Pasientjournalen i endring

Situasjonen gikk fra vondt til verre. Til.setting i hjemmelen trakk av forskjellige grunner i langdrag. Tiltredende lege som takket ja til hjemmelen og jeg sto langt fra hverandre, med ca 600 ooo i prisforskjell på hjemmelen. Det endte med nemd. Jeg har likevel mye positivt å si om nemdsbe.handlingen. Jeg er glad for å ha lagt denne livsfasen bak meg. Jeg bor fortsatt i det lokalsamfun.net der dette skjedde, og der jeg hadde plan.lagt en gradvis nedtrapping til pensjonist.livet med deleliste. Jeg er stolt av det legekontoret jeg har vært med på å bygge opp, og glad for at det ikke er nedlagt. Kan.skje blir dette til en positiv endring i mitt liv -nye oppgaver jeg jobber med nå er både inspirerende og spennende. MEN: • ADVARSEL TIL KOLLEGER: Planlegg av.talene ved legekontoret slik at dere ikke kan havne i samme situasjon som jeg gjorde! Sett dere nøye inn i regelverket. Lag gode avtaler når stemningen er god, slik at dere har dem på plass når livet blir vanskeligere (omtrent slik en god samboeravtale eller ek.tepakt bør lages, mens skilsmissen fortsatt bare er et eventuelt fjernt mareritt). • TIL LEGEFORENINGEN: Dette hullet i re.gelverket må tettes, slik at ikke kolleger kan skyves ut i tråd med regelverket når konflik.ter oppstår (Kommunen kan trekke basistil.skuddet etter r6 dager, kollegene kan velge å ikke inngå vikaravtale ved fravær utover åtte uker. Dette gjelder selv om det ikke er mulig å skaffe vikar). Slik fratas legene et reelt oppsigelsesvern, og pasientsikkerhe.ten settes også i fare. For hvem har da ansva.ret for at fraværende leges listepasienter får nødvendige konsultasjoner? Og ikke minst: Hvem følger opp innkommende epikriser, henvendelser, kontrollopplegg og viktige beskjeder som kommer inn i fraværende le.ges (elektroniske) postboks? FORFATTER: ANONYM FAKTA-jf. ASA 4310: Rammeavtale fastlegeordningen KS/Onlf • I fastlegeavtalen er de fleste legene private næringsdrivende med fastlegeavtale med kommunen. Legen får sine inntekter fra basistilskudd fra kommunen (avhengig av antall pasienter på listen), refusjon fra Helfo og mellomlegg fra pasientene. Hvis legen blir syk kan kommunen trekke basistilskuddet etter 16 dager. Unntak: dersom legen selv skaffer vikar eller er dekket av kollegiale fraværsordninger. Legen dekker selv sine utgifter til husleie, ansatt hjelpepersonell, utstyr mm. • Når en fastlege slutter i praksis tildeles fast.legehjemmelen til en ny lege av kommunen etter forutgående utlysing. Når tiltredende lege har takket ja, må fratredende og tiltredende lege bli enige om et vederlag for opparbeidet praksis med pasientgrunnlag (praksispris). Dersom det ikke oppnås enighet går saken til nasjonal nemd for avgjørelse (voldgift). Pasient·ou . AR I LD FAXVAAG • Professor i helseinformatikk, daglig leder av Norsk senter for elektronisk pasientjournal I flere utgaver har Utposten satt søkelyset på begrensninger og muligheter i pasientjournalsystemer og hva som kan gjøres for å videreutvikle systemene. Hva elektronisk pasientjournal er og kan bli er også et viktig emne for forskning. I denne artikkelen oppsummeres noen av innsiktene vi har oppnådd etter 15 års forskning på informa.sjons-og kommunikasjonsteknologi i helsetjenesten. Helseinformatikk handler om utvikling av metoder og teori for å lage, forstå og forbedre de IT-systemene som brukes i helsetjenesten. Ved de fleste universiteter trekker helseinformatikk til seg seg for.sk:ere