ENQUETE: Fremtidens journalsystem – journalutviklernes visjoner

Fremtidens journalsystem -journalutviklernes visjoner Det elektroniske pasientjournalsystemet er et av våre viktigste verktøy i allmennpraksis. Vi har spurt de tre store journalsystem-firmaene i Norge om følgende: o Hvordan vil fremtidens journalsystem se ut? @ Hva er de viktigste utfordringene i arbeidet med å forbedre journalsystemene? @ Hvilke muligheter finnes -hva er de uutnyttede mulighetene ved elektronisk pasientjournal i allmennpraksis? INFODOC O Vår visjon om fremti.den er et journalsystem som ikke bare lar leger, helsesøstre, jordmødre og andre behandlere i primærhelsetjenesten utføre jobben sin effek.tivt, men som også un.derstøtter og forbedrer der det er mulig: Et ef.fektivt grensesnitt for å taste eller tale inn mest Produktsjef Endre mulig strukturert infor.Dyrøy vedinfodoc masjon, innebygget be- slutningsstøtte basert på dagens journalnotat, pasientens histo.rikk og nyeste behandlingstips, og full støtte for kontorets administrative rutiner, som prøvetaking, kommunikasjon med pasienter og oppfølgingsrutiner. Vi ser for oss et forskningssamarbeid med designere for å treffe riktig på indivi.duelle tilpasningsmuligheter som hjelper de fleste, og standardisering av grensesnitt for å forenkle igangsetting og redusere opplæringskostnad. Vi må også treffe riktig i grenselandet mellom å understøtte kom.pleksiteteten og variasjonen i de medisin.ske arbeidsoppgavene, og et Steve Jobs.inspirert, forenklet og spisset grensesnitt. 8 Enkelt sagt så er de viktigste utfordrin.gene med å forbedre journalsystemene mangel på utviklingsressurser versus den måten utfordringene er nødt til å løses på i dagens Norge. Pasientjournalsystemer med støtte for helsebehandling, elektro.nisk kommunikasjon, administrativ opp.følging og timestyring, samt økonomi.håndtering, er komplekse systemer. I mange andre bransjer kan komponenter gjenbru.kes slik at sluttproduktet kan bygges av internasjonale moduler. Dette er mye vanskeligere innen EPJ-/helsesektoren da Norge er et lite land og man er underlagt særnorske lover og standarder både når det 111 UTPOSTEN 6 • 20141 gjelder personvern og behandling. Mer res.surser eller mer internasjonale standarder kunne lettet utvikling. Et nasjonalt fokus/meldingsløft på å legge gamle meldingsstandarder død (få siste.mann fremover) heller enn å starte enda en ny versjon av en melding hos noen få, ville frigjort mye ressurser. I dag er for eksempel alle nasjonale standarder for elektronisk epi.krise innført siden 1990 fortsatt i bruk. Utal.lige ressurser brukes nasjonalt for å støtte EDIFACT 1991/95 etc, i stedet for at man tok et løft og fikk alle opp på gjeldende standard. Politisk er det også vanskelig å finne en måte å finansiere primærhelsetjenestens EPJ på, siden prispresset er betydelig, og markedet er begrenset i antall og under statlig prisregulering. I tillegg er legene private næringsdrivende. Takster som kunne utløses av leger som brukte journal.systemer med godkjent funkjsonalitet, innen bestemte viktige områder, kunne vært en mulighet. Og kanskje en bedre bruk av offentlige ressurser enn utvikling av en forskrivningsmodul. @ Den beste kilden til nærliggende uut.nyttede muligheter i EPJ i dag er EPJ-løftets nettside http:/ /www.refepj.no/ epj-loeftet hvor dette er godt dokumentert. Flere av oppgavene er allerede løst og breddet til kunder, som sammenstilling av medika.mentlister og overgang til nytt laboratorie.kodeverk. Andre oppgaver som gjenstår er elektronisk overføring av EPJ, meldinger med vedlegg i en form som kan brukes av alle, og sikker kommunikasjon med pasi.enter via for eksempel Helseportalen. De fleste primærhelsepasientjournaler i dag har mye historikk lagret pr. pasient. Det må finnes muligheter for å kunne utvikle individuell beslutningsstøtte, kunne lage gode uttrekk som viser livshistorien, eller mer spesifikt: sykdomshistorien til enkelt.pasienter. Det bør også kunne lages popula.sjonsbeslutningsstøtte i systemene. Dette kan tas videre slik at man for eksempel kan sammenligne egne diabetespasienter og den behandlingen de har fått med landsgjen.nomsnittets behandling og resultat. Når det gjelder kommunikasjon mellom helsepersonell, og mellom helsepersonell og pasienter, kan mye gjøres: integrering med kjernejournal, remote-tilgang