Utvidet veiledning av leger under spesialisering i allmennmedisin. - Rapport fra et prosjekt i Senjalegen, Troms

Utvidet veiledning av leger under spesialisering i allmen . KARSTEN KEHLET • Fastlege ved senjalegen Halvparten av den kliniske læretiden frem til godkjent spesialitet i allmennmedisin er uten strukturert veiledning. Dette har legene på Senja gjort noe med. Senjalegen er et interkommunalt samar.beid om legetjenesten i kommunene Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik. Vi har siden ja.nuar 2013 hatt et prosjekt med systemati.sert gruppeveiledning av yngre leger som er under spesialisering i allmennmedisin, og som ikke for øyeblikket deltar i den obligatoriske veiledningsgruppe. Det er fra flere yngre leger ytret ønske om å kunne motta kontinuerlig veiledning i hele perioden frem til de er godkjent spe.sialist. Dette har inntil dette prosjekt ble iverksatt blitt imøtekommet ved at yngre leger har deltatt i ukentlig veiledning sammen med de legene som har hatt krav på EØS-veiledning. Veiledningen har fore.gått i form av primært kasus-basert veiled.ning. Dette har medført at det ofte har vært avgrensede kliniske utfordringer som er blitt diskutert, selv om problemstillingene ofte har vært komplekse og omfattende. Det har derfor vært et behov for å diskutere mer overordnede allmennmedisinske pro.blemstillinger, men også de spesielle lokale utfordringer som eksisterer i Midt-Troms og Nord-Norge. Lenvik kommune som er vertskommu.ne for Senjalegen, søkte derfor i 2012 om tilskudd fra Helsedirektoratet til å drive en veiledningsgruppe som et tiltak for å re.kruttere og stabilisere fastlegetjenesten i de fire kommunene. Organisering Det er tilsatt prosjektleder i 20 prosent stil.ling, og veileder i ro prosent stilling. Pro.sjektleder er administrativt ansvarlig, og veileder er ansvarlig for selve veilednin.gen. Kriterier for å delta i gruppen er: • Deltakeren skal være i gang med eller ha tenkt å starte spesialisering i allmenn.medisin. • Deltakeren kan ikke delta i veilednings.gruppen samtidig med at vedkommende deltar i den obligatoriske veiledningsgrup.pen for spesialiteten i allmennmedisin. Hil UTPOSTEN 5 • 20141 • Veiledningsgruppen er åpen både for deltakere som ikke enda har deltatt i den obligatoriske toårige veiledningsgrup.pen, og for deltakere som har avsluttet den obligatoriske gruppen. • Det skal være økonomisk kompensasjon for tapt arbeidsfortjeneste for deltakelse i gruppen. Det vil si at fastlønnede skal ha fri med lønn og privatpraktiserende skal ha praksiskompensasjon. • Deltakeren skal jobbe i Senjalegen (all.mennlegetjenesten for Berg, Torsken, Tranøy og Lenvik kommuner), men kan gjerne delta i perioder hvor man er borte i eksempelvis utdannings-eller barsel.permisjon. Veiledningen har bestått av fem heldags.møter i 2013, og vi forventer et tilsvarende antall i 2014 i tillegg til et dagskurs i løpet av 2014. Innhold Ved oppstart våren 2013 oppfylte syv leger kriteriene for deltakelse. Det har underveis vært noe utskifting av leger. På de fleste møtene har det deltatt fem til seks leger, aldri færre enn fire. Alle møtene har hatt en åpen runde hvor hver enkelt har kunnet ta opp utfordringer som man har møtt, og som man har ønsket å diskutere. Denne runden har vi begrenset til to timer. Alle møter har hatt et tema, og i de fleste møter har det deltatt personer utenfra, eller gruppen har besøkt institu.sjoner eller virksomheter. Alle møtene har Møte med Steinulf Henriksen, sjefredaktør i lokal.avisen «Folkebladet», som utgis i Finnsnes i Troms. avsluttet med en kort evaluering av dagens møte og tema. Temaene for møtene har vært: • Møte med pasientorganisasjon represen.tert ved tidligere leder av sentralstyret i LHL Arne-Ketil Hafstad. Diskusjon og informasjon om samarbeid mellom fast.leger og pasientorganisasjoner. • Besøk på Finnfjord smelteverk (produ.sent av ferrosilisium, en kjernebedrift i Midt-Troms). Diskusjon om