Samarbeid om etterbehandling på Røros – et tilbud som gir gevinster

Samarbeid om etterbehandling på Røros -et tilbud som gir gevinster . HELGE LUND• Kommuneoverlegefor Røros, os og Holt/ilen . HEGE LI LJ EDA HL STEENE• Allmennlege pli Røros og adm lege ved EEO . KRISTIAN ONARH El M • Allmennlege i Os, Østerdalen og systemansvarlig lege ved EEO I flere år har Røros og Holtålen kommuner i Sør-Trøndeleg sam.arbeidet med St. Olavs Hospital om å drive Enhet for kommunal etter. behandling og observasjon ved Røros Sykehus. Driften omfatter seks senger for etterbehandling, to for kommunalt akutt døgntilbud (KADI og en seng som legevakten disponerer. Erfaringene er gode. Enhet for kommunal etterbehandling og ob.servasjon (EEO) ble etablert i 2010 etter av.tale mellom de to kommunene og St. Olavs Hospital. EEO er samlokalisert ved Røros sykehus -som driver elektiv virksomhet innen ortopedi, gynekologi og øre-nese.hals-sykdommer samt spesialistpoliklinik.ker innen ortopedi, gynekologi, kardiologi, lungemedisin, hudsykdommer og psykiatri. Tidligere hadde anestesilegene den dag.lige visitten ved enheten, men også det har endret seg: Høsten 2012 tok kommunen over det medisinske ansvaret for helgene og fra våren 2013 har allmennlegene i Rø.ros og Holtålen hatt ansvaret for legetje.nesten ved EEO. Anestesilegene har fort.satt ukentlige møter med allmennlegene for å gi veiledning i behandlingen av inn.lagte pasienter. Fakta og finansiering Veien frem til dagens ordning er preget av gjentatte trusler om nedleggelse og tilsva.rende antall illsinte fakkeltog med stor lo.kal mobiliseringsevne. Røros kommune inngikk en avtale om etablering av EEO ved sykehuset som svar på samhandlings.reformen og for å sikre drift i forbindelse med at all protesekirurgi ble sentralisert til hovedsykehuset på Øya. Dette medførte at dagkirurgi -driftet av St. Olav -kunne fortsette. Sykepleierne ved sykehuset er de samme som jobber ved EEO. Dagkirurgisk virksomhet er avhengig av noen senge.plasser i fall det skulle oppstå komplikasjo.ner som krever observasjonstid natten over. Røros ligger 16 mil fra Trondheim og 5,5 mil fra Tynset. Nedslagsfeltet for kirurgi er Midt-Norge og Nord-Østerdalen. Røros kommune (med 5600 innbyggere) er verts.kommune for driften av EEO. Holtålen kommune (2020 innbyggere) er medaktør. De to kommunene har seks etterbehand.lingssenger og to KAD-senger til disposi.sjon (TABELL 1 oc 2). Dette er noe overdimen.sjonert i forhold til nasjonale normer, men det henger sammen med tilbudet ved Rø.ros sykehus og at det må være en viss stør.relse på en sengepost for at den skal være drivverdig. «Mulighetsstudien ved Nye Røros Syke.hus» i 2009 viste at de økonomiske gevin.stene av å dimensjonere ned var begrenset i forhold fleksibiliteten noen ekstra senger gav med tanke på å gi tilbud til flere kom.muner og videreutvikle tilbudet til å inklu.dere andre pasienter. Røros inviterer andre kommuner inn til å bruke etterbehand.lingssengene ved EEO til en døgnpris på 2000 kroner-som er lavere enn «straffepri.sen» for utskrivningsklare pasienter ved sykehusene. Slik fristes andre kommuner inn i en fremtidig felles drift, slik at kostna.dene går ned og antall sengeplasser harmo.nerer mer med behovet. Flere kommuner har inngått intensjonsavtale om kjøp av slike sengeplasser. Gangbroen mellom sykehuset-som rommer EEO -og legekontoret på Røros har både praktisk og symbolsk betydning. F.m HEGE uurnAHL STEENE Driften av EEO er et spleiselag bestående av Helse Midt-Norge, St. Olav og Røros kommune -med ca 1/3 hver. Det er stadige spøkelser om at de to første skal trekke seg ut og overlate finansieringen til kommu.nene. Da vil det bli kostbart å drive dette. Motargumentene vi i kommunene har, er at St. Olav er avhengig av de aktuelle sen.gene for å sikre den dagkirurgiske tjenes.ten. Organisering, legebemanning og visitt Røros legevaktdistrikt -bestående av Rø.ros, Os og Holtålen -betjener ro ooo inn.byggere