Utpostens dobbelttime: «Hjelp – jeg skal bli fastlege!» - Legene ved Granåsen legesenter intervjuet av Kristine Asmervik

UTPOSTENS DOBBELTTIME I e e Legene ved Granåsen legesenter . 1NTERvJuET Av KR1sT1NE AsMERv1K lage et legekontor? Hva er oppskriften? Dette er spørsmål som Utposten vil ha svar på når vi, en kald vinterdag med 14 minus.grader og tett frostrøyk, ankommer Olym.piatoppen på Granåsen. Lege Ola Berger kommer direkte fra veiledningsgruppe i allmennmedisin og tar imot oss i første eta.sje av det store nybygget ved skistadion, der snøkanonene jobber for full kraft. Gjennom store vinduer i hallen kan jeg se inn i de nye lokalene til Trondhjems turn.forening. Her er det en idrettslig atmosfære -hvil.ket ikke er en tilfeldighet da Granåsen le.gesenter er samlokalisert med Olympia.toppen og NTNU sitt Senter for Topp.idrettsforskning. Lokalene ligger kloss i bymarka med lett tilgjengelig turterreng og treningssenter. Inne i legesenteret i 3. etasje viser Ola Berger oss rundt, fra det luf.tige venterommet med avskjermet sluse lig for Orienteringslandslaget, Randonee.Kunne dere fortalt meg litt om hvordan for kontakt med ekspedisjonen, så videre landslaget og Trønderhopp. det har vært å åpne et nytt legesenter, hvil.fra ekspedisjonen til laboratoriet og skifte.Gry Silje Raaen er tidligere håndballspil.ke utfordringer har dere møtt på og hvor.stua som er godt utstyrt med hjertestarter, ler i eliteserien for Selbu og har familie dan dere har taklet dette , nå etter halvan.suturutstyr, sterilisator og det man ellers med barn. Are Løset er lege for langrenns.net års drift? Hvordan får dere det til å gå måtte trenge på et legekontor. På pause.og skiskytterlandslaget og Arne Winsnes rundt i hverdagen med egen bedrift, fami.rommet møter vi kollegene Are Løset og er spesialist i indremedisin og tidligere lie, barn, fritidsinteresser og eventuelle bi.Gry Silje Raaen. RBK-og Byåsen-spiller. Han har familie jobber? Legene tilbyr «tett oppfølging under med barn. Flere av legene driver i tillegg hele turen til en bedre helse!» -som også forskning som Ola, som også har en 50 pro.er mottoet til legesenteret (www.granasen sent forskerstilling på pasientinformasjon begynnelsen var det bare en hjemmel I legesenter.no). Det fire «grunderne» er alle ved Institutt for kreftforskning og moleky.Are forteller at legehjemlene ble lagt ut i spesialisering i allmennmedisin, det vil lær medisin ved NTNU. som vanlig for alle å søke på. si ALIS-leger. Deres faglig plattform er Foruten å drive praktisk legearbeid er -Felles for vi som fikk hjemlene her var idrettsmedisin og allmennmedisin, og de det en utrolig mengde annet man må sette at vi hadde idrettslig bakgrunn og interes.utøver fastlegearbeidet i kombinasjon med seg inn i når man starter egen bedrift som se for idrettsmedisin. Dette var ønsket til egne interesser og familie. ung lege. Det er arbeidsgiveransvar, HMS , legesenteret siden det skulle være samlo. Ola Berger er tidligere skialpinist og syke-og pensjonsrettigheter, drift og regn.kalisert med Olympiatoppen og Senter for langrennsløper som representerer Byåsen skap for å nevne noe. Dere har startet spe.toppidrettsforskning.IL. Han har også vært aktiv orienterings.sialiseringen i allmennmedisin i tillegg. Første utfordringen var at bygget var vel.løper på nasjonalt nivå. I tillegg til å være Det er mye som skal «gå opp»; alt fra fami.dig forsinket og ikke ferdig bygd. Tegnin.allmennlege er han lege for Skiskytter.lie til økonomi og fritid. Dette er sikkert gene for legekontoret var heller ikke opti.landslaget (Menn elite), Medisinsk ansvar-utfordrende