UTPOSTENS DOBBELTTIME: Lege med musikk på hjernen - Torfinn Kleive intervjuet av Mona Søndenå og Tom Sundar

UTPOSTENS DOBBELTTIME I erne mus Torfinn Kleive . 1NTERvJuET Av MONA søN.ENÅ oG ToM suN.AR Ikke nok med at Torfinn Kleive nærmest tenker i noter. Rett som det er våkner han om natta av melodilinjer han har drømt. Hans tonale talenter har fått utløp på en rekke arenaer, ikke minst Primærmedisinsk uke -hans kunstneriske tumleplass gjennom en årrekke. I anledning kongressens 25-årsjubileum i høst, har han skrevet en flerstemt sats til åpningsseremonien. Det er en sensommerdag når Utposten be.-Det har vært en fantastisk opplevelse, søker Torfinn Kleive hjemme på Kolsås i sier han med glød i stemmen: -I Seoul Bærum. Han har nettopp kommet hjem fra sang vi for et stort publikum, med opp til Seoul i Sør-Korea, hvor han har vært på 1500 tilhørere fra hele verden. Responsen konsertturne sammen med datteren Julie var overveldende, det var reneste popstem.og delt sprudlende sanggleder med Oslo ningen etter konsertene: Tenk 30 hylende Kammerkor. kvinner som overfaller dirigenten for å ha ham med på «selfies», og endatil skal gi kyss på kinnet og ha autografen. Helt vilt og utrolig morsomt! Noter om natta Det er fortsatt en stund igjen til Primærme.disinsk uke (PMU) i Oslo når intervjuet fin.ner sted. Kleive er i ferd med å legge siste hånd på verket av det som skal bli det mu.sikalske anslaget til årets PMU: en kompo.sisjon med tittelen «Valg», i tråd med kon.gressens motto, skrevet for strykekvartett, kor og hardingfele. Han medgir at det har gått med en del arbeidstimer, men de har ikke vært av den utmattende sorten. For ham er det forløsende å kunne omsette musikk i hodet til skrevne noter. UTPOSTENS DOBBELTTIME • 0 ernen a -Underveis i arbeidet med PMU-satsen har jeg følt at det var noe som manglet, men jeg visste egentlig ikke hva det var. Men så her en natt våkner jeg av at det står en svær mann i senga: Det er verken Gud eller noen annen mystisk skikkelse! Nei, det er rett og slett Knut Buen -folkemusi.keren og hardingfelespilleren fra Tuddal i Telemark -som står der ... Og han er jo stor, på flere måter, ler Kleive og gestikulerer med armene. -Der og da tenkte jeg: Selvfølgelig! Det som mangler er jo nettopp en stemme for hardingfele. Så jeg skyndte meg ned i stua, varmet en kopp te og begynte å skrive noter. UTPOSTEN: Midt på natta? -Ja visst, sånn er det: Det er ting som bare må ut når jeg bråvåkner av en ide -og der og da skjønner hva jeg skal gjøre. Plutselig kan et musikkstykke få en ny vending eller forandre karakter. Det er utrolig morsomt når slike ting skjer. Og så er det jo gøy å skrive noter, da! -Jeg tenker om meg selv at jeg er så usko.lert, at det som ligger bak mine innfall og alt jeg gjør, er sikkert en syntese av ting jeg har hørt, gjort eller frembrakt tidligere, legger han til med en undertone av beskjedenhet. UTPOSTEN: Kolleger forbinder deg med PMU -PMU»: -Det er alltid hyggelig å få ros, men dre med sine retter. Det har ikke minst og PMU med deg. Især ser vi for oss en en.jeg er opptatt av at PMU er et felles pro.kona fått nyte godt av i årenes løp. gasjert Torfinn Kleive som spretter opp på sjekt. Kall det gjerne et felles pingpong ball.