Ny kunnskap i allmennmedisin. Presentasjon av sammendragene fra forskningsdagen på Primærmedisinsk uke 2014.

Ny kunnskap i allmennmedisin Presentasjon av sammendragene fra forskningsdagen på Primærmedisinsk uke 2014. REDIGERT AV . ELIN OLAUG ROSVOLO •Avdelingfor allmennmedisin, Instituttfor helse og samfunn, Universitetet i Oslo . SAB IN E RUTHS• Allmennmedisinsk forskningsenhet, Bergen og Instituttfor global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Forskningsdagen på Primærmedisinsk uke (PMUI ga også i år et spennende I tillegg til foredrag, inneholdt innblikk i ny forskning i norsk allmennmedisin. Deltagerne fikk presentert programmet to sesjoner der studenter på Nasjonal forsker. forskning som spente fra foreldres opplevelse av fedme hos sine førskolebarn skole i allmennmedisin til akutte forgiftningen på legevakt. (NAFALM) viste postere med resultater fra sine prosjekter. Tre nye doktorgrader i allmenn.medisin ble også presentert. De som deltok med frie fore.drag konkurrerte om den all.mennmedisinske forsknings.prisen som deles ut av All.mennmedisinsk forsknings.utvalg (AFU). Norsk foreningfor allmennmedisin (NFA), Allmennlegeforeningen (Af) og Norsk samfunnsmedisinsk forening (NORSAM) bidrar med prispengene på r 5 ooo kroner. I år var det Heidi Nilsen fra Allmennmedisinsk forsknings.enhet i Bergen som mottok prisen for sin presentasjon om «Kommu.nale øyeblikkelig hjelp døgnplas.ser -en økonomisk ulv i kvalitets.behandlede fåreklær?» Nytt av året var en pris fra Allmennmedisinsk forsknings. fond til forskere på PhD-nivå. Denne er også på 15 ooo kroner. Første mottaker av prisen ble Heidi Lidal Fidjeland som er 2. årsstudent på forskerskolen. Hun presenterte prosjektet«General practitioners' expe.riences with and attitudes to cancer follow up». Mer om de to prisbelønte prosjektene og den øvrigeforskningen som ble presentert på PMU kan du lese i sammen.dragene som vi presentere i dette nummeret av Utposten. ... I UTPOSTEN 7 • 2014 Mfl ABSTRACTS PMU 2014 Parents' views and experiences when their preschool child is identified as overweight: a qualitative study in primary care INGUN TOFTEMO1·2, KARI GLAVIN', PER LAGERLØV1 1 Toppen Legesenter, lillehammer• 2 Avdeling for .//mennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo• 3 Institutt for sykepleie, Høgskolen i Oslo og Akershus BAKGRUNN Prevalensen av overvekt og fedme hos barn har økt betydelig i mange land de siste tiå.rene. Få foreldre klarer å identifisere barna sine som overvektige. Dette gjelder spesi.elt for de yngste barna. Det er vanskelig å motivere foreldre for tiltak, og intervensjo.ner for å oppnå normal vekt mislykkes ofte. FORMÅL Å utforske foreldres synspunkter og erfa.ringer når helsepersonell identifiserer før.skolebarnet deres som overvektig. METODE Det ble gjort dybdeintervjuer med forel.drene til ro overvektige barn i alderen 2,5.5,5 år. Foreldrene ble rekruttert på helsesta.sjoner på det sentrale Østlandet. Inter-vjuene ble tatt opp digitalt, transkribert ordrett og analysert med kondensert tekst.analyse. RESULTATER Foreldrene beskrev både seg selv og barnet som sårbare. Noen foreldre fryktet at bar.net kunne få dårlig selvfølelse og spisefor.styrrelser, og foretrakk derfor å snakke med helsepersonell om overvekt uten at barnet selv var til stede. Vekstkurver ble sett på som både objektive og nyttige. For.eldrene snakket gjerne om sine egne erfa.ringer med vekt. Det å være overvektig selv representerte både en barriere en motiva.sjon til å jobbe med barnets overvekt. For.eldrene satt stor pris på støtten som de fikk i barnehagen. Besteforeldre kunne imidler.tid undergrave foreldrenes innsats for å endre livsstil. Fysioterapi alene eller kombinert med kortikosteroid.injeksjon for akutt lateral epikondylitt i allmennpraksis: en randomisert, placebokontrollert studie MORTEN OLAUSSEN, ØYSTEIN HOLMEDAL, IBRAHIMU MOALA, MORTEN LINOBÆK, SØREN BRAGE, HIROKO SOLVANG Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo BAKGRUNN Flere studier på effekten av ulike fysikal.ske behandlingsmetoder og