tenker jeg. male og vi fikk en ukes frist på å gjøre li UTPOSTEN 1 • 20151 UTPOSTENS DOBBELTTIME I • aste el' endringer selv om vi egentlig ikke fikk gjøre så mange endringer. Likevel fikk vi en frist på r uke for å gjøre om på tegnin.gene slik at legekontoret kunne bli mer funksjonelt. Vi føler det er blitt et bra legekontor, rent arealplanmessig, tross begrensningene vi fikk i å gjøre endringer. UTPOSTEN: -Hvilke rammer har dere da, eier eller leier dere lokalene? ARE: -Vi leier hos en investor. Dette var den andre utfordringen da kommunen hadde lovet entreprenøren at det skulle være et legekontor her. Dette var noe vi måtte ta en runde med juristen i legefore.ningen på, da kommunene egentlig ikke kunne love entreprenøren at det skulle være et legekontor i bygget. Etter den run.den ble de litt mer medgjørlige. OLA:-Ja, det her hadde jo med leieprisen å gjøre, som var satt for høyt i utgangspunk.tet i forhold til kontorets beliggenhet. Vi kunne jo ha fått billigere husleie i andre bygg i nærheten. I tillegg steg leieprisen i takt med at bygget og legekontoret ble for.sinket. GRY SILJE:-Ja! Det ble mange runder. ARE: -Vi brukte det meste av tiden i starten på møtevirksomhet og å være så gode vi kunne på å skrive grundige møtereferater. OLA:-Vi ble veldig sammensveiset i den.ne perioden med felles fiende og forståelse for problemet. Vi ble tett på hverandre. Det svingte mellom å droppe hele prosjektet, eller gå for det. GRY s1LJE: -Til sammen var det vel drøye seks måneders forsinkelse. UTPOSTEN: -Dette var nok en uventa utfor.dring. Fikk dere fortsette i de jobbene dere hadde da, i påvente av at legekontoret skulle bli ferdig? ARE: -Ja, det var jo noen som var lure og tok sykehuseåret i denne perioden og ble ferdig med dette. GRY s1LJE: -Jeg fikk jo nesten gjort unna det. OLA: -Ellers var vi heldige sånn at vi kun.ne jobbe videre i de jobbene vi hadde på le.gevakt, i forskerstilling eller som allmenn.legevikar. GRY s1LJE:-Arne ble jo ferdig spesialist i in.dremedisin i løpet av venteperioden. ARE:-Så var vi veldig heldige med de lege.sekretærer vi fikk tak i. Problemstillingen var om vi skulle velge erfarne og dyrere le.gesekretærer, eller noe billigere og uerfar.ne medarbeidere. Vi valgte å ansette en erfaren legesekre.tær -og det var et kupp. Summert ble dette mest gunstig økonomisk for oss tross at lønnen hennes var noe høyere. Første må.ned var det bare ei som jobbet her, men så ansatte vi en legesekretær til. De hjalp til med å handle og skru sammen møbler. Best av alt var at de visste hvordan et lege- Fantastisk gjeng og gode kolleger på Granåsen Legesenter. Bakfra venstre: Laila Selbek (helsesekretær), Anne Lise Hay (helsesekretær), Are Løset (lege), Merethe Nilsen (helsesekretær), Ame Winsnes (lege). For anledningen i godstolen Ola Berger (lege). rnm EGET ARKIV UTPOSTENS DOBBELTTIME I kontor måtte organiseres og møbleres både i ekspedisjon, på laboratoriet og ska.destue for at det skulle fungere. De kjente til telefonnumre på leverandører av medi.sinsk teknisk utstyr og materiale, og hva som var normal pris på slikt. Vi kunne fra første dag ta imot pasienter og legesekretærene ordnet alt. UTPOSTEN: -Hvor mange medarbeidere har dere ansatt i dag? -Vi er i full drift pr. i dag og har 0.75 stil.ling pr. lege , dvs 2,5 legesekretærstilling -og betalingsautomat, forteller Gry Silje. På landsbasis er snittet o,8 legesekretæ.rer pr. lege med privat driftet legekontor. UTPOSTEN:-Men hvordan har det vært å star.te opp med null-liste? GRY SILJE: -Gutta jobbet på legevakt, Ola og Are kjørte hardt og rekrutterte endel pasi.enter. Jeg