ALLMENNMEDINISK DOKTORAVHANDLING: Fastlegene har en nøkkelrolle overfor pasienter med medisinsk uforklarte plager og symptomer.

ALLMENNMEDISINSK DOKTORAVHANDLING Fastlegene har en nøkkelrolle overfor pasienter med medisinsk . AASE AAMLAND Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet? Da jeg begynte med forskning hadde jeg arbeidet som fastlege i fem år. Til tross for at jeg forsøkte å være en støttende, respek.terende allmennlege preget av ressursori.enterte holdninger, følte jeg ofte på man.glende egenmestring i møte med pasienter med medisinsk uforklarte plager og symp.tomer (MUPS). Denne erkjennelsen var ut.slagsgivende da jeg rimelig impulsivt i ja.nuar 2010 svarte «ja» på en åpen invitasjon på Eyr til et forskningsprosjekt om MUPS og sykefravær. Min tanke var at min egen frustrasjon kunne snus til mestring! Hva er bakgrunnen for prosjektet ditt? MUPS er et samlebegrep for uforklarte syk.dommer som karakteriseres av subjektive symptomer uten objektive funn. Fibromyal.gi, kronisk utmattelsessyndrom og irritabel tarmsyndrom er eksempler på langvarige og funksjonsnedsettende MUPS-tilstander. vikler seg raskt. Etter noen år er det ofte . mer lønnsomt å vrake gammel programva.re og skrive den på nytt med moderne verk.tøy. Flere bransjer har i dag store problemer med å bytte ut programvare de kan ha hatt siden 60-eller 70-tallet. De som laget pro.gramvaren kan ha gått av med pensjon, og uten dem kan det være umulig å forstå hva programmet gjør. Mange programmerings.språk er i ferd med å gå i glemmeboken. Det er lite stas å måtte hente fram pensjonerte IT-ingeniører fordi man ikke har avsatt penger til å fornye en aldrende IT-system-Det er hevdet at sykefravær både i Norge og andre land i hovedsak skyldes uspesifikke helseplager og MUPS-tilstander. Allmennle.ger har en nøkkelrolle både overfor pasien.ter med MUPS og i sykmeldingsarbeid. Målsettingen for min doktorgradsav.handling var å utvikle ny kunnskap om pasienter med MUPS og sykefravær, med særlig fokus på allmennlegens rolle. Vi gjennomførte tre delprosjekter for å belyse følgende problemstillinger: 0 Hva sier forskningslitteraturen om fak. torer som er forbundet med sykefravær hos pasienter med MUPS? (systematisk oversikt) 8 Hvordan er konsultasjonsprevalens, symptommønster, yrkesdeltakelse og konsultasjonstiltak for pasienter med persisterende MUPS i norsk allmenn.praksis? (kartleggingsstudie), og @ Hva slags marginaliseringserfaringer gjør pasienter med MUPS i forbindelse med langtidssykmelding? (fokusgruppe. studie) Hva fant du? Resultatene fra oversiktsartikkelen ble delt inn i to kategorier: pasientrelaterte og allmennlegerelaterte faktorer. For pasien.tene var psykisk komorbiditet (angst og depresjon), samt en stor total symptom.byrde, forbundet med økt sykefravær. Mangelen på objektive funn vanskeliggjor.de allmennlegenes sykmeldingsvurderin. portefølje, men likefullt ser vi fortsatt slik praksis i norsk helse-it-sektor. En lærdom å ta med seg er at man må velge sine IT-sys.temleverandører med omhu. Det beste som kan skje er at leverandøren og kunden spil.ler hverandre gode. Leverandøren må få mulighet til å lære av bruken av systemet i organisasjonen, og organisasjonen må få dele sine tanker om hvordan programva.ren kan få enda større betydning. Så hand.ler et kunde-leverandørforhold også om re.spekt for et fag som vi klinikere nå er fullstendig avhengige av. ger. Ingen av intervensjonene som søkte å gi allmennleger økt kunnskap og bedre ferdigheter i å håndtere pasienter med MUPS, resulterte i redusert sykefravær. Gjennom kartleggingsstudien fant vi en konsultasjonsprevalens på tre prosent med en overvekt av kvinnelige pasienter med MUPS. Så mange som 45 prosent av