fra mange forskjellige fagdisipliner. Ved NTNUs Norsk senter for elektronisk pasientjournal (NSEP) gjenspeiler dette seg i at både allmennleger, samfunnsme.disinere, sykehusleger, farmasøyter, hel.sevitere, sykepleiere, organisasjonspsy.kologer, lingvister, sosiologer, dataingen.iører, produksjonsingeniører og industri.elle økonomer har drevet og driver fors.kning ved senteret. Et slikt tverrfaglig forskningsmiljø vil nødvendigvis se på helse-IKT fra flere perspektiv, men også gradvis bygge en felles forståelse. I denne artikkelen oppsummerer jeg noen av de innsiktene vi sitter igjen med. Pasientjournalen er et verktøy for helsepersonell Et verktøy er en teknisk innretning som først og fremst har den funksjon at det skal hjelpe brukeren å gjøre jobben. Det ideelle verktøyet er enkelt å lære seg å bruke og lett åta i bruk på nytt når man har vært borte fra det i en periode. Et an.net viktig aspekt ved bruken av et verktøy er at brukeren skal kunne konsentrere seg fullt og helt mot den oppgaven som skal gjennomføres. Verktøyet skal med andre ord ikke stjele brukerens oppmerksom.het. Forskning på bruk av elektronisk pa.sientjournal (EPJ) som verktøy hører inn under fagområdet menneske-maskin-in.teraksjon (Human-computer interaction) (1). Fagfolkene kalles interaksjonsdesig.nere. Apple, firmaet som utvikler iPhone og iPad, har mange interaksjonsdesignere. Firmaene som leverer e-Helse-systemer i Norge har nesten ingen, og de har heller ikke ansatt noen av dem som har fått sin utdanning hos oss. Vår forskning på helse.IT-utviklingsprosesser har vist at interak.sjonsdesign og brukbarhetstesting fort.satt blir prioritert ned og vekk (2). Analyser av klinikeres bruk av pasient.journal viser at dagens systemer ikke har god nok brukskvalitet. Alt for ofte tvinges brukerne til å ta omveier i systemet, og bare på denne måten blir jobben gjort. Si.den det er gått mange år siden den grunn.leggende kunnskapen innen menneske.maskin-interaksjon ble utviklet er jeg fristet til å konkludere med at dagens ut.viklingspraksis ikke er kunnskapsbasert. Pasientjournalen er også et verktøy for mange andre Utvikling av pasientjournalsystem for sy.kehus er påvirket av langt flere forhold enn behovet for å tilby klinikere egnede arbeidsverktøy. Helsetjenester har alltid hatt sin kjerne i møtene mellom kliniker og pasient. Å yte helsehjelp i slike møter er klinikerens fremste oppgave. I denne sammenhengen er sykehusets oppgave å legge til rette for at slike møter skal finne sted. En rekke forhold gjør imidlertid at slik tilrettelegging blir mer og mer kom.pleks. Stikkord her er den raske kunn.skaps-og teknologiutviklingen, oppbyg.ging av nødvendig kompetanse, dimen.sjonering av kapasitet samt prioritering av knappe medisinsk-tekniske ressurser. For å imøtekomme dette har sykehus be.gynt å se på pasientjournalsystemet som en brikke i et «helsetjenesteproduksjons.system», og dermed også som et verktøy for de som har som oppgave å kapasitets.beregne, programmere, monitorere og kvalitetskontrollere helsetjenester. Eta.blering av standardiserte pasientforløp, digitale retningslinjer, strukturert doku.mentasjon og elektronisk arbeidsflyt må ses i sammenheng med dette. Også på helsepolitisk nivå er situasjo.nen preget av ønsket om å bruke et IT. 11•• UTPOSTEN 3 • 20151 system som verktøy og virkemiddel. Man.ge endringer implementeres gjennom lov og forskrift. Dette gjelder for eksempel in.formasjonssikkerhet, og reglene for inntak