Ulike erfaringer med turnuslegeordningen

Ulike erfaringer med turnuslegeordningen TURNUSLEGEORDNINGEN NY TURNUSLEGEORDNING . GRETHE KO LLOEN • Ansvarligfor turnus leger ved Akershus Universitetssykehus Ny ordning ble innført fra r. desember 2012. Endringene innebar blant annet: • Ingen har rett til turnusplass • Søknad istedenfor loddtrekning • Autorisasjon direkte etter endt studium (noen unntak) • En del av spesialistordningen • Turnus er tidsbegrenset til 12 måneder i sykehus og seks måneder i distrikt • Turnusstillingene lyses ut to ganger i året ( tidligere fire) på egen portal • Turnusstillingene kan være koblet til en spesifikk kommune (§ 12A) eller en gruppe kommuner i et geografisk områ.de(§ 12B) • Søkerne har ingen begrensning på antall søknader • Søkeren kan kun takke ja til en stilling • Vikariater på to måneder eller mer må lyses ut • Staten skal styre fordeling og antall tur.nuslegestillinger (950 årlig) • Tilsetting av turnusleger likestilles med det ordinære arbeidslivet • Helseforetakene må inngå avtaler med kommuner om mottak av turnuslege Hvilken betydning har endringene for arbeidsgiverne Turnuslegen kan føle seg kastet Arbeidsgiverne får mye merarbeid ved inn.ut i et system uten sikkerhetsnett. føring av den nye ordningen, for det første Fordeling av turnusleger i øst-Finnmark våren 2015 -en kommuneoverleges frustrasjoner Jeg har vært kommuneoverlege i Sør-Varan.ger i snart 30 år, og har sett turnuskandida.ter komme og gå, og jeg har også sett model.ler for tildeling av turnusleger til kommu.nene komme og gå. En av de første ukene i januar i år kom jeg til å tenke på at jeg som kommuneoverlege ikke hadde fått beskjed om hvilke turnusleger som skulle komme til kommunen vår fra or.03,15. Det gikk da opp for meg at den gamle ordningen, med at fylkesmannen ved fylkeslegen fordelte kandidatene, var opphørt og ny ordning innført (fylkeslegen hadde fordelt turnusle-gene til kommunene i første runde av søk.nadsbasert turnustjeneste, så derfor kom sjokket litt sent). Jeg visste imidlertid ikke hvordan fordelingen var tenkt å være nå. På grunn av dette kontaktet jeg Kirkenes sykehus, både ved medisinsk fagsjef og an.dre. Der fikk jeg vite at OSO (overordnet samarbeidsorgan) tidligere hadde vedtatt at det skulle være en kommunekoordinator i hver av vertskommunene for våre to syke.hus -altså Hammerfest og Sør-Varanger kommune -som skulle ha ansvar for forde.ling av turnusleger til de kommunene som hadde koblet turnustjeneste med de respek.tive sykehus (altså Hammerfest og Kirke.nes sykehus). Jeg forhørte meg i egen kom.mune, men ingen jeg var i kontakt med hadde fått en slik beskjed. Vi var da kommet til midten av januar og turnuslegene skulle til kommunene i løpet av en drøy måned. Med god hjelp fra Finnmarkssykehuset og personalavdelingen i Sør-Varanger kom.munene ble imidlertid turnuslegene fra Kirkenes sykehus fordelt, og skriftlig mel.ding ble sendt til kommuner og turnusleger -sent, men forhåpentligvis godt. Mfl UTPOSTEN 2 • 20151 TURNUSLEGEORDNINGEN er det en ordning som skal sikre god lege.dekning til utkantstrøk ved at turnuslege.stillingene i slike områder skal lyses ut og tilsettes før stillingene i sentrale strøk. Dette medfører for noen helseforetak fire ordinære utlysninger i året med mange sø.kere. Fra våren 2015 er det innført kun to utlysninger. Det blir spennende å se hvor.dan denne endringen påvirker rekrutte.ring til distriktene. Avtaler Den nye ordningen medfører også at helse.foretakene må inngå avtaler med kommu.ner om mottak av turnuslege. Kommune.ne har ansvar for å sørge for nok turnus.plasser ved legekontorene i kommunene. Inngåelse av avtalen mellom helseforeta.kene og den enkelte kommune har blitt en stor utfordring for mange aktører. Det fin.nes ingen oppskrift på hvordan