kortikoste.roidinjeksjon ved lateral epikondylitt er publisert de siste årene, hovedsakelig på kroniske tilstander. I en litteraturstudie vi publiserte høsten 2013 (1), fant vi viten.skapelig støtte for å bruke manipulasjon med trening og eksentrisk trening med tøyning ved tennisalbue når pasienten øn.sker behandling. Kortisoninjeksjon bør brukes med forsiktighet, siden mange opp.lever tilbakefall og det fortsatt er usikker.het om langtidseffekten. I perioden 2009 til 2013 gjennomførte vi en klinisk studie for å undersøke effekten av fysioterapikombinert med kortikosteroider på akutt tennisalbue i allmennpraksis. METODE En randomisert, kontrollert studie med et års oppfølging, dobbel blind injeksjon av kortikosteroider og single blind oppføl.ging av behandlingseffekt. 177 pasienter i alderen r8 til 70 år fra Sarpsborg og omegn med klinisk diagnostisert, nyoppstått late- ill UTPOSTEN 7 • 2014 1 ral epikondylitt (to til 12 ukers plager) del.tok. Behandlingen bestod av fysioterapimed to kortikosteroidinjeksjoner, fysiote.rapi med to placeboinjeksjoner eller vente.og-se (kontroll). Fysioterapibehandlingen bestod av dyp tverrfriksjon, Mills manipu.lasjon, stretching og eksentriske øvelser. Behandlingen ble definert som suksess når pasienten anså seg «helt frisk» eller «mye bedre» på en seks-punktskala. Sekundære endepunkter var smerte, funksjon og grad av plager, maksimal og smertefri gripestyr.ke, Pain Free Function Index, sykefravær,bruk av tilleggsbehandling og bivirknin.ger. Pasientene ble fulgt i 12 måneder. RESULTATER Foreløpig resultater ble presentert på fors.kningsdagen på PMU. REFERANSE 1. Olaussen M, Holmedal 0, Lindbaek M, Brage S, Solvang H. Treating lateral epicondylitis with corticosteroid injections or non-electrotherapeu.tical physiotherapy: a systematic review. BM) Open 2013 Oct 29;3(10):e003564 KONKLUSJON Overvekt i tidlig barnealder bør tas opp på en skånsom og respektfull måte. En bør vurdere om barnet skal være til stede un.der samtalen. Det kan være nyttig for helsepersonell å ta opp foreldrenes egne erfaringer med vekt og slanking, samt eventuell bekymring for spiseforstyrrelser. Ved behandling av overvekt hos førskole.barn bør alle barnets omsorgspersoner,inkludert barnehage og besteforeldre, in.volveres. REFERANSE 1. Toftemo I, Gla vik K, Lagerløv P.Parents' views and experiences when their preschool child is identi.fied as overweight: a qualitative study in primary care. Family Practice. 2013. doi:10.1093/fampra/ cmt056 Akutte forgiftninger ved Legevakten i Oslo: en ett.års observasjonsstudie ODD MARTIN VALLERSNES1 • 2 , DAG JACOBSEN', ØIVIND EKEBERG', METTE BREKKE' 1 Avdeling for allmennmedisin, Universitetet i Oslo 2 Legevakten i Oslo, Allmennlegevakten, Helseetaten, Oslo kommune 3 Akuttmedisinsk avdeling, Oslo Universitetssykehus Ullevål BAKGRUNN OG FORMÅL I Oslo blir de fleste pasienter med akutte forgiftninger behandlet i førstelinjetjenes.ten, ved Legevakten i Oslo, med enklere diagnostiske midler og færre behandlings.muligheter enn ved sykehus. Denne studi.en beskriver forgiftningspanoramaet som for tiden ses ved Legevakten i Oslo. METODE Observasjonsstudie. Pasienter eldre enn 12 år behandlet for akutt forgiftning ved Lege.vakten i Oslo ble inkludert fortløpende fra og med oktober 2011 til og med september 201 2. Leger og sykepleiere fylte ut registre.ringsskjema. Forgiftningsagens, innkomst.tidspunkt, alder, kjønn, intensjonen bak forgiftningen, sykehusinnleggelser og vi.dere henvisninger ble registrert. RESULTATER I løpet av ett år ble 29 23 akutte forgiftnin.ger behandlet. Øvrige resultater vil presen.teres i artikkelform. DOKTORGRAD UNIVERSITETET I OSLO 2013 gjennomsnittlig varighet av HT bruk var 4,5 The Menopause. Symptoms, Use of Hormones år. Egenrapportert helse var stabil, og selv om kvinnene rapporterte økende plager på.and General Practitioners' Attitudes and Advice virket ikke dette egenrapportert helse i ko.BJØRN GJELSVIK horten som helhet. Forekomst av sympto.Avdeling for al/mennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo mer etter å ha sluttet