og utskriving fra sykehus. Reglene er i praksis utformet slik at de ikke blir leven.de før de er implementert i et IT-system. Mange norske EPJ-systemleverandører me.ner at implementeringen av slike «myn.dighetskrav» krever så mye av utviklerne at det går på bekostning av videreutviklin.gen av selve EPJ-systemet. Bruken av pasientjournalen gjenspeiler praksis I sin kjerne er et journalnotat en beskrivel.se av den helsehjelp som ble gitt, nedteg.net som bevis for hva som ble tenkt, sagt og gjort. Hvis det er noe som virkelig har blitt enklere med den elektroniske pasientjour.nalen så er det å opprette og skrive et lite journalnotat. Fordi det er blitt enklere å no.tere, noteres det mer og oftere. Og fordi no.tatet er lagret i et digitalt format kan det søkes opp og for eksempel sammenstilles med andre notater om den samme pasien.ten. Et resultat av dette er at det som står i pasientjournalen er bedre i overenstem.melse med praksis enn hva tilfallet var med den papirbaserte journalen, noe som er til hjelp ved tilsynsbesøk og avvik. Et an.net, og kanskje utilsiktet resultat er at hel.sepersonell må bruke mer tid for å skaffe seg oversikt over situasjonen til pasienten. Det at pasientjournalen nå gjenspeiler praksis peker mot en framtid der det blir lettere å dokumentere resultatene av hel.sehjelp, men også mot en situasjon der de som betaler for helsetjenestene forlanger at slike data legges på bordet. Pasientjournalen er den tredje stemmen i en konsultasjon 15 års forskning innen helseinformatikk har ikke overbevist meg om at en Dr. Goa.gle eller Dr. Watson, litt utstyr for selvmå.ling og tilgang på selvhjelpsgrupper på In.ternett er det som pasientene egentlig behøver. Tvert i mot tror jeg at helsetjenes.ter alltid vil være en relasjonell aktivitet der mennesker må inngå på begge sider. På denne måten ligner helsetjenester på det å være foreldre eller pårørende: Relasjonen får ikke substans uten at personer er invol.vert. I denne konteksten ligger potensialet i et IT-system først og fremst i at det kan forenkle og støtte opp under personene som har en relasjon og det som skjer i rela.sjonene. Her må vi imidlertid skille mel.lom det å levere helsetjenester «gjennom» et IT-system og det å bruke et pasientjour.nalsystem under en vanlig konsultasjon. Det å levere helsetjenester gjennom et IT.system er et område som er i rivende utvik.ling. Stikkord er telemedisin, smarte hjem, sensorer og tingenes internett. De viktige, vanlige møtene mellom hel.sepersonell og pasient er gjenstand for forskning på lege-pasient-kommunika.sjon. Denne viser at pasientjournalsyste.mene «blander seg inn» i konsultasjonene. Hvordan legen bruker systemet virker inn på pasientens opplevelse av konsultasjo.nen (3, 4). Et pasientjournalsystem kan også brukes til å gi pasientene bedre inn.sikt i egen situasjon og som pedagogisk vir.kemiddel. Pasientjournalen er et verktøy for kunnskapsbasert praksis Mye kan sies om den, men evidensbasert medisin-bevegelsen er kommet for å bli. Det som nok også er kommet for å bli er IT-systemer for lagring av evidens-basert kunnskap og systemer som bruker slik di.gitalt lagret kunnskap til å gi råd til klini.kere, såkalte beslutningsstøttesystemer (Engelsk: Clinical decision-support sys.tems). Stortingsmeldingen «En innbygger -en journal» fra 2012 slår fast at neste ge.nerasjons journalsystem skal ha slik funk.sjonalitet (5). Forskning i USA viser at bruk av slike systemer bedrer