Ny akuttmedisinforskrift innskjerper krav til legevakt

Ny akuttmedisinforskrift innskjerper krav til legevakt . TOM SUNDAR• Utpostens redaksjon Den reviderte akuttmedisinfor. skriften som trer i kraft 1. mai, stiller strengere kompetanse. krav til akuttmedisinske tjenester utenfor sykehus. Dette vil på sikt få konsekvenser for alle legevakt. leger. Det er særlig ordlyden i § 7 i Forskrift om krav til og organisering av kommunal legevak.tordning, ambulansetjeneste, medisinsk nød.meldetjeneste m. v. ( akuttmedisinforskriften) som skaper uro i fastlegekorpset og det all.mennmedisinske fagmiljøet. Det har blant annet kommet til uttrykk gjennom en rekke innlegg i debattforumet Eyr. Utelukker uerfarne leger § 7 stiller i korthet krav om at leger som har legevakt alene må enten være spesialist i allmennmedisin eller være godkjent all.mennlege med tre års veiledet tjeneste (jf. bestemmelsene i Forskrift om veiledet tjeneste for allmennleger og Forskrift om helsepersonell fra EØS-land og Sveits). I tillegg må den en.kelte lege ha gjennomført 40 legevakter el.ler ha arbeidet ett år som allmennlege i kommunen. Hvis en lege ikke oppfyller kravene, må vedkommende ha en bakvakt som gjør det. Bakvakten må kunne rykke ut «når det er nødvendig». Det vil være en overgangsordning på tre år for å oppfylle kravene, presiseres det i forskriften. Videre forutsetter den nye forskriften at alle leger i legevakt må gjennomgå kurs i akuttmedisin og i volds-og overgreps.håndtering. Kurskravene må være innfridd innen fem år etter at forskriften trer i kraft. Dersom kommunen ikke klarer å skaffe le.ger som oppfyller kompetansekravene, kan fylkesmannen gjøre unntak. -Allmennleger med praksis og opplæ.ring innenfor sitt fag, er uten tvil de best kompetente til å ha legevakt. Derfor er det lett å være enig i de nye forskriftskravene, sier kommunelege Sverre Rørtveit i Auste.voll til Utposten. Rørtveit er selv ansvarlig for den prehospitale akuttmedisinen i Austevoll kommune, og har i en årrekke vært engasjert i den nasjonale diskusjonen rundt kvalitetsforbedring og organisering av legevakttjenesten. Under fjorårets hø.ring om akuttmedisinforskriften, skrev han en individuell høringsuttalelse til Hel.se-og omsorgsdepartementet. Dilemma i distrikt Rørtveit mener imidlertid at det er en indre motsetning i den nye forskriften, slik at den reelt sett kan virke mot sin hensikt om å heve kvaliteten i legevakttjenesten: -Kravene i § 7 kan skape store problemer for distriktslegevakter som mangler leger med de forskriftsfestede kvalifikasjonene. Det kan føre til en urimelig stor bakvaktbe.lastning for de leger som innehar kvalifika.sjonene. Dersom det blir for få leger med formell kompetanse til å ha legevakt, vil dessuten utrykningsplikten bli illusorisk. Her ligger den indre motsetningen i for.skriften, påpeker han. ANDRE SENTRALE PUNKTER I NY FORSKRIFT • Ambulansetjenesten -to må kunne kjøre ambulanse Det blir strengere krav til ambulansebeman.ning: Hver bil må ha minst to personer, der minst en er autorisert ambulansearbeider. Den andre må være godkjent helsepersonell. Begge skal ha førerkort for kjøretøyklassen og kompetansebevis for førere av utrykningskjø.retøy -dette for å sikre at den med best helsefaglig kompetanse kan yte helsehjelp til pasienten. • Krav til svartid og system for varsling For AMK-sentralene skal 90 prosent av henvendelsene besvares innen 10 sekunder og for legevaktsentralene skal BO prosent besvares innen z minutter (som for fastlege.kontorene). AMK skal umiddelbart iverksette trippelvarsling ved behov for hjelp fra flere nødetater samtidig. AMK skal ha et system for å holde oversikt over den akuttmedisinske beredskapen i og utenfor eget ansvarsom.råde. • Nytt legevaktnummer Fra 1. september i år innføres nytt nasjonalt legevaktnummer: 116 117. Legevaktsentraler over hele landet skal motta henvendelser via 116 117 og ved behov viderekobles samtalene til andre legevaktsentraler og AMK. I sitt høringsinnspill i fjor skisserte Aust.evoll-legen en rangordning mellom for.melle krav, prosedyreopplæring, og utryk.ningsplikt, etter hvor viktige disse elementene er: 0 Utrykningsplikten @ Praktisk trening og samhandling i akutt. medisinske prosedyrer og beredskap @Kompetansekrav om at allmennlege har spesialitet eller refusjonsrett -Kvaliteten og realkompetansen til lege.vakten må vektlegges. Utrykningsbered.skap vil innebære et avgjørende kvalitets.løft. Tilplikting og rundskrivsmessig kon.kretisering av treningsmengde og -innhold utgjør et nesten like viktig moment. Men jeg er redd for at de formelle kompetanse.kravene blir så dominerende at de vil øde.legger for de to første momentene, slik man kan tenke seg situasjonen i en del dis.triktslegevakter, sier Sverre Rørtveit. Han er tydelig på at diskusjonen rundt styrking av legevakttjeneste må rettes inn mot hvilke legeressurser som er tilgjenge.lige ved hver enkelt legevaktstasjon, for å kunne realisere målet om akuttutrykning når det haster, i tillegg til målet om å tilby sykebesøk til dem som trenger det mest. -Det mest positive i den nye forskriften, er presiseringen i § 6 av at legevakten skal yte hjelp ved ulykker og akutte situasjoner, og rykke ut når behovet oppstår. Dette kra.vet er i seg selv en forbedring av den pre.hospitale akuttmedisinen her i landet, et.tersom den kommunale legevakten mange steder ikke har deltatt i akuttmedisinske situasjoner, sier den erfarne kommunele.gen. Det stilles krav om at de kommunale legevaktsentralene -som AMK-sentralene -skal ha utstyr for lydopptak av samtalene med innringer. • «Akutthjelpere» Kommuner og regionale helseforetak kan inngå avtaler om bistand fra frivillige organisasjoner, som for eksempel Røde Kors og lokalt brannvesen. Akutthjelperne vil kunne bistå til helsepersonell kan yte akuttmedi.sinsk hjelp. Akutthjelpere må ha fått nødvendig opplæring. KILDER: HELSE-OG OMSORGSDEPARTEMENTET. LOVDATA I UTPOSTEN 3 • 2015 ifi