og har sin base ved Røros sykehus, vegg i vegg med legesenteret (bilde). Dette er en forutsetning for at legevaktlegene kan betjene EEO. I ordinær arbeidstid er det allmennlege.ne i Røros og Holtålen som har det medi.sinske ansvaret. En lege dekker en uke av gangen. Røros dekker tre av fire uker i tur.nusen. Legene arbeider 12,5 timer pr. uke, svarende til 33 prosent legestilling. Denne er det ikke kompensert for, hvilket inne- TABELL 1: Etterbehandlingssenger INKLU5JON5KRITERIER bærer en tilsvarende nedgang i kurativ tje.neste. I helgene er det legevakten som dek.ker legetjenesten. Ved overtakelsestidspunktet i april 2013 hadde man lite oversikt over tids bruken til legen på EEO. Anestesilegene ved Røros Sy.kehus hadde ansvaret. De gikk visitt mel.lom operasjonene på dagkirurgen. Det forelå ingen lignende enheter, så man esti.merte et tall basert på det sykepleierne på avdelingen anslo at anestesilegen brukte. Før overtakelsen hadde kommunene hatt ansvaret for EEO i helgene. Men med bruk av legevakten i helgene og anestesilegene på hverdager, opplevde sykepleierne liten kontinuitet i arbeidet. Visittgang ble ofte oppstykket, da anestesilegen jobbet fullt på dagkirurgen. I dag betjenes EEO av tre fastlønnede kommuneleger som er under spesialisering i allmennmedisin. Etter å ha prøvd ut ulike modeller for pa.sientvisitt, valgte vi å samle visittiden til kl 13:00-15:30. Dette har gjort arbeidet mer kontinuerlig og bidratt noe til å redusere overtid. Det er laget eksklusjons-og inklu.sjonskriterier for hvilke pasienter som skal EK5KLU5JON5KRITERIER være i avdelingen, retningslinjer for inn.leggelse samt en kortfattet folder til kom.munene -for lettere å vurdere aktuelle kandidater. Legearbeidet Alle innlagte pasienter har legetilsyn mini.mum to ganger pr. uke. Nye pasienter skal tas imot av lege innen dagen etter ankomst. Innskrivning skjer i visittiden. Journalsys.temet er Doculive, som er felles med St. Olavs Hospital. Mellom 15:30 og 08:00 på hverdager og i helgene har legevakten ansvar for EEO. Legevaktlegen får rapport om inneliggen.de pasienter fredag ettermiddag. Legevakt.legen har en times visitt lørdag og søndag og ansvar for å følge opp eventuelle prø.vesvar og nyoppståtte problemer. Lege.vaktlegen skriver inn pasienter som kom-mer fredag ettermiddag. Epikriser skrives primært av fast ansatte EEO-leger. Er det pasienter som akutt må overflyttes syke-. hus utenom visittiden, gjøres dette av lege.vaktlegen. TABELL 2: Kommunal øyeblikkelig hjelp-seng INKLU5JON5KRITERIER EK5KLU5JON5KRITERIER Kommuner med avtale om bruk. Andre kommuner som har inngått intensjonsavtale kan kjøpe plass for 2000 kr/døgn Barn under 16 år Pasienter som anses ferdigbehandlet innen 4 uker Rus og psykiatri Behov for etterbehandling etter somatisk sykdom Pasienter med avansert demens* Ferdig medisinsk utredet Behandling igangsatt Kommuner med avtale om bruk Barn under 16 år «Grønne» og «gule» «Røde» og «oransje» pasienter pasienter Pasienter som kan bli Pasienter med behov ferdigbehandlet innen for spesialisthelse. 7 dager tjeneste Pasienter med medisinske og kirurgiske tilstander Rus og psykiatri * Vi tar imot etterbehandling av pasienter med lettere demens der hoveddiagnosen tilsier behov for rehabilitering/etterbehandling -f.eks. opptrening etter FCF og sluttføring av i.v. antibiotikakur I UTPOSTEN 4 • 2014 ill RØROS SYKEHUS Etter ett års drift erfarer de faste EEO.legene at arbeidet er et berikende supple.ment til vanlig allmennpraksis. Sykeplei.erne opplever at allmennlegene bidrar til stabilitet og forutsigbarhet. Utfordringen er å optimalisere visittiden i forhold til postrutiner, sykepleiernes vaktskifte og driften ved legekontoret. I perioder med stor pågang ved legevakten, oppleves ar.beidet ved EEO vanskelig å kombinere med legevaktarbeidet. En må trolig ha flere leger på vakt i slike perioder. Pasienter og diagnosegrupper Data-og resultatregistreringen startet før