Fremtidens legevakt – krav til kompetanse og kapasitet

Fremtidens legevakt -krav til kompetanse og kapasitet . TOM SUNDAR• Redaktør i Utposten Ut med stykkpris, inn med fastlønn. Legevakta skal ikke lenger rydde bort køene som fastlegene ikke rekker å håndtere på dagtid, men derimot rette innsatsen mot pasientene som trenger hjelpen mest. Legene skal i større grad rykke ut -sammen med ambulansepersonell -og det skal fastsettes normer for responstid. Kvaliteten i vaktarbeidet skal forbedres gjennom kompetansekrav, samtrening med samarbei.dende personell samt formaliserte bakvaktordninger. Dette er hovedpunkter i delrapporten fra det regjeringsoppnevnte Akuttutvalget, som ble sendt ut på høring før jul (r). Del.rapporten gir innspill til Helse-og om.sorgsdepartementets arbeid med primær.helsetjenestemeldingen som kommer i vår og ny Nasjonal helse-og sykehusplan som er bebudet til høsten. Dessuten vil delrap.porten danne grunnlag for en offentlig ut.redning (NOU) som Akuttutvalget skal le.vere til høsten. Akuttutvalget er et offentlig utvalg, le.det av fylkesmann Ann-Kristin Olsen, som ble regjeringsoppnevnt høsten 2013. Man.datet er å gjennomgå akuttmedisinske tje.nester utenfor sykehus og beskrive et hel.hetlig system som skal ivareta befolk.ningens behov for trygghet ved akutt syk.dom og skade. Utvalget har fått mandat til å foreslå nasjonale krav for responstider i legevakt. Utvalget skal også vurdere de fri.villige hjelpeinstansers rolle, behovet for folkeopplysnings-og kompetansehevings.tiltak, strategier for samarbeid og samtre.ning samt vurdere dagens regelverk. Faglig styrking av legevakt Innholdet i delrapporten er spisset mot ut.fordringer som både stortingsmeldingen og helse-og sykehusplanen skal drøfte. Ut.valget har valgt å konsentrere seg om am.bulansetjenesten og legevakt: «Sentralise.ring av sykehusfunksjoner, samling av akuttfunksjoner ved færre sykehus og større og færre legevakter påvirker beho.vet for og etterspørselen etter akuttmedi.sinske tjenester utenfor sykehus. Utviklin.gen har ført til at det prehospitale rom er blitt utvidet, og en faglig kompetent lege- Hil UTPOSTEN 1 • 20151 vakt og ambulansetjeneste får større betyd.ning enn før. Kortere liggetid i sykehus har dessuten medført at flere pasienter tas hånd hjemme i et samarbeid mellom spe.sialisthelsetjenester og kommunens helse.og omsorgstjeneste.» Utvalget understreker at den kommende kommunereformen aktualiserer behovet for å se på hvordan akuttmedisinske tje.nester rettes mot utkantene og spredtbyg.de områder i kommunene og hvilke kapa.sitetsutfordringer som de store byene re.presenterer for ambulansetjenesten. Utpos.ten gjengir her hovedpunktene i rapporten, som gir en innsiktsfull fremstilling av de akuttmedisinske tjenestene og foreslår en rekke tiltak for å styrke legevakt-og ambu.lansetjenesten. Sentrale forslag • Kommunene bør videreutvikle samar.beidet mellom de ulike døgnbaserte hel.se-og omsorgstjenestene og legevakt. Legevakt bør i størst mulig grad samlo.kaliseres med andre tjenester. • Alle kommuner må ha en plan for øye.blikkelig hjelp-tilbudet. I planene må det klargjøres hvilke forventninger kom.munene har til det faglige innholdet i de ulike øyeblikkelig hjelp-tjenestene i kommunen. • I størst mulig grad bør det etableres tverrfaglige akuttmedisinske team i kommunene som opparbeider kompe.tanse i akuttmedisin -og som kjenner hverandres ansvar, roller og kompetan.se. • Utvalget foreslår å innføre nasjonale krav som har som siktemål å gi en ret. ning for fremtidig styrking og dimensjo.nering av legevakttjenesten. Målet er å heve kvaliteten i legevakt og minske for.skjellene i tilbudet. Utvalget har dessu.ten lagt vekt på å foreslå krav som bidrar til å innrette tjenesten i større grad mot de pasientene som har størst behov for akutt medisinsk hjelp. Det er også lagt vekt på å foreslå tiltak