pasien.tene var i arbeid, signifikant flere menn. Allmennlegene rapporterte at støttesamta.ler var det hyppigste konsultasjonstiltaket. Deltakerne i fokusgruppestudien beskrev i hovedsak bare negative erfaringer av å gå sykmeldt. Det at plagene og symptomene var usynlige ble beskrevet som en ekstra.byrde utover selve sykmeldingen. Negati.ve marginaliseringserfaringer kunne mot.virkes med ulike personlige mestrings.strategier, positiv oppmerksomhet og støt.te fra familie og venner, samt tillit og for.ståelse fra personer i hjelpeapparatet. Ana.lysen viste at allmennlegen kan være en viktig støttespiller og motvirke ytterligere marginalisering i oppfølgingen av lang.tidssykmeldte pasienter med MUPS. Oppsummert har avhandlingen min føl.gende hovedfunn: • Pasienter med persisterende MUPS er blant de hyppigst forekommende pasi.entgrupper i norsk allmennpraksis. • Allmennlegen kan ha en viktig, støtten.de rolle som motvirker ytterligere mar.ginalisering hos langtidssykmeldte pasi.enter med MUPS. • Ingen intervensjonsstudier i allmenn- Pasientjournalen vil fortsatt være i endring og noen endringer vil true det bestående Jeg har prøvd å få fram at det ligger mange muligheter i videreutvikling av pasient.journalsystemer. Det ligger uante mulig.heter i å koble systemene tettere sammen, i å integrere dem med kunnskap og i å gi pasientene tilgang til sine egne opplysnin.ger. Det ligger muligheter i åla pasientene bidra med sine egne opplysninger og prefe.ranser, og i åla skritt-telleren de kjøpte seg til jul rapportere til ditt journalsystem og it. UTPOSTEN 3 • 20151 ALLMENNMEDISINSK DOKTORAVHANDLING God allmennmedisinsk forskning produserer verdifull kunnskap for allmennlegene. I denne spalten presenterer vi ferske allmennmedisinske doktoravhandlinger Vi har bedt allmenn. leger som nettopp har disputert for graden PhD om å svare på følgende spørsmål Hva er bakgrunnen for prosjektet ditt?• Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?• Hva fant du ut7 • Hva betyr resultatene for norske allmennleger?• Hvordan kombinerte du forskning med praksis7 • Hvilke råd vil du gi til andre allmennleger som vil forske7 • Hvor går veien videre7 uforklarte plager og symptomer praksis har imidlertid vist å påvirke sy.kefraværet. • Det eksisterer både likheter og mangfold blant pasienter med MUPS når det gjel.der demografi, psykiatrisk komorbidtet og yrkesdeltakelse. • Allmennlegenes hyppigste tiltak i kon.sultasjonen for pasientgruppen er støt.tesamtaler. Hva har dette å bety for den jevne allmennlege? • Uheldig stereotypisering av «MUPS-pa.sienter» kan resultere i forenklet tenk.ning som fører til ytterligere marginali.sering på legekontoret og ute i sam.funnet. • Allmennleger har en nøkkelrolle i utred.ning og oppfølging av pasienter med MUPS. • MUPS bør implementeres som eget tema i legers utdanning, særlig i allmennle.gers videre-og etterutdanning ettersom kunnskap påvirker holdninger, strategi.er og mestringsfølelse i møter med pasi.enter med MUPS. Hvilke utfordringer møtte du underveis? Mange, men utfordringer er til for å løses. Det har vært mye nytt å lære og sette seg inn i. Av og til har jeg vært langt utenfor komfortsonen min, som for eksempel da jeg første gang måtte holde en presenta. ikke bare til VGs vektklubb. Det er et til.svarende mulighetsrom når det gjelder helseforskning og helseutdanning. Men det er ikke automatisk gitt at utviklingen vil gå den veien. Som utøvende klinikere har vi et ansvar når det gjelder rollen som krevende kunde. Vi har et ansvar for å be.skrive hva vi bruker helseopplysninger til og hva vi mener er mangler med dagens system. Som kunnskapsarbeidere har vi også et ansvar for å kjempe for et kunn.skapsbasert helsesystem og kjempe