UTPOSTENS DOBBELTTIME: Toppengasjert på Tinget - Kjersti Toppe intervjuet av Sigurd Høye

UTPOSTENS DOBBELTTIME I Kjersti Toppe . 1NTERvJuET Av s1GuR. HøvE Hennes siste legejobb gikk ut på å Toppe laget. Nå kjemper stortings.representant Kjersti Toppe for en bedre folkehelse og mot et alt for topptungt helsevesen. På vei til avtalen vår på Stortinget opp.dager jeg Kjersti Toppe på Løvebakken sammen med kamerafolk og journalister. Hun har nettopp uttalt seg kritisk til det nye lovforslaget om forbud mot tigging og medvirkning til tigging, og media har kas.tet seg over henne. Regjeringen har nemlig regnet med Senterpartiets støtte til forsla.get -men Toppe vil det annerledes. Mer om det siden. Kjersti Toppe er første nestledere i Stor.tingets Helse-og omsorgskomite, og har sittet på Hordalandsbenken for Senterpar.tiet siden 2009. Før det satt hun i bystyret i Bergen og fylkestinget i Hordaland. Og før det igjen var hun helsestasjonslege i Bre.manger og etter hvert legevaktslege i Ber.gen. Nå er hun Stortingets eneste lege, men har ikke noe behov for å utbasunere det. -Det står aldri noe om min utdannelse noe sted, men alle vet at Kjersti er lege, be.merker sivilagronom Per Olaf Lundteigen, som er innom kontoret hennes. -Ja, det er sant det. Jeg har aldri blitt om.talt så mye som lege som etter at jeg kom inn på Stortinget. Jeg sier det aldri selv i in.tervjuer, men jeg opplever er at journalis.tene slenger det på når de skriver. Rådgi.verne mine mener jeg må si at jeg er lege, men jeg tenker at det er unødvendig. Sykehus versus primærhelsetjenesten Utposten tenker imidlertid at det er helt på sin plass å be om en dobbelttime med den tidligere kommunalt ansatte legen. Hun har et stort engasjement for kommunehel. Kjersti Toppe er setjenesten, og hun leverer stadig represen. med rette stolt av sine tantforslag og interpellasjoner av betyd. broderiferdigheter. ning for primærhelsetjenesten. -Det er et grådig stort fokus på spesia. li UTPOSTEN 2. 20151 • 0 ,n a listhelsetjenesten. Sånn er det bare -det ligger nok i politikkens vesen. Trykket vi får utenfra er i hovedsak på spesialisthelse.tjenesten, og når det gjelder kommunehel.setjenesten er det stort sett kun to ting som kommer opp: hvor mange sykehjemsplas.ser vi klarer å skape, og utbygging av skole.helsetjenesten. Sykehusene har en sterk struktur gjennom de fire regionale helse.foretakene. Selv liker jeg ikke den struktu.ren, men den medfører i hvert fall at spesia.listhelsetjenesten får en sterk og samlet stemme. Det mangler primærhelsetjenes.ten. Kommunenes sentralforbund klarer ikke å være den tydelige stemmen for pri.mærhelsetjenesten, og Legeforeningen skal jo ivareta begge sider. T eg savner en felles enhet som kan representere primærhelse.tjenesten, sier Toppe. Fra et allmennmedisinsk synspunkt står det flere viktige meldinger for tur fra regje.ringen dette året; en ny legemiddelmel.ding, en melding om fremtidens primær.helsetjeneste og en ny folkehelsemelding. -Teg vet ikke mer enn dere om hva mel.dingene vil inneholde, men det er svært viktig at primærhelsetjenesten nå må prio.riteres økonomisk. Samhandlingsrefor.men skulle være en retningsreform -nå skulle veksten i helsebudsjettet komme primærhelsetjenesten til gode. Men det er fremdeles slik at vi har satset for lite pådenne delen av helsetjenesten. Hvis det kommer nye krav til oppgaver i primær.helsetjenesten, må dette følges med bud.sjett, fremholder Toppe. Flink, men ikke fornøyd Noen av sakene Kjersti Toppe har vært opptatt av og jobbet med den siste tiden, er antibiotikaresistens og overdiagnostise.ring og -behandling. Til å være i opposi.sjon, synes hun å få mye oppmerksomhet og gjennomslag for sakene sine. Selv synes hun at hun kunne gjort ting enda bedre. -Du ville vel si at jeg er plaget av flink