som bidrar til å bedre rekrutteringen til legevaktar.beid. • Helsedirektoratet fastsetter nærmere ret.ningslinjer for utforming og innhold i legevakttjenesten. • Fastlønn skal tas i bruk på legevakt: Ut.valget mener at dagens stykkprishonore.ring fører til at legene nedprioriterer psykisk syke sammen med sykebesøk og utrykninger til akuttmedisinske situa.sjoner. Utvalget mener fastlønn vil bidra til at legevakten i større grad prioriterer pasientene med størst behov. • Det bør legges bedre til rette for flere fast.lønte legestillinger i kommunene som kan inngå i ulike øyeblikkelig hjelp-til.bud som blant annet legevakt. • Det bør settes i gang et arbeid for å analy.sere og utrede nærmere virkningene av utvidet bruk av fastlønn i legevaktar.beid. • AMK-sentralene alltid skal varsle lege.vakttjenesten ved rød respons. Tiltak skal iverksettes for å sikre at krav i akutt.forskriften følges opp. • Økt omfang av legedeltakelse ved AMK.varsling om rød respons-utrykning: Mål.setting om minst 7 5 prosent legedelta.kelse fastsettes i retningslinjer for lege.vakt. • Økt omfang av sykebesøk fra legevakt med etablering av en nasjonal norm om at legevakten utfører 20-40 sykebesøkinkludert utrykninger per rooo innbyg.gere per år. • Utvalget vil innføre et nasjonalt krav om at 90 prosent av befolkningen i hvert le.gevaktdistrikt skal ha maksimum 40 mi.nutters reisetid til nærmeste legevakt.stasjon og 95 prosent av befolkningen skal ha maksimum reisetid på 60 minut.ter. Utdrag fra høringsinnspill Hva mener høringsinstansene? Utposten har bladd i høringsinnspillene: Samhandling legevaktlege -ambulansepersonell Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedi.sin (Nklm) slutter seg til forslaget om ens.artede nasjonale krav for å sikre kvalitet og pasientsikkerhet, og fremhever viktighe.ten av en tydelig nasjonal strategi med fo.kus på felles planlegging, samarbeid og samhandling mellom aktørene i de akutt.medisinske tjenestene. I sitt høringssvar peker Nklm spesifikt på behovet for for.pliktende samarbeidsavtaler og samar.beidsfora mellom legevakt og ambulanse.tjeneste: Mange steder ser vi at ambulansetjenesten i økende grad arbeider på egen hånd uten in.volvering av legevaktleger.Noen ganger kan dette være en ønsket utvikling («fast track», for eksempel ved hjerneslag). Men i de fleste tilfeller er dette ikke en faglig ønsket utvik.ling. Utviklingen skyldes heller manglende samarbeidsrutiner med legevaktleger eller økende styring fra helseforetaket, slik at am.bulansetjenesten ikke føler noen samar.beidsforpliktelse med legevaktlegene. Man.ge steder gjør store legevaktdistrikter av.standene store, og legevakten «gir opp» å dekke hele distriktet. For få leger på vakt i forhold til oppgavene gjør beredskapen sår.bar, og man velger de «nesten friske» fram.for de «mulig akutt syke». Dette er en svært uheldig utvikling, og vi mener det vil være riktig og viktig å forskriftsfeste at legevakt.ordningen og ambulansetjenesten skal sam.arbeide om håndtering av pasienter med akuttmedisinske tilstander når pasientens tilstand krever dette.» Nklm presiserer at legevaktens akuttmedi.sinske forpliktelser må tydeliggjøres:«Samhandling må sikres ved at ambulan.sepersonell aktivt skal innhente bistand fra lege i vakt når pasientens tilstand kre.ver det, og at lege i vakt har tilsvarende plikt til å vurdere og besvare henvendelser fra ambulansepersonell, delta i behandlin.gen og/eller gi medisinskfaglige råd.» «Utstyrsforståelse» Nok et samhandlingspoeng som Nklm tar ILLUSTRASJONSFOTO: TONE MORKEN opp, er behovet for en felles «utstyrsforstå.else» mellom legevakttjenesten og ambu.lansetjenesten: «I størst mulig grad bør klinisk akuttmedisinsk utstyr være likt i ambulansetjenesten og legevakt, siden det samme personellet skal bruke dette utsty.ret i akuttsituasjoner. IKT-systemer må være tilpasset slik at overføring