med HT ble undersøkt BAKGRUNN Hormonbehandling av symptomer som er forbundet med menopausen og medika.mentell forebygging av kroniske sykdom.mer etter overgangsalderen har blitt in.tenst diskutert de siste 5-6 tiårene. I 1990-årene ble HT ansett som effektiv og trygg for å forebygge kroniske sykdommer hos postmenopausale kvinner. Rundt årtu.senskiftet kom nye studier som viste at HT ikke forebygger hjerteinfarkt og innebærer en økt risiko for brystkreft. Funnene førte til omfattende endring av retningslinjer for behandling. I de norske anbefalingene er indikasjonen for HT plagsomme hete.tokter som medfører redusert livskvalitet, og behandlingen skal revurderes årlig. Målsettingen i avhandlingen var å beskri.ve det naturlige forløpet av overgangsalde.ren og bruk av hormoner i en kohort av friske kvinner (Kvinnekohorten i Horda.land), og holdninger og kunnskap om HT blant norske allmennleger etter at anbefa.linger for bruk ble endret i 2003. MATERIALE OG METODE Kvinnekohorten i Hordaland besto av 2229 kvinner som var i alderen 40-44 år ved opp.start, og kvinnene mottok spørreskjema år.lig eller hvert annet år fra 1999 til 2010. Data fra 2002 kvinner (90 prosent av kohor.ten) ble brukt i analysen. I Allmennprakti.kerstudienfikk et tilfeldig utvalg av 400 nor.ske allmennleger i 2004 tilsendt et spørre.skjema med spørsmål om effekter, indika.sjoner, kontraindikasjoner, oppfatning av rolle og oppfatning av risiko ved HT. 289 leger (7 2 prosent) besvarte skjemaet. RESULTATER Kvinnekohorten: Kvinnene rapporterte færre plagsomme symptomer (hetetokter, svette/ nattsvette og plager fra tørre slimhinner) enn det som tidligere er funnet i sammen.liknbare internasjonale studier, og mindre bruk av HT. Daglig røyking medførte økt ri.siko for symptomer og tidligere overgangs.alder. Hyppige symptomer var den viktigste faktoren som førte til bruk av hormoner, og i en egen substudie. Vi fant at symptomene kom tilbake for de fleste. Allmennpraktikerstudien viste at legene i all hovedsak var kjent med kunnskaps.grunnlaget for behandlingen, så som effek.ter, bivirkninger og risiko. Undersøkelsen viste også at mange av legene hadde tiltro til mindre dokumenterte effekter, slik som ef.fekt på seksualliv og aldring av hud. Sam.menliknet med kvinner generelt brukte en vesentlig høyere andel av kvinnelige all.mennleger HT selv. Legene ble spurt om de var enige eller uenige i at HT innebar en uheldig medikalisering av en naturlig livs.fase, og holdningen til dette spørsmålet var avgjørende for råd som legene ga når de ble presentert for pasientkasuistikker. KONKLUSJON Funnene fra studien kan være nyttige for kvinnene selv og til hjelp for leger som gir råd til kvinner som har plager i overgangs.alderen. Funnene er også relevante når det skal utarbeides og implementeres ret.ningslinjer for behandling. General practitioners' experiences with and attitudes to cancer follow-up HEIDI LIDAL FIDJELAND1 ·2 , METTE BREKKE1 , INGVILD VISTAD2 1 Oeportment of Gener./ Proctice, Institute of Heolth ond Society, University of Oslo, Norway 2 oepartment of Obstetrics ond Gynecology, sør/ondet Hospital Kristiansand, Norway BACKGROUNO AND AIM An increasing num ber of cancerpatient sur.vivors have led to a debate on alternative follow-up regimens. Follow-up regimens that are easier for patients and cheaper than hospital visits might be provided by general practitioners (GPs). We aimed to explore GPs experiences with cancer patient follow.up, and their views on taking on greater re.sponsibility in future follow-up. METHOOS We performed an electronic questionnaire study among Norwegian GPs. 317 GPs in seven regions responded. RESULTS GPs are providing follow-up care for cancer patients, mostly in collaboration with hospi.tal specialists. More than half were satisfied with the collaboration. Most GPs preferred to Urinary tract infection -to treat or not to treat? INGVILD VIK 1 , MARIANNE BOLLESTA0 1 , MORTEN LINDBÆK1 , NILS GRUDE1 • 2 I University of Oslo, Institute of Health and society, oepartment of General Practice 2 Vestfold Hospital