Tiden er et skip som ikke kaster anker. Utvikling av helseog sykdomsbildet og helsetjenester i den samiske befolkningen

'Tiden er et skip som ikke kaster anker'* Utvikling av helse-og sykdomsbildet og helsetjenester i den samiske befolkningen . SIV KVERN MO• Professor, Institutt for klinisk medisin, Det helsevitenskapelige fakultet, Universitetet i Tromsø Norges arktiske universitet Den samiske befolkningen har status som urfolk og har sin spesielt hatt en stor forskningsaktivitet særegne historie, sitt eget språk og sine egne tradisjoner, verdier med sju avlagte doktorgrader og flere som er underveis. og normer. Samene har like stor grad av variasjon i levemåte og kulturelle uttrykk som den øvrige befolkningen, fra det tradisjonelle Fysisk helse til det moderne og globale. Gjennom tidene har ikke møtet mellom De første helseundersøkelsene av samers den samiske pasienten og helsetjenesten alltid vært like enkelt helse ble gjennomført i forbindelse med og vellykket, verken for pasient eller helsearbeider. Finnmarksundersøkelsene på 70-tallet og dreide seg i hovedsak om hjerte-karlidelser. Resultatene viste at samer hadde en lavere Den økende tilveksten av samiske leger og dier før helseundersøkelsen SAMINOR ble forekomst av hjerte-karlidelser enn den øv.annet samisk helsepersonell har de siste gjennomført i store deler av den voksne sa.rige befolkningen (5). Senere studier har 20-30 årene ført til økt fokus på samenes miske befolkningen i Norge (2, 3). Studien vist at denne forskjellen er utlignet, mest helse. Allerede på midten av 80-tallet etter.ble til etter mye press fra ildsjeler og samis.sannsynlig som et resultat av endrede kost.lyste Samisk legeforening mer kunnskap ke forskere og gjennomført av det den gang vaner med en økende overgang fra tradisjo.og forskning om helsesituasjonen i den sa.nyopprettede Senter for samisk helsefors.nelle til vestlige matvaner (6). Kroppsmas.miske befolkningen og oppfordret Univer.kning ved Universitetet i Tromsø. Senere seindeksen hos samiske kvinner er i sitetet i Tromsø til å gjennomføre en helse.har antallet kvantitative og kvalitative stu.SAMINOR-undersøkelsen funnet å være undersøkelse i den samiske befolkningen, dier av samenes helse økt, men de fleste signifikant høyere enn hos norske medsøs.noe som ble avvist. Inntil da var samisk publikasjoner og doktorgrader de siste åre.tre med en odds ratio på r.9 (7). I følge en helseforskning omtrent fraværende. Hel.ne har utgangspunkt i data fra SAMINOR svensk studie kan samer være genetisk dis.digvis har kunnskapsfeltet de siste tiårene -undersøkelsen og Ungdomshelseunder.ponerte for koronare hjertesykdommer. bedret seg betraktelig selv om det fortsatt søkelsen i Nord-Norge. Studiene de siste Studien påviste en høyere forekomst (3 r er behov for mer forskning og kunnskap. tjue år har i (4) motsetning til de tidligere prosent) av APOE*4-allelen av APOE-genet Denne artikkelen er et forsøk på å gi en store befolkningsundersøkelsene som f.eks. som disponerer for hjerte-kar-lidelser (8). kort og summarisk beskrivelse av hoved.Finnmarksundersøkelsen, inkludert kul.Selvrapportert angina pectoris ble i trekkene i forskning om samenes helse i turspesifikke spørsmål om samenes leve.SAMINOR-undersøkelsen i større grad rap.Norge. Artikkelen gir også en kort oversikt kår, kultur og helse. Dette har gitt oss en portert av samiske menn og kvinner enn over helsetilbudet til den samiske befolk.bredere forståelse