Samfunnsmedisinsk uke på Røros = god stemning og spennende diskusjoner

Samfunnsmedisinsk uke god stemning og spennende disJ - . KRISTINE ASMERVIK• Kommuneoverlege i Molvik . TOM SUN OAR • Utpostens redaksJon Både ferske og erfarne samfunns. medisinere møttes til nettverks.bygging og erfaringsutveksling på Røros 12.-14. mars. Bredden i faget ble bekreftet av deltaker.listen -med representanter for helseforvaltningen, helseforeta. kene og Forsvaret samt fylkesleger, kommuneoverleger og bydelsleger. Uka satte en fin ramme rundt års. møtene i Norsk forening for sam. funnsmedisin (Norsam) og Leger i samfunnsmedisinsk arbeid (LSA). Røros på sin side kunne by på inntrykk fra Vinterspelet og sol fra blå himmel. Bergsta.dens rikholdige historie er knyttet til gru.vedrift og samisk kultur. Det må også nev.nes at distriktslege Otto Christian Stengel (1794-1890) og senere hans sønn Lauritz Aschenberg Stengel bidro med til sammen 120 års samfunnsmedisinsk arbeid på Rø.ros -med ansvar for soknets helse, skole og fattigvesen. Generasjonsskifte mo over 60 år. Mange spesialister i sam. Røros på I 870-tallet. Innfelt bilde av Otto Som fag og profesjon inntar samfunnsme.funnsmedisin arbeider som allmennlege. Christian Stengel som var distriktslege i Røros. disin en stadig tydeligere plass i Helse-Nor.Frem mot 1998 var det mange som tok Han og sønnen Lauritz Aschenberg Stengel ge. På de obligatoriske utdanningskursene spesialiteten i samfunnsmedisin, deretter gjorde i en 20-års periode et viktig sam. er gjennomsnittsalderen lavere enn før, fa.kom en «tørkeperiode» med to til tre nye funnsmedisinsk arbeid i Bergstaden. get rekrutterer flere unge og samfunnsme.spesialister pr. år. Gledelig er det at trenden disinsk kompetanse er etterspurt. Den tra.snur og at det i 2013 var 13 nye leger som disjonelle tanken om at samfunnsmedi.ble godkjente spesialister. Samfunnsmedi.sineren arbeider enten hos fylkesmannen sin favner vidt -med et virkeområde uten.eller som kommunelege er i ferd med å en.for den tradisjonelle medisinske tankegan.dre seg. gen om å utrede og behandle enkelt. Derfor var det naturlig at leder Henning individet. Mørland i Norsam innledet uka med å re.flektere over generasjonsskiftet i faget. Det utdannes ca 600 medisinere i Norge pr. år Offensive universiteter pluss ca 3-400 fra utlandet. Av alle leger er Ukas første dag ble viet spørsmålet: Er det ca mo-150 under spesialisering i samfunns.større avstand mellom akademia og praksis medisin. Vi har ca 600 godkjente spesialis.i samfunnsmedisin enn i andre spesialite.ter, men av disse er rundt 200 ikke lenger ter? Instituttleder Siri Fosmo ved NTNU på.yrkesaktive. Av de 400 yrkesaktive er vel pekte at universitetene har liten delaktig- li:• UTPOSTEN 3 • 20141 a pa Røros kusjoner het i spesialistutdanningen og at det er få utøvende samfunnsmedisinere i akademis.ke stillinger. Vice versa har samfunnsmedi.sinere liten kontakt med akademiet. Ved NTNU underviser fylkeslegen om tilsynets rolle, mens kommuneoverleger underviser i miljørettet helsevern og smittevern. Un.dervisningen omfatter epidemiologi, bio.statistikk, praksisnær samfunnsmedisin, allmennmedisin, preventiv medisin, medi.sinsk etikk og bioetikk, sosialmedisin, kvinnehelse, arbeidsmedisin og global hel.se. I grunnutdanningen kommer samfunns.medisin inn i sjette studieår i forbindelse med allmennmedisinsk praksis. Studente.ne skriver to oppgaver i samfunnsmedisin som pensum til eksamen i