Trust, Oeportment of medicol microbiology BACKGROUNO AND AIM Although uncomplicated cystitis is often self-limiting, most such patients will be prescribed antibiotic treatment. We are investigating whether treatment of cysti.tis with an NSAID is as effective as an antibiotic in achieving symptomatic reso.lution. MATERIAL AND METHOOS This is a randomized, controlled, double blind trial following the principles of Good Clinical Practice. Women between the ages of 18 to 60 presenting with symptoms ofun.complicated cystitis are screened for eligibi.lity. 500 women from multiple sites in Nor.way, Sweden and Denmark are allocated to be involved at an early stage in cancer follow.up, and were confident they could provide follow-up. Fewerthan ro prosent were willing to assume responsibility for more cancer pati.ents, ei ting increased workload as the reason. CONCLUSION GPs found cancer follow-up important, and wanted more involvement. However, they were hesitant to take increased re.sponsibility due to workload. Presentasjonen ble tildelt AMFF-prisen på PMU. treatment with 600 mg ibuprofen three ti.mesa day or 200 mg mecillinam three times a day. Allocation is conducted using block randomization. The primary outcome is the number of patients who feel cured by day four as recorded in a diary. Adverse events will be handled and reported in accordance with Good Clinical Practice. OISCUSSION If treatment of uncomplicated cystitis with ibuprofen is as effective as mecillinam for symptom relief, we can potentially reduce . the use of antibiotics on a global scale. I UTPOSTEN 7 • 2014 Mfl ABSTRACTS PMU 2014 Jernmangel og anemi under svangerskap og barseltid i en multietnisk befolkning MARTHE-LISE NÆSS-ANDRESEN, ANNE KAREN JENUM Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og som/unn, Universitetet i Oslo BAKGRUNN Jernmangel er den vanligste mangeltil.standen globalt. Utbredelsen av jernman.gelanemi har sunket i Norge de senere åre.ne, mens forekomsten av jernmangel er høy. Ny kunnskap og dagens multietniske samfunn tilsier en nærmere vurdering av kartlegging av anemi og jernmangel hos dagens gravide, spesielt for høyrisikogrup.per. METODE Befolkningsbasert kohorteundersøkelse av gravide som gikk til svangerskapskontroll ved helsestasjoner i bydelene Bjerke, Stov.ner og Grorud i 2008-201 r. Dataene ble samlet inn ved svangerskapsuke 14 og 28, ved fødsel og 3 måneder postpartum. 823 gravide (7 4 prosent av inviterte), hvorav 59 prosent var etniske minoriteter, ble inklu.dert. Utvalget synes representativt for de største etniske gruppene. Et bredt datasett om en rekke helseutfall for mor og barn og eksposisjoner er klargjort. Vi har data på Hb, MCV, ferritin, jern og jernmetning fra svangerskapsuke 14 og 28 (n= 820 og Kommunale øyeblikkelig hjelp døgnplasser -en økonomisk ulv i kvalitetsbehandlede fåreklær? 33 HEIDI NILSEN 1 , STEIN AR HUNSKÅR2 •, SABIN E RU THS1 • 1 Allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Reseorch Helse;• 2 Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Reseorch Helse; 3 Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen BAKGRUNN Som ledd i Samhandlingsreformen skal det innen 2016 opprettes øyeblikkelig hjelp døgnplasser (KAD) i alle kommuner. Over 200 kommuner har allerede opprettet slike behandlingstilbud. I lov om kommunale helse-og omsorgstjenester står det at dette behandlingstilbudet skal være like godt eller bedre enn den behandling pasienten ellers ville ha mottatt ved sykehusinnleggelse. DOKTORGRAD UNIVERSITETET I BERGEN 2013 FORMÅL Vi vil belyse pasientforløp i KAD. Prosjek.tet vil bidra til ny kunnskap om behand.lingskvalitet og utfall for en sårbar pasient.gruppe innlagt i et nytt behandlingstilbud som det ikke foreligger vitenskapelig do.kumentasjon på. METODE Observasjonsstudie. Studiepopulasjon er Mental illness out-of-hours. Characteristics and challenges of patient contacts in emergency primary health care in Norway INGRID HJULSTAD JOHANSEN Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, Uni Helse BAKGRUNN Norge er ett av få land i