hadde svangerskapspermisjon i opp.startsperioden og begynte ikke før i april 2014. Da startet jeg opp delvis i praksis mens lista bygget seg opp og har hatt full praksis siden i høst 2014. Fordelen med dette var at de mannlige legene var mine vikarer. ARE:-Dette var veldig lurt gjort. Det ble en vinn-vinn situasjon for oss alle. Gry sin liste vokste raskest mens pasientene ble satt opp på time til oss. Vi hadde pasienter hver dag. Slik var det nok noen pasienter som valgte kvinnelig lege først, men som siden byttet til noen av oss mannlige leger. UTPOSTEN: -Så da stemmer det kanskje at kvinner bygger lista raskest opp. Hva er snittet på lista på legekontoret deres? GRY s1LJE: -Vi har vært ganske jevne. OLA: -Ja, jeg ligger vel bare hundre bak de andre. GRY SILJE: -Jeg har vel omtrent 900 etter 1 år i drift. ARE:-Ja du leder vel igjen nå da, Gry Silje? GRY s1LJE LER: -Ja, gjør jeg det da? Ola skyter inn at han og Are har hen.holdsvis ca 7 50 og 840 pasienter på lista et.ter halvannet års drift: -Så det er ganske jevnt. Det handler nok litt om hvor legekonto.ret er plassert også. Jeg har hørt om andre nye legekontor i byen som fikk fulle lister på 1200 ila få måneder, men dette kontoret var plassert i et utbyggingsområde med svært mange nye boliger. GRY s1LJE:-Ja, vi ligger jo litt i skogkanten, det er ikke alle som orker kjøre helt opp hit. ARE: -Og cirka 1/3 av pasientene våre er idrettsutøvere. li UTPOSTEN 1 • 20151 Jobb og økonomi UTPOSTEN: -De fleste fastleger har kommu.nal bistilling i noen grad. Er det nødven.dig med kommunale bistillinger, eller an.dre jobber i tillegg, for å få økonomien til ågå opp? GRY SILJE: -Vi har ikke kommunale bistil.linger for tiden, men må vel til med dette til neste år. Vi har foreløpig fått fritak for å startet opp egen bedrift og legekontor. UTPOSTEN: Enn dere andre, må dere Are og Ola ha andre jobber for å spe på inntekt? OLA: -For min del har jeg 50 prosent sti.pendiat på St. Olavs Hospital, ro prosent i skiskytterforbundet og fem prosent orien.teringsforbundet på innleid basis. Det blir mest helgejobbing da. ARE: -Jeg har tilvarende i langrenn og ski.skyting. OLA: -Og så har vi hatt 3 3 prosent stilling på natt på legevakta frem til sommeren, men da har jeg regnet på at det bikket 75 timers arbeidsuker stort sett, så da har jeg tenkt at det var på tide å trappe litt ned? Å jobbe såpass mye kan ikke være lett å kombinere med familie og små barn? Ola og Are forteller at de ikke har eta.blert familie med småbarn enda, men at Gry og Arne har det. ARE: -Det har nok for oss vært en fordel at vi ikke har hatt familie. OLA:-Ja, jeg tror ikke det hadde gått greit, nei. ARE: -Vi har vært heldige. Så som Arne, han har små barn, og har vært mye mer på kontoret i starten mens Ola og jeg har vært ute å reist. Vi som er uten barn har brukt mer tid på kontoret ettermiddagstid med å skru sammen og sette opp legekontoret. OLA:-Jeg føler at vi er veldig heldige med hvordan legekorpset er satt sammen, nes.ten som det har vært en fordel at vi er i litt forskjellige faser i livet. Arne har vært sta.bilt her, Gry har vært i svangerskapspermi.sjon og er tilbake nå. Sammen har vi vært veldig fleksible med hverandre. ARE: -I starten har det vært kun en lege tilstede som har hatt nær fulle timelister. Når vi kom tilbake fra turer og hadde gjort et eller annet fikk vi også nok å gjøre. Det tok ikke lang tid før vi hadde greie nok da.ger med fulle timelister. UTPOSTEN: -Har dere fått videreutviklet kon.septet med «Å ta pasientene med på tur fra A til Å»? OLA: -Ja, det kom faktisk en mail på dette i dag fra