dette skal gjøres, eller hvor omfattende en slik avtale skal være. I Akershus har dette gått smerte.fritt, ved at vi har opprettet en gruppe be.stående av fem kommuneoverleger som fikk de nødvendige fullmaktene til å ivare.ta de andre 15 kommunenes interesser. Det spesielle for Akershus er at det er en person som koordinerer alt som skjer både før under og etter at turnuslegen har fått til.bud om turnusplass. Denne personen har «stålkontroll» over turnuslegene, antall plasser, utlysninger (både i helseforetaket og for kommunene), i tillegg til å være kon.taktperson for alle som omfattes av ordnin.gen. Dette har vært frustrerende og arbeids.intensive uker, og jeg finner situasjonen meget beklagelig -ikke minst for turnus.legene, men også for kommunene. Tilde.ling av kommuner skulle selvfølgelig vært gjort for lenge siden. Dette kan vi ikke gjøre om, men vi kan få det bedre til i frem.tiden. T eg tok derfor, sammen med assiste.rende fylkeslege i Finnmark, initiativ til et møte i Tromsø med involverte instanser for å utarbeide konkrete retningslinjer for hvordan tildelingen skal foregå og hvem som skal utføre den. Til møtet kom både representant for KS, for Finnmarkssyke.huset, for OSO i Finnmark, for fylkeslegen, flere kommuneoverleger fra fylket, koor.dinator for turnusleger fra Hammerfest Utfordringer i gammel og ny ordning Ordningen ble innført som en konsekvens av at staten ikke lenger klarte å adminis.trere den gamle ordningen med loddtrek.ning på en god nok måte. Antall søkere fra utlandet var stigende, antall søknader om parplass, barneplass og særplass økte. Ord.ningen lot seg ikke lenger administrere på en rettferdig måte. Antall plasser som var valgbare på de store (sentrale) sykehusene var sterkt redusert på grunn av alle særord.ningene. Et økende antall turnusleger ble underkjent på grunn av manglende språk.kunnskaper, manglende faglige kunnska.per og/eller praktiske ferdigheter. Den en.kelte kandidat var avhengig av et lavt trekningsnummer for å komme ut i tur.nus, de andre måtte vente, ventelistene ble lengre og lengre. Det var for få turnusplasser i kommune.helsetjenesten på landsbasis i forhold til i sykehus. Det igjen medførte mange pålegg til kommuner hvert halvår. Den nye ordningen medfører store utfor.dringer, ikke bare for arbeidsgiverne (hel.seforetak og kommune), men også for den enkelte turnuslege, som nå aktivt må søke på utlyste turnusstillinger. Konkurransen er stor og mange søker på alle stillinger mens andre kun søker noen få sykehus. Det er sparsomt med informasjon om det enkelte turnussykehus og hvilke kommu.ner som kan søkes, utover det som blir skrevet i utlysningsteksten. Hovedprinsippet er at turnuslegen skal ha sin distriktsplass i samme område som opptaksområdet til turnussykehuset da kommune samt seniorrådgiver og turnus.legeansvarlig Grethe Kolloen fra AHUS. Vi fikk referert hva som tidligere var gjort. Vi fikk høre erfaringer fra fylkeslegen og Finnmarkssykehuset, og ikke minst fra AHUS -dette var nyttig kunnskap vi kun.ne bygge videre på. Vi utarbeidet en omfo.rent plan for arbeidet videre, og i planen er ansvaret for ulike oppgaver fordelt og ty.deliggjort. T eg håper at vi, på bakgrunn av dette møtet, ikke vil komme i en situasjon som den vi var i januar i år. Det fortjener verken turnuslegene eller kommunene. MONAS. 