Diabeteskasuistikker fra medisinsk poliklinikk

Diabeteskasuistikker fra medisinsk poliklinikk . ANNE GRETHE OLSEN• Utviklingssjef Finnmarksykehuset og lege i diabetesteamet Hammerfest. Redaktør i Utposten Som allmennlege og utviklings. sjef i Finnmarkssykehuset, er jeg så heldig at jeg får være lege i diabetesteamet ved medisinsk poliklinikk. Jobben består for det meste i kontroller av type 1-diabetikere, men det dukker også opp en og annen pasient med diabetes type 2, som er henvist fra fastlegen. Jeg har valgt ut noen av disse kasuistikkene for å dele dem med Utpostens lesere. Kaptein som ikke fikk utstedt sjømannsattest Denne kasuistikken dreier seg om en mann i 50-årene, kaptein på supplybåt, som ikke fikk utstedt mønstringsattest hos sjømanns.lege grunnet dårlig regulert diabetes og vel.dig svingende blodsukker. Fastlegen opp.lyste i henvisningen at pasienten hadde hatt diabetes type 2 i 13 år. Han hadde brukt insulin i tillegg til Metformin de siste fem årene. Han brukte også kolesterolsenkende og blodfortynnende medikamenter. Sjø.mannslegen hadde nå nektet ham møn.stringsattest grunnet dårlig regulert diabe.tes med Hba1c på rr,8, fastende blodsukker liggende mellom 3 og 13 og +2 på glu.kose i urinen. Han hadde også gan.ske ofte følinger om morgenen. Da han kom til lege og diabetessykepleier ved poliklinikken fant man etter samtale og anamne.seopptak ut at han inntok store mengder sukker når blodsukkeret var lavt om morgenen, dette førte igjen til at blodsukkeret steg raskt og ble liggende for høyt utover dagen. Man fant også at han hadde lipohypert.rofi på lårene og at han satte insu.linet i et begren-set område. Han hadde og satt sannsynligvis noe insulin intra.muskulært. Han fikk derfor følgende råd: • Endre tidspunkt for kveldsinsulinet fra kl. 23. til kl. 20. • Erstatte sukkeret, som han tok når blod.sukkeret var lavt om morgenen (brus og sjokolade), med brød og pålegg (frokost). • Bytte innstikksteder til framside/innersi.de lår og selv passe på at han ikke satte in.sulinet i muskulaturen (evt. bytte nåler) Pasienten fulgte rådene og hadde regel.messig kontakt med diabetessykepleier pr. telefon, i tillegg til to legekonsultasjoner. Insulindosen som han tok om kvelden (24 E), ble i løpet av perioden han ble fulgt opp av oss delt opp i 18 E kveld og 6 E morgen ved behov. Utover dette ble det ikke gjort endringer i medikasjonen hans, men HbArc falt jevnt og trutt i løpet av de fem månedene han hadde kontakt med poli.klinikken: r 1,8-ro,2-9,9-9,4-8,5-7,9. Blod.sukkeret stabiliserte seg, og jeg vil tro at han etter siste konsultasjonen her fikk til.bake sjømannsattesten og kunne mønstre på som kaptein igjen. Overvekt og diabetes Denne pasienten var en kvinne på snart 70 år med type 2-diabetes i ro år. Hyperten.sjon, et lite hjerneslag (med lett sequele i ve.uex.) og adipositas. Henvist fra fast-legen til kontroll av diabetes og med ønske om gjennomgang av diabetesmedikasjon. Hun hadde HbA1c 8,5, fastende blodsukker på 12,8 og urin stix var negativ. Høyde 165 cm. Vekt 96 kg. EMI 35,2. BT I 16/50. Diabetesbe.handlingen bestod av Mindiab 5 mg x4, Actos 30 mg xr, Metfor.min 5oomgx 2 (hun kunne ikke bruke høyere dose grunnet diare som også lite underhudsfett •fl UTPOSTEN 7 • 20141 bivirkning). Hun sto også på antihyperten.siva, kolesterolsenkende og blodfortyn.nende medikamenter. Videre tiltak: grunnet pasientens over.vekt og forhøyede HbArc, ble Actos sepo.nert og man startet opp med Victoza o,6 mg økende til 1,2 mg xr. Mindiab-dosen ble også redusert med 5 mg. Da hun kom til kontroll etter åtte måne.der hadde hun hatt en vektnedgang på 13 kg og EMI var nå på 30,4. HbArc var gått ned til 7,7. Blodtrykket, som i utgangs.punktet var godt regulert, var også blitt la.vere og man kunne seponere ett av blod.trykksmedikamentene. Pasienten selv var svært fornøyd, og hun fortsatte med uen.dret diabetesmedikasjon. Diabetes og polynevropati Denne sykehistorien dreier seg om en snart 60 år gammel mann som fikk diagno.sen diabetes type 2 for ro år siden og diag.nostisert tynnfiber-nevropati i under.ekstremitetene i 201 r. Han ble henvist dia.betespoliklinikken grunnet høyt forbruk av smertestillende medikasjon: Paralgin Forte 8 tabl. daglig. Hans diabetes var godt regulert med Amaryl, Januvia, Insulatard og Novorapid. Han kunne fortelle at han hadde prøvd Neurontin, men at dette ble seponert grunnet bivirkninger. Han hadde også fått Tramagetic, men det hjalp ham ikke. For noen år siden hadde han fått Lyri.ca, men ikke maks dose, og han sluttet åta det fordi det ikke hadde effekt på smertene i beina. Videre tiltak: vi ble enige om at han kun.ne prøve Lyrica igjen, men denne gangen i opptrappende doser til 600 mg daglig. Han skulle samtidig trappe ned Paralgin Forte, og vi lagde en plan for det. Pasienten kom tilbake etter sju uker. Han brukte da Lyrica i maks dose, 300 mg x 2, og hadde sluttet med Paralgin Forte. Han syntes selv at han hadde god smertestil.lende effekt av behandlingen. Han hadde dog dager hvor han hadde mer smerter og kunne de dagene bli fristet til å ta mer Ly.rica enn foreskrevet. Men dette hadde fast.legen oppdaget, og pasienten måtte holde seg innenfor avtalt dosering ved at hjem.mesykepleien ble koblet inn i en periode og leverte ukesdosetter med Lyrica tabl.