FYSAK-koordinatoren i Trond.heim om at prosjektet tas videre. Dette er et prosjekt som vi rekrutterer pasienter til, og FYSAK-koordinatoren organiserer ture.ne ute. ARE:-Du må ta en titt inn døra der til høy.re for spiserommet. Der holder fysiotera.peutene til og det opplever vi som helt unikt. Vi har felles spiserom/ kjøkken med fysioterapeutene, spiser lunsj sammen hver dag og samarbeider om pasienter med felleskonsultasjoner og undersøkelser. Så som i dag hadde vi to pasienter som var litt diffuse, som ingen av oss var helt sikre på hva feilte. Da er det veldig greit å snakke sammen om det og undersøke pasienten sammen i en felleskonsultasjon. Da kom.mer man plutselig mye lengre. Dette er i samhandlingens ånd høres det ut som, nyttig for pasienten og lærerikt for legene og fysioterapeutene sammen. Da haster Are videre i et ettermiddagsmøte. Allmennpraktiker og småbarnsmor Gry Silje er allmennpraktiker og små.barnsmor. Jeg har lest litt på Eyr, og i noen aviser, om unge kvinnelige allmennprakti.kere som gir opp og slutter i allmennprak.sis fordi det er for tøffe arbeidsdager og for dårlige betingelser. UTPOSTEN: -Hvordan går det synes du, Gry Silje, å jobbe i allmennpraksis i kombina.sjon med å være småbarnsmor? -Det går nå egentlig greit med barn, nå når vi har fått opp hjemmekontor. Jeg opp.lever akkurat dette som mer fleksibelt enn på sykehus. Selv om akkurat det her med sykepengerettigheter og sykt barn er vel.dig vanskelig i allmennpraksis. UTPOSTEN: -Ja! Der er det en del å sette seg inn i for å få en oversikt over muligheter og begrensinger. -Det er ikke bare bare å være borte, for det kommer ingen å tar pasientene for deg ... UTPOSTEN: -Hvordan klarer du å strukturere arbeidsdagen da, få gjort det du skal i lø.pet av dagen? -Tja, det varierer jo litt, men jeg synes ikke det er alt for mye å gjøre. Jeg klarer det fint nå med lavere liste på rundt 900, men jeg vet at det kan være en utfordring med 12-1400 pasienter på lista, og det er en helt annen hverdag. Det spørs jo litt hvor man legger lista selv, hvor mange pasienter og hvor høy inntekt du vil ha. UTPOSTEN: -Mange pasienter kan lett medfø.re at arbeidsdagen og arbeidsmengden lø.per avgårde med deg. Allmennpraksis kan oppleves som litt akkordarbeid. Hva tenker du om dette Gry Silje? -Har du først mange pasienter så er det jo noe hele tiden, og det ruller og går med ting som bare må gjøres. Om man ikke blir for grådig kan man få en fin arbeidsdag og et fint liv. Personlig ønsker jeg ikke mer enn rooo pasienter ei lita stund til og da får jeg det til å gå rundt økonomisk, tidsmes.sig og med familie. Oppstart av egen praksis -lytt til erfarne allmennpraktikere Den store utfordringer er jo hvordan få det til -å starte egen praksis. NFA har laget en undergruppe -ALIS. ALIS er allmennleger i spesialisering på lik linje med LIS leger i sykehus. De har laget ei oppstarts-håndbok i allmennpraksis i 2013, som ble revidert i desember 2014. Denne handler om det å jobbe i allmennpraksis. Her står litt om å være vikar i allmennpraksis , om å overta eller drive egen praksis. Håndboka inne.holder også er endel tips om nyttige nett.sider for dem som jobber i allmennpraksis, om hvor du kan finne faglige oppdaterin.ger, SOP (syke-og pensjonskassen for pri.vatpraktiserende) og hvordan du kan få hjelp til å ivareta deg selv når du jobber i allmennpraksis. Oppstarts-håndboka i allmennpraksis ligger på legeforeningenshjemmeside. Kjente dere til denne da dere startet opp praksisen? OLA:-Oj! Denne skulle vi jo hatt da vi star.tet opp. Jeg føler likevel at vi var flinke til å snakke sammen, og rådføre oss