Ukas pasient

Ukas pasient En ung kvinne som har tatt keisersnitt for 14 dager siden kommer med feber på andre dagen. Temperaturen er målt til 38-39 grader C. Fjernet stifter i snittet for 6 dager siden. Det var da uklart om det var antydning til infeksjon. Pasienten ble bedt om å ha lav terskel for å kon.takte lege ved nytilkomne infeksjons.tegn. Det går bra hjemme med mor og barn; Amming går bra og barnet spiser til det er mett. Pasienten har god all.menntilstand utenom feber. Pasienten har med urinprøve uten egentlig å ha symptomer på urinveisinfeksjon. Ved undersøkelse av keisersnittet ser jeg et hematom på høyre side av operasjonssåret. Pasienten opplyser at dette har vært til stede under hele forlø.pet, og har blitt vesentlig bedre. Såret har grodd fint. Ingen tegn til infeksjon. CRP er lett forhøyet, U-stix negativ. Pasienten har ikke hatt symptomer på forkjølelse eller influensa. Ikke tegn til dette hos barnet eller familie forøvrig heller. Benekter illeluktende utflod, ab.dominale smerter eller ubehag fra un.derlivet. Rikelig med melkeproduksjon. Har ved nærmere ettertanke følt et visst press i brystene, spesielt på venstre side. Barnet er mett før brystet er tømt helt. Gynekologisk undersøkelse er nor.mal. Normale funn ved inspeksjon av mammae. Ved palpasjon av mammae er det rikelig melkesekresjon bilateralt, ikke pusstilblanding. I venstre mamma palperes to knuter, ca. 2x3 cm, lokalisert kl. 9 og rr. I høyre mamma palperes en knute på 2x2 cm lokalisert kl. 3. Ut fra anamnese og kliniske funn er ikke-bakteriell mastitt sannsynlig diag.nose. Konfererer med veileder og gyne.kolog, og diagnosen opprettholdes. Dif.ferensialdiagnoser kunne vært post.partum endometritt, urinveisinfeksjon, forkjølelse, influensa eller annen infek.sjon. Da ville man imidlertid forventet flere allmennsymptomer. Gir råd om å tømme begge brystene helt hver 2. time i henhold til anbefalin.ger i Norsk elektronisk legehåndbok. Brystene tømmes to ganger pr. natt. Varm dusj kan også hjelpe på melkeut.drivingen. Pasienten kan ta kontakt med helsestasjon for lån av brystpumpe. Re.kontakt om vedvarende eller forverrede symptomer. Behandlingen for ikke-bakteriell mas.titt, brysttømming, er svært krevende li:• UTPOSTEN 7 • 20141 for pasienten. I dette tilfellet, hvor pasi.enten hadde svært stor melkeproduk.sjon, tar det lang tid å tømme hvert bryst. Når dette må gjøres mange ganger i løpet av døgnet, sier det seg selv det konsumerer tiden som skulle vært brukt til hvile og samvær med barn og familie. Dette kan ha stor innvirkningen på triv.sel og overskudd i den første tiden av spedbarnsperioden. Dette kan berøre hele familien og familiesituasjonen. Di.agnosen mastitt kan i seg selv være en lettelse om pasienten har bekymret seg for langt alvorligere tilstander som for eksempel postpartum endometritt. Det er en fordel at helsestasjonen kan tilby utlån av hensiktsmessige bryst.pumper. Det kan lette den økonomiske byrden for pasienten, samt bidra til at håndpumpe ikke blir alternativet. Sist.nevnte kan i lengden bli et ork å bruke med dårlig compliance som resultat. I tillegg kan helsestasjonen foreslå at pa.sienten kan donere brystmelk. Slik kan diagnosen bidra til noe positivt, både for pasienten og andre trengende spedbarn. For meg var dette det første møte (på egenhånd) med en infeksjon-inflamma.sjonstilstand hvor fokus ikke var i sam.svar med pasientens egne mistanker (keisersnittet). Urinprøven hadde hun tatt med «av gammel vane». Da infek.sjon i operasjonssåret var utelukket måtte man gå videre med først anamne.sen og deretter undersøkelser. Det var spennende å måtte tenke utover det man hadde som forutinntatt utgangspunkt. I løpet av konsultasjonen tenkte jeg det hadde vært en stor fordel om jeg had.de hatt barn selv. Da kunne jeg lettere ha relatert meg til aktuelle diagnoser og symptomer -og ikke minst hva som er normalt postpartum. I ettertid ser jeg at dette i grunnen gjelder alle tilstander og diagnoser, og det er jo verken mulig eller spesielt hensiktsmessig. Det var helt klart en fordel å vite at kommunen kunne tilby utlån av bryst.pumper. Om jeg ikke hadde kjent til dette, ville pasienten ha måttet skaffe dette til veie selv med utsatt behand.lingsstart som resultat. I ettertid vil jeg sette meg bedre inn tilstander som kan inntre postpartum. Særlig med tanke på risikovurdering etter normal fødsel kontra keisersnitt. STINE SKOGLUND