Trondheimserklæringen – et visjonært dokument for helsefremmende arbeid

Trondheimserklæringen -et visjonært dokument for helsefremmende arbeid . KRISTINE ASMERVIK•utpostensredoksjon Hva skal til for å utjevne sosiale helseforskjeller? Hva er effektive folkehelsetiltak? Hva er gode nærmiljøer og hvordan skaper vi disse? Dette er noen av de mange spørsmål og tema som ble løftet frem på den 11. Nordiske folkehelsekonferansen som ble arrangert i Trondheim fra 26. til 29. august. Konferansen samlet 747 deltagere fra hele Helse i alt vi gjør eies» for å nå målene i folkehelsearbeidet. Norden. Gjennom konferansen ble felles Internasjonale kjente navn innen folke. Szuzsanna Jacab, som er WHO sin regions. nordiske styrker og utfordringer belyst. helsearbeid delte sine erfaringer og inspi. direktør for Europa, satt fokus på viktig. Sammen utformet deltagerne og kursar. rerte deltagerne til aktivt å ta en rolle i heten av overordnede politiske rammer, rangørene en nordisk folkehelseerklæring. utarbeidelsen av erklæringen. Professor så som Health 2020 og den norske Folke. Dette er første gang en slik erklæring blir Iliona Kickbush, som er direktør for Glo. helsemeldingen, for å tydeliggjøre verdier utformet under konferansen. Hensikten bal Health-programmet ved Graduate In. og retninger for det europeiske folkehelse. med erklæringen er å sette en standard for stitute of International and Development arbeidet. fremtidig nordisk folkehelsearbeid, hva Studies ved Universitetet i Geneve, var Sir Michael G. Marmot , professor i epi. gjelder utfordringer, behov og muligheter. sentral i utformingen av Ottawa-charteret demiologi og «Public Health» ved Univer. På nettsidene til WHO -under nyheter-er i 1986. Charteret påpekte at helsefrem. sity College London, leverte et fyrverkeri Trondheimserklæringen omtalt (1). mende arbeid har klar sammenheng med av en tale etter helseminister Bent Høie. politikk, med alle samfunnsnivåer og med Han fastslo at «folkehelse er et politisk T Den r r. Nordiske folkehelsekonferansen lokalmiljøet rundt oss. Hun understreket valg; er du fattig har du mindre forutset- . i Trondheim i slutten av august samlet nær sitt hovedbudskap om «Health in all poli. ning for å kunne velge god helse» og «vi 750 deltagere fra hele Norden. TRONDHEIMSERKLÆRINGEN må redusere de sosiale helseforskjellene». Marmot ledet arbeidet med WHO-rappor.ten «Closing the gap in a generation» som kom i 2005, og som omhandler nettopp de sosiale helseforskjeller vi opplever, og hva som forårsaker disse. Rettferdig fordeling av helse og trivsel -et politisk valg! De nordiske folkehelsekonferansene har en lang tradisjon med start 1987, og har ut.viklet seg til en hovedarena for erfarings.utveksling, innovasjon og diskusjon om utvikling av folkehelsearbeid. Vi bygger på erfaring, kunnskap og praksis fra våre land og omverdenen og anerkjenner den internasjonale overbygningen gjennom serien av konferanser om folkehelsearbeid fra «Ottawa Charter for Health Promoti.on» i 1986 til «The Helsinki Statement on Health in All Policies» i 2013. De globale, regionale og nasjonale gjennomganger av sosiale helsedeterminanter har gitt betydelig kunnskap til innsats. De nordis.ke land har en lang tradisjon for å være pådrivere internasjonalt med å utvikle strategier, modeller og solidarisk bidra til ressurser for å forbedre global helse. I 2012 vedtok alle de 53 medlemslandene i Europaregionen Helse 2020 som ramme.verk og strategi for en bedre og mer rettfer.dig fordelt helse og trivsel i regionen innen 2020. For første gang får vi en felles erklæring fra den nordiske folkehelsekon.feransen. ORDLYDEN I ERKLÆRINGEN Ved den 1 r. Nordiske folkehelsekonferan.sen i Trondheim, Norge 26.