PMU 2014 - Kunsten å velge

PMU 2014 -Kunsten å velge . MONA SØN D ENÅ • Fastlege og kommuneoverlege i Kirkenes, redaktør i Utposten JEG VELGER MEG APRIL skrev Bjørn.stjerne Bjørnson. Torfinn Kleive valgte seg også april som tema for den musikalske introduksjonen til åpningen av årets pri.mærmedisinske uke, Han hadde kompo.nert et musikkstykke hvor teksten nettopp var Bjørnsons dikt. Stykket ble fremført av Oslo kammerkor sammen med musikere, og vi hørte norsk klang, vakre harmonier og vakker sang med en klokkeren Julie Kleive som solist-det var til å fryse på ryg.gen av, Tom Sundar, leder for hovedkomiteen også i år, minnet om at årets PMU feiret 25.års jubileum, og at det var Olav og Tove Rutle som hadde ideen til og som var initia.tivtagere til konseptet Primærmedisinsk uke. Vi er dem begge meget takknemmeli.ge for dette fantastiske initiativet, særlig når vi ser hva PMU har blitt til med alde.ren, Tom introduserte også årets kongress.motto «kunsten å velge». Som en kulturell overbygning ble Bjørnstjerne Bjørnsons dikt [eg velger meg aprilbrukt selv om vi er i oktober, «Kunsten å velge» er forøvrig en forløsende tittel for en som er interessert i samtaler med mennesker og i kognitiv te.rapi. Glimt fra PMUs «poster walk» på forskningsdagen 2 3. oktober Torfinn Kleive og Milka Dowlasz deltok ved festen på årets primærmedisinske uke. PMU 2014 Kursdeltakere i aksjon under emnekurset i akuttmedisin, som foregikk på AHUS. Gilbert Welch var hovedforeleser på PMU 2or4. ET VARIERT KURSPROGRAM kjenne. tegnet årets primærmedisinske uke. Det var til sammen 1200 deltagere fordelt på 40 kurs hvorav to kurs var emnekurs i akutt.medisin for leger som ble holdt på Ahus i Lørenskog. INNLEDNINGSTALEN var det statssekre.tær i Helse-og omsorgsdepartementet Lis.beth Normann som stod for. Hun ønsket å rette søkelyset mot fremtidens helse-og omsorgstjenester og mente at det nå nær.mest var kommet et paradigmeskifte i tenkningen rundt helsetjenesten og inn.holdet i denne -for regjeringen er det vik.tig å ta utgangspunkt i pasienten sa hun. Hun nevnte de nye stortingsmeldingene som kommer i løpet av neste år: folkehel.semeldingen som inkluderer psykisk hel.se, primærhelsetjenestemeldingen og na.sjonal helse-og sykehusplan. Dette er planer som vil komme til å medføre end.ringer både for fastlegene og for kommu.nene. I sitt innlegg var hun flere ganger innom temaet ledelse og som særlig utfor.dring nevnte hun strategisk ledelse i kom.munene. Hun snakket videre om fastlege.ne som sentral kompetanse for å være med på å utforme tjenestene slik at pasientene opplever dem som helhetlige, sammen.hengende og tilgjengelige, og det kom klart frem et ønske om å utnytte de tilgjen.gelige ressurser bedre enn i dag. Andre ut.fordringer som kommunene står overfor nå er bedre tilbud når det gjelder psykisk helse, opptrapping av rehabilitering og rus samt KAD-senger. De siste mente hun fun-. gerer godt og hun hadde håp om færre sy- I UTPOSTEN 7 • 2014 fil PMU 2014 kehusinnleggelser på grunn av disse sen.gene. Brukermedvirkning, kompetanse, tverrfaglighet og ledelse er fortsatt fyndord fra departementets side. Fastlegene er vik.tige for god kvalitet og utvikling mente hun. Fastlegene skal diagnostisere og be.handle, men de skal også lære pasienten å leve med sykdom, sa statssekretæren. Nor.mann avsluttet sitt innlegg med å sitere Helseministeren som har laget sin egen definisjon av helsebegrepet: helse er å mes.tre de fysiske, psykiske og sosiale utfordringer man møter. ÅPNINGSFOREDRAGET i år var ved pro.fessor Steinar Hunskår. Han innledet med ordene «dokker må stålsette dokker for det som kjem». Professoren mente det vil kom.me endringer som er større enn det fastle.gene opplevde i forbindelse med forrige endring av fastlegeforskriften. Fastlegens grunnstoff er tillit og tilgjengelighet, og fastlegen er den mest populære helsetje.nestearbeideren, og bare folkebibliotekene har mer fornøyde brukere enn fastlegene. Til tross for dette kommer norske fastleger meget dårlig ut i store undersøkelser som Commonwealth fund når det gjelder kvali.tet og dokumentasjon av kvalitet. Hunskår kaller dette «dokumentasjonshelvete», men retter en advarende