Rovfugl som lidenskap

av u som lidenskap . ARVE ØSTLYNGEN Fastlege, Nordlys Legesenter, Alta. Praksiskonsulent, Finnmorksykehuset Haukugleunge. F.rn:ARVE øsTLYNGEN fil UTPOSTEN 8 • 20141 Utposten har utfordret meg til å skrive om noe som betyr mye for meg, og som gir nye tanker, gleder, energi -rett og slett over.skudd og arbeidslyst! For meg er rovfugl en slik aktivitet, og sannsynligvis den av mine hobbyer som tar mest tid. Samtidig gir den også en mas.se tilbake i form av opplevelser, energi og glede! Det er også en fysisk hobby der ski.turer, fotturer og fjellklatring gir mye trim «på kjøpet». Min interesse for rovfugler begynte alle.rede i tidlige barneår, den gang som del av en bred interesse for alt som hadde med natur å gjøre. Rovdyr og rovfugl hadde Mange reir krever fjellklatreutstyr for å nås. FOTO ARVE ØSTLYNGEN imidlertid en spesiell tiltrekning og fasci.nasjon for meg da også . I barnlig naivitet og optimisme førte jeg stadig «ulvevalp» øverst på ønskelista til jul, uten at mine foreldre syntes åta det til etterretning ... Se.nere ble naturinteressen ytterligere penset inn på rovfugl da jeg som r6-åring fikk sommerjobb som feltassistent ved Rovfuglundersøkelsene i AltaKautokeino vass.draget, ledet av rov.fuglforskeren Per J. Tømmeraas. Et pluss i søk.naden var det ... IKKE BARE LEGE}:{ TEMA tydeligvis at jeg nylig hadde funnet det før.ste spurvehauk-reiret i Alta. Undersøkel.sen var for øvrig en del av konsesjonsvilkå.rene som Statkraft ble pålagt i forbindelse med utbyggingen av Alta-Kautokeino-vass.draget, og den skulle se om oppdemmin-gen ga konsekvenser for den loka.le rovfuglbestanden. I en ro-års periode hadde jeg således drøm.mesommerjob.ben, med opp.gave å finne alle rovfugl-. hekkinger UTPOSTEN 8 • 2014 .fl TEMA}:{ ... IKKE BARE LEGE Utsikt over Store Lerresfjorddalen. langs en 50-km strekning av Alta-Kauto.keinoelva, fra Sandia gård og opp til Masi. Deretter skulle produksjonen i reirene må.les ved å telle antall unger i hvert reir. I til.gjengelige reir ringmerket vi også ungene, for å få data på trekkruter og overvintrings.områder. Dette var en utrolig lærerik perio.de, der jeg ble godt kjent med de ulike arte.nes særtrekk når det gjaldt reirvalg og hekkebiologi. Jeg lærte å finne kongeørnas store kvistreir i bratte stup, og dvergfal.kens godt skjulte reir på bakken eller i gamle kråkereir. Hver art krevde sin meto.dikk når det gjaldt å finne reirene, og ofte innebar det timelange økter på utvalgte observasjonsposter, for å lytte og speide et.ter tegn til hekking. Artig når perleugleholken har fått leieboer. F.TDARVE øsTLYNGEN 2orr Rovfuglgruppa i Vest-Finnmark (ROV). ROV er en ideell forening med formål å kartlegge og bevare rovfuglbestandene i Finnmark, og blir gledelig nok mye brukt som høringsinstans i arealsaker/utbyg.gingssaker. Allerede fra januar av begynner det å kri.ble i kroppen etter å komme seg ut på tur for å se om uglene forbereder hekking, el.ler for å sitte noen timer ved et jaktfalk-el.ler kongeørnreir. På denne tida kan man se om fuglene har startet hekkeforberedelser, i form av skriking, reirbygging eller flukt.lek. Hekkeplasser Det å finne hekkeplassen for en art er en spesiell ting. Reiret er en veldig sentral del av leveområdet for en rovfugl, og represen.terer på mange måter sentrum i dens ver.den. Jeg opplever det svært givende når jeg kan bruke den erfaring og kunnskap jeg har tilegnet meg gjennom mange år, til å lokalisere de ulike artenes hekkeplass. En historie fra i sommer kan illustrere dette: Jeg hadde