av data mellom AMK, legevaktsentral, legevakt og ambulanse går raskt og smidig. Man må ikke risikere at bruk av overvåkningsutstyr og overføring av kliniske data (til og fra le.gevakt, ambulanse og AMK) blir hindret ved at for eksempel legevaktene ikke skif.ter ut sitt utstyr i takt med resten av den akuttmedisinske kjeden. Her må helsefor.etakene og legevaktene samarbeide. Det bør lages nasjonal standard for prehospital elektronisk pasientjournal som ivaretar be.hovet for dataoverføring mellom AMK, le.gevaktsentral, legevakt og ambulanse. Dan.mark har kommet langt i utviklingen.» Responstider Mens akuttutvalget mener det ikke er fag.lig grunnlag for å fastsette absolutte re-. I UTPOS TEN 1 • 2015 ifi FREMTIDENS LEGEVAKT sponstider, ønsker Nklm å innføre respons.tid som nasjonalt kvalitetsmål for lege i utrykning. Nklm mener en nasjonal norm om antall utrykninger fra legevakt, og et definert krav til responstid ved utrykning vil bidra til at legevaktleger i større grad rykker ut når det trengs. Tilsvarende tror Nklm vil gjelde for sykebesøk: «Videre forskning på utkomme av slike krav, i tråd med det utvalget har beskrevet i nevnte av.snitt, kan så nyttes til eventuelt å justere målene etter til enhver tid beste evidens», tilføyer Nklm. Det er også verd å merke at Nklm adva.rer mot økte forskjeller i tjenestetilbudet gjennom en organisasjonsreform med sta.dig større legevaktdistrikter som ikke inn.fører kompenserende tiltak i form av re.sponstider, bakvaktsordninger eller flere leger på vakt: «Det er ved overgang til store legevaktdistrikter med lange avstander at sykebesøksraten faller sterkest og det er her at utrykningsgraden går ned eller i praksis blir et tilbud bare for nærområdet. Utviklingen er ikke bare en praktisk utfor.dring, men det representerer et etisk pro.blem.» Sentralisering Nasjonalt senter for distriktsmedisin (NSDM)kritiserer Akuttutvalgets vektlegging av sentraliseringsaspekter i diskusjonen om fremtidens legevakt: «Våre innvendinger er basert på en sen.tral setning, som i praksis er i konflikt med mange av forslagene i rapporten, men som utvalget allikevel har valgt å la gå igjen flere steder i rapporten: «Utviklingen av interkommunalt samarbeid gir i utgangspunktet mulighet for bredere fagmiljø, større og mer robuste organisasjo.ner og økt kvalitet.» Innvendinger er knyttet til at det ikke er påvist bedre kvalitet eller mer robuste organisasjoner ved sentralise.ring, at kvalitet gjennom en pasientsikker.hetskultur bygges vanskeligere i to organisa.sjoner enn i en, og vi etterlyser en åpen debatt om hvorvidt det er ønskelig at legevaktene skal dekkes av andre leger enn fastleger.» Nasjonal strategi Legeforeningen støtter forslaget om en na.sjonal strategi for å styrke akuttjenestene utenfor sykehus, og etterlyser at helse.myndighetene i større grad må legge førin.ger for de kommunale akuttjenestene: «En slik strategi må tydeliggjøre kommunes ansvar og forpliktelser. Kommunen har som øverste forvalter det endelige ansvaret for å sikre et helhetlig tjenestetilbud. Legefore.ningen mener dette langt fra er godt nok ivaretatt i dag. Samtidig er det viktig at na.sjonale føringer ivaretar muligheter for lo.kale løsninger.» Foreningen støtter forslaget om at kom.munene må utarbeide en akuttmedisinsk plan, men påpeker at denne ikke må for.veksles med samhandlingsavtalene, og den må springe ut fra kommunene: «Pla.nen må ta utgangspunkt i utført risiko-og sårbarhetsanalyse, og blant annet innehol.de en tydelig beskrivelse av hva legevakt skal levere av tjenester. «Legevaktens fag.lige innhold må ses i sammenheng med fastlegeordningen, spesialisthelsetjenes.ten, det øvrige kommunale helsetilbudet og lokale forhold og behov», understreker Legeforeningen. REFERANSE 1. Akuttutvalgets delrapport til Helse-og omsorgs.departementet. Oslo: Akuttutvalget, 2014. . TDM.SUNDAR@GMAIL.COM