finger mot oss fordi myndigheten kommer til å kreve mer dokumentasjon på kvalitet i tiden som Frikk Heide-Steen bidrog på kulturprogrammet. kommer. Fastlegene har imidlertid levd for mye i sin egen boble. De har i liten grad vært villige til å se hvilke premisser den kommende diskusjonen om primærhelse.tjenesten vil kommetil å byggepå. Kanskje vi har vært for autonome og ikke vært villige til å argumentere også politisk. Hunskår er klar i talen når han hevder at det er viktig å bevare fastlegene, men fast.legeordningen må utvikles. Fastlegen sik.rer en inngangsport til helsetjenestene i Norge, og dette bidrar til å hindre ukon.trollert kommersialisering, fragmentering og rop om særomsorger samt en sykehus.sentrert helsetjeneste. Men for å oppnå dette må vi som er fastleger delta i team .vi må koordinere og vi må få flere yrkes.grupper inn i teamene. Dette er viktig for å forhindre oppbygging av flere særomsor.ger i kommunene. Vår pedagogiske utfor.dring ligger i at vi ikke helt innser at både vårt koordinatoransvar er svekket, men også vår rolle som alle pasienters rådgiver og behandler. Også Hunskår tok frem fyndordene vi har hørt tidligere på dagen; pasienten som partner, valgfrihet, privatisering, frivillig.het, økt tilgjengelighet, oppgaveglidning, liberal ideologi, profesjonsnøytralitet og internasjonale signaler. Han mener at statsråden ikke har tatt disse ordene ut av luften, men at de er en del av internasjona.le strømninger og tunge trender i tiden. Og Hunskår advarer -statsråden mener noe med disse ordene. Professor Hunskår avsluttet sitt foredrag med igjen å advare; samfunnet vil kreve mer styring av fastlegene, og slik styring vil skje gjennom eierskap, altså fast anset.telse, gjennom forskrift som trolig vil bli mer detaljert enn den er nå, og til slutt gjennomavtalerom kvalitet basert på indi.katorer. Fastlegene bør vurdere nøye om dagens modell med avlønning og drift skal beholdesmener han, og professoren er klar i sin tale når han uttaler at fastlønn på lege.vakt og i utdanningsstillinger er en nød.vendig endring. KULTURPROGRAMMET på årets PMU var som alltid variert og spennende. For de av oss som har vært på PMU siden fødselen for 25 år siden er et av høydepunktene morgenstunden med Ole Paus. Dessverre var første dag i årets PMU preget av mange tekniske problemer, dette gjaldt også for Ole Paus, men jeg håper både han og de øv.rige arrangementene fikk bedre lyd de re.sterende dagene. Til tirsdagens kultur.halvtime var Ketil Bjørnstad invitert. Han hadde en strålende konsert både i innhold og utførelse. Et annet artig innslag stod amatørteatergruppa Fremskrittsteateret for. De urfremførte «Dr. Knock» to kvelder. Dette er et skuespill skrevet av den franske forfatteren Jules Romains. Stykket kom ut i Scene fra teaterstykket «Dr. Knock» som ble fremført av Fremskrittsteateret. 1924, og er nå oversatt til norsk av legene Olav Thorsen, Odd Winge og Bård Natvig. Stykket handler om medisin og medikali.sering, om prioritering og penger og er like aktuelt i dag som for 90 år siden. UKENS HOVEDFORELESNING ble holdt av amerikanske Gilbert Welch, medisin.professor ved Dartmouth's Geisel School of Medicine i New Hampshire, USA. Foreles.ningens tittel Overdiagnosed: Making people sick in the pursuit of health er identisk med hans boktittel fra 201 r. Welch holdt en en.gasjerende, interessant og tankevekkende forelesning om overdiagnostikk. Han pek.te blant annet på kreftscreening, fremfor alt screening for føflekkreft og kreft i thy.roidea, lunge, bryst og prostata. Tematik.ken overdiagnostikk ble også belyst i et klinisk emnekurs ledet av Gisle Roksund, John Brodersen og Michael Bretthauer. FESTMIDDAGEN torsdag kveld, ledet med stødig hånd av Tone Giercksky, ble en ver.dig markering av PMUs 25-årsjubileum. PMU-nestor og helsesekretær Tove Rutle ble hedret for sin innsats i kongressarbei.det siden 1989, og hun kvitterte med å meddele noen erindringer fra de første årene. En viktig programpost under den tradisjonstunge festmiddagen var de seks prisutdelingene (SE SIDE 30-31): AFU-prisen ble tildelt Heidi Nilsen, mens den nye Tone Giercksky var toastmaster på festmiddagen. PMU 2014 AMFF-prisen