verden der primær.helsetjenesten er portvakt for spesialiserte helsetjenester for psykisk syke. Fastleger har hovedansvar for sine listepasienter innenfor vanlig arbeidstid. På kveld, natt, helg og helligdager organiserer kommu.nene legevakt som skal gi innbyggerne nødvendig helsehjelp i fastlegens fravær. Avhandlingen undersøkte bruk av lege.vakt relatert til psykisk sykdom, og hvilke utfordringer legene opplevde i pasientkon.taktene. ''' UTPOSTEN 7 • 20141 METODE Avhandlingen bygger på tre epidemiolo.giske og en kvalitativ studie. RESULTATER Resultatene viser at psykisk sykdom sjel.den er kontaktårsak til legevakt, men har økt hyppighet i perioder hvor fastlegene er mindre tilgjengelige. Alvorlighetsgraden vurderes høyere enn for andre typer kon.takter. Mange av kontaktene er rusrelater.te, og disse skjer ofte på natt. Selvmordsfor.søk, psykoser og akutt rusmisbruk ses oftere på legevakt enn hos fastlegen. De fleste legevaktkontakter håndteres uten n=765), samt tre måneder post partum (n=580). Vi analyserer også transferrinre.septor og micro-CRP. Vi har data på 794 barn. RESULTATER Vi har planlagt tre artikler som vil om.handle 1) forekomst av og prediktorer for jern.mangel, anemi og jernmangelanemi ved starten av svangerskapet i ulike etniske grupper, 2) forekomst av og prediktorer for jern.mangel og anemi 3 månederpostpartum i ulike etniske grupper, 3) helseutfall hos barn av gravide med jern.mangel og anemi i ulike etniske grupper. Preliminære analyser for artikkel 1 vil bli fremlagt på PMU. alle pasienter innlagt i 2 KAD-senger i en Vestlandskommune perioden fra mars 2013 til mars 2014. Demografiske data, ko.morbiditet, diagnose ved inn-og utskrivel.se, utredning, behandling, omsorgsnivå, og eventuelle uheldige forløp under innleg.gelsen ble ekstrahert fra elektronisk pasi.entjournal. RESULTATER Foreløpige resultater ble presentert på Forskningsdagen på PMU. Presentasjonen ble tildelt AFU/NOR.SAM-prisen på PMU. innleggelse. Ved innleggelse sendes mange pasienter til somatiske avdelinger. Lege.vaktleger opplever usikkerhet og utrygg.het i møte med pasienter med psykisk syk.dom. Mange legevaktleger beskriver dårlig samhandling med spesialisthelsetjenesten i psykiatri. Legene etterlyser bedret mulig.het til å ivareta pasientene frem til hjelp kan gis på riktig omsorgsnivå. KONKLUSJON Den lave legevaktforekomsten av kontak.ter relatert til psykisk sykdom tilsier at det de fleste steder i Norge neppe er pasient.grunnlag for døgnkontinuerlige spesiali.serte psykiatri-tjenester i tillegg til mulig.heten for akuttinnleggelse. Avhandlingen viser også at organisatoriske forhold rundt legevakt er til hinder for optimal hjelp til disse pasientene. Legevaktlegene trenger mer støtte dersom de skal kunne gi god pri.mær helsehjelp til psykisk syke. ABSTRACTS PMU 2014 Non-publication of results from clinical drug trials in Norwegian general practice ANJA MARIA BRÆND, JØRUND STRAAND, ATLE KLOVNING Allmennmedisinsk forskningsenhet/Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo BACKGROUNO Publication of results from clinical trials is important to avoid publication bias and unnecessary replication of research, but still many trials are never published. The aim of this study was to identify non-publi.cation of results from clinical drug trials in general practice. MATERIAL AND METHOOS Drug trials in Norwegian general practice were identified by hand searching the Nor.wegian Medicines Agency archive for all drug trials with year of application for ap.proval 1998-2007. Systematic literature se.arches were performed to identify publica.tions originating from these trials and trial registration in a public clinical trials regis.ter. Publications were identified through trial characteristics such as test drug, com.parator and patient group. RESULTS Out of 2054 clinical drug trials, 196 were Kulturelle faktorer som påvirker forskrivning og forbruk av antibiotika 33 SIRI JENSEN1 , PIA TOBOUL-LUNDGREN 2• , MORTEN LINDBÆK\ JOHAN DRAl 2• I Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo 2 oepartment