50NOENÅ Kommuneoverlege i Sør-Varanger Kirkenes sykehus det vil øke samhandlingen mellom kom.munehelsetjenesten og helseforetaket. I de tilfeller der det er et misforhold mellom antall sykehusplasser og turnuslegeplasser i distrikt skal det foretas en kobling mel.lom sentrale helseforetak og perifere dis.triktsplasser. Ahus og Vestre-Viken blir på.lagt å ha noen (ro-rr) av sine kommune.plasser i Finnmark. Det er nesten umulig å få oversikt over hvor mange turnuslegestillinger som skal lyses ut da det fortsatt er mange i gammel ordning. Et nært og godt samarbeid med Fylkesmannen og SAK (Statens Autorisa.sjonskontor for helsepersonell) er helt nødvendig for å lykkes. Utlysning av turnuslegestillinger med.fører en rekke søknader av ymse slag. Noen lange, noen korte, noen med mange ved.legg, noen uten, og av og til søknader skre.vet på engelsk eller som er «googleover.satt». Det er mange søkere som har for.bedringspotensiale på sine søknader. Det store valget • Hvilke kriterier skal legges til grunn for utvelgelse til intervju? • Hvordan skille søkerne fra hverandre? • Hvem skal være med på intervju? • Oppmøte, telefon, skype, facetime? • Autorisasjon eller turnuslisens? Når svarene faller på plass blir intervjuene avholdt. Helseforetakene tar sine valg, noen med representanter fra kommunene, . andre ikke. De færreste har med tillitsvalg- I UTPOSTEN Z • 2015 Mfl TURNUSLEGEORDNINGEN te. Ahus har alltid med representanter fra klinikkene, kommunene og tillitsvalgte. Det vi har erfart er at vi ser etter litt for.skjellige ting avhengig av hvem vi repre.senterer. Dette ser vi er en styrke og sikrer mangfoldet heller enn en mer ensidig til.nærming. De som ikke blir valgt Endring fra loddtrekning til søknadsbasert rammer enkelte hardt. Det ene valget går etter det andre uten at enkelte kandidater kommer i posisjon til å bli valgt ut til inter.vju, dette vil naturligvis øke frustrasjonen. Disse vil trenge mye råd og veiledning for å komme i bedre posisjon til neste utlys.ning ... Men det er ikke enkelt å skaffe seg jobberfaring som lege i Norge i dag, i alle fall ikke i det sentrale Østlandet. Hvor blir det av de kandidatene som ikke får jobb? Flere ender med å arbeide på sykehjem, som pleiere eller sykehjemsleger i påvente av turnus. Det er et paradoks at de får sin jobberfaring blant de mest sårbare og syke eldre med sammensatte og komplekse di.agnoser. Flere studentorganisasjoner har oppfor.dret kandidatene til å be om innsyn og sende inn klage når de ikke velges. Noen klager har også havnet hos Sivilombuds.mannen, som igjen har medført en del merarbeid for enkelte arbeidsgivere, ofte uten at kandidatene har fått medhold. Søkerne har krav på søkerliste i henhold til offentlighetslovens § 25. Men det inne.bærer ikke at søkerne har krav på utvidete søkerlister, eller annet materiale som leg.ges til grunn for ansettelse av turnusleger. Enorm økning i søknader På Ahus har den nye turnusordningen medført 3473 søknader til 109 stillinger. Av disse var det utlyst r r stillinger i dis.trikt. En ny trend som nå har begynt er at kandidater som ikke er fornøyd med sin koblede turnusplass i distrikt, sier opp den.ne med en måneds varsel for å søke på ut.lyste distriktsplasser andre steder. Dette vil medføre at de små utkantkommunene blir skadelidende og sittende igjen potensielt uten turnuskandidat. Min spådom er at dette kommer til å øke i omfang. Intensjonen med koblede stillin.ger er god, men så lenge kandidaten kan si opp sin stilling en måned før oppstart må to separate utlysninger vurderes, alterna.tivt at oppsigelse av distrikt må gjøres med tre måneders varsel. Utkantkommunene i Akershus blir som regel valgt sist av kandi.datene, men de plassene er mer populære for turnusleger som har fått mer perifere kommuner i andre fylker. Mange aktører Den nye ordningen medfører at det er en rekke nye aktører, der mange er usikre på sine roller og ansvar, og at de aktørene som tidligere har vært involvert nå har fått an.dre roller. Mange har heller ikke den kunn.skap og kjennskap til turnustjenesten som er nødvendig for at det skal gå på en smidig og smertefri måte. Der synes nok det be.rømte ordtaket om: «mange kokker mye søl» å være veldig dekkende. Men det store spørsmålet ingen