-29. august 2014 ble de 747 nordiske deltakerne, i ka.pasitet av seg selv, som engasjerte i ulike roller lokalt, regionalt og nasjonalt i Nor.den, enige om følgende uttalelse: Samfunnsutvikling for helse og trivsel Gjennom befolkningens helse og trivsel kan vi avlese hvor vel politikken lykkes med ett av sine sentrale oppdrag. Helse og trivsel er både en forutsetning og investe.ring for gode liv, et resultat av og en indika.tor for sosialt bærekraftige samfunn. Vi vet at sosial ulikhet i helse som dan.ner et systematisk mønster (gradient) gjen.nom hele befolkningen er et resultat av ulik fordeling av makt, penger og ressurser i samfunnet. De sosiale ulikhetene i helse er uakseptable og urettferdige og oppstår fra de sosiale og materielle betingelsene for menneskers fødsel, oppvekst, voksenliv og alderdom. I våre nordiske land Danmark, Finland, Færøyene, Grønland, Island, Norge og Sve.rige er folkehelsens utvikling nært forbun.det med nordisk politikk og velferdsutvik.ling. Grunnleggende er våre universelle velferdsordninger, kombinert med mål.rettede innsatser. De nordiske land har et sterkt offentlig ansvar for forhold som er avgjørende for helse og trivsel, som økonomisk sikkerhet og fordeling, bolig og oppvekstmiljøer, skole og utdanning, arbeidsliv og arbeids.miljø, helsetjenester og velferdsordninger, samt kultur og fritid. Til grunn for utvik.lingen ligger ett demokratisk styresett med et sterkt regionalt og lokalt selvstyre med stor innflytelse over de samfunnsfaktore.ne som påvirker befolkningens levekår, helse og trivsel. I global sammenheng er folkehelsen i Norden svært god. Samtidig står vi overfor betydelige utfordringer. I likhet med andre land, har vi ikke løst vår største utfordring -å redusere sosiale ulikheter i helse. Vi har dermed gått glipp av de største helsegevin. stene på befolkningsnivå. Helseforskjelle. ne må bekjempes i forhold til sosioøkono. mi, kjønn (gender), etnisitet, funksjonsnivå og seksuell legning. Retten til helse er grunnleggende. Res.surser og muligheter må fordeles slik at mennesker kan forme sine liv ut fra sine egne ønsker og ambisjoner -for seg og samfunnet: Inkluderende samfunn med mennesket i sentrum! Rettferdig fordeling av helse og trivsel forutsetter: Innsats rettet inn mot grunn.leggende årsaker til helse og trivsel • Det må investeres i universell velferd som bolig og oppvekstmiljøer, skole og utdanning, arbeidsliv, arbeidsmiljø, hel.setjenester og velferdsordninger, for gode levekår. • For å fremme psykisk helse og trivsel må vi stimulere sosiale nettverk, deltakelse og sosial støtte i hverdagslivet. • Det er behov for styrket samfunnsrettet innsats for å forebygge ikke-smittsom.me sykdommer gjennom forpliktelser med WHOs globale NCD-handlingsplan (2). Innsats innen områdene ernæring, fysisk aktivitet, tobakk, alkohol, samt rus, skader og ulykker (injuries and vio- I.•• UTPOSTEN 6 • 20141 TRONOHEIMSERKLÆRINGEN lence) og psykisk helse må også rettes mot de underliggende årsakene basert på en forståelse av politiske og kommer.sielle drivkrefter. • Gevinster kan tas ut både ved en god start i livet, ved å fremme ungdommers helse, innsatser i arbeidslivet og aktiv, sunn og trygg aldring. Styring i samspill og reell gjennomføringsvilje • Styring handler om forpliktelse og leder.skap som gir resultater. • Strategier, planer og mål er aldri bedre enn gjennomføringen tilsier. Politikk for rettferdig fordeling av helse og trivsel uten ressurser, strukturer og ekte poli.tisk forpliktelse vil ha liten effekt. • For å kunne holdes ansvarlig kreves .