-Jo da, det er nok jeg som er kjøkkensje.scenen og trekker i trådene rundt de man.løp med mange aktører og dedikerte kolle.fen her i huset, sier han med et glimt i øyet ge kunstneriske og musikalske innslage.ger, der vi underveis i prosessen tester ut idet han byr på dagens meny: sushi i ulike ne. Det må være en aldeles travel uke? ideer på hverandre og til slutt ender opp varianter, servert med en tørr Riesling. -Ja, det blir mye løping, medgir Kleive, med en syntese av faglige og kunstneriske som har vært sentral i PMUs planlegging elementer. Alt som skjer på kulturfronten i UTPOSTEN: Hvordan kom du med i PMU? og gjennomføring siden 1998. Det var le.løpet av uken er resultatet av et tett samar.-Mariann kjente folkene i komiteen og geektefellen Mariann Mathiesen som hu.beid mellom Mariann og meg. dro meg med. Vi var enig om at et samar.ket ham inn i hovedkomiteen for arrange.beid oss imellom ville være en god måte å mentet. Hun hadde selv fått en forespørsel, jobbe på. Noe av det første vi gjorde, var å men ville ha med mannen sin på laget. Det Arena for inspirasjon sørge for å gi deltakerne en musikalsk ble et blinktreff. Gjennom sin energi, krea.Han avbryter både seg selv og oss: -Skal vi «morgenvekker» -og dermed en god start tivitet og sitt kontaktnettverk satte Kleive ha mat? Og litt vin? Smak på denne hvite, på kursdagen. Vi spurte Ole Paus om han & Mathiesen preg på kongressens profil. hvis den er for tørr, sender jeg den tilbake ville ta den rollen, og han sa ja -og senere Musikk og kultur ble nærmest et varemer.til «han der kokken» ute på kjøkkenet, ler har han vært med på de fleste kongressene. ke for PMU. han, og legger ikke skjul på sin hengiven.Paus kan til og med fortelle at han er litt Torfinn er imidlertid snar med å korri.het for bordets gleder. Kleive har sans for å stolt når han forlater huset tidlig om mor.gere når vi i anledning PMUs 25-årsjubile.lage mat, blant venner har han renomme genen, da forteller han barna at «far skal på um i oktober titulerer ham med «Mr. som hobbygourmet som liker å glede an-jobb», humrer Kleive og fortsetter: I UTPOSTEN 5 • 2014 li UTPOSTENS DOBBELTTIME I -Vi gikk også i gang med korte formid.dagskonserter for å skape kreative avbrekk i det faglige programmet. I de siste årene har vi innført «pop up»-konserter: korte musikalske innsmett, ofte med et overras.kelsesmoment. Det er blitt godt mottatt. Et viktig mål har vært å «holde på folk», å lage et program som er så fristende at del.tak:erne ikke stikker ut på byen i pausene eller straks etter kursslutt -og det synes jeg vi har fått til. Da PMU var på Soria Moria, brukte vi ofte Holmenkollen kapell eller vi arrangerte ting i baren på kveldstid. Selv nå, etter at vi flyttet kongressen til Oslo sentrum, har vi klart å holde på folk. Torfinn Kleive traff sin kone Mariann Mathiesen i studietiden i 1970-årene, da de begge returnerte fra studiesteder i Tysk.land til det som den gangen het Aker/Lø.renskog-kullet. Senere har de stått sammen i tykt og tynt med hensyn til jobb, familie og fritid. De har tre barn: sønnene Erlend og Axel og datteren Julie. Hun har gått i fa.miliens musikalske fotspor og er nå i gang med en sangkarriere. -Få med at hun skal synge i tv-program.met «Beat for beat» til høsten, sier den stolte faren når samtalen penser over på familien og barnas gjøren og laden. På spørsmål om hva det har betydd for ham å ha en lege til ektefelle, en som til og med jobber på samme kontor som ham, svarer han enkelt: -Hun forstår min