Fritidsstøy – er den farlig for hørselen?

Fritidsstøy -er den farlig for hørselen? . MARIT SKOGSTAD • TORE TYNES • HÅKON A. JOHAN ESSEN • KARL-CRISTIAN NORDBY• INGRID SIVES I ND MEHLUM • ARVE LIE Statens arbeidsmiljøinstitutt LYDKILDER I MÅLT DESIBEL Statens arbeidsmiljøinstitutt har nylig publisert rapporten «Støy i arbeidslivet og helse» Ill. Fritidsstøy ble også berørt i rapporten. Denne artikkelen vil gi en status for hva vi vet om fritidsstøy og helse. Hva er støy? Lyd er en sensorisk persepsjon, mens støy er definert som uønsket lyd. Støy kan be.skrives som vibrasjoner i et definert fre.kvensområde. Dette kan være vibrasjoner av legemer eller luftmolekyler som spres som bølger. Lydnivåer angis i desibel, som følger en logaritmisk skala. I et stille rom kan man måle under 40 dB (A), og tett ved en trafikkert vei er nivåene 70-80 dB (A). Det anbefales at omgivelsesstøyen er min.dre enn 55 dB(A) i utendørsmiljø ved boli.ger (1). Helseeffekter av støy Nedsatt hørsel er den best dokumenterte helseeffekten av yrkesmessig støyekspone.ring og skyldes skade på sneglehuset i det indre øret. Mesteparten av skaden kommer i løpet av de første ro-15 årene med støy.eksponering. Det er satt grenseverdier for hva som er akseptable støynivåer på en ar.beidsplass. Man skal beskytte seg mot støy hvis den overstiger 80-85 dB(A) over åtte timer. Plutselig, kortvarig og intens støy (som ved en eksplosjon) på mer enn 130 dB(A) kan gi et vedvarende hørselstap (1). Befolkningsstudier viser at den viktigste risikofaktor for hørselstap er økende alder. Det er imidlertid store individuelle varia.sjoner og kjønnsforskjeller. Menn taper mer hørsel enn kvinner, og arv spiller også en stor rolle. Dessuten ser det ut til at lav sosioøkonomisk posisjon og etnisitet har betyd.ning. Personer med afroamerikansk bak.grunn taper mindre hørsel enn hvite. Røy.king, hjerte-og karsykdom, diabetes, høyt blodtrykk og forhøyet kolesterol ser også ut til kunne skade hørselen, men her er forskningsresultatene mer usikre. Ekspo.nering for kjemikalier (løsemidler, bly etc.) og visse medikamenter kan gi nedsatt hør.sel, og det ser også ut til at samtidig ekspo.nering for vibrasjon kan forsterke den hør.selsskadelige effekten av støy (1). Støy kan gi andre helseeffekter enn ned.satt hørsel. I et norsk normalmateriale fra Helseundersøkelsen i Nord-Trøndelag (HUNT) fant man at r6 prosent av menne.ne og 12 prosent av kvinnene rapporterte tinnitus og at tinnitus økte med alderen. Menn med støyende yrker hadde økt fore.komst av tinnitus, aldersjustert relativ ri.siko 1,5-2,r, sammenlignet med prevalen.sen hos lærere, som ble brukt som referansegruppe. Man fant ikke tilsvaren.de hos kvinner i støyende yrker (3). Overømfintlighet for støy (hyperakusis) kan også opptre etter støyeksponering. Til.standen kan hos enkelte være svært plag.som og til dels invalidiserende. Støy kan også føre til fysiologiske og psykologiske stressreaksjoner, med midlertidig nedsatt kognitiv yteevne som resultat. Flertallet av gode studier som omhandler hjerte-og kar.sykdom og støy konkluderer med at støy kan påvirke blodtrykket, mens det er mer usikkert for iskemisk hjertesykdom (1). Det er en vanlig oppfatning at fritidsstøy i form av personlige musikkspillere, kon.sertdeltakelser, jakt og skyting og bruk av støyende verktøy, som motorsager og dril.ler, kan skade hørselen, men hva sier litte.raturen? LYDKILDE DESIBEL IDB(A)) Skyting 120+ Sirkelsag 105-115 Jetfly som letter 1B737, 100 ml 100 Tung lastebil (10ml 80-90 Inne i personbil 180 km/ti 60-70 Normal samtale Il ml 50-60 Stille soverom 20-30 Rasling i løv 10-20 Undersøkelser viser at fritidsstøy iform av musikk ved deltakelse på konserter eller diskotekbesøk ikke gir noen sikre holdepunkter for hørselsskade. Noen antyder at en positiv holdning til lyd/musikk kan ha en beskyttende effekt på hørselen. ILLusrnAsJ. NsF.m coL. URB.x Skyting i fritiden kan skade hørselen I en analyse av et norsk normalmateriale (HUNT), som inkluderte mer enn 52 ooo deltakere, fant