of Public Heolth, Archet I hospital, Nice University Hospital 3 Oeportment of teoching ond reseorch in General Proctice, University of Nice -Sophio BAKGRUNN Antibiotikaresistens er et økende problem, både nasjonalt og globalt. Forskning viser en klar sammenheng mellom et høyt for.bruk av antibiotika og utviklingen av resis.tens. Det er store forskjeller i forbruk mel.lom de europeiske landene. Til tross for en rekke intervensjoner, ser disse forskjellene ut å være konstante. Kulturelle forskjeller blir ofte brukt som en forklaring. Studien søker å identifisere kulturelle faktorer som kan påvirke forbruk og forskrivning av antibiotika. METODE Systematisk litteraturgjennomgang ved at to forskergrupper i henholdsvis Norge og Frank.rike utførte to uavhengige litteratursøk med samme inklusjons og esklusjonskriterier. In.klusjonskriteriene var tverrkulturelle studier knyttet til antibiotikabruk i primærhelsetje.nesten i minst to europeiske land. Norske allmennlegers arbeidshverdag -hva skjer på legekontorene og hvordan opplever pasientene det? TORUNN BJERVE EIDE1 , HASSE MELBY', JØRUND STRAANO 1 , ELIN OLAUG ROSVOLO 1 1 Avdeling for allmennmedisin, Institutt for helse og samfunn, Universitetet i Oslo 2 Allmennmedisinsk forskningsenhet. Universitetet i Tromsø BAKGRUNN OG FORMÅL Quality and Cost in Primary Care in Euro.pe (QUALICOPC) er en EU-finansiert stu.die som involverer 34 land, 6830 allmenn.leger og 65 348 pasienter. Målsettingen er å evaluere europeisk primærhelsetjeneste med fokus på kvalitet, kostnader og til.gjengelighet. Formålet med den norske de.len av studien er å få kunnskap om hva pasienter ønsker og forventer av fastlegen, hvilke tjenester fastlegen faktisk yter og hvilke ytre faktorer som er assosiert med tjenestetilbud og pasientenes opplevelser. MATERIALE OG METODE 198 fastleger besvarte et spørreskjema ved.rørende deres praksis. Ti pasienter pr. lege ble bedt om å fylle ut ett av to spørreskje.ma om henholdsvis erfaringer med den aktuelle legepraksisen og hvilke aspekter de vurderte som viktigst ved kontakt med fastlegen. Materialet omfatter 1707 pasien.ter. Vi har gjort dusteranalyser der legenes listestørrelse er sammenholdt med varia.bler vedrørende pasientfornøydhet. Vi de.finerte «kort» pasientliste < 900, «middels» liste 901-1300 pasienter (referansegruppe i analysene) og «lang» liste> 1300 pasien.ter. RESULTATER Resultater om pasienttilfredshet knyttet til listestørrelse ble presentert på PMU. planned performed in a general practice setting. Of the general practice trials, 93 prosent were multinational, 96 prosent were industry funded and 77 prosent in.cluded patients from both general practice and specialist care. The trials were planned to be completed in the period 1998 to 2012. Preliminary results will be presented at PMU regarding registration of trials in a public clinical trials register, non-publi.cation of trial results and time to publica.tion. RESULTAT Til sammen I3 artikler oppfylte inklusjons.kriteriene. Disse var de samme i begge for.skergruppene. En rekke kulturelle faktorer som kan knyttes til forskrivning og forbruk, ble identifisert. Hovedvekten berørte pasi.ents holdninger, kunnskap og oppfatninger om infeksjoner og antibiotika. KONKLUSJON De kulturelle faktorene ser ut til å spille en rolle fra pasientens første symptomer til legens avgjørelse om å forskrive eller ikke. Definisjonen av kultur er imidlertid fly-.tende og vanskelig å definere, og sosiale og kulturelle faktorer er vanskelige å skille. ABSTRACTS PMU 2014 Predictors for treatment with antibiotics and systemic corticosteroids in acute exacerbations in asthma or chronic obstructive pulmonary disease SALWAN AL-ANI, MARK SPIGT, JOHANNA LAUE, HASSE MELBYE Gener./ proctice reseorch unit, Dep. of Community Medicine, UIT Arctic University of Norway AIMS To identify predictors for prescribing of antibiotic and oral corticosteroid in pati.ents with acute exacerbations of COPD or asthma. METHOOS Patients aged 40 years or more diagnosed with asthma, COPD or both from seven ge.neral practice offices