-og.se-resepter i 59 prosent av tilfellene. Der.med gav intervensjonen en statistisk signi.fikant, men klinisk beskjeden reduksjon (RR 0,97) i mengde uthentet antibiotika. Økt bruk av vent-og-se-resept medførte ikke økt totalforskrivning av antibiotika. I alle tre studiene skilte diagnosene akutt otitt og akutt sinusitt seg ut; ved disse diag.nosene ble metoden hyppigst brukt, anti.biotika ble sjeldnest hentet ut, og legene vurderte dem som mest egnet. I den første fokusgruppen jeg gjennom.førte, helt i starten av prosjektet, sa en av deltakerne at han håpet prosjektet etter hvert ville kunne gi svar på om vent-og-se.resept var god medisin. Det tror jeg at det kan, og svaret er et betinget ja. Andres fors.kning har vist at vent-og-se-resept ikke er farlig -pasientene blir omtrent like fort friske, og får ikke flere komplikasjoner, av å få vent-og-se-resept sammenlignet med en konvensjonell resept. Min forskning viser at norske allmennleger anser vent-og-se-re.sept som et naturlig verktøy i den allmenn.medisinske verktøykasse. Metoden er ikke egnet for alle leger, og heller ikke for alle pasienter; pasientene bør være velinfor.merte og i stand til å vurdere egne sympto.mer. Vent-og-se-resept er særlig egnet ved akutt sinusitt og akutt otitt. Noen var i for.kant bekymret for at økende bruk av vent.og-se-resept vil gi mer, heller enn mindre, antibiotikabruk. Dette synes som en unø.dig bekymring; den totale antibiotikabru.ken gikk ned som følge av vår intervensjon. Antibiotikasenteret for primærmedisin kommer derfor til å anbefale vent-og-se-re.sept innenfor gitte rammer, både i de nasjo.nale retningslinjene og på kurs og konfe.ranser. Imidlertid må et viktig budskap alltid følge med: Hvis legen vurderer at antibiotika ikke er nødvendig nå, og trolig ikke kommer til å bli nødvendig i nær frem.tid, er det langt bedre åla være å gi en resept enn å gi vent-og-se-resept. Livet som allmennmedisinsk forsker er absolutt å anbefale -det er interessant, so.sialt, morsomt og stort sett familievennlig. Det er visse utfordringer ved å skaffe finan.siering, men hvis man tidlig knytter seg til en av de akademiske allmennmedisinske institusjonene, vil man kunne få god hjelp til dette. Jeg ser for meg å alltid ha en fot innenfor allmennmedisinsk forskning. Til sommeren starter jeg som postdok-stipen.diat på et prosjekt hvor vi skal videreutvi.kle og teste et kursopplegg for bedre anti.biotikabruk i primærhelsetjenesten. SIGURD HØYE . SIGURD.HDYE@MEDISIN.UIO.NO ''' UTPOSTEN 3 • 20141