arbeidssitua.sjon og jeg forstår hennes. I PMU-sammen.heng har Mariann og jeg hatt stor glede av å jobbe og sparre sammen, og lytte til hver.andres ideer. UTPOSTEN: Hva betyr PMU for deg og hva har fått deg til å fortsette år etter år? -Det er en arena for inspirasjon, uten tvil. Jeg tror også vi har klart å videreføre og ut.vikle ideen til Olav Rutle (red. anm.: initia.tivtakeren til PMU) om å skape en faglig markedsplass, et sted der man kan «shop.pe» kurs. Noe slikt tilbud fantes ikke for allmennleger da PMU ble arrangert for før.ste gang i 1989. At kongressen samler både leger og medarbeidere, er også en suksess.faktor. Jeg vet om legekontorer som kollek.tivt drar på PMU, og det synes jeg er flott. Og for meg har det vært givende å jobbe med kulturprogrammet, vise frem ulike utøvere og ikke minst spre glede blant kursdeltakerne. PMU er en faglig, sosial og stemningsskapende arena der folk treffer hverandre og opplever ting sammen. Så vil vi at PMU skal ha et kvalitetsstempel, der.for jobber vi for å få med både etablerte og mindre etablerte kulturformidlere som kan sette sitt preg på arrangementet. Når jeg ser på listen over utøvere som gjennom årenes løp har vært med, blir jeg både stolt og glad. Utøverne gir dessuten positive til.bakemeldinger om at de setter pris på PMU. Jeg får ofte høre at PMU-deltakerne er veldig lydhøre -og det er noe alle utø.vere verdsetter. Kollegialt nettverk Kolleger fra Østerås legesenter forteller at Kleive alltid er den som kommer først om morgenen og setter over kaffen, at han ofte øver og synger på kontoret -og de beskri.ver ham som «limet» i arbeidsmiljøet. Hva synes han om det? -Det er gode ord, men jeg må også si at vi har et unikt arbeidsmiljø. Vi er seks leger som har holdt sammen i mange år. Vi be.gynte som et ungt legekorps i Bærum, men nå er vi aldrende, pluss/minus 60, og job.ber derfor for å få inn unge kolleger. Vi har aldri opplevd splittende konflikter eller til.litskriser. Noen vil kanskje tolke det som «en sånn unnfallenhetsgreie», men det er det ikke! -Jeg opplever at vi har sammenfallende ideer om hva som er viktige prioriteringer, ikke minst når det gjelder drift og økono.mi, og vi bruker hverandre mye -fordi vi er gode på ulike områder og kan utfylle hverandre. Det er også spennende å lære nye ting og ta i bruk ny teknologi, for ek.sempel ultralyd. Vi vil for all del ikke for.gubbes faglig. Så må jeg også nevne at vi har en dyktig stab av helsemedarbeidere hos oss. Med dem på plass er det meste av det praktiske og tekniske ordnet, og vi le.ger får bedre tid til pasientene. Vi har en egen diabetesklinikk som drives av med.arbeider og lege sammen, det ivaretar det tverrfaglige perspektivet i arbeidet. Torfinn Kleive drar gjerne langt av sted for å hente faglig inspirasjon. De siste åre.ne har han med jevne mellomrom jobbet som legevikar på Værøy i Lofoten. Det gir spennende erfaringer han ikke vil være foruten: -Å drive som sololege langt unna sykehus og forholde seg til vær og vind og naturkrefter, gir deg tanker og praktiske utfordringer av en helt annen karakter enn det du til daglig møter i en storbynær prak.sis, ikke minst når det gjelder akuttmedi.sinske problemstillinger, understreker han. Og igjen dreier samtalen over på PMU: for det er via dette nettverket han er blitt kjent med kolleger som har gitt ham mu.ligheten til å oppleve en