Leder: Mye å melde

Leder: Mye å melde LEDER Mye å melde Helse-og omsorgsdepartementet bebuder stortingsdokumenter, opptrappingsplaner og rapporter på løpende bånd i 2015: en ny folkehelsemelding (den siste kom så sent som våren 2013, men var signert av forrige regjering), en melding om legemiddel.politikken (den forrige er ti år gammel, det er på høy tid å få inn ferskvare) og sist, men ikke minst stortingsmeldingen om primærhelsetjenesten -den første i sitt slag. Primærhelsetjenestemeldingen skal sette premisser for arbeidet med å planlegge og organisere kommunehelset.jenesten, dimensjonere fastlegeordningen og videreutvikle samhandlingsreformens intensjon om rett behandling på rett sted til rett tid. Nøkkelordene er kompetanse.utvikling i kommunene, sentralisering av kunnskapsstrukturer og fortsatt overfø.ring av oppgaver fra spesialisthelsetjenes.ten til primærhelsetjenesten, for eksempel behandling av astma/kols, infusjons.behandling og generelle medisinske prosedyrer. At meldingen kommer samtidig med forslaget til ny kommune.reform, er ingen tilfeldighet. Behovet for å rekruttere kompetent helse-og service.personell som vil bli i kommunene og bygge opp bærekraftige fagmiljøer skal gi legitimitet til kommunereformen. Departementet har varslet en opptrap.pingsplan for rusbehandling og en opptrappingsplan for rehabilitering og habilitering. Reformen om fritt behand.lingsvalg skal implementeres. Rapportene om endringer i legers spesialitetsstruktur og organisering av somatiske akuttmottak skal ferdigstilles. Og til høsten kommer det som «alle» venter på: Nasjonal helse.og sykehusplan, som sammen med endringene i spesialitetsstrukturen vil legge føringer for organiseringen av sykehusene og spesialisthelsetjenesten. Mange av disse konvergerende prosessene kan ses i sammenheng med regjeringens løfter om å skape «pasientenes helsetje.neste», der omkvedet er å styrke og moder.nisere helse-og omsorgstjenestene i kommunene, forbedre samordningen av helsetilbudene i primærhelsetjenesten, få ned ventetidene for behandling i spesialisthelsetjenesten og redusere variasjonene i behandlingskvalitet. Tempoet og ambisjonsnivåer er høyt, det gjenstår å se hvilke virkemidler man velger å ta i bruk for å nå målene -som det for øvrig er bred politisk oppslutning om. To ting kan vi med sikkerhet si, nemlig at det er behov for en bred gjennomgang av og åpen diskusjon om helsetjenestens organisering og oppgavefordeling på ulike nivåer -og at det kommer til å bli bråk når festtalene skal omsettes til politisk prioritering og praktisk handling. De største bataljene vil dreie seg om hvilke sykehus som får eksistensberetti.gelse og hvilke som må avvikles, slås sammen eller konverteres til lokalmedi.sinske sentre etter hvert som kirurgien og traumatologien blir sentralisert. Sykehus.striden i Møre og Romsdal er i så måte et frempek på hva vi har i vente. En stor utfordring, uansett hvilken retning man velger i helse-sykehus.politikken, er å møte de demografiske utfordringene knyttet til forgubbing av distriktene. Andelen eldre over 70 år -som har omtrent fem ganger høyere forbruk av sykehustjenester enn yngre aldersgrupper -vil øke suksessivt fra dagens nivå på ro prosent til r 3 prosent frem mot 2030 og videre til 19 prosent i 2060 (1). Gjennomsnittlig levealder vil øke frem mot 2040, og flere vil leve med kroniske sykdommer over tid. En aldrende befolkning vil ha større behov for indre.medisinske spesialisthelsetjenester, samtidig som det blir økt etterspørsel etter spesialister i hele det medisinske kunn.skapsfeltet. Nok en faktor er de store geografiske avstandene i grisgrendte strøk som vil medføre behov for økt transport.kapasitet i takt med sentraliseringen av akutte funksjoner og desentraliseringen av elektive tjenester. Organiseringen av fremtidens sykehus, spesialisthelsetjeneste og primærhelsetje.neste henger nøye sammen med hvordan vi innretter den akuttmedisinske bered.skapen og legevakttjenesten. Den siste NOUen om legevakt var datert i 1998, derfor imøteser vi Akuttutvalgets utredning av legevakt og akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus som vil fore.ligge til høsten. Utvalget har allerede levert en delrapport med innspill til primærhelsetjenestemeldingen og helse-og sykehusplanen, og hovedpunk.tene er omtalt her i Utposten. Akuttutval.get legger til grunn blant annet analyser og overveielser fra Norsk kompetansesen.ter for legevaktmedisin (Nklm), disse blir redegjort for av Steinar Hunskår i dette nummeret. Både Akuttutvalget og Nklm peker på hvilke oppgaver som må prioriteres, hvilke funksjoner som skal betjenes og hvilke kompetansekrav som bør oppfylles i fremtidens legevakt. Denne tematikken er også aktualisert i departe.mentets utkast til revidert akuttmedisin.forskrift, som har vært ute på høring. Helsetjenesteplanlegging og helsepoli.tikk handler om langt mer enn beredskap og behandling. Det omhandler i høyeste grad også velferds-og distriktspolitikk, med de langsiktige konsekvensene det har for arbeidsplasser, infrastrukturer og samferdsel. I tiden som kommer må vi forvente kontroversielle endrings-og sentraliseringsforslag, og dermed høye bølger i diskusjonen om fremtidens Helse-Norge. For lokalsamfunn og distrikter som skjelver av tanken på å miste sine sykehus, er diskusjonen selvsagt en rød klut. Men her må vi se mulighetene for å skape et velfungerende desentralisert helsetilbud med lokalmedi.sinske sentre som holder høy kvalitet parallelt med en styrket fastlegeordning. Demografien, teknologien og ressurs.situasjonen utfordrer oss. Da gjelder det å være på offensiven. TOM SUNDAR REFERANSE: 1. Akuttutvalgets delrapport til Helse-og omsorgs.departementet 31.10.2014 I UTPOSTEN 1 • 2015 Mi