til journal og sikker kommunikasjon for å sjekke åpnings.tider, ventetider etc. Vi ser også for oss at mye kan gjøres for å forenkle driften på et legekontor. Data og/eller arbeidsflater kan legges til sikker sky, det kan tilbys tjenester for å døgnovervåke og følge opp elektronisk kommunikasjon, eller sekretærtjenester. Allerede i dag kan brukere av Infodoc Plenario samarbeide og dele snarveier («knapper») på tvers av kontorer, via e.post eller Infobruks nettsider. Dette kan også videreutvikles og gjøres enda enklere. Det er heldigvis(?) langt enklere å finne gode, dokumenterte ideer for forbedring enn å ha nok ressurser, så det blir travelt og spennende i skjæringspunktet mellom IT og helse fremover også. ENDRE DYRØY Produktsjef lnfodoc HOVE MEDICAL SYSTEMS AS O Mennesket har alltid ønsket å kunne vite hva som venter oss inn i fremtiden, og det har aldri være mangel på spådom.mer. Spådommer om teknologiske ny.vinninger har som regel vært fantasiful.le, men vi har ofte sett at virkeligheten har overgått selv de modigste spådom.mene. I Hove Medical Systems, som utvi.kler System X, har vi derfor fokus på å sikre at vi hele tiden benytter teknologi og verktøy som gir oss fleksibilitet til å utvikle effektive og brukervennlige løs.ninger, samtidig som vi alltid har det siste av teknologi tilgjengelig og har støtte for flere plattformer, databaser og programmeringsmåter, slik at vi enkelt kan følge endringene som nødvendigvis vil måtte komme inn i fremtiden. Vi mener det er viktig for brukerne at de har et journalsystem som utvikler seg gradvis og fornyes over tid, slik at de kan få tilgang til de nyvinningene som vil EPJ-ENQUETE COMPUGROUP MEDICAL NORWAY AS O Dette kommer selvsagt an på hvor langt inn i fremtiden man ser, men overordnet peker dagens utvikling i retning av et sys.tem som reduserer brukerens behov for å jobbe med data og administrasjon, og som ikke bare øker tilgjengelig tid til pasientbe.handling, men som også sømløst støtter og beriker denne. For å oppnå dette er det flere områder som må være på plass: Tilgjengelighet Systemet må være lett tilgjengelig for bru.kerne på flere forskjellige måter. Fra nettle.ser til nettbrett til smarttelefoner, smart.klokker, smartbriller o.l. Tilgjengelige funk.sjoner i de forskjellige grensesnittene er til.passet brukers naturlige arbeidsflyt. Beriket arbeidsflyt Fremtidens journalsystem må ikke bare til.late bruker å gjøre jobben sin-det må også berike og effektivisere den. Jeg ser for meg kontekst-sensitiv intelligent beslutnings.støtte sømløst tilpasset det tilgjengelige verktøyet. Pasientinvolvering Det virker som at det er konsensus om at det er medisinsk fordelaktig at pasienten blir mer delaktig i egen helse. Fremtidens journalsystem må derfor gi pasientene bedre kontroll over egen helse og behand.lingsløp -alt fra resultater på prøvesvar til bestilling av time, til en grafisk oversikt over hvor man er i et behandlingsløp in.kludert god informasjon om hva som for.ventes av pasienten på et hvert tidspunkt. Diverse målinger, kontrollert selvmedisi.nering, registrering av relevant informa. komme fremover uten å måtte bytte til en helt ny løs.ning. I System X har vi ivaretatt dette ved å gi pro.grammet en mo.dulær struktur der alle deler kan vi.dereutvikles indi.viduelt eller byt.tes ut ved behov, både med tanke på moduler, struktur og tilgjengelig tek.nologi. System X har av den grunn alltid det siste av tekno.logi tilgjengelig i bunnen av systemet og er alltid kompatibelt med gjeldende plattfor.mer og operativsystemer. System X pro.grammeres i «native code» som er den mest moderne måten å gjøre dette på. Det.te gir oss blant annet muligheten til å gjøre System X operativsystemuavhengig, ut.nytte kraften i dagens maskiner optimalt og samtidig være så godt forberedt som sjon-alt dette kan legges til rette for i et datasystem, noe som både kan gi en bety.delig helsegevinst samt god samfunnsøko.nomisk effekt, dersom det gjennomføres på en god måte. Samhandling I dag er det mye fokus på samhandling og meldingsutveksling, men i en fremtidsvi.sjon trenger man ikke å begrense seg til den tankegangen. Visjonen må være at all nødvendig pasientinformasjon alltid er oppdatert og tilgjengelig der den trengs, når den trengs, og dette finnes det andre og bedre tekniske muligheter for å