av de kulturelle, psyko.norske, men liten eller ingen etnisk for.ningen i Norge. sosiale og sosioøkonomiske prosesser som skjell i risikofaktorer for angina pectoris har påvirket den samiske helsen. En opp.ble funnet (9). En større forekomst av hjer. følging av SAMINOR-undersøkelsen har te-karlidelser ble funnet hos den samiske Samisk helseforskning vært gjennomført det siste året. befolkningen i marginaliserte norsk-domi.Per Fugelli var den første som utførte en Det har vært avlagt en rekke doktorgra.nerte områder sammenlignet med samer i helseundersøkelse av den samisk befolk.der de siste ro-r s årene om samiske helse, samisk-dominerte områder. ning, som var utformet med henblikk på både av samiske fagfolk og andre som ar.Enkelte tilstander har vist forskjellig samenes særegne levemåte, kultur og leve.beider i de samiske områdene. Tema for forekomst mellom den samiske og ikke.sett, også kalt Skoganvarre-undersøkelsen avhandlingene dekker en rekke områder samiske befolkningen i Skandinavia. Mb. (1). Senere ble det gjennomført flere større fra medisinsk antropologi til fag som reu.Bekterew forekommer hyppigere i den sa.og mindre epidemiologiske og kliniske stu-matologi, folkehelse, hematologi, barne.miske befolkningen enn i den norske be. og ungdomspsykiatri. Med utgangspunkt folkningen (i hele landet). Prevalensen . 'Samisk ordtak i det psykiatriske fagmiljøet i Karasjok har blant samer i Finnmark er r,8 prosent I UTPOSTEN 6 • 2014 Mfl SAMISK HELSE mens prevalensen i Norge er o,8 prosent (10). Forskjellen er forbundet med en høy.ere forekomst av HLA B27 hos samer. Primær laktoseintoleranse er i finske studier påvist å forekomme hyppig blant samer i Finland. Tilsvarende undersøkelser er ikke utført i Norge. Foreløpige dataana.lyser fra SAMINOR-studien indikerer imidlertid en høyere forekomst av lakto.seintoleranse blant samer (Hansen & John.sen, under publisering). Det har vært en gammel myte om den låghalte samen opp gjennom tiden, men det har ikke vært påvist at samene har en høy forekomst av medfødt hoftefeil, såkalt hofteleddsdysplasi eller medfødt hofteluk.sasjon. Johnsen og medarbeidere (2009) fant imidlertid en høy forekomst av hofte.leddsdysplasi blant samer. 38 prosent av samene fra indre Finnmark hadde større eller mindre grad av hofteleddsdysplasi. Det ble ikke påvist noen sikker årsaks.sammenheng mellom hofteleddsdysplasi og hofteleddsarthrose, og heller ikke at samene hadde mer hofteleddsarthrose enn hvite europeere. Psykisk helse De fleste undersøkelser av psykisk helse i den samiske befolkningen, er gjort på barn og unge. Undersøkelsene har ikke vist for.skjeller mellom samiske og norske barn og ungdom av betydning, mens det innad i den samiske gruppen har vært signifikante forskjeller (4, 11). I likhet med studier ge.nerelt rapporterer jentene flest problemer. Samisk ungdom som lever i hva en kan kalle marginale samiske strøk, hvor de ut.gjør en klar minoritet, rapporterer flest problemer. Psykiske problemer hos samisk ungdom er knyttet både til generelle risi.kofaktorer, men kan også knyttes til kultu.relle faktorer (12-14). Etnisk identitet har generelt ingen sterk relasjon til psykisk helse, men i de tilfeller dette forekommer, virker en sterk etnisk identitet negativt inn på psykisk helse. Dette kan forklares med at samisk ungdom som har en sterk etnisk identitet også i større grad ekspone.rer seg for etnisk diskriminering. Et inter.essant funn er at etnisk