Positive effekter av fysisk aktivitet etter et motivasjonsprogram på arbeidsplassen – en kasuistikk

Positive effekter av fysisk aktivitet etter et motivasjonsprogram på arbeidsplassen -en kasuistikk . MARIT SKOGSTAD, JOSE HERNAN ALFONSO, ØIVINO SKARE, BENTE ULVESTAD Avdeling for arbeidsmedisin og epidemiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt, Oslo . ASGEIR MAMEN Norges Helsehøyskole, Oslo . LARS-KRISTIAN LUNDE Avdeling for arbeidspsykologi og fysiologi, Statens arbeidsmiljøinstitutt • Fysisk inaktivitet er en risiko.faktor for hjerte-og karsykdom og noen kreftsykdommer. • Regelmessig fysisk aktivitet kan ha en gunstig effekt på lipidprofil, hvilepuls, blodtrykk, lavgradig inflammasjon og aerobisk kapasitet. • Arbeidsplassen kan være en viktig arena for å fremme fysisk aktivitet. • Funnene kan ha interesse ved livsstilsveiledning i allmenn.praksis. Over halvparten av befolkningen beveger seg mindre enn det som er anbefalt og fy.sisk inaktivitet fører til overvekt, sykdoms.utvikling og store sosiale kostnader. På bakgrunn av dette har det også blitt satt fokus på arbeidsmotivert fysisk aktivitet (1). Beskyttende effekter «The London Transport Workers Study» fra 1953 (2) var den første undersøkelsen som viste en sammenheng mellom lav fy.sisk aktivitet og økt risiko for hjerte-og karsykdom. Fra 1980-tallet kom oppføl.gingsstudier som viste at trening, delvis basert på selvrapportering, forebygger og bedrer livsstilsrelatert sykdom (3, 4). Sær.lig ble det fokusert på den beskyttende ef.fekten av trening på utvikling av diabetes (4). Høyintensitetsaktiviteter (svømming, tennis, løping) hadde bedre effekt enn akti.viteter med lav intensitet. Senere popula.sjonsundersøkelser fra USA har studert kardiorespiratorisk helse og dødelighet som endepunkt med oppfølging i inntil 12 år (5-7). Dødelighet av hjerte-og karsyk.dom blant menn var tre ganger høyere og generell dødelighet to ganger høyere blant dem som var klassifisert med fedme (kroppsmasseindeks, KMI>30) sammen.liknet med normalvektige. Imidlertid ga trening for menn med fedme en betydelig redusert dødelighet av hjertesykdom og kreft i oppfølgingsperioden (5). En nyere studie (8) fulgte 624827 amerikanere i ro år. I denne studien ga ro minutter daglig trening økt forventet levetid på to år mens en times daglig trening ga en økt forventet . levetid på 4,5 år (8). Disse funnene er i tråd ILLUSTRASJONSFOTO COLOURBOX FYSISK AKTIVITET med resultatene fra en delstudie av Oslo.undersøkelsen som nylig ble publisert i Tidsskriftfor Den norske legeforening (9). Her hadde mennene som trente nesten hver dag, 40 prosent lavere dødelighet enn de fysisk inaktive. Det har vært kjent lenge at insidensen av hjerteinfarkt er større blant personer i stillesittende yrker sammenlik.net med personer i aktive yrker (10). Som et resultat av de negative helsemes.sige følgene av inaktivitet, ønsker flere be.drifter å innføre ulike former for arbeids.motivert fysisk aktivitet for å påvirke til god helse blant de ansatte. Ifølge arbeids.miljøloven § 3-4 har arbeidsgiveren plikt til å vurdere tiltak for å fremme fysisk akti.vitet blant arbeidstakerne som et ledd i det systematiske helse-, miljø-og sikkerhetsar.beidet. Pr. i dag er det flere bedriftshelsetje.nester som tilbyr treningspakker til bedrif.ter, men effekter av slike tiltak har ennå ikke blitt tilstrekkelig dokumentert. Vi vil her presentere en av de r 2 r delta.kerne i et treningsprosjekt i regi av en stør.re bedrift i Norge. Prosjektet innebærer daglig registrering av skritt fra gange eller løping, målt ved skrittmåler, i en database. Annen form for aktivitet slik som svøm.ming eller sykling omregnes til skritt av en kalkulator. Deltakerne etablerer lag, som konkurrerer med hverandre. Både lag-og individuelle prestasjoner premieres til slutt. KASUISTIKK En aldri røykende mann på 30 år med fami.liær hyperkolesterolemi/hypertensjon meld.te seg på treningsprogrammet samtidig med en helseundersøkelse. Bakgrunnsdata og treningsaktivitet ble kartlagt. Blodtrykk og et utvalg av blodanalyser som lipider, C-re.aktivt protein og glykosylert hemoglobin (HbArc) ble gjennomført. Maksimalt oksy.genopptak ble målt (BILDE 1). Mannen ble fulgt i et knapt halvår med tre registreringer av blodtrykk, blodparametre og maksimalt oksygenopptak. Før treningsprogrammet hadde han stort sett