Tambs at skyting hadde en klar effekt på hørselen med et tilskrivbart hørselstap på 7-8 dB (A) (4). Internasjonal litteratur/oversiktslitteratur bekrefter dis.se funnene (2, 5), og det vises til at bruk av skytevåpen gir en så stor støydose at hør.selsskade kan finne sted (6). To større ame.rikanske tverrsnittsundersøkelser av hhv 37 5 3 og 3 5 2 7 personer fant et betydelig hørselstap i de høye frekvenser (4, 6 og 8 kHz) blant menn som rapporterte skyting/ jakt i fritiden (7, 8). Musikere og konsertpublikum I en tverrsnittsundersøkelse av rockemusi.kere fra 197 8 fant Axelsson at forekomsten av nedsatt hørsel var forbausende lav (9). Forfatteren fulgte senere 53 svenske rocke.musikere i 16 år etter første undersøkelse og fant at hørselstapet var litt mindre enn Trommeslagerne hadde litt større hørsels.tap enn de andre. Forfatteren antyder at en positiv holdning til lyd/musikk kan ha en beskyttende effekt på hørselen. Andre studier av rocke-og jazzmusikere har avdekket eksponeringer helt opp i om.rådene rr1-129 dB(A) (11, 12). Det er også målt nivåer på mellom 94,5 og ro7,5 dB(A) på rockekonserter i Sverige (13), og perso.ner som frekventerer diskoteker utsettes for lydnivåer på mer enn mo dB(A) (2). Det er rapportert forbigående plager, som tin.nitus og hyperakusis, hos ungdommer som er tilhørere på rockekonserter, men uten at det er vist økt risiko for hørselsned.settelse (13). En tverrsnittsundersøkelse av 944 ungdommer i alderen 16-20 år, som omfattet en grundig ØNH-undersøkelse med audiometri, fant ingen holdepunkter for at tilstedeværelse på rockekonserter og andre musikkarrangementer ga hørsels.skader (14). Fritidsstøy i form av musikk ved deltakelse på konserter eller diskotek.besøk ga heller ingen holdepunkter for Kan annen fritidseksponering gi hørselsskade? En tverrsnittsundersøkelse av 35ro kjerne.kraftarbeidere fant at selvrapportert fritids.støy som skyting, bruk av støyende verktøy, det å delta i motorsport og å spille i band ikke hadde noen effekt på hørselen (15). I en analyse av et amerikansk normalma.teriale, som omfattet 3571 personer, fant Dalton imidlertid at fritidsstøy med støyni.våer på mer enn 90 dB (A) førte til en lett økt risiko for nedsatt hørsel (OR 1,1). Dette kun.ne dreie seg om fritidsstøy ved trearbeid, metallarbeid og arbeid med motorsag (16). Barn og unge -musikk på øret Støybetinget hørselstap hos barn helt ned til 14 måneders alder er beskrevet etter im.pulsstøy, som ved bruk av skytevåpen eller fyrverkeri (17), og naturlig nok er mange bekymret for om barn får nedsatt hørsel på grunn av støy fra musikkspillere og andre støykilder (18-20). forventet på tross av et eksponeringsnivå hørselsskade i det norske normalmateria.I en oversiktsartikkel hevder Thorne at på 90-ro5 dB(A) i 20-25 timer pr. uke (10). let fra BUNT-undersøkelsen (4). «musikk på øret» kan gi skade på hørselen . I UTPOSTEN 5 • 2014111 FRITIDSST0Y hvis dosen blir stor nok, men at i praksis er ikke volumet høyt nok, eller det spilles ikke lenge nok til at det har noen særlig betyd.ning for hørselen (2r). Zhao på sin side pe.ker på et mulig problem med nye typer mu.sikkspillere med stor batterikapasitet, som bl.a. finnes i mobiltelefoner, og som gjør det mulig med eksponering over lang tid (22). En tverrsnittsundersøkelse av ungdommer fant imidlertid ingen negativ effekt ved bruk av musikkspillere når ungdommer som brukte slike spillere ble sammenliknet med andre som ikke brukte det (23). Rice (24, 25) så på bruken av personbårne mu.sikkspillere, der eksponeringen kunne nå roo dB(A) eller mer. Han fant at blant nær 800 unge i England og Italia hadde 5 pro.sent en daglig eksponering på mer enn 90 dB(A). Han konkluderte med at jevnlig bruk over ro år kunne gi hørselsskade hos r av 1500, men nyere longitudinelle undersø.kelser mangler, og pr. i dag kan det ikke konkluderes med at slik eksponering gir nedsatt hørsel. I det norske normalmateria.let fra HUNT fant man heller ingen holde.punkter for at bruk av personbårne mu.sikkspillere kunne gi hørselstap (4). Konklusjon Det er godt dokumentert at bruk av skytevå.pen i fritiden kan ha hørselsskadelig effekt. Andre støykilder som mange utsettes for i fritiden har, på gruppebasis, neppe noen særlig effekt på hørselen. På individbasis kan imidlertid skade godt finne sted, gitt en tilstrekkelig stor eksponering over tid. REFERANSER 1. Lie A, Skogstad M, Tynes T, Johannessen HA, Nordby KC, Mehlurn IS, Arneberg L, Engdahl B, Tarnbs K, Støy i arbeidslivet. STAM! Rapport, 2013. 