samarbeid, spesielt sykemeldingsarbeide. • Besøk på Troms Folkeblad AS og møte med sjefredaktør i Folkebladet, Steinulf Henriksen. Diskusjon om utfordringer i samarbeidet mellom fastleger og pressen. • Diskusjon om sorg, sorgarbeid, egne re.aksjoner og arbeid i kriseteam. Ingen ek.sterne deltakere. • Møte på Heimly mottakssenter for asyl.søkere. Informasjon om senteret og ram.mene for asylsøkerne samt diskusjon om samarbeid. TABELL. Skjematisk oversikt over forskjellene mellom den obligatoriske veiledningen og vårt prosjekt. OBLIGATORISK VEJLEONINGSGRUPPE VEJLEONINGSPROSJEICT I SHtJALEGEN Deltakersammensetting Homogen gruppe Mer heterogen gruppe Struktur Mer strukturert, følger veiledningen for obligatorisk veiledningsgruppe Retningslinjer finnes ikke. Innholdet i veiledningen bestemmes i stor grad av gruppen Tilpasset lokale forhold Til en viss grad I stor grad Deltakerstyring Til en viss grad I stor grad Møte med eksterne parter Mulig Inngår som en vesentlig del av veiledningen nmedisin Besøk på Finn.fjord smelteverk 16. april 2013. Veiledningsgruppen har valgt -delvis på initiativ fra veileder, og delvis som følge av ønsker fra deltakerne -en rekke forskjelli.ge temaer og møter som kan sies å befinne seg i periferien av det allmennmedisinske kjerneområde, men som likevel er svært relevante for allmennmedisin. Vi har valgt å møte lokale samarbeidspartnere som også kan gi deltakerne et innblikk i pro.blemstillinger som ikke kun er lokale. Det lokale perspektivet har vært viktig slik at deltakerne får et kjennskap til institusjo.ner og næringsvirksomhet i regionen. Ved det siste møte i desember 2013 ble det gjort en overordnet evaluering av hele forløpet i 2013. Deltakerne uttrykte her at de hadde nytte av å delta i gruppen, og at de ønsket å fortsette med veiledningen. De syntes det var nyttig å møte aktører som de ikke har kontakt med til vanlig. Diskusjon Er det behov for veiledning i hele videre.utdanningsforløpet i allmennmedisin? Land vi ofte sammenlikner oss med, som Neder-land og Danmark, har veiledning i hele videreutdanningsforløpet. Imidlertid er selve videreutdanningen i disse landene vesent.lig forskjellig fra den norske, og de fleste som spesialiserer seg i Norge vil ha hatt be.tydelig lengre fartstid i allmennpraksis sammenliknet med kolleger i de to nevnte landene når de er ferdige spesialister. Like.vel kan det fortone seg som en svakhet i videreutdanningen at omtrent halvparten av den kliniske læretid i allmennpraksis er uten strukturert veiledning. Hvilke utfordringer vil strukturert vei.ledning gjennom hele videreutdannings.forløpet medføre? Først og fremst er det økonomiske utfordringer knyttet til en utvidelse av den obligatoriske veiledning. I vårt prosjekt har vertskommunen, Len.vik kommune, dekket utgifter til praksis.kompensasjon for privatpraktiserende og gitt permisjon med lønn til kommunalt ansatte for deltakelse i veiledningsgrup.pen i prosjektperioden. Dette er en kostbar ordning som neppe er overførbar ut over prosjektperioden eller til andre kommu.ner. Det anses ikke for rimelig å belaste unge allmennleger, som ofte vil være i gang med etablering av egen praksis, med utgifter til fravær fra egen praksis hele dager uten mulighet for å dekke inntekts.tapet. De har allerede et betydelig fravær i forbindelse med obligatorisk veiledning og kursvirksomhet. Konklusjon Deltakerne i gruppen har gitt uttrykk for at de opplever veiledningen som nyttig og lærerik, og at de opplever formen med hel.dagsmøter som hensiktsmessig. Det eksis.terer ikke i dag et økonomisk rammeverk som gjør det mulig å gjennomføre denne type veiledning uten prosjektmidler og kommunal støtte. Det bør imidlertid diskuteres hvorvidt en annen organisering kan sikre kontinu.erlig veiledning gjennom hele videreut.danningsforløpet. Tilbakemeldingene fra deltakerne synes å avdekke et behov som ikke er ivaretatt i dag. . KARSTEN KEHLET@GMAIL.COM I UTPOSTEN 5 • 2014 ifi