pasientsikkerhe.ten (6), men at en slik effekt avhenger av at systemet blir innført på den rette måten. Forskning viser også at klinikere opplever mange former for beslutningsstøtte som direkte forstyrrende (7). Et annet perspektiv på bruken av evidens.basert medisin i beslutningsstøttesystemer er at kunnskapsbegrepet kanskje er for sne.vert. Grovt sett bruker vi to former for kunnskap når vi praktiserer: Deklarativ kunnskap er kunnskap som kan brukes til å forstå eller forklare et problem, mens prose.dyral kunnskap er den kunnskapen som kan brukes til å fikse problemet. Vi peker på deklarativ kunnskap når vi slår fast at årsa.ken til en stiv og smertefull rygg mest sann.synlig er en revmatisk betennelse i ilio.sacralleddene; Vi peker på prosedyral kunn.skap når vi foreslår å prøve ut effekten av et TNF-hemmende medikament. En lege er en person som har brukt seks år av sitt liv på å skaffe seg innblikk i den biomedisinske kunnskapsbasen og øve seg på å bruke den til å løse de problemer som pasientene måt.te legge fram. Men forholdet mellom legen, som kunnskapsarbeider, og legens bruk av kunnskap i klinisk praksis ender ikke der. Når studier og kunnskapspugg erstattes av klinisk praksis oppstår etterhvert det som kalles erfaringbasert kunnskap. Erfarings.basert kunnskap er den kunnskapen som en erfaren spesialist bruker når han kjenner igjen en sjelden sykdom. Andre former for erfaringsbasert kunnskap er den som kan knyttes til praktisk gjennomføring av kli.niske prosedyrer. Den erfaringsbaserte kunnskapen legger seg på toppen av den man kan lese seg til, og brukes altså på lik linje med boklig lærdom. Noen av problemene med beslutnings.støttesystemer har altså sin basis i at en lege har innsikt i bredere repertoar av bio.medisinsk kunnskap enn det som med da.gens teknologi kan representeres i et IT.system. Egnede løsninger for digital lagring av deklarativ kunnskap finnes foreløpig ikke, men her er det store muligheter for framskritt. For min del ser jeg fram til den dagen da fortellingen om pasienten i pasi.entjournalen er tett integrert med kunn.skapen vi valgte å bruke. Først da kan vi snakke om en kunnskapsbasert journal. Et EPJ er en konstruksjon som har et livsløp Så langt har artikkelen handlet om hva pa.sientjournalsystemer er og hva vi ønsker å bruke disse systemene til. Vi leger kan se på pasientjournalen som en samling av opp.lysninger, men for den som har utviklet programvaren er den en stor teknologisk konstruksjon som må passes på og vedlike.holdes for å holde seg operativ og velfunge.rende. Akkurat som når vi klinikere prakti.serer medisin bruker programvarekon.struktøren egne verktøy og teknikker for å gjøre denne jobben. Men programvarekon-. struksjon er en ung disiplin, og fagfeltet ut- I UTPOSTEN 3 • 2015 ill ALLMENNMEDISINSK DOKTORAVHANDLING Fastlegene har en nøkkelrolle overfor pasienter med medisinsk . AASE AAMLAND Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet? Da jeg begynte med forskning hadde jeg arbeidet som fastlege i fem år. Til tross for at jeg forsøkte å være en støttende, respek.terende allmennlege preget av ressursori.enterte holdninger, følte jeg ofte på man.glende egenmestring i møte med pasienter med medisinsk uforklarte plager og symp.tomer (MUPS). Denne erkjennelsen var ut.slagsgivende da jeg rimelig impulsivt i ja.nuar 2010 svarte «ja» på en åpen invitasjon på Eyr til et forskningsprosjekt om MUPS og sykefravær. Min tanke var at min egen frustrasjon