har svart på så langt er... hvem skal rydde opp? Avsluttende kommentar Forfatteren støtter den nye ordningen. Det er et privilegium å få velge ut egne turnus.leger, men ordningen medfører en del mer.arbeid. Den faller og uheldig ut for de med barn i skolepliktig alder eller som av en el.ler annen grunn ikke er flyttbare. Arbeids.giverne har ansvar for å ivareta pasientsik.kerhet og faglig forsvarlighet, vi er derfor avhengig av å ha dyktige turnusleger. Ordningen skal evalueres, og det kan sy.nes hensiktsmessig å legge turnus inn som en del av den nye spesialistutdanningen som er under utarbeidelse. . GRETHE.K0LL0EN@AHUS.N0 TURNUSLEGEORDNINGEN Erfaringer med søknads.basert turnustjeneste Etter omlegging til søknadsbasert turnus.tjeneste er det mange brikker som skal fal.le på plass. Utfordringer knyttet til søk.nadsprosessen har vært omfattende. Ved tredje søkerrunde ble kun halvparten av søkerne ansatt. Det er fortsatt betydelige utfordringer knyttet til den nye turnusord.ningen. Fjorårets søkerrunde Etter tredje søkerunde til legeturnus var antallet norske søkere som ikke ble tilsatt uendret fra året før (1). Forventningen om at andelen leger uten turnusplass, tidligere omtalt som «turnuskø», skulle reduseres etter omleggingen, er så langt ikke oppfylt. Medisinstudenter opplever det som frus.trerende at kapasiteten i turnus og spesiali.sering ikke står i samsvar med behovet for legespesialister i norsk helsevesen. Legefo.reningen løftet i fjor frem problematikken knyttet opp mot norsk helsetjenestes av.hengighet av å rekruttere legespesialister fra utlandet for å dekke spesialistbehovet. Hege Gjessing skriver i denne forbindelsen (2): «Vi mener det er bra med mangfold og beri.kende med kolleger fra andre land og kultu.rer. Men vi er mot en systematisk legeimpor.tering som går på bekostning av egne krefter, og som gjør at andre land får proble.mer, mens Norske myndigheter unnlater å ta ansvar for, og bære kostnadene av utdan.ning av et tilstrekkelig antall leger her hjem.me.» Leger uten turnus Blant de 364 norske legene som ikke ble til.satt høsten 2013, er det bare 41 som søkte turnus ved alle søkerrundene. Leger som ikke tilsettes i turnuslegestilling jobber hovedsakelig i relevant arbeid. Langt de fleste jobber som legevikarer, men noen også som sykepleiere, ambulansearbeidere og en svært liten andel som hjelpepleier el.ler pleieassistent. I N mfs (Norsk medisiner.studentforening) spørreundersøkelse til ny.lig autoriserte lege fra oktober 20141 , anga 21 prosent av legene uten turnusansettelse 1. Undersøkelse sendt ut r. oktober 2014 til 490 tidligere Nmf-medlemmer uteksaminert vår 2014. 275 stk, 56 prosent, svarte på undersøkelsen. ''' UTPOSTEN 2 • 20151 at de var arbeidsledige. Blant disse var det to som utdypet at de hospiterte på sykehus eller jobbet gratis på legekontor, for å opp.arbeide seg mer relevant erfaring før neste søkerrunde. Ansettelsesprosessen På nevnte spørreundersøkelse svarte syv av ti leger som ikke var tilsatt i turnuslege.stilling, at de hadde opplevd kritikkverdi.ge forhold ved ansettelsesprosessen. Til.svarende tall for tilsatte turnusleger var tre av ti. Det rapporteres om ulike kritikkver.dige forhold ved ansettelser; fra nepotisme til totalt fravær av svar på søknader. Samti.dig finnes det også helseforetak med gode rutiner for ansettelsesprosess, og enkelte foretak gjør bruk av standardiserte vurde.ringskriterier. Ahus kan nevnes som et ek.sempel her. Fordi konkurransen om turnusplassene er stor, er det viktig å sikre at ansettelses.prosessene er ryddige og rettferdige. Un.dersøkelse gjort av Dagens Medisin (3) viser at arbeid som legevikar er det tyngst vek.tede vurderingskriteriet ved ansettelse av turnusleger. Nmf avdekket i fjor vinter at tre fjerdedeler (4) har følt seg