in Norway were invi.ted to a baseline examination and r 2 mont.hs follow-up. RESULTS Of the 376 who took part in baseline exa.mination, 95 had an exacerbation and were included in the analysis. Based on spi.rometry at baseline 39 of these had COPD. Antibiotics were prescribed in 4 3.6 prosent and systemic corticosteroids in 56.4 pro.sent of patients with COPD compared to r 2.5 prosent and 28.6 prosent respectively in patients with FEVr/FVC ' 0.7 (P = o.oor, P = 0.006). Prolonged expiration, wheezes Patients with persistent Medically Unexplained Physical Symptoms: A descriptive study from Norwegian general practice AAMLAND A1 ·2 , MALTERUD K1 • 2 • 3 , WERNER EL1 1 Reseorch Unit for General Proctice, Uni Reseorch Heo/th Bergen • 2 Deportment of Global Public Heolth ond Primo ry Core, University of Bergen 3 Reseorch Unit for General Proctice in Copenhogen, Copenhogen, Denmork BAKGRUNN Begrepet medisinsk uforklarte plager og symptomer (MUPS) er et samlebegrep for helsetilstander som karakteriseres av «sub.jektive» symptomer uten «objektive» funn. Allmennleger har en hovedrolle ovenfor pasienter med MUPS. MÅLSETTING Å kartlegge pasienter med MUPS i norsk allmennpraksis med tanke på konsulta.sjonsprevalens, symptommønster, yrkes.deltakelse og konsultasjonstiltak. METODE Et representativt utvalg norske allmennle.ger (n=r6o) registrerte forløpende gjen.nom fire praksisuker pasienter som opp-fylte en case-definisjon av persisterende MUPS. Vi brukte deskriptiv statistikk for alle variablene, samt uavhengig t-test (kon.tinuerlige variabler) og Chi-square test (ka.tegoriske variabler) for analyse av forskjel.ler mellom gjennomsnittsverdier. RESULTAT 5 3 prosent (84) av allmennlegene 84 deltok i studien. Hver allmennlege registrerte i gjennomsnitt 6.4 pasienter med MUPS (SD= 4.97, variasjon 0-26). Det var ingen signifikante assosiasjoner mellom antall registrerte pasienter med MUPS og all.mennlegenes kjønn, alder, spesialiststatus eller år med arbeidserfaring. Vi fant en konsultasjonsprevalens på 3 prosent (526 konsultasjoner med pasienter med MUPS Vitamin D deficiency in pregnancy and vitamin D supple.mentation in a multiethnic population: a cohort study 2 ÅSE R EGGEMOEN1· , RAGNHILD S FALK3, KIRSTEN VALEBJØRG KNUTSEN1, PER LAGERLØV1 , ANNE KAREN JENUM 1 I oepartment of General Proctice and community Medicine, Institute of Heafth and society, University of Oslo, Norway 2 Clinic of Migrant Health, Heolth ond Welfore Agency, Oslo MunicipalityJ • 3 Oslo Center for Biostatistics and Epidemiology, Oslo University Hospital, Norway BACKGROUNO Low concentrations of S-25-hydroxyvita.min D [25(OH)D] are associated with ad.verse outcomes formother and child. Guid.elines for treatment of vitamin deficiency in pregnancy are lacking. The aims of this pa per were to assess ethnic differences and risk factors for vitamin D deficiency in ear. ly pregnancy, and at the start of third tri.mester after vitamin D supplementation. METHOOS We measured serum 25(OH)D concentra.tions in both the first and third trimester in a cohort of pregnant women attending Child Health Clinics in Oslo (May 2008.and diminished breath sounds predicted the prescribing of both antibiotics and sys.temic corticosteroids with P value < o.or. CONCLUSION Patients with COPD were treated more of.ten with antibiotics and systemic corticos.teroids. Chest findings, CRP value and oxy.gen saturation were the strongestpredictors of antibiotic prescribing. av totalt 17 688 konsultasjoner i registere.rings-perioden). Blant pasientene med MUPS var 76 prosent (399) kvinner, og symptommønster var hovedsakelig rela.tert til muskel-og skjelettsystemet og ge.nerell tretthet/utmattelse. Hele 44.7 pro.sent (234) av pasientene med MUPS var i arbeid, signifikant flere menn (p = 0.0047). Allmennlegene rapporterte at de ga støtte.samtaler i 64 prosent av konsultasjonene. KONKLUSJON Til tross for likheter, eksisterer det også et mangfold blant pasienter med MUPS. Kon.sultasjonsprevalensen er lik som for andre vanlige pasientgrupper i norsk allmenn.praksis. Kunnskap om