identitet virker be.skyttende på alkoholbruk. Samisk ungdom rapporterer både et lavere alkoholforbruk for seg selv og for foreldrene enn norske ungdom. Dette gjelder spesielt de ungdom.mene som er knyttet til læstadianismen (15, 16). Samisk språkkompetanse og delta.kelse i kulturelle aktiviteter beskytter mot angst og depresjonssymptomer. Java og medarbeidere (2004) viste i sin studie av fire-åringer i de samiske kommu- 11•• UTPOSTEN 6 • 20141 nene i Finnmark forskjeller i barneoppdra.gelse mellom samiske og norske foreldre. Samiske foreldre vektla i større grad selv.stendighet hos barn enn norske foreldre. Samtidig hadde barna større grad av auto.nomi når det gjaldt samsoving med for.eldre og spisevaner. Heller ikke blant fire.åringer var det etniske forskjeller i psykisk helse (4). Selvmord Selvmord forekommer hyppigere i de ark.tiske strøk enn ellers i verden og da spesielt blant urbefolkninger. Den samiske befolk.ningen skiller seg positivt ut i denne sam.menhengen med lavere forekomst enn for andre urfolk. I en kohortstudie av selv.mord i perioden 1970-1998, ble det funnet en signifikant overdødelighet av selvmord blant samer, særlig blant unge menn i alde.ren 15-24 år fra indre Finnmark (17). Totalt var selvmordsraten 19/100000 i den samis.ke kohorten mot 12/100000 blant den nor.ske delen av befolkningen i de samme om.rådene og nasjonalt. Forekomsten for samiske menn var på 29/100000 og for kvinner 8/100000. Tilhørighet til reindrif.ten var en beskyttelsesfaktor for menn. Den etniske forskjellen kan forklares med et kluster av selvmord på åtti-tallet. Til for.skjell fra den norske delen av befolkningen avtok selvmordforekomsten med stigende alder i den samiske gruppen. Etter 1980-åre.ne har selvmordsraten både i Norge, Finn.mark og i den samiske kohorten gradvis avtatt selv om Finnmark fortsatt har den høyeste forekomsten i Norge. For selv.mordsforsøk blant ungdom er det ikke på.vist noen etnisk forskjell mellom samisk og norsk ungdom, mens det kan se ut som om at blant voksne er en økt tendens til selvmordstanker blant samer (18, 19). Dødelighet Forskjellene i helse mellom samer og nord.menn er små, men det finnes likevel noen særlige helsemessige utfordringer i den sa.miske befolkningen. En relativ fersk døde.lighetsstudie fra Nord-Norge (20) viste at totaldødeligheten er signifikant høyere blant samiske menn og kvinner, henholds.vis med seks og ti prosent. Referanse.befolkningen er den ikke-samiske befolk.ningen i Nord-Norge. Voldsom død var 32 prosent høyere blant samiske menn sam.menlignet med norske menn. Det ble også påvist økt dødelighet av sirkulasjons.sykdommer (hjerte-kar og hjerneslag) hos begge kjønn, og størst blant kvinner. Døde.lighet pga kreft var imidlertid signifikant lavere enn i den norske gruppen, spesielt blant samiske menn. Spedbarnsdødeligheten i 40-50 årene i Indre Finnmark var langt over de nasjona.le normene. Nyere undersøkelser gjort i tidsrommet 1991-2006 viser at innlands.kommuner med en høy andel samiske inn.byggere hadde en høyere spedbarnsdøde.lighet sammenlignet med «samiske» kommuner på kysten og ikke-samiske om.råder (21). Barn og unges helse Det er svært få epidemiologiske studier av nyere dato som har studert somatisk helse hos samiske og nord-norske barn. Dette gjelder spesielt små barn. I Brox og medar.beideres (22) studie av kostholds-og livss.tilsvaner blant 13-14 åringer i Kautokeino og Hammerfest fra slutten av 90-tallet ble det ikke