LEDER: Ny vår for allmennmedisinsk forskning?

LEDER I Ny vår for allmennmedisinsk forskning? Forskning i primærhelsetjenesten har hatt vind i seilene det siste tiåret. Opprettelsen av Allmennmedisinsk forskningsfond, de fire allmennmedisinske forsknings.enhetene, flere allmennmedisinske kompetansesentre og Nasjonal forsker.skole i allmennmedisin har bidratt til å øke omfanget og kvaliteten på forsk.ningen. Men det er ennå langt igjen før mulighetene for viktig kunnskaps.produksjon i primærhelsetjenesten benyttes på en god måte. I fjor begynte vi med å presentere all.mennmedisinske doktorgrader i Utposten, for å synliggjøre hva god allmennmedi.sinsk forskning handler om, og for å bringe resultatene og konklusjonene tilbake til praktikerne. Doktorgradene omhandler medikamentoverforbruksho.depine, symptomer i overgangsalder, luftveisinfeksjoner, og i dette nummeret Aase Aamlands doktorgrad om medisinsk uforklarte plager og symptomer-tilstan.der som hyppigst sees, og sannsynligvis best behandles, i allmennpraksis. Alexander Wahls autokasuistikk i dette nummeret av Utposten viser på en morsom måte at det gjerne er de vanligste tilstan. dene vi vet minst om. «Hører du klapren. de hover, så tenk hest, ikke sebra», ble vi innprentet på legestudiet. Men sebraen tiltrekker seg langt mer oppmerksomhet -og forskningsmidler. Med fare for å REFERANSER 1. Bratland B. Nye retningslinjer for anti trombotisk behandling -er de nye kostene bedre enn den gamle? Utposten 2014; 4: 38-9. 2. Bratland B, Hornnes MB. Antikoagulasjonsbe.handling ved atrieflimmer i allmennpraksis. trekke metaforen for langt -de hyppige hestene i helsetjenestens førstelinje fortjener vel så mye oppmerksomhet som de sjeldnere sebraene på sykehus. Det er mulig å utføre relevant allmenn.medisinsk forskning kun på ett enkelt legekontor, slik for eksempel Bjørn Bratland og kolleger har gjort i Legegrup.pen Arendal (1, 2). Men som oftest vil det være behov for større materialer for å oppnå sikrere og mer overførbare resul.tater. Frem til nå har klinisk allmenn.medisinsk forskning vært avhengig av å rekruttere enkeltleger eller legekontor til hver enkelt studie. En langt bedre løsning ville være å opprette et permanent nettverk av et større antall legekontorer som sier seg villige til å delta i forskning, og som støttes, opplæres og kompenseres for tiden som går med til forskningsdeltagelsen. Slike forskningsnettverk er på plass i mange land vi liker å sammenligne oss med. I en lederartikkel i Scandinavian Tournal of Primary Health Care (3) gjør Guri Rørtveit, professor i allmennmedisin ved Universitetet i Bergen, rede for planene om et slikt forskningsnett.verk i Norge. Hun siterer Frank Sullivan, professor i allmennmedisin ved univer.sitetene i Dundee og Toronto: «Et forsk.ningsnettverk kan sees på som primær.helsetjeneste-forskningens laboratorium. Hvem ville noen gang drømme om å be Undervurderes blødningsrisikoen? Tidsslu Nor Legeforen 2014; 134: 175-9 3. Rørtveit G. Research networks in primary care: An answer to the call for betler research. Scand j Prim Health Care 2014; 32: 107-9 basalforskere bygge opp og rive ned laboratoriet sitt for hvert enkelt fors.kningsprosjekt? Så hvorfor skal vi fortsette på en så gammeldags måte?» Gjennom det allmennmedisinske forskningsnettverket han selv var med på å bygge opp, har det blant annet vært mulig å gi gode svar på hva som er den beste behandlingen for perifer facialis.parese (4). Med denne forskningen vant Sullivan den britiske legeforeningens pris for årets beste forskningsartikkel, og til dette kommenterte han selv: «Denne prisen er viktig, fordi det er en tendens til å tro at forskning kun foregår i laboratorier. Men det finnes svært viktig forskning som svarer på spørsmål pasientene vil ha svar på, og som kan gjennomføres ute i samfunnet.» (5) Planene for et norsk forskningsnettverk i primærhelsetjenesten er forankret i de allmennmedisinske enhetene ved alle de fire medisinske fakultetene, i tillegg til de odontologiske universitetsmiljøene, men finansieringen er ikke på plass. Alexander Wahl ender i sin kasuistikk opp med å ønske Guri Rørtveit lykke til med arbeidet for et norsk forskningsnett.verk. Vi slutter oss helhjertet til ønsket, og vi håper at leseren i en ikke alt for fjern fremtid blir invitert til å delta i et slikt nettverk. SIGURD HØYE 4. Sullivan FM, Swan IR, Donnan PT, et al . Early treatment with prednisolone or acyclovir in Bell's palsy. N Eng! j Med 2007; 3 57: 1598-607. 5. BM) Group. Recognising Excellence in Health Care. Winners brochure. London, 2009.