stillesittende aktiviteter både på jobb og i fritid. Han satt store deler av dagen foran PC'en. Han utførte kun lavintensitetsaktivi.teter, som å gå frem og tilbake til T-banen, og hadde til sammen mindre enn fire timer slik aktivitet pr. uke, noe som tilsvarer Gøteborg gruppe r (11). Ved treningsprogrammets oppstart be.gynte mannen, i tillegg til sine vanlige akti.viteter, å løpe tre ganger i uken a 45 minut.ter. Hjemme satt han opp sitt eget treningsstudio (BILDE 2). På den måten er han, et halvt år etter påbegynt trening, oppe i høyintensitetsaktiviteter fire ganger i uken med kondisjon og styrketrening. Etter at han begynte å trene endret han også sine kostvaner noe. Han kuttet H-melk til fordel for lettmelk og fete oster er ikke lenger å finne i kjøleskapet. Inntak av fisk og grønnsaker ble økt på bekostning av rødt kjøtt som han nå bare konsumerer en til to BILDE 1. Maksimalt oksygenopptak undersøkes ved Norges Helsehøyskole. ganger i uken. Alkoholvanene ble ikke en.dret i løpet av oppfølgingstiden. Han økte til Gøteborg gruppe tre etter at han begynte i treningsprogrammet. Blod.trykket og kolesterol/LDL gikk ned i løpet av oppfølgingstiden og var fremdeles lavere enn utgangsverdiene seks måneder etter at treningen begynte (TABELL 1). Maksimalt ok.sygenopptak økte etter ti ukers oppfølging, og tilsvarer nå nivået til en svært godt trent mann i samme aldersgruppe. Vi utførte enkel statistikk der vi så på end.ringer for vårt case fra baseline til undersø.kelsene etter ro uker og etter et halvt år. På bakgrunn av data fra alle deltakerne i tre.ningsprosjektet, fra baseline og undersø.kelsen etter ro uker, beregnet vi intra-indi.viduell standardavvik for hver utfalls.variabel ved hjelp av «mixed model»-ana.lyser der vi justerte for alder, kjønn, utdan.ning og treningskategori og inkluderte «random intercept» for individ. Disse stan.dardavvikene ble så igjen benyttet til å be.regne p-verdier (to-sidig) under antakelse av normalfordeling. Basert på normalfor.delingsplott virket denne antakelsen rime.lig med unntak av CRP-verdiene som var skjevfordelte. For enkelthets skyld antok vi at det er like stor individuell variasjon fra baseline til et halvt år som fra baseline til ro uker. BILDE 2. Nyinnredet «helsestudio» i bopelen. .+• UTPOSTEN 3 • 20151 FYSISK AKTIVITET Diskusjon TABELL 1. Generelle karakteristika og helseutfall Den oppgitte økte treningsaktiviteten samsvarte bra med oksygenopptaket, som økte betydelig i oppfølgingstiden. Vi fant lavere LDL-og kolesterol-nivå et.ter at treningen ble påbegynt. Effekten holdt seg i oppfølgingsperioden. Liknende funn er beskrevet i kliniske studier, og en metaanalyse av studier på personer med dyslipidemi har vist at treningsinterven.sjon over noen uker gir økning av HDL og reduksjon av kolesterol/LDL (12). Videre viste resultatene en sterk effekt av den fysiske aktiviteten på systolisk og særlig diastolisk blodtrykk. Dette er også dokumentert i studier av personer med hy.pertensjon og metabolsk syndrom, men også blant narrnotensive (13). Å senke blodtrykket i befolkningen har en effekt på den totale hjerte-og kardødeligheten (14). European Guidelines for hjerte-og karsykdommer hevder at forebygging av hjerte-og karsykdom gir en samlet sett større helsegevinst enn behandling (15). Hvilepulsen gikk også ned i oppfølgings.perioden, noe som er gunstig for myokar.dets oksygenbehov. Det er vist at trening med høy intensitet hos unge menn motvir.ker karstivheten i arteriene og dermed be.lastningen på myokardet (16). Hvilepuls på over 80 gir økt risiko for hjerte-og kar.sykdom så vel som annen sykdom sam.menliknet med puls lavere enn 60 (17). Lav grad av fysisk form og fedme er rela.tert til lavgradig inflammasjon (18). På den siste kontrollen hadde han lave CRP-verdier som gir lav risiko for hjerte-og karsykdom i hht. The American Heart Association's guidelines for micro CRP(r9). FØR TRENINGSPROGRAMMET 10 UKER ETTER OPPSTART ET HALVT ÅR ETTER OPPSTART Alder lår) Kroppsmasseindeks IKMII lkg/m2) Hvilepulsa Systolisk blodtrykka(mm Hg) Diastolisk blodtrykka (mm Hg) CRP (mg/LI Kolesterol (mmol/U HOL (mmol/U LDL(mmol/L) HbAlc Maksimalt oksygenopptak (ml/kg/mini 30,0 21,7 82,0 125,0 87,0 1,3 7,7 1,8 5,5 5,1 36,0 30,0 31,0 22,0 22,0 69,0 62,0d 103,0 112,0 70,0' 67,0d 4,lb 0,7 5,7' 6,2ct 1,5 1,4ct 4,0' 4,3ct 5,2 5,1 44,8 45,1 a Best av tre målinger