funnet forskjell i risikofaktorer for hjerte-kar sykdom mellom ungdomsgrup.pene. Hele 70 prosent av studiepopulasjo.nen hadde en økt forekomst av kjente risi.ko faktorer for hjerte-kar lidelser som høyt kolesterol og lav fysisk aktivitet. Spørsmå.let er om dette kan forårsake en økt risiko for hjerte-karlidelser hos den samiske be.folkningen i fremtiden. Studien viste også at ungdom på innlan.det hadde et høyere inntak av kjøtt og pro.teiner, og større jernlagre som følge av et mer tradisjonelt kosthold. De hadde også et mindre inntak av sukker enn kystung.dommen selv om begge gruppene hadde for høyt inntak av sukker og fett og for lavt inntak av D-vitamin og fiber enn nasjonale anbefalinger. Inntaket av fisk var lavt i beg.ge ungdomsgruppene. En kort kostinter.vensjon hadde bare minimal effekt på mat.vaner og livsstil. Manglende deltakelse fra de nordligste fylkene i Mor-barn studien, har ført til at det mangler kunnskap om både samiske og ikke-samiske sped-og småbarns helse i nord, noe som er ugunstig for forebyggen.de tiltak. Samisk helseatferd og forhold til helsetjenestene Det er i flere internasjonale studier påvist at ulike etniske eller kulturelle grupper har ulike syn på helse og sykdom. Den kvalita.tive studien «Samer snakker ikke om helse og sykdom -samisk forståelseshorisont og kommunikasjon om helse og sykdom. En kvalitativ undersøkelse i samisk kultur» basert på intervju med 21 samisktalende samer i Finnmark, viste at samer ikke snak.ker om helse og sykdom. En nærmer seg Det er svært få epidemiologiske studier av nyere dato som har omhandlet somatisk helse hos samiske og nord-norske barn. Dette gjelder spesielt små barn. ILLUSTRASJ.Nsrnm PETER R.SEN/LAPPLAN. MEDIA helse og sykdom på tause og indirekte må.ter (23). Normer om å klare seg selv og ikke vise svakhet står sterkt. Psykiske forstyrrel.ser kan bli oppfattet som at noen har «satt vondt» på vedkommende. Studien viser hvordan ulike forståelser er kilde til sam.handlingsproblemer mellom samiske pasi.enter og det offentlige norske helsevesenet. Samisk helsepersonell må bevege seg mel.lom to verdener. Ved at den samiske forstå.elseshorisonten åpnes mer også for ikke.samisk helsepersonell, vil mulighetene for spørsmål og dialog styrkes. Nystad et al (2010) viste med utgangs.punkt i SAMINOR-studien at samisktalen.de pasienter i større grad enn norsktalende pasienter var misfornøyd med den kom.munale helsetjenesten. Samisktalende pa.sienter opplevde manglende språkkunn.skaper hos fastlegene og mer misforståelser mellom lege og pasient grunnet språk.barrierer enn norsktalende pasienter. En tredjedel ønsket heller ikke å bruke tolk i møtet med legene (24). Etnokulturelle faktorer påvirker også sa.misk ungdoms bruk av helsetjenester.Blant annet synes det som om samisk ung.dom som opplever diskriminering i min.dre grad benytter seg av skolehelsetjenes.ten (25). SAMISK HELSE Etnisk diskriminering og rasisme som helserisiko Mobbing og diskriminering er to viktigeprediktorer for psykisk helse. Etnisk dis.kriminering og mobbing rapporteres i SAMINOR-studien oftere av samiske og kvenske menn enn norske, og viser en sammenheng med mer psykisk stress. Dis.krimineringen og mobbingen skjer oftest på skole, arbeidsplass, men også i lokal.samfunnet og uttrykkes som sladder og kommentarer (26, 27). Også blant ungdomi Nord-Norge har man undersøkt betydnin.gen av etnisk diskriminering (14). Selv om etnisk diskriminering opplevdes hyppige.re