fått tips om gjentatte observasjo.ner av en ørn som satt i veikanten et sted i Alta. Ut i fra adferd, årstid og sted, dreide det seg mest sannsynlig om en nylig ut.fløyet havørnunge. Det igjen måtte bety at reiret ikke kunne være langt unna. Nylig dro jeg til det aktuelle området for å prøve å lokalisere reiret. Etter noen timers spei.ding med kikkert og teleskop fant jeg ørne.reiret, ganske så nært der ungørna hadde sittet tidligere i sommer. En masse dun rundt reiret bekreftet at det hadde vært hekking der i år, og et nytt havørn-reir kun.ne noteres. Gleden over å leite og finne, tror jeg ellers er ganske analog med aktivi.ter som jakt og fiske, der reiret i mitt tilfelle er det ul tima te målet for jakten. Å bygge og sette opp egnede hekkeplas.ser for ugler eller rovfugl, gjør at en selv kan påvirke hvilke arter som slår seg ned i et område. Mange uglearter er avhengige av hule trær for å hekke, men strever med mangel på egnede hultrær i naturen. Hen.ger man opp egnede kasser kan man såle.des få tilslag av arter som ellers ikke kunne ha hekket. Rundt mitt eget hus i Tverrelv.dalen, Alta, har jeg på denne måten fått hekking både av spurveugle, perleugle og haukugle. Nærværet av disse artene i om.rådet tilfører for meg området en betydelig verdi! Flere av ugleartene synger om kvel.den og natta utover vårvinteren, hver med sin signatursang. Gjennom disse nattlige serenadene, kan jeg derfor følge med på hvilke ugler som har annektert de ulike uglekassene. fil UTPOSTEN 8 • 20141 Utrolige personligheter Enkelte år har det vært hekking av jaktfalk ganske nær vei, og jeg har kunnet gjøre hyppige besøk over mange timer for å ob.servere paret. Selvsagt på god avstand for ikke å forstyrre. Å sitte slik godt innpakket i vinterklær og fjellduk (ofte i 15-20 mi.nusgrader) gir en utrolig ro og tid til å bare la tankene flyte. Lange perioder uten at noe skjer, gjør in.genting så lenge man vet at tålmodigheten blir belønnet bare man sitter lenge nok. Og det å få se disse utrolig flotte fuglene i kur.tise, flyoppvisninger og bytteoverlevering, er belønning og motivasjon nok for vente.tida! Utover vårvinteren blir det hyppige be.søk rundt til de ulike rovfugl-lokalitetene, med en mer intensiv kontrollrunde med snescooter i april. Da kontrollerer Rovfugl.gruppa alle kjente kongeørnlokaliter i un.dersøkelsesområdet (roooo km2 ), og får samtidig også besøkt en del jaktfalklokali.teter. Begge disse artene starter egglegg.ingen allerede i mars-april, og siste halv.del av april er ROV ute for å se hvilke par som har gått til hekking og ligger på egg. De parene som har lagt egg, besøker vi på ny i juni måned, for ringmerking og telling av unger. Det er sterke opplevelser å håndtere un.ger av ugler og rovfugl på nært hold. De utviser utrolige personligheter i utseende og oppførsel, og det kan virke utrolig at de små dvaske dunungene (for eksempel av vandrefalk), skal vokse til å bli verdens ras- Reirunger av hømsehauk. F.TO ARVE øsTLYNGEN forfattet av tre leger fra Alta; Kenneth Johansen, Peder Halvorsen og undertegne.de (http:/ /peregrinefund.org/subsites/ con.ference-gyr/proceedings/ 2 r 5-J ohansen. pdf oghttp://peregrinefund.org/subsites/confe.rence-gyr/proceedings/ 2 r 5-J ohansen.pdf). Det var en veldig artig og samtidig lærerik prosess med å sammenfatte data vi hadde samlet gjennom mange år, og presentere det i to vitenskapelige artikler. Vi har fort.satt mye upubliserte data og håper å få skrevet flere artikler i årene som kommer. . AOESTLY@)ONLINE.NO UTPOSTEN 8 • 2014 .fl