forbigått i søknadsprosessen og 42 prosent har opp.levd uryddighet i forbindelse med anset.telse som legevikar. Dette anses som svært problematisk, da stillingene synes avgjø.rende for hvem som ansettes i turnusstil.ling. Turnustjenesten fremover Søknadsbasert turnusordning gir arbeids.giver mulighet til å tilpasse ansettelseskri.terier til lokale behov. Dette kan være posi.tivt for rekruttering både i sentrale og desentraliserte områder, men fordrer selv.sagt at vurderingskriteriene er offentlig.gjort. Med god informasjon om turnusste.dets tilbud og hva som vektlegges ved ansettelse, kan man nå ut til turnussøkere som motiveres av særegenhetene til de en.kelte turnusplassene. Alle de utlyste turnusstillingene har blitt besatt. Med bakgrunn i en gjennomgå.ende god rekruttering til distrikt, besluttet Helsedirektoratet i fjor høst at ordningen med puljevis utlysning skal avvikles. Sam.tidig ser vi at omtrent halvparten av tur.nussøkerne takker «nei» til et turnustil.bud. Nmf håper medisinstudentenes nye mulighet til å velge hvor de vil søke turnus og hvor de vil takke «ja» til ansettelsestil.bud, også vil bidra til en positiv konkur.ranse på kvalitet og tilbud mellom de ulike turnusstedene. Omlegging til søknadsbasert turnus har syntes å være et helt nødvendig grep for å stoppe en voksende turnuskø. Dette målet er oppnådd. De viktigste utfordringene fremover er knyttet til ryddige ansettelses.prosesser og en dimensjonering av turnus.tjenesten for å svare til dagens og fremti.dens spesialistbehov. REFERANSER 1. http:/ /legeforeningen.no/Student/N orsk-medi.sinstuden tforening/Ny heter/2014/Ny-rapport .fra-Helsedirektoratet-om-turnusordningen/ (lest: 12.02.15) 2. httpJ/tidsskriftet.no/article/3232099/ (lest: 11.02.15) 3. h ttp://www.dagensmedisin.no/nyheter/ distrikte.ne-ansetter-lokale-turnusleger/ (lest: 12.02.15) 4. http:/ /www.dagsavisen.no/innenriks/j o b ber.gratis-for-%C3 %AS-f%C3 %A5-jo b b-l.28346 l (lest: 12.02.15) ELISABETH HOLVEN Arbeidslivsonsvorlig i Norsk medisinerstudentforening e.b.ho/ven@gm.i/.com  TURNUSLEGEORDNINGEN Fordeling av turnusleger i Sør-Trøndelag, ny ordning Som turnuslege i ny turnusordning sø.ker turnuslegen på utlyste stillinger gjennom turnusportalen. Dette inne.bærer at man har en ordinær ansettelse og ansettelseskontrakt med både et helseforetak og en kommune. I søknaden på stillingen må turnusle.gen presisere hvilken kommune de øn.sker å ha turnusplass i etter gjennom.ført sykehustjeneneste. Noen få søkere har, som det er bedt om ved søknads.tidspunktet, ytret ønske om spesifikke kommuner for å gjennomføre kommu.nehelsetjenesten. Ønsker om plasse.ring i bestemte kommuner som kom.mer inn etter søknadstidspunktet, og ofte når sykehustjenesten er påbegynt, hensynstas i regel ikke med mindre det foreligger spesielle grunner til dette. Sykehuset foretar ansettelsen av tur.nuslegen gjennom ordinær tilsettings.prosess. Dette innebærer at sykehuset beslutter hvilken region i fylket den enkelte turnuslege skal tjenestegjøre i. Sør-Trøndelag fylke er delt inn i fem regioner som er henholdsvis Trond.heimregionen, Fjellregionen, Orkdals.regionen, Fasenregionen og Værnes.regionen. Sistnevnte tilhører Nord.Trøndelag fylke men har to turnusplas.ser tilknytta St. Olavs Hospital HF. I hver region er det opprettet en kon.taktperson som mottar informasjon om fordelingen av turnuskandidater fra personalrådgiveren på St. Olavs Hospital. I Trondheim kommune er det admi.nistrasjonen i Enhet for legetjenester og smittevernarbeid (ELS ) som er kontaktinstans for Trondheimsregio.nen. ELS får beskjed via brev fra per.sonalrådgiver fra St. Olavs Hospital hvilke turnusleger som skal plasseres i Trondheimsregionen. Trondheimsre.gionen har syv turnusplasser fordelt på fem kommuner (Trondheim, Klæbu, Melhus, Midtre