samhandlingsreformen og før begrepene kommunal øyeblikkelig hjelp, KAD-tilbud og etterbehandling var etablert. Virkelig.heten kan avvike fra det som kommer frem gjennom tall, og vår erfaring er at dataene er mest anvendelig som et diskusjons.grunnlag for å utvikle tilbudet. De bør ikke sees på isolert -uten å ta høyde for hvor.dan belegget ved sykehjemmene har vært og hvilke politiske prioriteringer innen helse de samarbeidende kommunene har gjennomført. Overføringsverdien til andre kommuner må sees i lys av dette. Totalt ved EEO har 406 pasienter produ.sert 3423 liggedøgn. Det gir en gjennom.snittlig liggetid på 8,4 liggedøgn for kom.munal øyeblikkelig hjelp (KAD) og etterbehandling fra sykehus samlet. I peri.oden 2orr-2or3 har bruken økt med 539 liggedøgn (fra 1466 til 2005), det vil si 37 prosent. Vertskommunen Røros står for den stør.ste økningen på i alt 457 liggedøgn sam.menlignet med 2011, det vil si 48 prosent. Til sammenligning har samarbeidskom.munen økt bruken med 44 prosent (146 liggedøgn). Dette tilsvarer en økning i sen.gebehov fra 4,r til 5,5 senger med roo pro.sent belegg. Belegget for 2013 var 92 pro.sent (2005 av totalt 2190 liggedøgn; sengepost med seks senger). Figur 1 viser at 19 prosent av 3423 ligge.døgn er initiert av primærlege (fastlege el.ler legevaktlege) mens over 80 prosent er initiert av sykehus (St. Olavs Hospital eller Sykehuset Innlandet, Tynset). Figur 2 viser fordelingen av overordnet diagnosegruppe (ICD-ro) og hva som best beskriver bakgrunnen for innleggelse: ki.rurgi/ortopedi (gjennomført inngrep før innleggelse), kreft, infeksjon, etterbehand.ling av brudd (ikke opererte som f.eks. bek.kenfraktur, kompresjonsfraktur, gipsing med flere), hjerte, smertebehandling og andre årsaker/pleiebehov. Etterbehandling etter ortopediske inngrep og pleie i forbin.delse med kreftsykdom (spesielt hos yngre pasienter) er de gruppene som har økt FIGUR 1: Andel liggedøgn initiert av primærlege, sykehus eller andre. FIGUR 2:. Fordeling av pasienter etter diagnosegrupper. 1% . Kirurgi/ortopedi . Kreft . Infeksjoner . Div. frakturer . Hjerte . smertebehandling . Annen/pleie . Slag/nevrologi . Lunge/KDLS RØROS SYKEHUS mest. Diagnosegruppene vi har registrert korresponderer godt med antakelsene i stortingsmeldingen om samhandlingsre.formen. Etter opphold i EEO blir over halvparten av pasientene utskrevet til hjemmet (FIGUR 3). 17 prosent blir utskrevet til sykehjem mens 19 prosent sendes til andre institu.sjoner (for det meste reinnleggelser i syke.hus). ro prosent dør ved avdelingen. Dette er en høy mortalitet som en antar skyldes økt bruk av etterbehandlingsenheten i palli.ativt øyemed. Oppsummering Man var i starten noe skeptisk til hva en skulle med en slik avdeling, da man hadde sykehjemmene. Dette har endret seg. Imid.lertid er legearbeidet ved EEO tidkrevende og det er ikke tilført flere legeårsverk. Dette belaster annen legevirksomhet i kommu.nene, i særlig grad den kurative tjenesten. Det er godt samarbeid mellom EEO, Røros sykehus og kommunehelsetjenesten. Personellsamarbeidet med St. Olavs Hospi.tal medfører trolig at det overføres sykere pasienter til vår EEO enn andre slike enhe.ter. Dette er imidlertid antakelser. En vet at FOTO HEGE LILJEDAHL STEENE . Hjem . Sykehjem . Andre institusjoner . MORS FIGUR 3: Utskrivningssted etter EEG-opphold og andel dødsfall under opphold. pasienter generelt sendes raskere ut fra sy.kehusene nå enn tidligere. Videre har bru.ken av EEO nær sammenheng med kapasi.teten ved kommunenes sykehjem. Ved fullt belagte sykehjem, hender det at EEO har pasienter som ellers kunne vært skrevet ut. Veien er blitt til mens vi har gått. Mange tema kunne diskuteres ytterligere. I vår re.gion har terminal pleie i størst mulig grad vært håndtert av hjemmesykepleien og fastlegene i fellesskap. Nå synes det å være en trend i retning av at flere terminale pasi.enter ønsker å ha den siste tiden ved EEO Røros. . HELGE.LUND@)OS.KOM MUNE.NO