Fire om folkehelsemeldingen

FOLKEHELSE Aktive eldre Regjeringen setter aktive eldre på dags.orden i folkehelsemeldingen: «Den aldrende befolkningen berører alle samfunnsområder. De demografiske end. ringene er sammen med klimautfordrin. gene, den teknologiske utviklingen og mer etnisk mangfold, faktorer som endrer samfunnet vårt. Eldre må bli en naturlig del av alle samfunnsarenaer, også arbeids. livet. Da trenger vi en holdningsendring til eldre i befolkningen.» Helse-og omsorgsdepartementet mel.der at det høsten 2015 skal legges frem en strategi for «moderne eldrepolitikk». Dette innbærer et den enkelte skal ha rett og mulighet til å delta på alle områ.der i samfunnet. Departementet påpe.ker at det er viktig å få frem kunnskap om sammenhengen mellom arbeid, ak.tivitet og helse og synliggjøre betydnin.gen av helsefremmende og forebyggen.de arbeid for en sunn og aktiv aldring (2). Samarbeid for folkehelse Folkehelsemeldingen understreker at samarbeid mellom frivillige organisa.sjoner og myndighetene er avgjørende for å utvikle folkehelsearbeidet. Frivilli.ge organisasjoner har store nettverk, derfor er det viktig å styrke det frivillige engasjementet i folkehelsearbeidet. Sam.tidig vil man utfordre frivilligheten til å bidra til å redusere ensomhet og uten.farskap og trekke flere med på sosiale og fysiske aktiviteter. Næringslivet fremheves som en sam.funnsaktør med stor innflytelse på flere områder som berører befolkningens hel.se. Her nevnes matvarebransjen som en premissleverandør, med ansvar for å ut.vikle, tilgjengeliggjøre og markedsføre sunne produkter og måltidsløsninger i butikker, kantiner og serveringssteder. Departementet varsler et initiativ over.for aktører i matindustrien med sikte på å utvikle sunnere matvarer. Andre potensielle samarbeidspartnere som nev.nes, er treningssenterbransjen og arbeids.livets organisasjoner. Når spørsmålet kommer til finansier.ing, slår meldingen fast at ulike tiltak innen folkehelsepolitikken skal videre.utvikles og styrkes innenfor eksisteren.de økonomiske budsjettrammer. REFERANSER 1. www.regjeringen.no/nb/aktuelt/folkehelse rneldingen-rnestring-og-rnuligheter/id2403920/ (21.4.2015) 2. www.regjeringen.no/nb/terna/helse-og-orn.sorg/folkehelse/innsikt/ny-folkehelsernelding.-rnestring-og-rnuligheter/id2403403/ (21.4.2015) I.•• UTPOSTEN 4 • 20151 -Meldinga gjer i for stor grad folkehelse til eit personleg val KJERSTI TOPPE Stortingsrepresentant for Senterpartiet, første nestleder i Helse-og omsorgskomiteen Regjeringas folkehelsemelding inneheld mange gode visjonar. Helse-og omsorgs.minister Høie skal ha ros for vektlegginga av psykisk helse og fokuset på eldre og einsemd. Eit konkret program for folke.helse i kommunane er eit bra tiltak. Det er jo i kommunane at mykje av førebygging og helsefremjande tiltak skjer. Problemet med meldinga er at den på mange viktige område er svekka på tiltak. Meldinga gjer i for stor grad folkehelse til eit personleg val, ikkje eit samfunnsansvar. Regjeringa viser at dei ikkje prioriterer universelle ordningar og har liten vilje til å ta i bruk strukturelle verkemiddel. Eg er redd at med denne tilnærminga vil dei sosiale helseskilnadene i Norge auke, ikkje min.ske. Regjeringa fastheld målet om 25 prosent reduksjon i ikkje-smittsame sjukdomar inn.an 2025. Denne overordna målsettinga er både bra og nødvendig, men lite truverdig når Regjeringa samstundes går tilbake på Stortingets konkrete mål og tiltak på folke.helseområdet. Vi veit at viktige risikofak.torar for livsstilsjukdomar er inaktivitet, usunt kosthald, tobakks-og rusmiddelbruk. Men målet om at barn og unge skal ha ein ti.mes fysisk aktivitet kvar dag i skulen, har Regjeringa tatt vekk. Gratisordninga for frukt og grønt er også historie. Skulemat skal ikkje innførast. Regjeringa vegrar seg altså for åta i bruk skulen som førebyggingsarena. Det meiner