Leserbrev: Legevaktkvalitet handlar også om akuttmedisin

LESERBREV ønska tendens i forslag til Nasjonal hand.lingsplan for legevakt frå 2009, levert frå Legevaktkvalitet handlar Nasjonalt kompetansesenter for legevakt. medisin etter oppdrag frå Helsedirektora. tet, med Steinar Hunskår som hovudforfat. også om akuttmedisin tar. Eg meiner Sundar beskriv forslaget på I Utposten nr 2-2014 er interkommunale le.gevakter eit tema for tre artiklar. Redaktør Tom Sundar gjev ein kort oversikt over te.maet. Han relaterer auken av interkommu.nale legevakter til forslaga som vart gjeve i Nasjonal legevakthandlingsplan frå 2009, og han oppsummerer spenningsfeltet mel.lom mogelege kvalitetsvinstar på sentrali.sering, betre vaktordningar for legane og på den andre sida aukande distansar mel.lom pasientar og legevakt. Aslak Hovda Lien beskriv Senja inter.kommunale legevakt på Finnsnes, som om.fattar seks kommunar, med til saman 20 ooo menneske. Lien sitt hovudbodskap er at den interkommunale organiseringa er eit stort framskritt for kvaliteten på legevakta. Dette gjeld medisinsk diagnostisk utstyr (rønt.gen, CT skal skaffast, avanserte lab-testar), medisinsk behandlingsutstyr (m.a. trombo.lyse og CPAP), og at legevaktlegane må do.kumentera at dei beherskar akuttmedisin.ske prosedyrer. Av slike blir avansert hjarte-lungeredning nevnt. Tilbodet som pasientane får er konsistent og føreseieleg. Lien meiner dette oppveg ulempa med auka reiseavstand mellom legevaktdistriktet sine ytterkantar og legevaktlokalet. Dette gjeld sjølv om ambulansetenesta blir brukt i hø.gare grad til inntransportering av pasientar til legevakta. Lien refererer kontakttal for legevakta frå 2012, med 15 ooo konsultasjo.nar, 2 3 ooo telefonar og 660 sjukebesøk, og vidare at det var 773 raude responsar i 2013, der lege i vakt rykka ut m.a. ved brystsmer.ter, trafikkulukker og høgenergitraume. Eg merkar meg at kontaktfrekvensen til lege.vakta er r,97 per innbuar per år, noko som er nær fem gonger så høgt som anslått fre.kvens for landet. Noko i dei gjevne tal som eg har misforstått? Jørn Kippersund skildrar Volda inter.kommunale nattlegevakt. Denne også orga.niserer seks kommunar, med eit innbuartal på 44 ooo. Kippersund legg vekt på den rela- Revisjon av spesialistkravene for allmennmedisin Allmennleger benytter seg kontinuerlig av annen kunnskap og erfaring enn den som er biologisk basert. Jeg tror det trengs en mer omforent forståelse av hva allmennle.gerollen egentlig omfatter. Jeg tror at sam.funnsvitenskapelige, idehistoriske og sosi.alpsykologiske perspektiver bør gjøres til sentrale elementer i den allmennmedisin.ske spesialistutdannelsen -ikke bare som tivt nye undersjøiske Eiksundtunellen, som gjer at reiseavstand frå ytterkantane i kom.munen til legevaktlokalet ikkje har auka vesentleg etter sentraliseringa av nattlege.vakta. Tal for kontaktfrekvens og kontakt.typar vert ikkje gjeve, og ikkje i kva grad lege rykkar ut ved raud respons, men Kip.persund skriv at sjukebesøk vert føreteke, spesielt til pasientar på sjukeheimar. Kvali.tet på legevakttenestene i form av utstyr og krav til legekompetanse vert ikkje beskrive. Kippersund sitt hovudbodskap er at stor vekt har blitt lagt på rettvis fordeling av le.gevakter og gode interkollegiale drøftingar av legevaktdeltakinga, noko som gjer at oppsluttinga om legevaktordninga er høg hos fastlegane i kommunane. Dette er interessante og viktige innblikk i to legevakter der leiarane på desse to sta.dene har høgt fokus på det dei ser som dei viktigaste punkt for å få vaktordninga til å fungera godt, og ved desse legevaktene har desse punkta vore kvalitet av tenestene ved den eine av dei, og god fastlegeoppslut.ning ved