hos samisk ungdom enn hos norsk jevn.aldrende, viste den ingen sammenheng med dårligere psykisk helse i motsetning til hva som var tilfelle blant norsk ung.dom. Muligens skyldes dette at samisk ungdom forberedes på diskriminering av sine foreldre som selv har opplevd dette og at ungdommene i så måte tilegner seg stra.tegier for å takle dette. Sentrale føringer vedrørende samisk helse Utredningen, NOU r995:6 Planfor helse-og sosialtjenester til den samiske befolkning i Nor.ge synliggjorde behovet for å bygge opp behandlingstilbud til samiske pasienter innenfor en samiskspråklig og kulturell ramme, parallelt med kompetanseoppbyg.ging gjennom forskning, utviklingsarbeid og undervisning. I 2001 vedtok Regjerin.gen en handlingsplan for å videreføre tilta.kene, «Mangfold og likeverd. Regjeringens handlingsplan for helse-og sosialtjenester til den samiske befolkning i Norge 2002-2005». Prioriterte områder i planen var bl.a. tolke.tjeneste, tilbud til samiske barn og unge,eldreomsorg, rehabilitering, somatiske spesialisthelsetjenester og psykisk helse. Tilbudene innen psykisk helsevern ble særskilt ivaretatt gjennom en videre ut.bygging av Barne-og ungdomspsykiatriskpoliklinikk (BUP) i Karasjok og Distrikts.psykiatrisk Senter (DPS) i Lakselv til et sa.misk nasjonalt kompetansesenter og sene.re en nasjonal kompetansetjeneste innen psykisk helsevern -SANKS (Samisk nasjo.nalt kompetansetjeneste i psykisk helse og rus (SANKS). Videre ble Spesialistlegesenteret i Kara-sjok beskrevet som et viktig tiltak for å unngå unødvendige sykehusopphold for samiske pasienter. Imidlertid har senteret ikke vært tilført ressurser, slik som psykisk helsevern, for å ivareta den samiske be.folkningens behov. Senteret, som er under . Finnmarkssykehuset HF, inngikk først i UTPOSTEN 6 • 2014 2014 i en større plan for spesialisthelse.tjenester til den samiske befolkningen. Samelovens kapittel om samisk språk gir utvidet rett til bruk av samisk i helse-og sosialsektoren i det samiske forvaltnings.området. I dag er det kommunene Kara.sjok, Kautokeino, Nesseby, Porsanger, Tana, Kåfjord, Lavangen Tysfjord, Snåsa og Røyr.vik som utgjør forvaltningsområdet. Men spesialisthelsetjenestelovens formål om at tjenestetilbudet skal være tilpasset pasien.tenes behov, innebærer at det i tillegg vil være nødvendig å tilpasse behandlings.tilbudet både språklig og kulturelt også utenfor forvaltningsområdet. Samisk spesialishelsetjeneste Dagens spesialisthelsetjeneste til den sa.miske befolkningen ivaretas både gjen- UTPOSTEN 6 • 2014 nom de tjenester som er etablert særskilt for den samiske befolkningen slik som Spesialistlegesenteret i Karasjok (innen so.matiske helsetjenester som hudsykdom.mer, indremedisin, reumatologi og ØNH) og Samisk nasjonalt kompetansetjeneste i psykisk helse og rus (SANKS) i Karasjok/ Lakselv med både et poliklinisk tilbud innen barne-, ungdom-og voksenpsykia.tri, rus samt døgntilbud innen familiebe.handling, ungdoms-og voksenpsykiatri. SANKS og Spesialistlegesenteret er en del av Finnmarkssykehuset, men har lands.dekkende funksjoner for samer i Norge. Begge tilbudene har samisktalende be.handlere og leger. SANKS har utekontorer i Oslo, Snåsa og Tysfjord. Det skjer også en utstrakt ambu.lering ut til de samiske kommunene i Finnmark. Denne modellen har vist seg som svært positiv og har blitt godt mottatt i det samiske miljøet. Samtlige kliniske en.heter tilbyr hjelp til samer fra hele landet som ønsker