annerledes ar.beidshverdag i et distriktsstrøk. Det vanker mange hedersord om inter.vjuobjektet. Han omtales som en mann med usedvanlig godt humør, et raust hjerte og en utpreget respekt for andre. Noen kal.ler ham et ja-menneske og arbeidsjern, men alle er enig om at han gjør sine saker fullt og helt, ikke stykkevis og delt. Musikk og medisin Han og brødrene Iver og Audun har en mu.sikalsk åre, det ligger til familien. Brødrene er yrkesmusikere, og Torfinn medgir sin beundring for dem og det de står for i mu.sikklivet -på hvert sitt felt. -Far var organist i Skien, hvor vi vokste opp. Tidlig ble musikk og korsang en vik.tig del av vårt liv. Det var alltid musikk i huset, og slik har det fortsatt å være, smiler Torfinn. I barneårene begynte han med pi.anospill, i tenårene kom sanginteressen for fullt og som voksen har han vært kor.sanger i en rekke sammenhenger og fora -fra Grex Vocalis og Det Norske Solistkor til Torfinn Kleives bakteriekultur, en ad hoc.sanggruppe som ble laget i forbindelse med koring på en Ole Paus-plate. Helt si.den studieårene i Munchen har Kleives ho.vedinteresse vært klassisk korsang. Nå tri.ves han som tenor i Oslo Kammerkor. -Jeg burde kanskje pensjonert meg som korsanger, nå som håret er blitt så hvitt, smiler 62-åringen: -Men jeg har så stor sans for hvordan Kammerkorets dirigent Håkon Nysted kombinerer folkemusikk med klassisk musikk. Det er rett og slett deilig å synge hørbar musikk, noe publi.kum også vil høre og kan gjenkjenne, i motsetning til mer eksperimentell musikk som jeg tidligere har gjort mye av, men som ikke har den samme appellen på tilhø.rerne. Når vi synger i Oslo Kammerkor står vi ofte spredt, alle 24 sangere. Det gir en helt annen klang enn om koret står som en hærskare på en scene. Så må jeg få legge til at min datter Julie også synger i koret, og da får jeg en ekstra mulighet til å se henne og lage musikk sammen med henne. UTPOSTEN: Foruten sang og klaverspill, har du en forkjærlighet for cello? -Ja, jeg har skrevet noe musikk for cello og klaver og solocello. Det er et nydelig in.strument å skrive for, fordi klangen er så vidtspennende, fra de dypeste toner til de høyeste. Det er varmt og godt å lytte til. UTPOSTEN: Hvorfor valgte du medisin frem.for musikk som karrierevei? -For å leve av musikk, må man være en førsterangs utøver. Jeg tror ikke jeg har kvalitetene som skal til for å være utøver på fulltid. Det handler om stålvilje og selv.oppofrelse. Jeg kjenner yrkesmusikere som øver opp til ro timer om dagen. Skal du være virtuos utøver, må du ha evne til å «gi bengen» i det som skjer rundt deg og være ekstremt målrettet. Jeg har aldri vært så fast eller sofistikert i en slik rolle at jeg var villig til ofre alt for den. Som ung ble jeg fascinert av legeyrket; å kunne jobbe med problemstillinger og agere faglig, samtidig som man har muligheten til å hjelpe folk. .. At jeg valgte medisin, har jeg aldri angret på. UTPOSTEN: Hva betyr musikken for deg i le.geyrket? -Jeg bruker ikke musikk terapeutisk, men nesten daglig har jeg med musikk å gjøre. Den gir variasjon i livet og skaper mange nære relasjoner i musikkmiljøet. Dette tror jeg er med på å forhindre utbrenthet i le.geyrket. For meg vil et liv uten musikk være meningsløst. UTPOSTEN: Du skriver stadig mer musikk. Har du mye på hjertet? -Ja, det kan man si. Det er litt morsomt å tenke på at