med dem vi kjenner i allmennpraksis -alle tegningene fikk vi vurdert av fire andre leger fra vel.drevne legekontor. De så på hva vi hadde tenkt og gav innspill, dem må vi takke for utrolig god hjelp. Mange erfarne leger bi.dro til å få legekontoret på plass. Fikk gode innspill som var uvurderlig for oss. GRY s1LJE: -Ja, vi tenkt jo egentlig på å lage en håndbok for å dele våre erfaringer med å starte opp praksis, for vi vet jo egentlig in.genting når vi starter opp. Det er lite førin.ger på hvordan det er lurt å starte opp all.mennpraksis. OLA: -Summert er det viktigst å lytte til andre som har etablert eget legekontor, ansett erfarne legesekretærer -de vet hva som skal til for at legekontoret skal funge.re for dem og for oss. Og så må vi ikke glemme IKEA-Siv som kom og kikka på lokalene våre, hadde inn.redningsforslag til alt og bestilte det vi trengte. Hun hadde super erfaring etter å ha innredet mange legekontor fra før. Da sparte vi både tid og penger. Det aller meste av innredningen vår er fra IKEA med unn.tak av noen skrivebord og skap som vi fant på finn.no. Det var en bank som ikke skulle ha møblene lengre. UTPOSTEN: -Dere har jo så mye erfaringer nå at dere må sende tips til forfatterne av oppstarts-håndboka for allmennpraksis. GRY SILJE: -Det er enda mye vi ikke har på plass og mye som tar tid å få på plass så som kvalitetssystemer -vi er jo kommet noe i gang med trinnvis og avviksregistrering. Det er så mye som må fikses her og nå, slikt som det her blir utsatt. Samme gjelder faglig opp.datering, vi har samling med faglig påfyll med fysioterapeutene omtrent en gang i må.neden, men på sikt skal dette inn i en bedre struktur sammen med helsesekretærene. IT og helsenett, ikke helt lett UTPOSTEN: -Hvilket journalsystem bruker legekontoret og hvordan har dere fått det.te oppkoblet til andre IT systemer som man er avhengig av? Jeg tenker på Norsk helsenett og trådløse løsninger innad på kontoret. Ola forteller at de benytter System X: -Det var både helsenett og service fra Sys.tem X som bidro til at vi fikk alt opp å gå. Litt av utfordringen var at det ikke var god gammeldags telefonlinje inn til byg.get, altså analog linje, og analog linje er nødvendig for å få helsenett! De skulle egentlig ha 150 ooo kroner for grave opp og legge en analog linje inn til bygget. UTPOSTENS DOBBELTTIME UTPOSTEN:-Men hvordan løste dere dette da? OLA: -I begynnelsen måtte vi kjøre syste.met på trådløs linje -men etter en del krangling så ble det ordnet av byggherren. Dette er et eksempel på flere ting som en ikke har oversikt over eller tenker på at kan bli et problem. GRY s1LJE:-Hvem har vel tenkt på at det må være analog linje til bygget for å få helse.nett opp å gå? OLA: -Det var også et lurt grep og bevisst å få lagt opp elektronisk rekvisisjon in.ternt på legekontoret mellom rommene slik at EKG-og spirometriresultater kom.mer rett inn i pasientjournalen. Dette er sånn som er viktig å få på plass straks og ikke vente med. Det letter arbeidsflytenmye. Sekretærene våre stod på for å få dette ordna. UTPOSTEN: -Hvilke laboratorietjenester bru.ker dere? -Vi bruker Fiirst elektronisk og på papir, og St. Olavs Hospital sine laboratorietje.nester på papirrekvisisjoner. Fiirst tar elek.tronisk rekvirering. Fordelen ved Furst er at du ser hva som er rekvirert i pasientjournalen i motsetning til St. Olavs laboratorier der det ikke kom.mer frem hva som er rekvirert før elektro.nisk svar kommer tilbake, forteller Ola. Da må Gry Silje løpe for å overta stafett.pinnen i heimen og vi hører et muntert «ha det» idet hun er ute av døra. I UTPOSTEN 1 • 2015li