eg er feil. Kosthold og fysisk akti.vitet er jo i ferd med å bli eit klassespørsmål. Dette kan førebyggast i skulen, der ein når alle barn og unge uansett bakgrunn. Bevillingsordninga for sal av tobakk.sprodukt er fjerna, samstundes som alko.holkvoten på taxfree er auka og krav om bemanning på solarium er tatt vekk. Dette viser politiske prioriteringar som går i motsett retning enn dei overordna måla for folkehelsefeltet og der omsynet til næ.ringslivet synes som det viktigaste. Når det gjeld aktivitet for dei eldre, er det eit nokså einsidig fokus frå Regjeringa si side på at eldre skal få arbeide lengre. Det er vel og bra, men det vil framleis vere mange eldre som ikkje kan eller vil vere knytt til arbeidslivet. Igjen er faren at foku.set er på dei ressurssterke. Å ville fjerne Den kulturelle spaserstokken var forresten eit uforståelig forslag frå ei Regjering som vil sikre deltaking og førebygge einsemd hos eldre! Ingenting er viktigare i helsepolitikken enn folkehelsepolitikken. Då helse-og om.sorgskomiteen hadde høyring i saka, var det eit klart krav frå høyringsinstansane om at folkehelsemeldinga måtte bli meir konkret. Stortinget må lytte til desse. Re.gjeringspartia har ikkje fleirtal i Stortinget, husk det! -Lite forpliktende og konkret Meldingen peker på mange utredninger, planer, revisjoner og utvalg, men er lite forpliktende og konkret. Det er posi.tivt at psykisk helse skal få en større plass i folkehelsearbei.det. Somatiske, psykiske og rusbetingete helseproblemer henger sammen og har ofte felles kilder. Forskning viser at risikofaktorer som røyking, usunt kosthold og lite fysisk aktivitet ofte er målbare uttrykk for noe mer grunnleggende. Utjevning av sosiale helseforskjeller er det viktigste til.taket for å bedre folkehelsen. Mye av grunnlaget for god Leder, Norsk forening for allmennmedisin ENQUETE -Positivt at det også settes fokus på tiltak utenfor helsetjenesten HENNING MØRLAND Leder, Norsk samfunnsmedisinskforening Regjerningens folkehelsemelding kommer i underkant av to år etter forrige storings.melding om folkehelse. I mellomtiden har det vært et regjeringsskifte. Det er neppe utviklingen på fagområdet som tilsier be.hov for en ny melding allerede nå, snarere et behov for å markere politikk og retning. Folkehelsemeldingen er en av flere stor.tingsmeldinger på helseområdet, senere i år kommer meldinger om primærhelsetje.nesten, legemiddelpolitikk og nasjonal helse-og sykehusplan. Regjeringens folkehelsemelding har tit.telen «Mestring og muligheter» mens for.rige folkhelsemelding het «God helse -fel.les ansvar». Det er to omfattende utred.ninger på henholdsvis 184 og 199 sider. I den nyeste stortingsmeldingen slås det fast at det brede tverrpolitiske grunnlaget for folkhelsearbeidet ligger fast, og ved raskt gjennomsyn er det stor grad av over.lappende fokus i begge meldingene. Samtidig signaliserer meldingen en viss dreining i politikk, slik allerede titlene gjenspeiler, fra felles ansvar og innsats på samfunnsnivå til mer vekt på individuelle valg, mestring og muligheter. Likevel er samfunnsaspektet tydelig i den nye mel.dingen, og ansvaret for folkehelsearbeidet forankres i en rekke samfunnssektorer. Stortingsmeldingen trekker frem psy.kisk helse, helsevennlige valg og aktive eldre som nye innsatsområder i folkhelse.arbeidet. Dette er forsåvidt ikke nye pro.blemstillinger eller utfordringer, men i til.legg til å peke på mer tradisjonelle beskri.velser relatert til helsesektoren, trekkes det linjer til andre områder i samfunnet: Barn og unges oppvekstvilkår, samarbeid med mat-og næringsmiddelindustri, pen.sjonsreform og samarbeid med frivillig sektor. Storingsmeldingen er overordnet og inneholder få konkrete tiltak. Et forslag som kan forårsake noe debatt er forslag om etablering av et register for psykiske lidel.ser og ruslidelser. Det synes noe uklart