14(10). 2. Clark, W.W., Noise exposure from leisure activi.ties: a review. J Acoust Soc Am, 1991. 90(1): 175.81. 3. Engdahl, B., et al., Occupation and the risk of bothersome tinnitus: results from a prospective cohort study (HUNT). BMJ Open, 2012. 2(1): e000512. 4. Tambs, K., et al., Hearing loss induced by noise, ear infections, and head injuries: Results from the Nord-Trøndelag Hearing Loss Study. Interna.tional Journal of Audiology, 2003. 42(2): 89-105. 5. Dobie, R.A., The burdens of age-related and oc.cupational noise-induced hearing loss in the United States. Ear Hear, 2008. 29( 4): 565-77. 6. Thorne, P., Noise induced hearing loss. Final re.port, in Auckland UNI Services Ltd. 2006: Auck.land, New Zealand. 7. Nondahl, D.M., et al., Recreational firearm use and hearing loss. Arch Farn Med, 2000. 9(4): 352-7. 8. Agrawal, Y, E.A. Platz, and J.K. Niparko, Risk fac.tors for hearing loss in US adults: data from the National Health and Nutrition Examination Survey, 1999 to 2002. Otol Neurotol, 2009. 30(2): 139-45. 9. Axelsson, A. and F. Lindgren, Hearing in pop musicians. Lakartidningen, 1978. 75(13): 1286.1288. 10. Axelsson, A., A. Eliasson, and B. Israelsson, Hea.ring in pop/rock musicians: A follow-up study. Ear and Hearing, 1995. 16(3): 245-253. 11. Kahari, K., et al., Assessment of hearing and hea.ring disorders in rock/jazz musicians. Internati.onal Journal of Audiology, 2003. 42(5): 279-288. 12. Mcllvaine, D., M. Stewart, and R. Anderson, Noi.se exposure levels for musicians during rehear.sal and performance times. Medical Problems of PerformingArtists, 2012. 27(1): 31-6. 13. Almstedt, A.C., T. Gustafsson, and A. Axelsson, (Risk of hearing damage in connection with pop and rock concerts. The maximum permissible sound leve! should be legally confirmed). Lakar.tidningen, 2000. 97(10): 1102--4. 14. Carter, N.L., et al., Amplified music and young people's hearing. Review and report of Australi.an findings. Med J Aust, 1982. 2(3): 125-8. 15. Dement, J., et al., Surveillance of hearing loss among older construction and trade workers at Department of Energy nuclear sites. American Journal of lndustrial Medicine, 2005. 48(5): 348.358. 16. Dalton, D.S., et al., Association of leisure-time noise exposure and hearing loss. Audiology, 2001. 40(1): 1-9. 17. Brookhouser, F.E., D.W Worthington, and W.J. Kelly, Noise-induced hearing loss in children. Laryngoscope, 1992. 102(6): 645-55. 18. Harrison, R.V, The Prevention of Noise Induced Hearing Loss in Children. International journal of pediatrics, 2012. 2012. 19. SCENIHR, Scientific Committee on Emerging and New.ly Identified Health Risks. Potential health risks of exposure to noise from personal music players and mobile phones including a music playing function. Preliminary repor.t 2008. 20. Basner, M., et al., Auditory and non-auditory ef.fects of noise on health. Lancet, 2013. 21. Thorne, P.R., et al., Epidemiology of noise-indu.ced hearing loss in New Zealand. N Z Med ), 2008. 121(1280): 33--44. 22. Zhao, F., et al., Music exposure and hearing disor.ders: an overview. International Journal of Au.diology, 2010. 49(1): 54-64. 2 3. Wang, T.W, et al., The use of personal cassette players among youths and its effects on hearing. Public Health, 1990. 104(5): 327-30. 24. Rice, C.G., M. Breslin, and R.G. Roper, Sound le.veis from personal cassette players. Br J Audio!, 1987. 21(4): 273-8. 25. Rice, C.G., G. Rossi, and M. Olina, Damage risk from personal cassette players. Br J Audio!, 198 7. 21(4): 279-88. . MARIT.SKOGSTAD@STAMI.NO