faget. Diskusjo.nen dreide seg om «the missing link» mel.lom allmennlegene -det vil si praksislæ.rerne -og kommuneoverlegene i den perioden studentene er utplassert. Trond.heimsinstituttet tilbyr for øvrig undervis.ning i klinisk helsevitenskap; public health er på trappene og universitetet er klar til åta over deler av spesialistutdanningen. Universitetet i Bergen ved Kjell Haug fra Institutt for global helse og samfunnsme.disin fortalte at undervisningstilbudet der omfatter allmennmedisin, samfunnsmedi.sin, epidemiologi, internasjonal helse, far.masi, genetisk veiledning, helseøkonomi, fysioterapi og sykepleievitenskap. Hoved.fokuset er helserelatert forskning, dernest forskningsbasert undervisning og formid.ling av forskningsresultater. Dagens utfor.dring er «curriculum overload» -det vil si at fagene utvikler og utvider seg. Sam.funnsmedisinerne er tiltenkt en veileder.rolle for studenter med masteroppgave i samfunnsmedisin. Allmennmedisin og samfunnsmedisin, helseøkonomi, ledelse og kvalitetsutvikling skal få større plass i den nye studieplanen fra 2015. Ved Universitetet i Oslo skal en ny studi.eplan for profesjonsstudiet iverksettes i 2014. Preklinikk gjeninnføres, problemba.sert læring nedtones og folkehelse, sam.handlingskunnskap og global helse blir nye elementer i undervisningen. Anne K. Lie fra Institutt for helse og samfunn orien.terte om studieplanen, som innebærer en styrking av faget samfunnsmedisin i flere undervisningsmoduler og i praksisperio-den mot slutten av studiet. Som undervis.ningsfag må samfunnsmedisinen utøve en 'kulturell sensitivitet' i en tverrkulturell virkelighet. Utfordringen er å synliggjøre fagets relevans i forhold til de kliniske pro.fesjonsfagene, påpekte Lie. Universitetet . vil aktivisere studentene mer -for eksem- I UTPOSTEN 3 • 2014 Mfl SAMFUNNSMEDISINSK UKE pel å simulere ansvarsgruppemøter i for.bindelse med individuell plan -og etable.re et senter for praktisk samfunnsmedisin. Undervisnings-og forskningsfag Paneldebatten med representanter for uni.versitetene engasjerte kursdeltakerne til å komme med innspill. Flere etterspurte et mer enhetlig undervisningsopplegg i profe.sjonsstudiet. Hege Raastad Basma anbefalte fakultetene å opprette en «lyttepost» med praktiserende samfunnsmedisinere. Fra sa.len kom det klare ønsker om at samfunns.medisinere og kommuneoverleger i større grad må involveres i undervisingen og at akademia og forskning fortjener en større plass i samfunnsmedisinsk praksis i kom.munene. Siste del av dagen ble viet samfunnsme.disinske forskningsinitiativ. Ruca Maass ved Senter for helsefremmende forskning redegjorde for kunnskapsbaserte folkehel.setiltak i LEVVEL-prosjektet i Malvik kom.mune. Hun er opptatt av samspillet mel.lom oppfatningen av og tilgjengeligheten av ressurser, og hvordan dette påvirker «Sense of coherence». Resultatene fra LEV.VEL tyder på at nærmiljøets kvalitet spiller en større rolle for kvinner og de uten ar.beid. Seniorforsker Line Oldervoll ved Høgskolen i Sør-Trøndelag og Senter for rehabilitering LHL Røros har jobbet med å evaluere frisklivssentraler med henblikk på å utjevne sosiale ulikheter i helse. Det er lite forskning på evaluering av helsefrem.mende og forebyggende folkehelsetiltak, påpekte hun. Professor Jostein Holmen og forsker Erik Sund fra BUNT-prosjektet for.talte om hvordan kommunehelsedata kan samles inn og bearbeides og hvordan vi kan få en mer kunnskapsbasert folkehelse.og fordelingspolitikk. Helge