ble tildelt Heidi Liland Fidje.land. Åshild Lingrasmo fikk Medarbeider.prisen. Anders Forsdahls minnepris, som deles ut av Nasjonalt senter for distrikts.medisin, ble tildelt Per Stensland. Skribent.prisen ble tildelt Jan Emil Kristoffer.sen. Årets Løvetannpris ble tildelt Karin Frydenberg. Elsa Lystad gledet mange på PMU. I UTPOSTEN 7 • 2014 .fl Prisvi Medarbeiderprisen Prisvinner Åshild Lingrasmo er helsese.kretær ved Sentrum legekontor i Tromsø. Hun er dataansvarlig ved kontoret hvor det er seks leger og fem helsesekretærer, sam.tidig deltar hun for fullt i kontorets oppgaver og rutiner. Lingrasmo har vært engasjert i arbeidet med å pilotere nye e-løsninger mot Universitetssykehuset i Tromsø, og derigjennom bidratt til at Sen.trum legekontor var tidlig ute med elektro.niske samhandlingsløsninger. Hun er med i Helsedirektoratets referansegruppe for utvikling av nettstedet helsenorge.no og styremedlem i Helsesekretærforum i Tromsø. NFAs Skribentpris Prisvinner Jan Emil Kristoffersen har skrevet et kapittel i boken Reformer i norsk helsevesen som kom ut i 2013. Kapittelet Ut.fordringer ifastlegeordningen er på 34 sider og tar for seg fastlegeordningens forhisto.rie og hvordan man endte opp med en driftsform med næringsdrift fremfor fast.lønn. I fremtiden ser Kristoffersen for seg vesentlig større fastlegesentere som kan håndtere utvidede åpningstider og fungere som lokal «legevakt» for sin befolkning på dag-og kveldstid sju dager i uken. 11•• UTPOSTEN 7 • 2014 1 nnere PMU 2014 Årets løvetann Prisvinner Karin Frydenberg er fastlege på Skreia. Her har hun jobbet i mange år og vært en tydelig aktør i utviklingen av hel.setjenesten i sitt distrikt. Hun har vært en viktig rekrutterende faktor for fastlegeord.ningen på Skreia fordi hun har strenge kvalitetskrav til sin virksomhet som fast.lege og hun veileder stadig nye turnus.leger. Frydenberg har hatt mange verv i Le.geforeningen, og hun er tydelig når hun tar ordet. Hun har også «skrevet sitt fag» blant annet som redaktør av Utposten. I 20 13 fikk hun nordisk pris for årets beste artikkel i Scandinavian Journal of Primary Health Care. Anders Forsdahls minnespris Prisvinner Per Steinar Stensland var dis.triktslege i Hadsel i 1977-1981. Han har vært sammenhengende distriktslege/kom.munelege/fastlege i Sogndal frem til han ble fylkeslege i Sogn og Fjordane i 20 1 r. Parallelt med dette har han drevet omfat.tende forsknings-og fagutviklingsarbeid. Stensland ble dr.med. i 2003 på en kvalita.tiv studie om lege-pasient-kommunika.sjon. Han har veiledet et viktig phd-arbeid om fastlegers innsats innen livsstilsveile.ding. Videre har prisvinneren lagt ned et betydelig arbeid med å opprette og drive Nasjonalt senter for distriktsmedisin i Tromsø. AFU-prisen Prisvinner Heidi Nilsen er en nykommer i allmennmedisinsk forskning og derfor en typisk AFU-stipendiat. Hennes forsknings.spørsmål springer ut av egen erfaring som lege i sin kommune. Hun har med sitt temavalg grepet en aktuell problemstil.ling, en følge av en helsepolitisk beslut.AM FF-prisen ning, for å undersøke dens mulige konse.Prisvinner Heidi Lidal Fidjeland har gått Hennes studie viser så langt at allmennle.kvenser. Metodevalget er passende for fra å være AFU-stipendiat til å være stu.gene gir et tvetydig svar: De oppfatter opp.dette formålet, og hun har et egnet materi.dent ved den allmennmedisinske forsker.gaven knyttet til omsorg for sine pasienter ale for å kunne vurdere om hensikten med skolen på andre året, med en phd-grad i som lider av kreft som viktig og vil gjerne å etablere døgnplasser for øyeblikklig sikte med støtte fra Allmennmedisinsk påta seg oppfølgingsansvar. Samtidig vur.hjelp i hver norske kommune samstem.Forskningsfond. Fidjeland har, med grunn.derer de oppgaven som så krevende at den mer med praksis i hennes egen kommune, lag i egen praksiserfaring, spurt norske all.er vanskelig å forene med en allerede pres.slik den har etablert seg. mennleger om deres holdning til å følge set klinisk hverdag. Denne tvetydigheten pasienter som lider av ulike kreftsykdom.i svarene er et interessant utgangspunkt mer -etter avsluttet sykehusbehandling. for videre utdypning. I UTPOSTEN 7 • 2014 i ll