kunne snus til mestring! Hva er bakgrunnen for prosjektet ditt? MUPS er et samlebegrep for uforklarte syk.dommer som karakteriseres av subjektive symptomer uten objektive funn. Fibromyal.gi, kronisk utmattelsessyndrom og irritabel tarmsyndrom er eksempler på langvarige og funksjonsnedsettende MUPS-tilstander. vikler seg raskt. Etter noen år er det ofte . mer lønnsomt å vrake gammel programva.re og skrive den på nytt med moderne verk.tøy. Flere bransjer har i dag store problemer med å bytte ut programvare de kan ha hatt siden 60-eller 70-tallet. De som laget pro.gramvaren kan ha gått av med pensjon, og uten dem kan det være umulig å forstå hva programmet gjør. Mange programmerings.språk er i ferd med å gå i glemmeboken. Det er lite stas å måtte hente fram pensjonerte IT-ingeniører fordi man ikke har avsatt penger til å fornye en aldrende IT-system- it. UTPOSTEN 3 • 2015 1 Det er hevdet at sykefravær både i Norge og andre land i hovedsak skyldes uspesifikke helseplager og MUPS-tilstander. Allmennle.ger har en nøkkelrolle både overfor pasien.ter med MUPS og i sykmeldingsarbeid. Målsettingen for min doktorgradsav.handling var å utvikle ny kunnskap om pasienter med MUPS og sykefravær, med særlig fokus på allmennlegens rolle. Vi gjennomførte tre delprosjekter for å belyse følgende problemstillinger: 0 Hva sier forskningslitteraturen om fak. torer som er forbundet med sykefravær hos pasienter med MUPS? (systematisk oversikt) 8 Hvordan er konsultasjonsprevalens, symptommønster, yrkesdeltakelse og konsultasjonstiltak for pasienter med persisterende MUPS i norsk allmenn.praksis? (kartleggingsstudie), og @ Hva slags marginaliseringserfaringer gjør pasienter med MUPS i forbindelse med langtidssykmelding? (fokusgruppe. studie) Hva fant du? Resultatene fra oversiktsartikkelen ble delt inn i to kategorier: pasientrelaterte og allmennlegerelaterte faktorer. For pasien.tene var psykisk komorbiditet (angst og depresjon), samt en stor total symptom.byrde, forbundet med økt sykefravær. Mangelen på objektive funn vanskeliggjor.de allmennlegenes sykmeldingsvurderin. portefølje, men likefullt ser vi fortsatt slik praksis i norsk helse-it-sektor. En lærdom å ta med seg er at man må velge sine IT-sys.temleverandører med omhu. Det beste som kan skje er at leverandøren og kunden spil.ler hverandre gode. Leverandøren må få mulighet til å lære av bruken av systemet i organisasjonen, og organisasjonen må få dele sine tanker om hvordan programva.ren kan få enda større betydning. Så hand.ler et kunde-leverandørforhold også om re.spekt for et fag som vi klinikere nå er fullstendig avhengige av. ger. Ingen av intervensjonene som søkte å gi allmennleger økt kunnskap og bedre ferdigheter i å håndtere pasienter med MUPS, resulterte i redusert sykefravær. Gjennom kartleggingsstudien fant vi en konsultasjonsprevalens på tre prosent med en overvekt av kvinnelige pasienter med MUPS. Så mange som 45 prosent av pasien.tene var i arbeid, signifikant flere menn. Allmennlegene rapporterte at støttesamta.ler var det hyppigste konsultasjonstiltaket. Deltakerne i fokusgruppestudien beskrev i hovedsak bare negative erfaringer av å gå sykmeldt. Det at plagene og symptomene var usynlige ble beskrevet som en ekstra.byrde utover selve sykmeldingen. Negati.ve marginaliseringserfaringer kunne mot.virkes med ulike personlige mestrings.strategier, positiv oppmerksomhet og støt.te fra familie og venner, samt tillit og for.ståelse fra personer i