Lund holder innlegg om sam.funnsmedisinerens hverdag i små kommuner. Flerkulturell og internasjonal kontekst Det sentrale temaet på ukas andre dag var samfunnsmedisin i et flerkulturelt perspek.tiv og en internasjonal kontekst. Tidligere fylkeslege Ole Mattis Hetta formidlet inter.essante perspektiver på samisk historie og helse. Sammenliknet med nordmenn er det blant samene mindre kreft, mindre alkoho.lisme og mindre forekomst av MS -mens forekomsten av psykisk lidelse og hjerte.kar-sykdom er som for den norske befolk.ningen for øvrig. Viktige sykdomsfremkal.lende faktorer for samer er knyttet til trusselen mot næringen, rovdyr, levesett, økonomi, arealbegrensninger, diskrimine.ring, interne konflikter, usunn livsstil, mis.tillit og manglende kommunikasjon. Hetta understreket viktigheten av å ivareta sa.misk kultur og språk i en tid med systema.tisk fornorsking. Trude Arnesen og Siri Helene Hauge, begge fra Folkehelseinstituttet, delte erfa.ringer fra internasjonale oppdrag i hen.holdsvis Botswana og WHO/Røde Kors. Håkon Lund orienterte om spennvidden i Forsvarets helsearbeid, og viste til sanitets.kapasitet, operasjonssystemer, internasjo.nalt samarbeid, risikovurderinger, fore.byggende restitusjon (force health pro.tection), trening og kontakt med «de der hjemme» som helsefremmende faktorer. Lund sammenliknet militærleiren med en liten kommune med 500-1700 innbygge.re: Som medisinsk ansvarlig har man en rolle som har likheter med kommuneover.legens, knyttet til tilsynsoppgaver, vurde.ring av helserisikoer og forebyggende til.tak mot ulykker, smitte, traumer. Brobyggere i helsevesenet På ukas siste dag ble oppmerksomheten rettet mot betydningen av samfunnsmedi.sinsk kompetanse i utformingen av og sam.handlingen mellom ulike deler av helsetje.nesten. Daniel Haga fra Helse Midt-Norge RHF påpekte at samhandlingsreformen har skapt nye møtearenaer for kommune-og spesialisthelsetjenesten. Samfunnsmedisin.erne har en viktig oppgave i å ivareta et samfunnsperspektiv i arbeidet med å ut.forme tjenestetilbudene og definere bru.kerkvalitet, sa han. Samhandlingsdirektør Tor Åm ved St. Olavs Hospital fremhevet samarbeidet mellom Røros i Sør-Trøndelag og Tynset i Hedmark som et regionalt initiativ for å styrke sykehustjenestene til en distriktsbe.folkning. Han vektla samfunnsmedisinsk brobyggerkompetanse i arbeidet med å få på plass samarbeidsavtaler. Kommune.overlege Hege Raastad Basma tok utgangs.punkt i den nye samfunnsmedisinske en.heten i Hamar-regionen, da hun reflekterte over behovet for en positiv organisasjons.kultur der profesjoner integreres for å ska.pe en felles forståelse av samfunnsmedi.sinske arbeidsmål. Kommuneoverlege Helge Lund i Os, Røros og Holtålen avsluttet uka med et en.gasjerende innlegg om livet som «kombi.lege» i distrikt. «Utfordringen er at mange vil ha en bit av din kompetanse som leder, kommuneoverlege eller allmennlege», po.engterte Lund. Han trakk frem førstehånds.kjennskap til lokale forhold som en viktig forutsetning for å identifisere helsefrem.mende og forebyggende tiltak. Kombilege.ne kan bidra til å fremme trygge lokalsam.funn. Lund redegjorde også for planer om å etablere to interkommunale samfunns.medisinske enheter eller «kraftsentre» i Fjellregionen, som omfatter seks kommu.ner i nordre del av Hedmark og to kommu.ner i Sør-Trøndelag-en region som er nes.ten like stor som Buskerud fylke. . KRISTINE.ASMERVIK@MALVIK.KOMMUNE.NO 11•• UTPOSTEN 3 • 20141