pike-syndromet; jeg skal klare alt, men blir stort sett aldri fornøyd. UTPOSTEN: Hva er du fornøyd med da? -Skal jeg være veldig usaklig nå? spør hun og henter frem et bunadsbroderi fra en plastpose under kontorpulten. -Teg er veldig flink til å brodere. Der er jeg stolt av meg selv. Se hva jeg broderer påflyturene mine -flink pike! T eg har konfir.mant denne våren, og holder på med å sy belte og brystduk til en nordhordlandsbu.nad. UTPOSTEN: Hva vil dine kolleger si du er flink til? -De ville nok sagt jeg er aktiv,selvgående og at jeg tar opp mangesaker, så da er det vel litt sant. Teg er engasjert i mange saker, og det er ikke akkurat negativt. Men så spørs det hva som kommer ut av alt engasjementet -det kan man lure på alle og enhver. Det er likevel ikke noe alternativ til bare å stå på. Når man jobber som lege har man en pasient eller en problemstilling foran seg, og må håndtere dem på best mulig vis. Forskjellen i denne jobben er at man selv kan bestemme seg for hva man skal gjøre og hva man skal engasjere segfor. Når det gjaldt antibiotikaresistens bestemte jeg selv at det var en kjempeviktigsak å gjøre noe med. Saken fikk mye oppmerksomhet -ikke kun på grunn av mitt engasjement,men vi var i hvert fall på ballen. Det ble en stor sak som vi jobbet myemed, ogdet var givende. Omtrent på dette tids- UTPOSTENS DOBBELTTIME KJERSTI TOPPE • Født 1967 i Bergen • Cand.med. Universitetet i Bergen 1992 • Kommunelege li,Bremanger 1996-1997 • Kommunelege li, Bergen 1999-2000 • Stortingsrepresentant for Senterpartiet siden 2009 • Første nestleder, Helse.og omsorgskomiteen punkt stikker partileder Trygve Slagsvold Vedum hodet inn døren: -Du var flink på det møtet! -Hehe, det e så gale! Vi snakket akkurat om flink pike. Etter at partilederens latter har lagt seg,ber han henne om en samtale etter inter.vjuet. UTPOSTENS DOBBELTTIME I -Ikke hvis du skal kjefte på meg! Ny lederlatter. -Hun er så flink skjønner du. Hvis hun er redd for å få kjeft, sier hun det alltid i for.kant, så da har jeg ikke noe poeng lenger. Vi snakkes i gruppemøtet. UTPOSTEN: Det virker gøy å jobbe her? -Ja, det er det. Men jeg tror nok jeg kom.mer til å få litt kjeft for min kritikk mot re.gjeringens forslag til tiggeforbud. Vi har programfestet et tiggeforbud i partipro.grammet, men jeg har altså gått ut og sagt at dette ønsker jeg en omkamp på. Det er ingen selvfølge at vi skal stemme for det re.gjeringen har sendt ut på høring. Det er jo klart at vi bør ha en stemme utad, og så har jeg kanskje kludret det til akkurat nå, men det får jeg tåle. Akkurat denne saken går jeg ut med uansett. Noen vil bli sure -eller kanskje de blir det, da -men det er greit. Da skal jeg si at ja, det forstår jeg. Når jeg er ute av denne plassen, det kan være om to år el.ler senere, så vil jeg aldri angre på det jeg har gjort, men heller på det jeg ikke har gjort. Jeg hadde kommet til å angre hvis jeg ikke gjorde noe i denne saken når vi er de avgjørende stemmene. Så får vi en ny de.batt og kanskje en avgjørelse på landsmø.tet, og avgjørelsen skal jeg respektere, men da har jeg i hvert fall gjort det jeg kunne. UTPOSTEN: Er det lett å merke effekten av det du gjør i denne jobben? -Både og. Av og til virker det litt nyttes.løst. Her jobber jeg veldig hardt, og så kan det virke som om ingen bryr seg. Men så kan jeg treffe folk på butikken, folk jeg ikke kjenner, som sier at de leser alt jeg skriver. Noe negativ tilbakemelding, men stort sett positiv. Det er det som gjør det verdt det. Man er valgt av folket, og da må li UTPOSTEN 2 • 20151 -Ungene våre sier det veldig presist når de skal fortelle folk hva foreldrene gjør: pappa er lege og mamma var lege. Skal du ikke bli lege igjen?, spør de meg. De synes nok det er stas at jeg er på Stortinget, men de synes også det er litt rart at