jeg for alvor begynte å skrive musikk da jeg sluttet å røyke for en del år siden. Jeg husker i begynnelsen, da jeg ikke lenger hadde røyken, så ble jeg mer urolig og sov dårligere om natta -men så begynte det å komme toner i hodet; det var ikke psykiatri eller noe sånt, men det var mu.sikk. Ja, faktisk. Og da jeg begynte å stå opp om natta og skrive ned det jeg drømte, sov jeg faktisk bedre! UTPOSTEN: Hva er det du egentlig hører når du våkner om natta? -Av og til er det sånn at jeg plutselig fanger en melodi, andre ganger er det et virvar av toner som først blir definerbare når jeg set.ter meg ned ved pianoet eller notepapire.ne. Det høres sikkert merkelig ut, men slik er det -og slik har det også vært i arbeidet med årets PMU-sats. Hvitløk og koriander Kleive kan mer enn musikk og medisin. Den tredje m'en i hans tilværelse må vi også si litt om: matlaging. Både tradisjo- UTPOSTENS DOBBELTTIME nelle og eksperimentelle retter finner vei.en til middagsgrytene på kjøkkenet, men hva liker han best å stelle i stand? -For tiden er jeg veldig glad i mat som smaker av hvitløk, koriander og ingefær. Den kombinasjonen er mye i bruk. Like.dan har det gått mye i sushi, men akkurat nå har jeg ingen favorittrett. En kollega av meg har stabbur på gården sin, og der har vi noen «lammesider» hengende, så kan.skje blir det pinnekjøtt til jul! UTPOSTEN: Din matlagingsglede har kommet andre til gode gjennom et engasjement i Kirkens bymisjon. Det har kommet oss for øre at du gjør suksess med en kylling.suppe -kjent som Torfinns kyllingsuppe? Intervjuobjektet bryter ut i rungende lat.ter: -Ja, det stemmer. Da barna ble store og flyttet ut, og jeg fikk litt mer tid, begynte jeg som frivillig matlager for hjemløse mennesker ved Kirkens bymisjon i Skip.pergata i Oslo, r-2 kvelder i måneden. Det er meningsfylt å være til nytte på den må.ten, samtidig som jeg får svingt meg på kjøkkenet. På noen få timer skal man jo lage varmmat til 50-60 personer, og da må man være kreativ og bruke det som er kjøpt inn samme dag. Det går i gryteretter og supper og fileter og kjøtt og fisk, men Torfinns kyl.lingsuppe er altså mitt spesiale. Den kokes på fennikel, hvitløk og ingefær -pluss noen andre små hemmeligheter. Suppa har vært så populær at flere av klientene har bedt meg om oppskriften. Det er både en spesiell og morsom opplevelse. UTPOSTEN: Hva så med tiden du har til rådig.het, hvor tar du den fra? Da jeg sluttet i Solistkoret, ble jeg nesten forundret over hvor mye ekstra tid jeg fikk, ikke minst i helgene. Jeg er ingen organisa.sjonsmann, men jeg er med på mange ting. Det handler om å gjøre det man har lyst til, det som er moro. Det er rart med det, men da er det som om tiden strekker til. UTPOSTEN: Hva tenker du fremover -hva skal du bruke tiden til i årene som kommer? -Jeg kan tenke meg å jobbe som lege til jeg er 70. Energien har jeg, og så regner jeg ukritisk med at jeg holder meg frisk. Jeg har en nydelig familie rundt meg; min flot.te og kloke kone og tre fantastiske barn med sine samboere. I tillegg til å være i fa.milie er de faktisk mine beste venner. Pa.rallelt med arbeidet vil jeg skrive mer mu.sikk, det er en interesse som blir stadig sterkere. Og da vil jeg ta meg tid til å gjøre nettopp det, smiler Torfinn Kleive idet han setter seg ved pianoet og spiller et utdrag av den nyskrevne PMU-satsen. I UTPOSTEN 5 • 2014 li