hvordan et slikt register skal innrettes, skal det være på individnivå eller anomymisert gruppenivå? Det fremgår at personvern skal ivarteas. Regjeringen har signalisert en aktiv poli.tisk linje på helseområdet, og fra et sam.funnsmedisinsk perspektiv er det positivt at det også settes fokus på tiltak utenfor helsetjenesten og sykehusmedisin. At det vil være forskjeller med hensyn til politisk retning og hvilke tiltak som skal priorite.res må forventes, det viktige er at forebyg.gende tiltak og folkehelsearbeid settes på dagsordenen. GISLE ROKSUND Fastlege, spesialist i allmenn-og samfunnsmedisin Den nåværende regjerings folkehelsemel.ding skiller seg ganske mye fra den forrige regjeringens tilsvarende melding. Folkehelsemeldingen 2015 er rikholdig og har i og for seg mange gode forslag. Re.gjeringen legger stor vekt på tiltak rettet mot individets muligheter til å treffe gode valg vedrørende egen helse. Undertittelen er Mestring og muligheter. Den forrige regjeringen la i Stortings. psykisk helse gjennom livet legges i opp.veksten. Frafall fra skole og arbeidsliv øker sosiale helseforskjeller. Det viktigste til-taket mot senere helseproblemer er å sikre barn og unge en trygg og god opp.vekst. Det er ingen grunn til å vente med å inn.føre obligatorisk daglig fysisk aktivitet i Mange gode intensjoner, men for dårlige analyser meldingen Nasjonal strategi for å utjevne so.siale helseforskjeller i 2006-07 større vekt på universelle velferdsordninger og utjev.ningstiltak. Det kom til syne allerede ved overskriften på første kapittel: «Rettferdig fordeling er god folkehelsepolitikk». Sosiale ulikheter i helse er en av de største folkehelseutfordringene vi har. Årets folke.helsemelding begrenser Finansdepartemen.tets ansvar til å intensivere grensetollen av hensyn til smugling av tobakk og rusmid.ler. Jeg finner intet om generelle økonomis.ke utjevningstiltak. De økonomiske og ad.ministrative konsekvensene av tiltakene er ikke imponerende: Politikken skal videre.utvikles og styrkes innenfor eksisterende økonomiske budsjettrammer. Det er selvfølgelig bra å legge til rette for at den enkelte lettere kan foreta sunne valg. Problemet er bare at det først og fremst er de allerede best stilte som er mest i stand til å dra nytte av slike muligheter. De som sliter skolen. Til tross for at «fysisk aktivitet» er nevnt over 170 ganger i det rundt 180 sider lange dokumentet, er det nevnt få konkre.te tiltak utover prøveprosjektet om gym i ungdomsskolen. Meldingen er for lite ambisiøs på kost.holdsområdet. Frukt og grønt i skolen må gjeninnføres. Pris er en viktig driver for mest i det sosiale hierarkiet, har minst rom til å foreta sunne valg. Derfor treffer slike tiltak ofte ikke dem som trenger det mest. Det er også bra at psykisk helse trekkes fram som et hovedsatsingsfelt. Det foreslås mange gode tiltak. Men fortsatt synes det å være en klokkertro på at helsetjenesten kan forebygge psykiske lidelser bare de forebyg.gende tjenestene styrkes. Blant annet fore.slås det å etablere et eget register over psy.kiske lidelser og ruslidelser. At offisiell sta.tistikk på dette området er sterkt forurenset av endringer i den diagnostiske kultur og preget av overdiagnostikk, problematiseres ikke. Et register som ikke tar opp i seg slike utfordringer, vil fortsatt være misvisende. Alt i alt har regjeringen mange gode in.tensjoner, men analysen av årsakene er for dårlig, og det forslås for få forpliktende til.tak for å gjøre noe med dem. Mitt valg er klart: Jeg vil heller være frisk og rik enn fat.tig og syk. valg av matvarer, og økonomiske virke.midler på matområdet vil kunne fremme et sunnere kosthold og ikke minste utjev.ne sosiale helseforskjeller. Regjeringen bør føre en modigere og mer ambisiøs alkoholpolitikk. Det bør være en politisk målsetning med et tobakksfritt samfunn innen 203 5. I UTPOSTEN 4 • 2015111