MUPS er styrende for allmennlegers holdninger og hand.lingsstrategier. Disse kartleggingsdataene kan fungere som viktig grunnlag for videre forskning på effektive allmennlegebaserte intervensjoner for pasienter med MUPS. REFERANSE 1. Aamland A, Malterud K, Werner EL. Patients with persistent Medically Unexplained Physical Symp.toms: A descriptive study from Norwegian gene.ral practice. BMC Fam Pract, 2014; 15: 107. March 2010). Women with 25(OH)D < 37 nmol/L at inclusion were recommended to take cholecalciferol for three months. RESULTS Ethnic minority was the major indepen.dent risk factor of low vitamin D status. The proportion of vitamin D deficient wo.men was reduced after recommending vi.tamin D supplementation. CONCLUSION AND RECOMMENDATION Vitamin D status should be tested as a rou.tine among ethnic minority women in . pregnancy. I UTPOSTEN 7 • 2014 Mfl ABSRACTS PMU 2014 DOKTORGRAD UNIVERSITETET I OSLO 2013 Hjerte-og karsykdommer, diabetes og etnisitet. Kvaliteten av diabetes behandling i en multi-etnisk populasjon i Oslo ANH THI TRAN Allmennmedisinsk forskningsenhet, Avdeling for al/mennmedisin, Institutt/or helse og samfunn, Universitetet i Oslo MÅL Å undersøke om det er etniske forskjeller i: 1. Prevalens av selvrapportert diabetes, hjerte-og karsyk.dommer (HKS) og risiko for HKS hos personer med og uten diabetes 2. Behandlingskvalitet ved type 2 diabetes (T2D) i all.mennpraksis 3. Farmakologisk forebygging av HKS for pasienter med T2D i forhold til nasjonale retningslinjer MATERIALE OG METODE Data fra Helseundersøkelsene i Oslo 2000-2002 og 17854 per.soner i alderen 30-61 år født i Norge, Tyrkia, Iran, Sri-Lanka, Pakistan og Vietnam var in.kludert. Hjerte-og karsykdom.mer (HKS) inkluderer angina pectoris, hjerteinfarkt, apople.xia/TIA og claudicatio inter.mittens. Data om kvaliteten av diabetesbehandlingen i 2005 ble samlet inn i Groruddalen i Oslo. 1653 pasienter med T2D som gikk til kontroll hos 49 fastleger var inkludert. De fem etniske pasientgruppene had.de opprinnelse fra Norge, det indiske subkontinent, Øst.Asia, Midtøsten og Nord-Afri.ka, og andre regioner. RESULTATER Prevalensen av selvrapportert HKS var 2,9 prosent for dem født i Norge og 5,8-8,2 prosent for de andre gruppene justert for alder og kjønn. Prevalen.sen av selvrapportert diabetes var henholdsvis 1,8 prosent og 3-15 prosent. Blant dem uten diabetes rapporterte hen.holdsvis 2,6 prosent og 6 pro.sent hjerte-og karsykdom. Til.svarende andeler blant dem med diabetes var 12,6 prosent og 15,3 prosent. Blant pasien.ter med T2D var gjennom- 11•• UTPOSTEN 7 • 20141 snittsalder ved diagnosetids.punktet for de norske 60 år, i minoritetsgruppene 45-5 2 år. I alle grupper fikk over 85 prosent målt HbA1c, blod.trykk og s-kolesterol ved års.kontrollen. En større andel av minoritetsgruppene enn av de norske pasientene fikk gluko.sesenkende behandling ('> 79 prosent mot 72 prosent). Gjen.nomsnittlig HbA1c-nivå var 6,9 prosent for de norske og varierte mellom 7,3 prosent og 7,6 prosent for minoritets.gruppene etter justering for alder, kjønn, sykdomsvarig.het, legesenter og lege. Ande.len med dårlig glykemisk kon.troll (HbA1c > 9 prosent) var 19,6 prosent hos dem fra det indiske subkontinentet, 18,9 prosent hos dem fra Midtøsten og Nord-Afrika og 5,6 pro.sent hos de norske. Rundt 25 prosent i de fleste gruppene oppnådde kombinert behand.lingsmål (HbA1c <' 7,5 pro.sent, systolisk blodtrykk<' 140 mm Hg, diastolisk blodtrykk <' 85 mm Hg, s-kolesterol <' 5,0 mmol/1). Rundt 65 prosent av dem som fikk farmakologisk forebygging av HKS, nådde be.handlingsmålene. KONKLUSJON Prevalensen av HKS og diabe.tes var minst dobbelt så høy hos innvandrergrupper fra Asia og Afrika, og gjennom.snittsalder når diagnose T2D stilles var 8-15 år lavere enn hos etniske norske. De etniske forskjellene i HKS var større hos dem som ikke har diabetes enn hos pasienter med diabe.tes. Minoritetspasienter med T2D hadde dårligere glyke.misk kontroll til tross for mer intensiv behandling. Det fore.byggende arbeid mot HKS blant innvandrere i Norge må styrkes.