Kommunen: Vi fikk ikke turnuslege!

KOMMUNEN: Vi fikk ikke turnuslegel Det første kullet av turnusleger i ny, søknadsbasert ordning startet sin sykehusturnus 1. september 2013. Dette kullet startet sin kommuneturnus 1. september 2014 og fullførte kommuneturnu. sen nylig, den 1. mars 2015. Helsedirektoratet har utarbeidd tre evalu.eringsrapporter knyttet til søknadsproses.sen før oppstart i det 18 måneder lange tur.nusforløpet den r. september 2013, r. mars 2014 og r. september 2014. Snart kommer fjerde rapport for kullet som startet sin sy.kehusturnus r. mars 2015. Evalueringsrap.portene konkluderer med god søkning også til rekrutteringssvake områder og hel.sedirektoratet har derfor besluttet å avvi.kle ordningen med to puljer i søknadspro.sessen, hvor antatt rekrutteringssvakestillinger kunne søkes først, i pulje r. Der.som man ble tilbudt jobb i pulje 1, kunne man ikke etterpå søke i pulje 2. Disse evalueringsrapportene beskriver likevel ikke hva som skjer underveis i tur.nusperioden og spesielt hvordan overgan.gen fra sykehus til kommune fungerer. Foreløpig har vi erfaring fra to slike over.ganger, nemlig r. september 2014 og nå r. mars 2015. Overgang fra sykehus til kommune.turnus -erfaringer fra Finmmark Administreringen av fordelingen til kom.muneturnus for kullet som startet i kom.munene r. september 2014 var spesiell, fordi det på dette kullet fortsatt var mange «overliggere» fra gammel, rettighetsbasert ordning. Dette var turnusleger som av uli.ke grunner hadde fått innvilget permisjon etter fullført sykehusturnus i gammel ord.ning og som hadde rett til kommuneturnus i Finnmark og til en valgrekkefølge basert på trekningsrekkefølge. I Finnmark hadde vi på dette kullet 23 kandidater i ny, søk.nadsbasert ordning og seks kandidater i gammel trekningsbasert ordning til våre 24 ordinære plasser i fylket, altså fem kandida.ter for mye. Dette ble løst med å opprette 1 ekstra, midlertidig plass i Finnmark og inn.gå avtale med et annet fylke (Hedmark) om ledige kommuneplasser der. Tre av kandi.datene i søknadsbasert ordning valgte fri.villig å takke ja til disse tre plassene i Hed.mark. Den siste kandidaten trakk seg fra kommuneturnus midt i tildelingsproses.sen fordi vedkommende fikk LiS-jobb på sykehuset og ikke formelt trengte å gjen.nomføre norsk turnus (studert i Ungarn). Fordi dette var første kull i ny ordning til kommunene med et relativt stort innslag av kandidater i gammel ordning, ble denne tildelingen, i forståelse med kommunene, administrert av Fylkesmannen. På neste kull, med oppstart i kommune.ne r. mars 2015, var det ingen kandidater fra gammel, rettighetsbasert ordning. Det var opprinnelig 24 søkere i koblet ordning med sykehusene til fylkets 24 kommune.plasser. Imidlertid viste det seg at det bare gjensto 19 kandidater når tildelingen ble gjort. Årsaken til frafallet på 5/24 kandida.ter før kommuneturnus er ukjent, men alle disse fem kandidatene var koblet til de 14 sykehusplassene i Finnmark. Siden de fleste kommunene i Finnmark har valgt såkalt §12b-kobling til sykehusene (en gruppe av kommuner koblet til sykehuset, i motsetning til §12a-kobling hvor kandi.datene er tilsatt på sykehuset og en be.stemt kommune) hadde kandidaten mu.lighet for å velge bort kommuner. Tre av de kommuneplassene som ble valgt bort var typisk rekrutteringssvake, små kommu.ner, mens to av kommuneplassene som ble valgt bort, vanligvis vurderes som attrakti.ve for turnuslegene. De ledige