det, i tillegg til alle innbygger.ne i opptaksområdet. Tilbudene har hittil vært organisert under ulike klinikker i hel.seforetaket, men er nå vedtatt samordnet i en Samisk helsepark lokalisert til Karasjok. Utfordringene ved en spesialisthelsetje.neste til den samiske befolkningen er flere, men noen forhold peker seg særskilt ut: • Spredt samisk bosetting, og lange av.stander til tilbudene • Ulik kompetanse i samisk språk og kul.tur både i primærhelsetjenesten og i spe.sialisthelsetjenesten, spesielt utenfor de samiske kjerneområdene • Mangel på samisktalende legespesialis.ter, psykologer og annet helsepersonell • Etter hvert en stor «bybefolkning» i menlignet med andre urfolk kommer sa.mene godt ut , og de store forskjellene som finnes mellom urfolk og majoritets befolk.ningen i andre vestlige land er ikke et pro.blem i Norge eller Skandinavia. Dette kan mest sannsynlig tilskrives de sosioøkono.miske forholdene som samer lever under i dag. På tross av stor likhet i sykdomsbildet, er det likevel behov for mer forskning om og tilrettelagte helsetjenester for et folk som både har sitt eget språk, kultur og tra.disjoner og ikke minst sykdomsforståelse. REFERANSER 1. Fugelli P. Den norske lege i Sameland. Etiske og etniske problemer ved Skoganvarreprosjektet. [The Norwegian doctor in Sami areas. Ethical and ethnical problems regarding the Skoganvar.re-project]. Samesymposium. 1991; 15. 2. Lund E, Melhus M, Hansen KL, et al. Population based study of health and living conditions in areas with both Sami and Norwegian popula.tions--the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health. 2012;66. doi:l 0.3402/ijch.v66i2.l 824 l. 3. Brustad M, Hansen KL, Broderstad AR, Hansen S, Melhus M. A population-based study on health and living conditions in areas with mixed Sami and Norwegian settlements -the SAMINOR 2 questionnaire study. Int J Circumpolar Health. 2014;73:l-8. doi:10.3402/ijch.v73.23147. 4. Javo C, Rønning JA, Heyerdahl S. Child-rearing in an indigenous Sami population in Norway: A cross-cultural comparison of parental attitudes and expectations. Scand J Psychol. 2004; 45: 67. 78. doi: 10.l l l l/j.l 467-9450.2004.00380.x. 5. Njølstad I, Arnesen E, Lund-Larsen PG. Cardio.vascular diseases and diabetes mellitus in diffe.rent ethnic groups: the Finnmark study. Epide.miology. 1998; 9: 5 50-5 56. 6. Tverdal A. Co hort study of ethnic gro up and car.diovascular and total mortality over 15 years. J Clin Epidemiol. 1997;50:719-723. doi: 10.1016/ S0895-4356(97)00021-8. 7. Nystad T, Melhus M, Brustad M, Lund E. Ethnic differences in the prevalence of general and cen.tral obesity among the Sami and Norwegian po.pulations: the SAMINOR study. Scand J Public Health.2010;38: 17-24.doi: 10.1177 /1403494809 354791. 8. Ross AB, Johansson A, Ingman M, Gyllensten U. Lifestyle, genetics, and disease in Sami. Croat Med J. 2006; 47: 553-565. 9. Eliassen B-M, Graff-Iversen S, Melhus M, Lochen M-L, Broderstad AR. Ethnic difference in the pre.valence of angina pectoris in Sami and non.Sami populations: the SAMINOR study. Int J Circumpolar Health. 2014; 73. doi: 10.3402/ijch. v73.21310. 10. Johnsen K. The prevalence of ancylosing spon.dylitis among Norwegian Samis (Lapps). J Rheu.mathology. 1992; 19(10): 1591-1594. 11. Javo C, Rønning JA, Handegård BH, Rudmin FW Cross-informant correlations on social compe.tence and behavioral problems in Sami and Nor.wegian preadolescents. Eur Child Adolesc Psy.chiatry. 