etter fem minutters twile, b øvre luftveisinfeksjon, c Signifikant forskjellig fra baselineverdien, el Signifikant forskjellig fra baselineverdien Arbeidsplassen som helsefremmende arena Selv om mannen endret noe på kostvane.ne samtidig som han begynte å trene, ty.der våre funn på at regelmessig fysisk akti.vitet flere ganger i uken bidrar til positive helseeffekter i form av å gi en mer gunstig lipidprofil og redusere puls/blodtrykk. Mannen deltok i et program i regi av en bedriftsundersøkelse. Dette illustrer vik.tigheten av arbeidsplassen som arena for å fremme fysisk aktivitet og helse, i form av tilrettelegging i arbeidstiden for å trene el.ler som en sentral arena for å øke bevisst.heten om fordelene ved fysisk aktivitet. Bedriftshelsetjenesten og bedriftsledelsen var avgjørende samarbeidspartnere i den.ne prosessen. Det er viktig å minne de an.satte, men også andre i den generelle be.folkning, om den gunstige effekten av «treningspillen». REFERANSER 1. Departementene, Handlingsplanen for fysisk aktivitet. Sammen for fysisk aktivitet (2005.2009). 2004. 2. Morris, J.N., et al., Coronary heart-disease and physical activity of work. Lancet, 1953. 265 (6796): p. 1111-20; concl. 3. Paffenbarger, R.S., jr., et al., Physical activity, all.cause rnortality, and longevity of college alurn.ni. N Eng! j Med, 1986. 314(10): p. 605-13. 4. Manson, J.E., et al., Physical activity and inciden.ce of non-insulin-dependent diabetes rnellitus in wornen. Lancet, 1991. 338(8770): p. 774-8. 5. Wei, M., et al., Relationship between low cardio.respiratory fitness and rnortality in norrnal.weight, overweight, and .bese men. )arna, 1999. 282(16): p. 1547-53. 6. Sui, X., et al., Cardiorespiratory fitness and adi.posity as rnortality predictors in older adults. )arna, 2007. 298(21): p. 2507-16. 7. Blair, S.N., et al., Influences of cardiorespiratory fitness and other precursors on cardiovascular disease and all-cause rnortality in men and wo.rnen. )arna, 1996. 276(3): p. 205-10. 8. Moore, S.C., et al., Leisure time physical activity of moderate to vigorous intensity and rnortality: a large pooled cohort analysis. PLoS Med, 2012. 9(11): p. el001335. 9. Holme, I. and S.A. Anderssen, (Physical activity, smoking and rnortality arnong men who parti.cipated in the Oslo studies of 1972 and 2000). Tidsskr Nor Laegeforen, 2014. 134(18): p. 1743.8. 10. Lewis, J.E., et al., Cardiovascular fitness levels arnong Arnerican workers. j Occup Environ Med, 2011. 53(10): p. 1115-21. 11. Saltin, B. and G. Grimby, Physiological analysis of rniddle-aged and old former athletes. Cornpa.rison with still active athletes of the same ages. Circulation, 1968. 38(6): p. 1104-15. 12. Leon, A.S. and O.A. Sanchez, Response of blood lipids to exercise training alone or combined with dietary intervention. Med Sei Sports Exerc, 2001. 33(6 Suppl): p. S502-15; discussion S528.9. 13. Whelton, S.P., et al., Effect of aerobic exercise on blood pressure: a rneta-analysis of randornized, controlled trials. Ann Intern Med, 2002. 136(7): p. 493-503. 14. Lewington, S., et al., Age-specific relevance of usual blood pressure to vascular rnortality: a rneta-analysis of individual data for one million adults in 61 prospective studies. Lancet, 2002. 360(9349): p. 1903-13. 15. Perk, )., et al., European Guidelines on cardiovas.cular disease prevention in clinical practice (version 2012). The Fifth joint Task Force of the European Society of Cardiology and Other Soci.eties on Cardiovascular Disease Prevention in Clinical Practice (constituted by representatives of nine societies and by invited experts). Eur Heart j, 2012. 33(13): p. 1635-701. 16. Hanssen, H., et al., Acute effects of interval ver.sus continuous endurance training on pulse wave reflection in healthy young men. Atheros.clerosis, 2015. 238(2): p. 399--406. 17. Saxena, A., et al., Protective role of resting heart rate on all-cause and cardiovascular disease rnor.tality. Maya Clin Proe, 2013. 88(12): p. 1420-6. 18. Moharned-Ali, V, et al., Subcutaneous adipose tissue releases interleukin-6, but not tumor ne.crosis factor-alpha, in viv.. j Clin Endocrinol Metab, 1997. 82(12): p. 4196-200. 19. Ridker, P.M. and j.D. Silvertown, Inflarnrnation, C-reactive protein, and atherothrornbosis. j Pe.riodontol, 2008. 79(8 Suppl): p. 1544-51. . MARIT.SKOGSTAD@STAMI.NO I UTPOSTEN 3 • 2015 .fl