plassene er lagt ut i helsedirektoratets turnusportal, men står foreløpig fortsatt ubesatt. Noen refleksjoner på basis av erfaringene fra Finnmark Et sammenhengende forløp på 18 måne.der, som omfatter to ulike arbeidsgivere og ofte også en flytteprosess til nytt bosted, er krevende å administrere. Kontinuitet og forutsigbarhet i ansettelsesforholdet for turnuslegene er viktig å ivareta. Ansvars.forholdene for administreringen av ny tur.nusordning må avklares kommunene imellom i samarbeid med sykehusene. Dette vurderes som en viktig forutsetning for å unngå frafall av turnusleger i over.gangen mellom sykehus-og kommunetur.nus. Turnuslegene er som regel i en livsfase hvor man etablerer familie og eventuelt får barn. Dette kan føre til avbrudd og permi.sjoner i forløpet på 18 måneder. Slike av.brudd øker kompleksiteten i administre.ringen av ordningen og kan også bidra til at siste del av turnustiden i kommunene ikke gjennomføres som planlagt på søk.nadstidspunktet. Hensynet til familiesituasjon og eventu.ell partners jobbmuligheter er viktige mo.menter for turnuslegene, spesielt når siste del av turnustjenesten i kommunene skal gjennomføres. Turnustjenesten kan være et springbrett for videre jobbmuligheter et.ter turnustiden og dette må vurderes i kommunenes markedsføring av seg selv for å få gode søkere som også kan tenkes å etablere seg i kommunene på lengre sikt. God kollegial og faglig oppfølging (god kvalitet på veiledningen, godt arbeidsmil.jø) er viktige trivselsfaktorer og bidrar til både rekruttering og stabilisering av tur.nuslegene utover turnustiden. Tanker om veien videre Det synes å være et stort volum av turnus.leger som av ulike grunner får avbrudd på sin 18 måneders turnustjeneste. Overgan.gen mellom sykehusturnus og kommune.turnus synes å være spesielt sårbar for slike avbrudd. Dette kan i sin tur føre til at man.ge ledige kommuneplasser blir lagt ut på helsedirektoratets søknadsportal, som ska.per en markedssituasjon som truer koblin.gen mellom sykehusturnus og kommune.turnus. Ansettelse og administrering av søk.nadsbasert, koblet turnustjeneste, er kom.plisert og uforutsigbar. Personellet som skal administrere ordningen må derfor kjenne regelverket godt og få erfaring med mange av de vanlige scenariene som kan oppstå. Kommunene må både samarbeide og delegere myndighet til de personene som skal administrere ordningen. Turnuslegene representerer uten sam.menligning den aller viktigste kilden for å kunne rekruttere stabile leger av god kvali.tet, spesielt for rekrutteringssvake kom.muner og regioner. Disse kommunene bør derfor være spesielt aktive i å legge til rette for å få gode søkere, både i annonseutfor.ming og i oppfølgingen av den enkelte kandidat mens vedkommende enda er i sy.kehusturnus. Dette krever at det utpekes dedikerte personer til dette og at deres an.svar og myndighet er avklart. BJØRN ØYGARD fmfiboy@)fy/kesmannen.no LESERINNLEGG FFF -Farlig Felle i Fastlegeordningen Advarsel til kolleger Fra tid til annen hører vi om legekontor som havner i konflikt. Enten må noen slutte, eller så splittes miljøet. Ofte er det tidligere velfungerende legekontor, star.tet opp i entusiasme og dugnadsånd, som rammes. Vi andre rister på hodet, blir triste og undrer oss over hvordan dette kan skje. «Det kan i alle fall ikke skje hos oss» tenker mange. Nå har det skjedd meg. Jeg var helt ufor.beredt. Jeg er kommet meg gjennom to til tre av de vanskeligste årene i mitt