2009; 18: 154-163. doi: 10.1007/s00787.008-0714-8. 12. Kvernmo S, Heyerdahl S. Influence of ethnic fac.tors on behavior problems in indigenous Sami and majority Norwegian adolescents. J Am Acad Child Adolesc Psychiatry. 1998; 37: 743-751. doi: 10.1097 /00004583-l 99807000-00014. SAMISK HELSE 13. Kvernmo S. Ethnic Identity and Acculturation Attitudes among Indigenous Norwegian Sami and Ethnocultural Kven Adolescents. J Adolesc Res.2004; 19:512-532.doi: 10.1177 /07435584032 59991. 14. Bals M, Turi AL, Skre I, Kvernmo S. Internaliza.tion symptoms, perceived discrimination, and ethnic identity in indigenous Sami and non.Sami youth in Arctic Norway. Ethn Health. 2010; 15: 165-179. doi: 10.1080/1355785100361 5545. 15. Spein AR. Substance use among young indi.genous Sami--a summary of findings from the North Norwegian Youth Study. Int J Circumpo.lar Health. 2008; 67: 122-134. doi: 10.3402/ijch. v67il.18248. 16. Spein AR, Melhus M, Kristiansen RE, Kvernmo SE. The Influence of Religious Factors on Drin.king Behavior Among Young Indigenous Sami and Non-Sami Peers in Northern Norway. J Relig Health. 2011; 50: 1024-1039. doi: 10.1007/sl09 43-010-9335-x. 17. Silviken A, Haldorsen T, Kvernmo S. Suicide among indigenous Sami in Arctic Norway, 1970.1998. Eur J Epidemiol. 2006; 21: 707-713. doi: 10. 1007 /sl 0654-006-9052-7. 18. Silviken A. Prevalence of suicidal behaviour among indigenous Sami in northern Norway. Int J Circumpolar Health. 2009; 68: 204-211. doi: 10.3 402/ijch.v68i3 .183 3 6. 19. Ragnhild Broderstad A, Eliassen B-M, Melhus M. Prevalence of self-reported suicidal thoughts in SLiCA. The survey of living conditions in the Arctic (SLiCA). Glob Health Action. 2011; 4. doi: 10.3402/gha.v4i0.10226. 20. Tynes T, Haldorsen T. Mortality in the Sami po.pulation of North Norway, 1970-98. Scand J Pu.blic Health. 2007; 35: 306-312. doi: 10.1080/14 034940701226159. 21. Brustad M, Pettersen T, Melhus M, Lund E. Mor.tality patterns in geographical areas with a high vs. low Sami population density in Arctic Nor.way. Scand J Public Health. 2009; 37: 475-480. doi: 10.1177/1403494809106502. 22. Brox), Bjørnstad E, Olaussen K, Østerud B, Alm.dahl S, Løchen M. Blood lipids, fatty acids, diet and lifestyle parameters in adolescents from a region in northern Norway with a high morta.lity from coronary heart disease. Eur J Clin Nutr. 2002; 56: 694-700. 23. Bongo B. «Samer snakker ikke om helse og syk.dom». Samisk forståelseshorisont og kommuni.kasjon om helse og sykdom. En kvalitativ under.søkelse i samisk kultur. 2012. Available at: http://hdl.handle.net/1003 7 /5458. 24. Nystad T, Melhus M, Lund E. Sami speakers are less satisfied with general practitioners' servi.ces. Int j Circumpolar Health. 2008; 67: 114-121. doi: 10.3402/ijch.v67il.18246. 25. Turi AL, Bals M, Skre IB, Kvernmo S. Health ser.vice use in indigenous Sami and non-indigenous youth in North Norway: a population based sur.BMC Public Health. 2009; 9: 378. doi: 10. 1186/14 71-2458-9-3 78. vey. 26. Hansen KL, Sorlie T. Ethnic discrimination and psychological distress: A study of Sami and non.Sami populations in Norway. Transcult Psychia.2012; 49: 26-50. doi: 10.1177/136346151143 3944. try. 27. Hansen KL, Melhus M, Høgmo A, Lund E. Ethnic discrimination and bullying in the Sami and non-Sami populations in Norway: the SAMI.NOR study. Int J Circumpolar Health. 2008; 67: 97-113. doi: 10.3402/ijch.v67il.18243. . SIV.KVERNMO@UIT.NO UTPOSTEN 6 • 2014