Flerfaglighet – et mantra for fremtidens kommunehelsetjeneste

Flerfaglighet -et mantra for fremtidens kommunehelsetjeneste . TOM SUNOAR• Utpostensredoksjon Lovfesting av kommunens plikt til å ha psykologkompetanse er trolig det mest konkrete forslaget i primærhelsetjenestemeldingen som Helse-og omsorgsdepartementet nylig la frem. Teamarbeid, kompetanse og ledelse er begreper som går igjen, men meldingen gir ingen løfter om å styrke fastlegeordningen som sådan. -Vi har mange kommunale helse-og om.sorgstjenester som er gode hver for seg. Men tjenestene er for oppstykket og helhe.ten mangler. Det rammer særlig dem med sammensatte behov. Med denne stortings.meldingen legger regjeringen frem en plan for å skape en helhetlig helse-og om.sorgstjeneste i kommunen, sa statsråd Bent Høie da han i mai la frem Stortingsmelding 26 (2or4-20r5). Fremtidens primærhelsetje.neste -nærhet og helhet. Primærhelsetjenestemeldingen tar til orde for å styrke arbeidet innen psykisk helse og rusforebygging samt oppfølgin.gen av pasienter med kroniske og sam.mensatte lidelser. Det skal skje gjennom ulike tiltak av tverr-og flerfaglig karakter og økt brukermedvirkning. Hovedbudska.pet er at flere faggrupper skal inviteres til å samarbeide i kommunehelsetjenesten. Et fremtidig lovfestet krav om psykologkom.petanse i kommunene skal i særlig grad sikre nødvendig kompetanseheving innen psykisk helse og rustjenester. Primærhelseteam Mange vil mene med Utposten at økt flerfag.lig satsing og brukermedvirkning vil stille større krav til fastlegens medisinskfaglige koordineringsrolle, slik den er hjemlet i fastlegeforskriftens § 19. Fastlegens koordi.nerende rolle er nevnt i meldingen, men ikke problematisert eller løftet frem som et satsingselement. I stedet dreier kapittel r 3 oppmerksomheten over på «primærhelse.team» som skal ha et koordineringsansvar for sin populasjon. Slike team skal bidra til mer koordinerte tjenester, muliggjøre større bredde i tjenestetilbudet og bedre arbeids.delingen og ressursbruken mellom helse.personellgrupper: «Gevinstene kommer ved at oppgaver som i dag inngår i fastlege- ''' UTPOSTEN 4 • 20151 nes ansvar, jfr. fastlegeforskriften, men som i varierende grad utføres, vil bli bedre ivare.tatt», heter det. Hvordan primærhelseteamene skal eta.bleres, ledes og driftes -og hvilket mandat de skal få -er ikke inngående drøftet, men meldingen tar utgangspunkt i en modell der fastlegenes praksis skal utvides med andre personellgrupper, gjennom nye av.tale-og regelverk for rammebetingelser, fi.nansiering og samarbeidsforhold. I denne sammenheng nevnes potensialet for opp.gaveoverføring fra leger til andre helseper.sonellgrupper: «Når fastlegene avlastes for oppgaver, kan de i større grad bruke tid på mer kompliserte medisinske oppgaver og pasientgrupper på egen liste som i dag får for lite medisinsk oppfølging.» De av oss som hadde håpet på løfter om en styrking av fastlegeordningen som sådan, vil bli skuffet. På den annen side kan fremtidige primærhelseteam bli et viktig supplement til dagens fastlegeordning, såfremt de ikke virker mot sin hensikt ved å bidra til at tje.nester stykkes opp og til at det bygges nye siloer mellom faggruppene, noe helseminis.teren i lang tid har advart mot: -Pasienter og brukere har sammensatte behov. Disse må møtes med sammensatt kompetanse. Vi må i mye større grad utvikle helsetjenestene ut fra pasientens behov og ikke ut fra diagnoser og deltjenester, sier Bent Høie. Fare for ansvarspulverisering? Marit Hermansen i Norsk forening for all.mennmedisin (NFA) mener primærhelsetje.nestemeldingen ikke gir klare løsninger på de utfordringene den selv beskriver: -Nes.ten uansett hvor du befinner deg i helseve.senet; som pasient, borger eller helseperso.nell, vil du kunne se potensial i meldingen. Men samfunnet må gjøre noen valg av ret- _IL DliT KONGELIGE HELSE-OG OMSORGSDEPARTEMENT Meld.St.26 (2014-2015) Meld.ing til Stortinget Fremtidens primærhelsetjeneste -nærhet og helhet MESTRING OG ERFARING «Fremtidens tjenester skal utvikles sammen med pasienter, brukere og deres pårørende. Brukerne skal få større innflytelse over egen hverdag, gjennom mer valgfrihet og et