Smertefullt utslett på bena etter besøk i svømmehall. Pseudomonas Hot-Foot Syndrome?

• Det er svært frustrerende for den enkelte allmennlege å måtte sette seg inn i Normen. Mange av oss fastleger, trolig de fleste, har verken kunnskap om eller interesse for data og dataløsninger. Likevel har vi en opplevelse at dette nærmest er et krav. De av oss som har en kommu.nal hjemmel eller stilling (kommu.neoverleger, fastleger på fastlønn) har vel en tanke om at kommunens IT-avdeling burde ha det overord.nete systemansvaret for å sikre kompetanse på dette feltet. Vi syns det er urimelig at vi som legekontor også skal måtte kunne mye om et så omfattende fagfelt som dette. Har Norsk Helsenett noen mening om denne problemstillingen? Vi forstår at Normen kan oppleves som tungt tilgjengelig. Samtidig er den et svært godt, og for alle praktiske formål det eneste, alternativ til selvstendig å sette seg inn i de lover og forskrifter som gjelder. Normen er egentlig ikke annet enn en «katalog» over gjeldende lover og forskrifter og hvordan man kan tilpasse seg dem. I tillegg innehol.der den de krav sektoren måtte ha lagt til på egen hånd. Alle virksomheter må ha en databe.handlingsansvarlig, og denne rollen kan ikke delegeres. Derimot kan et fag.miljø -eksempelvis en leverandør av IKT-driftstjenester -være databehand.ler på virksomhetens vegne. Dette må i slike tilfelle reguleres i avtale. I deler av sektoren ser vi en økende bruk av fellesløsninger (Apoteknett, fellesløsninger for kommuner osv.). Dette kan også være en interessant vei for andre aktører. Norsk Helsenett kun.ne også vært en aktuell leverandør av sentraliserte driftsløsninger, men vi tror heller at vår rolle ligger i å utarbei.de standarder og rammer for mini.mumsløsninger, i samarbeid med f.eks. Legeforeningen. For å sikre at virksomheten din for.holder seg til Normens krav vil vi anbe.fale at du benytter Legeforeningens nettbaserte kurs og brukerplakat, «Ti tommelfingerregler for informasjons.sikker legepraksis «. Når du kan doku.mentere at du har tatt dette kurset har du også automatisk sikret virksomhe.ten i henhold til Normens krav. Helt til slutt: Vi er alltid tilgjengelig for dem som ønsker råd, anbefalinger og bistand, eller hvis det er problemstil.linger som trenger en avklaring. Det er bare åta kontakt. Ring oss på 02017 -døgnet rundt! Intervjuet er utført av Mona S. Søndenå, og svarene er gitt av Norsk Helsenett. li:• UTPOSTEN 2 • 20151 Smertefullt utslett på Pseudomonas Hot . GUTTORM NU STAD EILERTSEN• overlege Miljøenheten, Trondheim kommune I forbindelse med avvikling av pinseferien 2008 var det stort besøk i Firbadet i Trond.heim med over rooo besøkende pr. dag i perioden ro.-12 mai. r9.mai innløp bekym.ringsmeldinger fra fire familier med i alt seks barn som hadde opplevd at barna hadde fått et iltert rødt, smertefullt utslett under føttene etter besøk i badeanlegget. To av foreldrene hadde samme arbeidsplass og var tilfeldig kom.met i prat om barnas plager. I den ene fami.lien var det to barn som var rammet. De hadde oppsøkt fastlege som antok det drei.de seg om en allergisk tilstand. Opplysnin.gen om at det var andre barn som hadde lignende problemer etter besøk i badean.legget, gjorde foreldrene nysgjerrige på om det kunne dreie seg om en påvirkning der.fra. Sykehistorie 1 Seks år gammel pike som besøkte badean.legget r r.05 sammen med sin ni år gamle søster og far. Ett døgn senere klaget hun over vondt under ene foten. Ved leggetid så far på foten som hadde to markerte felt, ujevnt av.grensede med rød hud. Ett felt under hælen, ett under stortåballen. Ingen blemmedan.nelse. Dagen etter var hun i barnehagen med på tur i skogen, men hadde ifølge perso.nalet hatt vansker med å følge med de andre og klaget over vondt i foten. Neste dag var utslettet borte. Sykehistorie 2 Seks år gammel gutt som besøkte badet ro.05 sammen med foreldrene og et søsken og to søskenbarn. Gutten ble r 2 timer etter besøket i badeanlegget urolig og klaget over vondt under føttene. Det var ikke noen syn.lig hudforandring på det tidspunktet. Han fikk feber på natten og var generelt dårlig. Han kunne ikke gå dagen etter og hadde ifølge mor, en litt rød, «rar», knudret hud under fotsålene. Foreldrene fikk ikke lov til å berøre dem. De oppsøkte legevakt lokalt og fikk forordnet antihistamin. Vedkom.mende lege oppfattet det som allergisk be.tinget. Han kunne ikke gå før 15.05 Feberfri fra 12.05 ved middagstider. Sykehistorie 3 Kusine til gutten i sykehistorie 2. Fem og et halvt år gammel. Fikk 48 timer etter besøk i badeanlegget smerter under føttene. Var da i barnehagen hvor hun plutselig begynte å gå på tærne p.g.a. smerter under føttene. Gjorde ikke så stort nummer ut av det selv, men ble hentet av foreldrene. Det var ingen synlige hudfor.andringer. Hun var borte fra barnehagen da.gen etter og gikk fortsatt på tærne helt til ved middagstider da hun gikk normalt igjen. Det var altså bare vel ett døgns sykehistorie. Hennes