jeg ikke job.ber som lege når jeg er utdannet lege. Og det er jo rart. UTPOSTEN: Skal du bli lege igjen? -Jeg ser ikke for meg det -jeg har vært borte fra yrket i r 2 år, og det synes jeg er for lenge. Jeg føler meg ikke lenger kompetent til å drive med direkte pasientrelatert ar.beid, selv om det ikke hadde vært umulig å lese seg opp igjen. Sånn ble det -livet fører deg litt tilfeldig rundt omkring, og meg førte det hit. Veien inn i politikken for Toppe var en forespørsel fra Senterpartiet om å sitte i en komite. -Jeg tror ikke jeg en gang var medlem den gangen, men jeg kommer jo fra en kjent senterpartifamilie. Vi hadde tre barn da, og jeg jobbet i 50 prosent stilling på le.gevakten. Etter barn nummer fire gikk jeg over til en enda mer fleksibel stilling, jeg kunne jobbe fra ti til to -det ble sagt at jeg kunne komme og Toppe laget... Etterhvert ble også det vanskelig å få til å gå opp med kabalen hjemme, og jeg sluttet å jobbe som lege da jeg skulle ha barn nummer fem. Jeg bestemte meg for at hvis jeg ikke klarte å være i en 50 prosent stilling i det yrket, så måtte jeg bare kutte ut. Man har behov for faglig påfyll. Jeg fikk jo aldri med meg et morgenmøte. Toppe følte seg heller ikke helt tilfreds med å kjøre legevakt under turnustjenes.ten i Kvam i Hardanger. -Det var utrolig tøft å kjøre legevakt i distrikt. For meg var det utrygt og skum.melt. Jeg følte meg ikke bekvem med å kjøre lange avstander på glatte og mørke veier, og å ikke ane hva som møtte meg i hjemmene til folk. Men arbeidet på lege.kontoret, legevakten, sykehjem og helse.stasjon var veldig givende. Jeg kunne ikke tenke meg å jobbe på sykehus, så hvis jeg skulle fortsatt i yrket måtte det likevel vært i primærhelsetjenesten. UTPOSTEN: Hvordan merkes det i Helse-og omsorgskomiteen at du har din bakgrunn fra primærhelsetjenesten? -Jeg har jo min utdannelse, erfaring og kunnskap som jeg tar med meg inn i denne jobben. Under studiene i Bergen jobbet jeg også på sykehjem og i ambulansetje.nesten, og jeg har sett en del av det folk sliter med. UTPOSTENS DOBBELTTIME Jeg er ganske steil i alkoholpolitikken, men det var jeg ikke før ambulanse-og le.gevaktjobben. Da jeg så all elendigheten der ute fikk jeg bakoversveis, jeg hadde ikke trodd at dette fantes. Etter det har jeg blitt verre enn Kristelig Folkeparti i skjen.kepolitikken. For Toppe er altså verken legeyrket eller helsevesenet generelt nøkkelen til en bedre folkehelse. Hun siterer både sosialmedisi.nens grunnlegger Rudolf Virchow -«Poli.tikk er intet annet enn medisinen i stort» -og den amerikanske statsviteren Aaron Wildavskys ro/90-regel: helsetjenesten står kun for ro prosent av innvirkningen på be.folkningens helsetilstand, de resterende 90 prosent står politikk, økonomi og miljø for. -Den største svakheten med politikken er at den er veldig oppdelt i sektorer. Ta for eksempel spørsmålet om økt fysisk aktivi.tet i skolen. Det dreier seg om folks helse, men avgjørelsen her er underlagt kunn.skapsministeren. Man kan spørre seg om hvem som er den viktigste ministeren når det gjelder folkehelsen -kulturministe.ren, arbeidsministeren, kunnskapsminis.teren? Det er påvist at helsesituasjonen i et land er sterkt avhengig av de sosioøkono.miske forskjellene i samfunnet, så jeg me.ner at det i utgangspunktet ikke finnes noen grenser når det gjelder hva som er helsepolitikk. Partilederen dukker opp igjen -dobbelt.timen er over. Toppe synes ikke å være sær.lig bekymret over kritikken hun regner med vil dukke opp på gruppemøtet. Og dagen etter intervjuet kommer nyheten -Senterpartiet har bestemt seg for å likevel ikke støtte forslaget til ny lov som forbyrtigging og medvirkning til tigging, og med manglende flertall i Stortinget trekker re.gjeringen sitt eget forslag. Det er mer enn broderier å være stolt av.