større mangfold av tilbud. Målet er å skape tjenester som bidrar til at hver enkelt tjenestemottaker får ivaretatt sine grunnleggende behov og mulighet til å leve et aktivt og godt liv i fellesskap med andre. Dette innebærer åta i bruk brukernes ressurser på nye måter, med økt fokus på mestring og den enkeltes erfaringskompetanse som grunnlag for utvikling av tjenestene.» MELD. ST. 26, KAPITTEL 12 ning i kjølvannet av denne meldingen -som nok blir vanskeligere. Meldingen sier tydelig at primærhelsetjenesten skal ta ut.gangspunkt i pasientenes funksjon og be.hov, ikke diagnose. Regjeringen understre.ker viktigheten av å motvirke silo-organi.seringen vi har sett i kommunene. Samtidig introduseres ytterligere spesialisering, økende autonomi og nye strukturerer. Det står lite hvordan det faktiske samarbeidet skal fungere, sier Hermansen til Utposten. -I hvilken grad synes du primærhelsetje.nestemeldingen svarer på regjeringens ambisjoner om å skape «pasientens helse.tjeneste»? -Det er ikke så godt å si hva som menes med pasientens helsetjeneste. Er det økt valgfrihet som er viktig? Er det viktig å få løst alt på ett sted? Meldingen nevner be.PRIMÆRHELSETJENESTEMELDINGENS tydning av å ta utgangspunkt i spørsmålet «hva er viktigst for deg?» -men det er fort.satt uklart hvordan vi skal klare å organi.sere oss godt for å ivareta dette. Av og til tror jeg at vi blir for opptatt av mangfoldet, og at det er vanskelig å framsnakke betyd.ningen av kontinuitet og «stayer»-evne. -Meldingen tar til orde for en teambasert helse-og omsorgstjeneste. Hvordan vur.derer du fastlegens koordinerende rolle i denne sammenheng -ut fra de signalene meldingen gir? -Teamarbeid og flerfaglighet er godt når det fungerer -men grusomt når det ikke fungerer. Vi trenger kompetente kolleger i alle deler av helse-og omsorgstjenesten. Men vi skal passe oss for å lage nye behov. Det skrives om kontroller av de friske og nye helsetjenester. Samtidig vet vi at vi trenger høy kompetanse for å gi avansert behandling i kommunene nå og i framti.den. Det er i denne enden vi må benytte den økte kompetansen som meldingen lo.ver oss. Det er fastlegen som har det medi.sinske ansvaret for diagnostikk og behand.ling. Kunsten blir å balansere dette mot det ansvaret som andre i teamet har. Hvis an.svaret pulveriseres har pasienten tapt. Spe.sielt de pasientene som trenger mange tje.nester, sier Marit Hermansen. HOVEDFORSLAG • for å fremme kompetanse: -lovfeste en liste over profesjoner som kommunene må ha for å gi innbyggerne tjenestene de trenger -stille krav om at allmennleger i kommu.nenes helse-og omsorgstjenester skal være spesialister eller under spesialise.ring i allmennmedisin -utvikle handlingsplaner for rekruttering og kompetanseheving, herunder utrede nye, brede kliniske videreutdanninger på mastergradsnivå • for å fremme ledelse: -gi Helsedirektoratet i oppdrag å etablere lederutdanning i kommunale helse-og omsorgstjenester -legge til rette for at plasser på Nasjonalt topplederprogram i regi av Nasjonal ledelsesutvikling stilles til disposisjon for ledere i den kommunale helse.og omsorgstjenesten -videreføre arbeidet med ledelse i kvalitetsavtalen med KS • for å fremme teamarbeid: -stimulere til samlokalisering av helse.og omsorgstjenester i kommunene -samlokalisere helse-og omsorgs.tjenester i kommunene -etablere primærhelseteam gjennom endringer i regelverk og finansierings.ordninger -etablere oppfølgingsteam for brukere med store og sammensatte behov • for å fremme psykisk helse og rusforebyggende arbeid: -lovfeste kommunens plikt til å ha psykologkompetanse, fra 2020 -innføre kommunal øyeblikkelig hjelp.døgnplikt for psykisk helse-og rus.området, fra 2017 -ta sikte på å innføre betalingsplikt for utskrivningsklare pasienter i psykisk helsevern og tverrfaglig spesialisert rusbehandling, tidligst fra 2017 -legge frem ny opptrappingsplan for rusfeltet i 2015 • for å styrke eldreomsorgen: -etablere forsøksordning med statlig finansiering av omsorgs.tjenestene -lovfeste rett til heldøgns pleie og omsorg, vurdere kriterier for heldøgns omsorgsplasser -besørge nettotilvekst av heldøgns omsorgsplasser I UTPOSTEN 4 • 2015 Mfl