Å. Professor Iliona Kickbush, som er direktør for Global Health-programmet ved Graduate Institute of International and Development Studies ved Universite.tet i Geneve. Hun understreket sitt hoved.budskap om «Health in all policies» for å nå målene ifolkehelsearbeidet. . Sir Michael G. Marmot , professor i epidemiologi og «Public Health» ved University College London, leverte et fyrverkeri av en tale. Han fastslo at efolkehelse er et politisk valg; er du fattig har du mindre forutset.ning for å kunne velge god helse» og «vi må redusere de sosiale helseforskjellene». T Szuzsanna Jakab er Europadirektør i WHO. Hun fremholdt blant annet at de nordiske landene må bli enda bedre til å fordele helse-og velferdsgoder. målbare mål for å fremme helse og triv.sel, med hensikt å redusere de sosiale ulikhetene. • Samfunnsutvikling for helse og trivsel krever sektorovergripende samarbeid på like premisser med gjensidig respekt for ulike sektorers samfunnsmål. Vi må søke gjensidig nytte og samordningsge.vinster gjennom partnerskap og allian.ser, men også identifisere potensielle in.teressekonflikter og forhandle løsninger ut fra dette. • Vi trenger åpenhet og medvirkning for bedre resultater og å utløse menneskers og sivilsamfunnets egne ressurser. • Konsekvensvurderinger må omfatte rettferdig fordeling av helse og trivsel Bredt kunnskapstilfang og erfaring • Vi har et godt grunnlag for handling, men må stimulere til økt forskning om årsakssammenhenger, gjennomfø.ring og effekt av tiltak. • Utvikling av folkehelsearbeidet krever kunnskap fra mange fag og sektorer, og bruk av ulike metoder og deltakelse. • Innsats må evalueres med en flerviten.skapelig tilnærming hvor vi lærer av er.faringer. Sosialt bærekraftige lokalsamfunn og helsefremmende nærmiljøutvikling • Det er der mennesker lever, virker og bor vi kan forme de kvaliteter som fremmer helse, trivsel og tilhørighet. • Lokale og regionale aktører nærmest befolkningen er ryggraden i folkehelse.arbeidet og må sikres tilstrekkelige res.surser og kapasitet. • Vi må investere i nærmiljøer som frem.mer deltakelse, sosiale nettverk og møte.plasser, aktivitet og trygghet. Mange må bidra -sektorer og aktører Mange samfunnsaktører har et ansvar for rettferdig helse og trivsel. Det endelige an.svaret ligger på våre regjeringer. Stat, fyl.ker og kommuner har alle et ansvar, men ulike virkemidler. Frivillig sektor (NGOs) utfører et viktig arbeid og er en ressurs, po.licypartner og mobiliseringsaktør. Likeverdige helsetjenester kan ta syste.matiske grep som bidrar til rettferdig helse og trivsel. En koordinert stat kan gjennom strate.gisk styring, regulering og lovgivning ak.tivt skape gode forutsetninger for helse og trivsel, nasjonalt, regionalt og lokalt. Næringsaktører har et stort potensial for å bidra til helse og trivsel i rollen som ar.beidsgiver, produsent og samfunnsansvar.lig partner. Vi forplikter oss til å • Spre bukapet fra Trondheimsdeklarasjo.nen til beslutningstakere • Ta en aktiv rolle for å nå våre felles ambi.sjoner • Bidra til økt nordisk samarbeid for rett.ferdig helse og trivsel i Norden og bidra til å redusere helseforskjeller globalt • Utfordre kommende konferanser til å følge opp budskapet fra deklarasjonen REFERANSE 1. http:/ /www.euro.who.int/en/heal th-topics/ heal th-policy/heal th-2020-the-european-policy.for-he al th-and-we ll-being/news/news/2014/09 / nordic-countries-committed-to-tackling-health.inequities 2. http://apps.who.int/iris/bitstream/10665/94384/ 1/9789241506236 _ eng.pdf T Utenomfagprogrammet ble det også underholdning. Her spiller Dag Ingebrigtsen med flere. I UTPOSTEN 6 • 2014111