oppnå. Systemet jeg beskriver som fremtidens journalsystem er fullt mulig teknisk selv i dag, og jeg håper at de riktige tiltakene blir gjort for å ta oss dit i en fremtid som ikke inkluderer laservåpen og flyvende biler. @ Et nøkkelspørsmål blir «forbedre for hvem»? For oss i dag er vi faktisk i en situa.sjon der de mange samtidige nasjonale sam.handlingsprosjektene trekker våre ressur.ser bort fra umiddelbare behov og ønsker som våre kunder har, og som de mener vil hjelpe dem i større grad. Samtidig er de na.sjonale prosjektene fremtidsrettede drivere mot visjonen om «fremtidens journalsys.tem», men vi skulle gjerne hatt muligheten til å tilpasse disse prosjektene til vår -og våre kunders -timeplan på en bedre måte. Våre kunder utgjør over halvparten av pri.mærhelsetjenesten, og det kan hende at rekkefølgen på hva vi leverer når kunne vært mer optimal både for oss og våre kun.der, samtidig som man hadde ivaretatt na.sjonal fremdrift. Til dette formålet håper mulig på ny teknologi som vil komme fremover. Hvordan fremtidens journalsystem vil se ut er det erfaringsmessig vanskelig å si noe sikkert om, men jeg føler meg rimelig trygg på at noen viktige stikkord vil være mer elektronisk samhandling, enklere, sik.rere og raskere informasjonsflyt mellom de forskjellige journalsystemene, kvalitets.sikring av pasientbehandling, bedre kom.munikasjon med diagnostisk utstyr og enda bedre tilpasningsmuligheter. @ Vi møter stadig nye utfordringer i arbei.det med å forbedre våre løsninger, og det er vår oppgave å finne de beste og smarteste løsningene for disse. Store og kostbare of.fentlige prosjekter tar mye av ressursene. Disse kunne vært brukt til å utvikle ny og forbedret funksjonalitet i journalsysteme.ne. Dette har lenge vært en utfordring for alle aktørene, og spesielt utfordrende blir det når det ikke følger penger med disse prosjektene. De fleste offentlige prosjekte.ne har gitt brukerne ny og viktig funksjona.litet (eResept, PLO-meldinger, kjernejour- Produktsjef Peter Evans, Compu.Group Medical NORWAY AS vi at Nasjonalt utvalg for IT-prioritering i helse-og omsorgssektoren (NUIT) etablerer seg som et godt og sterkt organ for koordi.nering. God finansiering av disse prosjekte.ne er naturligvis også svært viktig. Pr. i dag er nasjonale prosjekter lite lønnsomme for oss som leverandør, noe vi håper vil bedres. I tillegg til et samlende organ for koordi.nering av nasjonale prosjekter skulle vi øn.sket oss et felles bestilllingsorgan fra pri.mærhelsetjenesten, på tvers av leveran.dører, og at dette organet samarbeidet tett med NUIT. Vi etterlyser også en klar og konkret stra.tegi og roadmap for å implementere sam.handlingsreformen og stortingsmeldingen «En innbygger -en journal». @ Dagens EPJ-systemer har en rekke inno.vative muligheter som kunne vært imple.mentert dersom det hadde vært betalings.vilje og tilgjengelige ressurser for dette. Som nevnt tidligere ville det pr. i dag vært teknisk innen rekkevidde å bevege seg godt på vei mot «fremtidens journalsys.tem» dersom det forelå en klar strategi for samhandling og standardisering. Samtidig må lovverket være oppdatert og legge til rette for denne strategien, spesielt med tanke på diskusjonen rundt personvern versus pasientsikkerhet. PETER EVANS Produktsjef CompuGroup Medicol NORWAY AS nal, OSEAN m.m.) som både forenkler og gir sikrere behandling av pasientdata, men det har nok dessverre gått på bekostning av hastigheten på utvikling av andre etter.lengtede funksjoner i journalsystemene. @ Med de mulighetene vi har tilgjengelig med dagens teknologi og utviklingsverk.tøy, er det nesten bare fantasi og ressurser som setter grensene for hva vi kan få til. Vi har selvsagt en klar formening om hvilke muligheter som ikke er utnyttet og det er mange nye ting som allerede ligger klart for neste hovedoppdatering av System X, i til.legg til alt som allerede er under utvikling eller ligger i planene fremover. Hva som vil komme fremover kan jeg av forståelige år.saker ikke gå i detalj på. Det er vel ingen hemmelighet at en av de viktige tingene i System X er enda bedre muligheter for til.pasninger til den enkelte bruker. På den må.ten blir det enklest mulig å orientere seg, samtidig som riktig og nødvendig informa.sjon er tilgjengelig der du trenger den. THORVALD REMØ Salgs-og markedssjef. Hove Medicol Systems AS