mot de som ser på IT-system som et middel til sjon på engelsk om egne forskningsfunn på en stor kongress. Heldigvis har Uni Research Helse vært en særdeles fleksibel arbeidsgiver, slik at jeg har kunnet justere stillingsprosenten min opp og ned i perioder for å få det hele til å gå i hop med drift av praksis og gjen.nomføring av sideutdanningsår underveis. Hvor går veien videre? Jeg ønsker å forske videre. For eksempel på implementering av ulike behandlingstil.tak for pasienter med MUPS i primærhel.setjenesten. Jeg er i gang med planlegging av et slikt prosjekt allerede. Imidlertid har jeg ikke tenkt å redusere praksisen min med det første, så enn så lenge, blir fors.kningen min som en bi-stilling å regne. Dersom jeg på sikt vil inn i mer forplikten.de forskningsroller, bør jeg nok justere ned listestørrelsen min. Ellers er jeg leder i Norsk forening for allmennmedisin sin re.feransegruppe for MUPS, er med og arran.gerer emnekurs om MUPS og bidrar ellers med formidling på feltet. Avsluttende kommentar/tips til andre allmennleger som vil forske? Foruten økt kunnskap og mestringsfølelse i møte med pasienter med MUPS, har rei.sens stopp underveis bidratt til flere nye erfaringer som for eksempel presentasjons.fremlegg, kongressdeltakelser og nettverks. makt og kontroll, for slike krefter finnes også. REFERANSER 1. Dix A, Finlay JE, Abowd GD, Beale R Human.Computer Interaction. 3rd ed. London: Prentice.Hall; 2003. 2. Sørby ID, Seland G, Nytrø Ø. The avoidable mis.fortune of a computerized patient chart Stud Health Techno! Inform. 2010;160 (Pt 1): 131-5. 3. Swinglehurst D. Displays of authority in the cli.nical consultation: a linguistic ethnographic stu.dy of the electronic patient record. Soc Sei Med. 2014a Oct;ll8:17-26. 4. Swinglehurst D, Roberts C, Li S, Weber 0, SingyP. Beyond the «dyad»: a qualitative re-evaluation of bygging med utenlandske forskere. Under arbeidet med denne avhandlingen har jeg særlig satt pris på muligheten til å reflekte.re over tema som i mindre grad ble berørt i løpet av tiden som legestudent og lege i spe.sialisering i allmennmedisin. Det å kunne kombinere travle og krevende praksisdager med rolig artikkellesing og varm (!) kaffe hjemme på kjøkkenbordet i beste arbeids.tid, har føltes som et privilegium. Forsk.ning og praksis side om side kan virke gjensidig inspirerende. • Avhandlingens tittel: Medisinsk uforklarte plager og symptomer IMUPS) og sykefravær. Allmennlegens rolle. • Disputasdato: 16. januar 2015 • Veiledere: Seniorforsker Erik Lønnmark Werner og professor Kirsti Malterud Tilknytning/universitet: Allmennmedi.sinsk forskningsenhet i Bergen (Uni Research Helse) og Forskningsgruppen for allmennmedisin ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen). • Finansiering: Lønnsmidler fra Den norske legeforening først gjennom Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU), deretter Allmennmedisinsk forskningsfond IAMFFl. • Sammenfatningen er skrevet på norsk og lett tilgjengelig på nett ved å google «BORA and Aamland» . AASE.AAMLAND@)GMAIL.COM the changing clinical consultation. BMJ Open. 2014b;4(9):e006017. 5. Stortingsmelding nr. 9, 2012. En innbygger -en journal, Tilgjengelig fra https://www.regjeringen. no/nb/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/ 6. Wolfstadt )I, Gurwitz JH, Field TS, et al. The effect of computerized physician order entry with clini.cal decision support on the rates of adverse drug events: a systematic review. J Gen Intern Med. 2008; 23(4): 451-8. 7. Ash JS, Sittig DF, Campbell EM, Guappone KP, Dykstra RH Some unintended consequences of clinical decision support systems. AMIA Annu Symp Proe. 2007 Oct 11: 26-30. . ARILD.FAXVAAG@)NTN U.NO I UTPOSTEN 3 • 2015 Mfl