den andre. Så er spørsmålet: Kva med Sundar sin bekymring over den au.kande avstanden mellom pasientar i ytter.kantane og legevakta? Både Lien og Kip.persund meiner dette problemet er lite for deira eigne legevaktdistrikt sin del. Men realiteten i mange område av lan.det er vel den, me har etter kvart mange beskrivingar av dette, at mange sentrali.serte legevakter er så svakt lege-bemanna at legen i svært liten grad har mulighet til å rykka ut ved raude responsar, og at det er heilt urealistisk at legen skal kunna rykka ut til ytterkantane av vaktdistriktet. Akutt.medisinske tilfelle er overlete til ambulan.setenesta, eventuelt til first-responder.grupper. Det skadelege ved dette, mellom anna overhyppighet av innleggingar pga manglande legekompetanse i situasjonen, er dokumentert. Sundar beskriv sentraliseringa som ein interessante skråblikk, men med en inten.sjon om å internalisere en felles faglig plattform om allmennlegen som sentral samfunnsaktør i et komplekst spill om li.delse og sykeroller, om holdninger, forstå.elsesformer og sosiale aktiviteter knyttet til sykdom, om påståtte og innbilte be.handlingseffekter og om rettigheter, sta.tus, makt og politikk. Og om hvordan ret.ten og muligheten til å sykmelde kan benyttes i helsefremmende øyemed. ein ikkje heilt dekkande måte. Sentralise.ringa er ein del av handlingsplanen, rett nok. Ressursmessig opprusting av legevakt.ene når det gjeld utstyr, personell, kompe.tanse og tiltaksspekter er like viktige delar. Ikkje minst viktig er handlingsplanen sin framheving av lege-med utrykking ved raude responsar, og gjenoppretting av sju.kebesøk som eit reelt tilbod til dei som har behov for det. Mange sentraliserte legevakter har blitt eit vrengebilde av slik det var tenkt, ved at kommunane har gripe tak i det dei kan tena pengar på, og gjort legevaktene res.sursfattige og feilorganiserte. Raknes og Hunskår har, i artikkelen som Tom Sundar refererer, gjeve det konsentratet at lege.vaktene må produsera mindre volum og meir beredskap. Kvalitetsmessig og prosedyremessig kom.petente legevakter, og vaktordningar som fører til at fastlegane deltek, er viktige del-fa.settar for å kunna beskriva legevakta som forsvarleg. Men kva med legevakttenesta når pasienten treng det aller mest, i den akutt.medisinske situasjonen? Helse-og omsorgs.departementet har nedsett eit nytt Akuttut.val der del av mandatet er å sjå nærare på den prehospitale akuttmedisinske kjeda, og ut.valet er spesielt bede om å framsetta krav til legevakt. Utvalet skal levera innstillinga si hausten 2015, og utvalsleiar er fylkesmann Ann-Kristin Olsen. Eg er eitt av r6 medlem.mar i utvalet. Det er for tidleg å seia noko om utvalet sine konklusjonar, men eg meiner at det bør stillast krav til at legevaktlegen tek del i dei akuttmedisinske situasjonane. Slik eg ser det, vil dette kreva auka res.sursar, personellmessig og økonomisk, til legevaktene, og det vil kreva omorganise.ring av mange legevakter. Aslak Hovda Lien etterlyser høgare og tydelegare krav til legevaktkvalitet frå styresmaktene. Eg sluttar meg til det, og målber altså eit utvi.da perspektiv på kva slik kvalitet skal vera. SVERRE RØRTVEIT Etter min mening bør dette snarest bli et sentralt tema i den allmennmedisinske fagdebatten. Skal det bli mer enn interes.sante, interne, intellektuelle øvelser, og kaste noe av seg i storsamfunnet, må det også ut til politikere, NAV og folk flest -altså ut i den offentlige debatten. GEORG ESPOLIN JOHNSON Georg Espolin Johnson. Cand. med. 1980. Cand. philol. (idE!historieJ 2002 på hovedoppgaven «/deo/er, villfarelser og maktkamp -en historie om den moderne legerollen». Arbeider som dommer i Trygderetten. I UTPOSTEN 4 • 2014 Mfl