Gauldal og Malvik). En.het for legetjenester og smittevernar.beid har ansvaret for å fordele turnus.legene til de fem kommunene. ELS in.formerer pr. brev de ulike kommunene om navn på turnuslege, turnusperiode samt videresender søknadspapirene fra turnuskandidaten til de enkelte kom.munene. I hver kommune er det opprettet en kontaktperson som mottar informasjo.nen om fordeling av turnusleger i kom.munehelsetjenesten. Eksempel på når kommunen varsles ift når turnuslegen kommer: Den 12. september 2014 ble det mot.tatt brev fra personalrådgiver fra St. Olavs Hospital med informasjon om hvilke turnusleger som skal over i kommunehelsetjenesten fra r. septem.ber 2015. I brevet er det presisert at tur.nuslegene er lovet tildeling av kommu.nehelsetjeneste to måneder etter til.tredelse i sykehus, altså innen r. no.vember 2014. Det er kommunehelse.tjenesten som er ansvarlig for å orien.tere den enkelte turnuslege samt lage arbeidsavtale. Turnuslegen får brev om hvilken kommune vedkommende skal gjen.nomføre turnustjenesten i. Den enkelte kommune har ansvar for å skrive tilsettingsbrev og velkomst.brev til turnuslegen. Fylkesmannen får informasjon pr. brev om tildelingen. Dette er for å ha en oversikt og kunne koordinere ved tje.neste som avviker fra det ordinære, for eksempel ved sykdom og foreldreper.misjon og lignende. Fylkesmannen skal også ha beskjed dersom det til.kommer endringer i tjenesten for tur.nuslegen, både i sykehustjeneste og i kommunehelsetjeneste. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag sen.der ut informasjon til turnuslegen om turnuskurs. Trondheim kommune ar.rangerer introduksjonskurs for turnus.legene i Trondheimregionen Den nye turnusordingen har påført Trondheim kommune mer ansvar, men vi har utarbeidet gode rutiner, og opp.lever at det fungerer. LISBETH BJUGAN spesialkonsulent vi ELS Trondheim kommune /isbeth.bjugan@trondheim.kommune.no MARIT LANGLI Spesialsykepleier v/ELS Trondheim kommune mar/Uang/i@trondheim.kommune.no KRISTINE ASMERVIK kommuneoverlege i Molvik kommune Kristine..smervik@malvik.kommune.no Erfaringer med ansettelse av turnusleger etter at loddtrekning ble erstattet med søknads.basert tildeling Jeg er kommuneoverlege i tre kommu.ner; Røros og Holtålen i Sør-Trøndelag som er en del av Helse Midt-Norge og i Os kommune, som ligger i Hedmark fylke og således hører under syke.huset Innlandet (Helse Sør-Øst). Disse to regionale helseforetakene håndterer dette ulikt. Fra Helse Midt får jeg tidlig (to måneder etter at de har startet i sykehustjenesten) beskjed om hvilke turnusleger jeg kan velge mellom til Røros og Holtålen. Det er hensiktsmes.sig, og de får tilsendt brev vedrørende tildelte turnuslegestilling i aktuell kommune. Fra sykehuset Innlandet kommer tildelingen av turnusleger mye senere (ca to måneder før oppstart i distrikt). Dette er noe sent, men funge.rer. Tilsettingsbrev sendes ut og aksept av stillingen returneres til meg. Jeg fryktet at distriktene ville være tapere i kampen om turnusleger i kom.munehelsetjenesten, men erfaringen så langt tilsier at så ikke er tilfelle i «mine regioner». Noen kommuner fikk ikke turnuslege i den gamle ord.ningen heller. Dette skjer fortsatt, men ikke i større omfang -hittil i alle fall. Jeg er gruppeveileder for turnuslege.ne i Hedmark og på siste fellesvei.ledning for hele fylket var det, i mot.setning til tidligere, flere norske navn blant turnuslegene. Om dette er et gode eller onde får andre vurdere, men inntrykket er at mange som var fra Hedmark gjerne søkte seg til sykehus der og til kommuner i nærheten. Dette er nytt og nå mulig siden loddtreknin.gen er borte. Enn så lenge har jeg ingen dårlige erfaringer med den nye ordningen. HELGE LUND Kommuneoverlege , os, Røros og Holtålen kommuner I UTPOSTEN Z • 2015 Mfl