hjelpeapparatet. Ana.lysen viste at allmennlegen kan være en viktig støttespiller og motvirke ytterligere marginalisering i oppfølgingen av lang.tidssykmeldte pasienter med MUPS. Oppsummert har avhandlingen min føl.gende hovedfunn: • Pasienter med persisterende MUPS er blant de hyppigst forekommende pasi.entgrupper i norsk allmennpraksis. • Allmennlegen kan ha en viktig, støtten.de rolle som motvirker ytterligere mar.ginalisering hos langtidssykmeldte pasi.enter med MUPS. • Ingen intervensjonsstudier i allmenn- Pasientjournalen vil fortsatt være i endring og noen endringer vil true det bestående Jeg har prøvd å få fram at det ligger mange muligheter i videreutvikling av pasient.journalsystemer. Det ligger uante mulig.heter i å koble systemene tettere sammen, i å integrere dem med kunnskap og i å gi pasientene tilgang til sine egne opplysnin.ger. Det ligger muligheter i åla pasientene bidra med sine egne opplysninger og prefe.ranser, og i åla skritt-telleren de kjøpte seg til jul rapportere til ditt journalsystem og ALLMENNMEDISINSK DOKTORAVHANDLING God allmennmedisinsk forskning produserer verdifull kunnskap for allmennlegene. I denne spalten presenterer vi ferske allmennmedisinske doktoravhandlinger Vi har bedt allmenn. leger som nettopp har disputert for graden PhD om å svare på følgende spørsmål Hva er bakgrunnen for prosjektet ditt?• Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?• Hva fant du ut7 • Hva betyr resultatene for norske allmennleger?• Hvordan kombinerte du forskning med praksis7 • Hvilke råd vil du gi til andre allmennleger som vil forske7 • Hvor går veien videre7 uforklarte plager og symptomer praksis har imidlertid vist å påvirke sy.kefraværet. • Det eksisterer både likheter og mangfold blant pasienter med MUPS når det gjel.der demografi, psykiatrisk komorbidtet og yrkesdeltakelse. • Allmennlegenes hyppigste tiltak i kon.sultasjonen for pasientgruppen er støt.tesamtaler. Hva har dette å bety for den jevne allmennlege? • Uheldig stereotypisering av «MUPS-pa.sienter» kan resultere i forenklet tenk.ning som fører til ytterligere marginali.sering på legekontoret og ute i sam.funnet. • Allmennleger har en nøkkelrolle i utred.ning og oppfølging av pasienter med MUPS. • MUPS bør implementeres som eget tema i legers utdanning, særlig i allmennle.gers videre-og etterutdanning ettersom kunnskap påvirker holdninger, strategi.er og mestringsfølelse i møter med pasi.enter med MUPS. Hvilke utfordringer møtte du underveis? Mange, men utfordringer er til for å løses. Det har vært mye nytt å lære og sette seg inn i. Av og til har jeg vært langt utenfor komfortsonen min, som for eksempel da jeg første gang måtte holde en presenta. ikke bare til VGs vektklubb. Det er et til.svarende mulighetsrom når det gjelder helseforskning og helseutdanning. Men det er ikke automatisk gitt at utviklingen vil gå den veien. Som utøvende klinikere har vi et ansvar når det gjelder rollen som krevende kunde. Vi har et ansvar for å be.skrive hva vi bruker helseopplysninger til og hva vi mener er mangler med dagens system. Som kunnskapsarbeidere har vi også et ansvar for å kjempe for et kunn.skapsbasert helsesystem og kjempe mot de som ser på IT-system som et middel til sjon på engelsk om egne forskningsfunn på en stor kongress. Heldigvis har Uni Research Helse vært en særdeles fleksibel arbeidsgiver, slik at jeg har kunnet justere stillingsprosenten min opp og ned i perioder for å få det hele til å gå i hop