liv, mange erfaringer rikere (som jeg helst skulle vært foruten). Hensikten med det.te innlegget er å advare fastlegekollegerom den fellen jeg havnet i, og appellere kraftig til Legeforeningen om å tette slike hull i regelverket omkring fastlegeord.ningen. Vi hadde et veldrevet og trivelig lege.kontor med tre kolleger som drev uav.hengig av kommunen bortsett fra fastle.geavtalene. To drev fulltid, og jeg drev halvtid i kombinasjon med andre stillin.ger. Stabiliteten var rimelig bra, slitasje var knyttet til hyppige vakter. Listeleng.der ca 1500 + 1300 + 800 da jeg overdro praksisen høsten 2014. Ved sykefravær og annet fravær vikarierte vi vanligvis for hverandre, dersom vi ikke valgte ekstern vikar. Vi hadde gode rutiner, og en omfat.tende internkontrollavtale som suppler.te selskapsavtalen. Jeg trodde jeg kunne regelverket på fingrene. Det andre legekontoret i kommunen hadde to leger og turnuskandidat, og drev praksis med kommunal støtte. Legedek.ningen var ikke høy. Legene dekket prak.sis, inkludert vakter, helsestasjon, skole.helsetjeneste m.m. For noen år siden ble det opprettet en kombinert kommunele.ge-og sykehjemsstilling, og vaktene ble flyttet til interkommunal legevakt i na.bokommunen. Ting ble derfor stadig bedre, og vaktene sjeldnere i et større fler.kommunalt legevaktmiljø med hjelpe.personell. Jeg havnet i konflikt med både kom.munen og mine kolleger. Konflikten handlet delvis om mitt fravær fra praksis (andre stillinger, perioder med sykdom), og delvis om lokalisering av praksis (kommune og kolleger ønsket samlokali.sering med det andre legekontoret, og dermed nedlegging av vårt kontor). Jeg ønsket ikke å utvide min praksis til roo prosent og dermed si opp mine andre job.ber, og heller ikke samlokalisering. Situasjonen ble uholdbar, og i prosesse.ne som fulgte ble jeg fullt sykmeldt. Dette var i en tid da fastlegeordningen var under press, i kjølvannet av Fastlegeaksjonen. Det var, tross utallige tiltak fra min side, ikke mulig å skaffe vikar. Jeg engasjerte og betalte til og med skandinaviske legere.krutteringsfirma uten resultat. Til slutt ga jeg opp, og overlot etter press ansvaret til kommunen (som etter regelverket også har dette ansvaret). Vikar ble til sist skaf.fet, han svarte opprinnelig på en av mine annonser i ettertid, men skrev arbeidsav.tale med kommunen og ble plassert på mitt kontor uten min medvirkning. I dette forløpet slo bomben inn i mitt liv. Mine kolleger ønsket ikke å videre.føre sedvanlig avtale om kollegial vikar.ordning ved sykdom ut over åtte uker, slik vi hadde hatt tidligere. Det står dem fritt etter regelverket. Kommunen stop.pet samtidig basistilskuddet i tråd med Rammeavtalen (se FAKTA basert på Ram.meavtalen på side 40 nederst), da jeg ikke klarte å skaffe vikar. Min situasjon var følgende: Jeg hadde sykepenger. Jeg mis.tet basistilskuddet på ca 20 ooo kr måned.lig, samtidig som jeg var forpliktet av in.ternavtalen til å betale min andel av praksisutgiftene på ca 32 ooo månedlig. Jeg måtte altså betale ca 32 ooo hver må.ned. Tidligere, da jeg hadde inntekt var mine utgifter ca 12 ooo hver måned. Selv om jeg trodde jeg kunne regelver.ket på fingrene, var jeg helt uforberedt på at dette var mulig og i tråd med det regel.verket Legeforeningen og KS har fremfor.handlet. Løsningen på en slik situasjon er forut.sigbar: jeg måtte si opp hjemmelen for å begrense tapet til maksimalt seks måne.der for ikke å gå konkurs. I UTPOSTEN 3 • 2015 .fl