to år gamle søster, som også var med i badeanlegget, fikk ingen sympto.mer. De øvrige barna har vi ingen data om fordi de første meldingene ikke ble tillagt vekt. Etter å ha mottatt disse bekymringsmel.dingene fra flere foreldre, kontaktet direk.tøren i badeanlegget Miljøenheten i Trond.heim kommune for assistanse. Miljøenheten foretok, etter å ha mottatt meldingen, en befaring av badeanlegget sammen med driftsansvarlig, renholdsan.svarlig og direktøren. Renholdsrutiner ble gjennomgått og virket å være helt adekva.te. Ledelsen hadde selv en mistanke til stil.lestående vann i noen spylerenner som går på tvers i landarealet. Disse rennene består av noen ganske lett uthulte klinker i sam.me materiale som de sklisikre, litt ruglete klinkerne på landarealet for øvrig. Med I pinsen 2008fikk seks barn som besøkte Firbadet et iltert rødt, smertefullt utslett under føttene. Karakteristisk utslett ved Pseudomonas hotfoot syndrom flere meters avstand er det støpt inn sluk i disse rennene. Noen av slukene var mon.tert litt for høyt, slik at det blir stående litt vann i rennene til enhver tid. Med den tem.peraturen og fuktigheten en har i hallen, vil dette kunne være et godt vekstmedium for pseudomonas. Badet hadde, straks mel.dingene innløp, foretatt en desinfisering av disse rennene. Prøvetaking etter rengjøring viste ingen oppvekst av pseudomonas hverken fra rennene eller noen av de andre kontroll.punktene i badeanlegget. Det ble dessverre ikke tatt prøver i forkant av rengjøringen. Rengjøringsrutinene forut for hendelsen besto i at landarealene i badet ble høy.trykksspylt to til tre ganger i uka. I samråd med Miljøenheten ble det besluttet å ta prøver fra spylerennene umiddelbart før neste ordinære rengjøring, altså etter ca. tre døgn. Prøvene ble analysert av Analyse.senteret i Trondheim. I disse prøvene fikk en oppvekst av pseudomonas aeruginosa i to av rennene, den ene i et område som be.ferdes mye av barn. Familiene ble under.rettet skriftlig via mail fra direktøren 2 r.05. På det tidspunktet var barna blitt symptom.frie. I Smittevernhåndboken står det omtalt en infeksjonssykdom som er kalt pseudo.monas hot-foot syndrome, en tilstand som ytrer seg ved smerter under fotsålene oftest kombinert med plantare papler/pustler. Det er beskrevet i litteraturen flere utbrudd av sykdommen knyttet til badeanlegg med at sykdommen ser ut til å ramme bare barn. Litteraturen angir en latenstid på ti til førti timer før symptomene oppstår. Diskusjon Pseudomonas Hot-Foot Syndrome ble først beskrevet i 2001. En gruppe ledet av Loret.ta Fiorillo redegjorde i the New England Journal of Medicine for et utbrudd av kli.nisk distinkte symptomer fra fotsålene hos barn i alderen 2 til r 5 år som hadde badet i et kommunalt badeanlegg i perioden mars til mai 1998.(r). I alt 40 journaler ble gjen.nomgått. ro til 40 timer etter besøket i ba.deanlegget fikk barna intense smerter i fotsålene etterfulgt av hevelse, rødhet sær.lig på de vektbærende deler av fotsålene. Noen fikk små ømme kuler og blemmer. De fleste ble bra uten behandling, og varig.het fra utbrudd var r til 14 dager. De har.dest rammede hadde lett feber, kvalme og uvelhet. Senere har det kommet flere slike rap.porter av mindre omfang. Felles for dem er at bare barn rammes. Det ser også ut til at ru overflate på badegulvet er en fellesnev.ner. En antar at kombinasjonen av en tyn.nere hud i fotsålen hos barn kombinert med rubbing av huden mot en hard, ru overflate kan være årsaken. Vi har altså ikke noe bevis for at barna i vårt materiale hadde pseudomonasinfek.sjoner, men symptomatologien passer godt med det som er beskrevet i litteraturen som pseudomonas hot-foot syndrome. Vi har heller ikke dyrkningsvar som påviser pseudomonas i badeanlegget på det tids.punkt barna eventuelt har blitt smittet. Men vi har påvist oppvekst av pseudomo.nas i spylerennene noen dager senere etter et normalt rengjøringsintervall. Det er kjent fra tidligere at pseudomonas kan få gode vekstvilkår i varme og fuktige badeanlegg i stillestående vann. Voksne vil normalt skritte over disse spylerennene, mens barn har en tendens til å bli stående og plaske i alt vann som er tilgjengelig. Vi står altså overfor et mulig utbrudd av pseudomonas hot-foot syndrome. Ved anleggelse av slike spylerenner uten rastere må man være svært nøye med at sluket blir liggende lavest slik at ikke per.manent vann blir stående i rennene. Alter.nativt må en legge opp til mer omfattende rengjøringsprosedyrer med daglig kosting, spyling og desinfisering, slik løsningen ble i vårt tilfelle. Artikkelen ble første gang publisert i Badeteknisk forum nr.4/2009 og er gjengitt her i Utposten med noen få endringer. REFERANSE 1. Fiorillo L, Zucker M, Sawyer D, Lin AN. The Pseu.domonas Hot-Foot Syndrome. N Eng! j Med. 2001; 345 (5): 335-8 særlig hard, ru, lesjonsdannende overflate. Felles for alle utbrudd som er beskrevet, er . GUTTORM.EILERTSEN@TRONOHEIM.KOMM LINE.NO I UTPOSTEN Z • 2015 '''