med drift av praksis og gjen.nomføring av sideutdanningsår underveis. Hvor går veien videre? Jeg ønsker å forske videre. For eksempel på implementering av ulike behandlingstil.tak for pasienter med MUPS i primærhel.setjenesten. Jeg er i gang med planlegging av et slikt prosjekt allerede. Imidlertid har jeg ikke tenkt å redusere praksisen min med det første, så enn så lenge, blir fors.kningen min som en bi-stilling å regne. Dersom jeg på sikt vil inn i mer forplikten.de forskningsroller, bør jeg nok justere ned listestørrelsen min. Ellers er jeg leder i Norsk forening for allmennmedisin sin re.feransegruppe for MUPS, er med og arran.gerer emnekurs om MUPS og bidrar ellers med formidling på feltet. Avsluttende kommentar/tips til andre allmennleger som vil forske? Foruten økt kunnskap og mestringsfølelse i møte med pasienter med MUPS, har rei.sens stopp underveis bidratt til flere nye erfaringer som for eksempel presentasjons.fremlegg, kongressdeltakelser og nettverks. makt og kontroll, for slike krefter finnes også. REFERANSER 1. Dix A, Finlay JE, Abowd GD, Beale R Human.Computer Interaction. 3rd ed. London: Prentice.Hall; 2003. 2. Sørby ID, Seland G, Nytrø Ø. The avoidable mis.fortune of a computerized patient chart Stud Health Techno! Inform. 2010;160 (Pt 1): 131-5. 3. Swinglehurst D. Displays of authority in the cli.nical consultation: a linguistic ethnographic stu.dy of the electronic patient record. Soc Sei Med. 2014a Oct;ll8:17-26. 4. Swinglehurst D, Roberts C, Li S, Weber 0, SingyP. Beyond the «dyad»: a qualitative re-evaluation of bygging med utenlandske forskere. Under arbeidet med denne avhandlingen har jeg særlig satt pris på muligheten til å reflekte.re over tema som i mindre grad ble berørt i løpet av tiden som legestudent og lege i spe.sialisering i allmennmedisin. Det å kunne kombinere travle og krevende praksisdager med rolig artikkellesing og varm (!) kaffe hjemme på kjøkkenbordet i beste arbeids.tid, har føltes som et privilegium. Forsk.ning og praksis side om side kan virke gjensidig inspirerende. • Avhandlingens tittel: Medisinsk uforklarte plager og symptomer IMUPS) og sykefravær. Allmennlegens rolle. • Disputasdato: 16. januar 2015 • Veiledere: Seniorforsker Erik Lønnmark Werner og professor Kirsti Malterud Tilknytning/universitet: Allmennmedi.sinsk forskningsenhet i Bergen (Uni Research Helse) og Forskningsgruppen for allmennmedisin ved Institutt for global helse og samfunnsmedisin (Det medisinsk-odontologiske fakultet ved Universitetet i Bergen). • Finansiering: Lønnsmidler fra Den norske legeforening først gjennom Allmennmedisinsk forskningsutvalg (AFU), deretter Allmennmedisinsk forskningsfond IAMFFl. • Sammenfatningen er skrevet på norsk og lett tilgjengelig på nett ved å google «BORA and Aamland» . AASE.AAMLAN D@)G MAIL.COM the changing clinical consultation. BMJ Open. 2014b;4(9):e006017. 5. Stortingsmelding nr. 9, 2012. En innbygger -en journal, Tilgjengelig fra https://www.regjeringen. no/nb/dokumenter/meld-st-9-20122013/id708609/ 6. Wolfstadt )I, Gurwitz JH, Field TS, et al. The effect of computerized physician order entry with clini.cal decision support on the rates of adverse drug events: a systematic review. J Gen Intern Med. 2008; 23(4): 451-8. 7. Ash JS, Sittig DF, Campbell EM, Guappone KP, Dykstra RH Some unintended consequences of clinical decision support systems. AMIA Annu Symp Proe. 2007 Oct 11: 26-30. . ARILD .FAXVAAG @)NTN U.NO I UTPOSTEN 3 • 2015 Mfl