UTPOSTENS DOBBELTTIME I Legekontorets spesialitet og filosofi Legekontoret ligger kloss i bymarka og dere nevnte det faglige samarbeidet med fysioterapeutene, også med felles pasient.undersøkelser. Ola har vist meg rundt i fy.sioterapeutenes lokaler som ligger dør i dør med pauserommet de har felles. UTPOSTEN: -Har dere samarbeid med Olym.piatoppen også? Ola bekrefter at de har et bra samarbeid med Olympiatoppen. -Olympiatoppen har sine utøvere som benytter legekontoret, og så har vi litt fag.lig samarbeid med forelesninger og at Olympiatoppen sponser noen faglige mø.ter i Oslo. Jeg og Are er med i en NextGen gruppe som er en faglig gruppe som Olym.piatoppen har for leger og fysioterapeuter. Vi møtes hver andre måned og har forskjel.lige faglige temaer innenfor idrettsmedi.sin. Det er litt andre forhold når du skal håndtere et lag på reise. Det er jo på detalj.nivå der en forkjølelse kan representere et mål-og inntektstap for utøveren. Det er jo dette de driver med, og de er avhengige av å kunne prestere og ikke ha vondt i halsen. UTPOSTEN: -Tar dere spesialisering i idretts.medisin i tillegg til allmennmedisin da? li UTPOSTEN 1 • 20151 .,,. .... -I Norge er ikke idrettsmedisin egen spesialitet, men en grenspesialitet, der idrettsmedisinsk forening stiller krav om å delta i en del idrettsmedisinske kongresser og ta idrettsmedisinsk grunnkurs r og 2,antidoping kurs, og følge et lag i 200 døgnminimum eller noe sånt. Så må du ha en spesialitet i bunn så som for eksempel all.mennmedisin. Så når vi blir spesialister i allmennmedisin, jeg og Are, blir vi også ferdige spesialister i idrettsmedisin. UTPOSTEN: -Jeg lurer på om legekontoret har en egen filosofi. Jeg la merke til at dere i et avisopplag tok pasienten med på tur fra A til Å. Kan du si litt mer om dette ? -Vi har veldig tro på fysisk aktivitet frem.for medisiner, og samarbeider mye med fy.sioterapeuter. Vi har mulighet til å tilby fy.sioterapi tidlig i pasientforløpet fremfor at de må vente i tre måneder på fysioterapibe.handling og risikere kronifisering. Så har vi sammen med Turistforeningen og Trondheim kommune startet et pro.sjekt som heter Friskturen der vi har gåtu.rer for sykemeldte. Der har vi to turin.struktører der en har egenerfaring, og den andre er tidligere idrettsutøver, men nå helsesekretær. Her har vi tilskudd fra Turistforeningen «Romsdal Randa» 2or4, Ola Berger på vei opp nordryggen av Kirketaket. Randonee konkurr.anse Isfjorden, Romsdal. FOTO DANIEL KVALVIK og kommunen, eller fylkeskommunen -vi søkte og fikk tildelt midler og har lagt til litt fra senteret selv da vi har troen på at dette kan være en vei å gå for sykemeldte. Krav er at vedkomne er sykemeldt eller har behov for å komme seg ut. På sikt burde det være mulig å få til et samarbeid med NAV på dette. Trondheim kommunes FYSAK-koordi.nator har vært med på evaluere prosjektet. Pasientene må ikke betale egenandel for å delta. Vi tjener ikke noe på dette, gevinsten er at de kan snakke om sine problemer litt og finne nye turkamerater. Det går jo på å utnytte senterets beliggenhet så nær marka. Vi er ikke med på tur men rekrutterer til prosjektet. Vi har jo mange tanker rundt dette i et folkehelseperspektiv. Tenk om toppidrettsutøvere kan være inspiratorer. Vi ønsker eventuelt å videreutvikle kon.septet. Dette synes vi er artig og spennende å holde på med. UTPOSTEN: -Det er mye å holde på med så lenge det inspirer. Kan du si litt om hvor.dan du ligger an ift spesialiseringa i all.mennmedisin Ola? -Jeg mangler tida i allmennpraksis og grunnkurs C, ellers har jeg det meste i boks. Are Løset på Elgsethytta. ... ,: På tur med gode legevenner helgen før jul. Snøtinden Batnjjorsøra Møre og Romsdal. Utsikt mot Moldepanoramaet Romsdals.fjella. Forn BÅR. sMESTA. UTPOSTEN: -Du kom rett fra veiledning nå i ettermiddag, hva synes du om veilednin.ga? -Jeg synes det er veldig bra og har lært mye. De ulike temaene er en ting, men det å dele erfaring og problemer med kolleger er veldig, veldig nyttig når du er fersk. Jeg kan jo når som helst ringe en av de andre på gruppa eller veilederen. Det gir trygg.het. UTPOSTEN: -Det er jo mange som tar med vei.ledningsgruppa videre som smågruppe. -Det tror jeg nok vi skal gjøre vi også. Det gir jo poeng å ha smågruppevirksom.het. Det må vi få til. Veiledningsgruppa er noe av det beste med utdanningen og bør være obligatorisk videre. Å ta vare på seg selv UTPOSTEN: -Du Ola, er jo aktiv på mange felt og det kan jo være en utfordring å få alt til å gå opp med å være selvstendig nærings.drivende allmennlege i spesialisering med hobby, fritidsjobber og eventuelt fa.milie? -Klart det kan være utfordringer, men jeg er så heldig at min samboer er aktiv idrettsutøver og selv reiser mye. Så vi har god forståelse for hverandre. UTPOSTEN: -Hva med hobbyene dine, rando.nee og ski? Hvordan bruker du idretten din i forhold til jobben din? -Så lenge jeg er frisk og klarer å trene litt hver dag bruker jeg idrettene til å klarne UTPOSTENS DOBBELTTIME hodet, samle tankene og sove bedre. Jeg tror på det å ha noe utenom jobben som du har pasjon for, så som å kjøre ned en bratt skrent og kjenne endorfinrusen. Da tenker jeg ikke på noe annet og er helt i nuet. Det er skikkelig stressreduksjon selv om jeg eventuelt må kjøre til Sunnmøre for å få gjort det, er det verdt det. UTPOSTEN: -Det er noe med det å finne måter for å unngå at jobben sluker hele deg. Det handler vel om å prioritere tid til å hegne om noe som er verdifullt for deg selv uan.sett. -Ja, det har jeg hatt troen på hele tiden gjennom studiet. Det å satse idrett ved siden av studiet gjorde meg strukturert og jeg jobbet bedre på lesesalen. Da var jeg helt koblet på -i motsetning til helt koblet av når jeg driver med idretten min. Det er jo alltid noen grublerier, uansett om du jobber på sykehus eller i allmenn.praksis, som du kan bruke tankene dine på. UTPOSTEN: -Dersom du skulle gi to gode råd i forhold til det å ivareta deg selv som per.son og individ i jobben som allmennprak.tiker, hva ville det vært? -Det er viktig å ha andre ting enn job.ben. Finne noe der man glemmer jobben raskt, bare du kommer deg ut. Alltid tvinge dette inn og verdsette dette høyt og heller sette noe annet til side. Klem inn den halv.timen -timen med trening eller skikjørin.ga i helgen om det er det som betyr noe for deg. Prioriter det høyt nok, jeg tror det er viktig selv når du får barn. UTPOSTEN: -Har du noen gode råd til oppstart av allmennpraksis da? -Lytt til erfarne folk, begynn der. Gjerne også med noen som nettopp har startet et legekontor. Finn gode kolleger, bruk tid sammen og bli en sammensveiset gjeng og vær raus. Gi så det svir i oppstartsfasen. Alle jobber så godt de kan i forskjellige faser. Jeg og Are jobbet mye på kvelden med å sette sammen møbler mens de som hadde barn måtte gå hjem. Vi må ha forståelse for hverandre, for det snur en annen dag og jevner seg ut. Jeg reiser for eksempel en del. Ha det formelle i orden i fall av konflikter som kan, og eventuelt vil komme etter hvert. UTPOSTEN: -Har du et avsluttende ord? -Det er gøy med allmennpraksis, jeg har ikke angret meg en dag. Det er en utrolig variert og spennende arbeidshverdag som allmennpraktiker. I UTPOSTEN 1 • 2015.