Om hjerneslag i Finnmark – en studentoppgave

om hjerneslag i Finnmark -en studentoppgave . ELLEN MARIT SUN O E • student universitetet i Tromsø . HARALD GUNNAR SUN DE• Medisinskfagsjef, Finnmorksykehuset Grunnlaget for masteroppgaven bestod i å gå gjennom pasientmateriale bestående av alle hjerneslag som ble lagt inn på Kirkenes og Hammerfest sykehus i 2013, og undersøke om noen flere av disse burde ha fått trombolyse. Den ene forfatteren av denne artikkelen, Ellen Marit Sunde (EMS), var i 2014 femte.års legestudent ved universitetet i Tromsø, der vårsemesteret er satt av til skriving av masteroppgave, såkalt femteårsoppgave. Det er ikke lett å finne et godt tema når sli.ke oppgaver skal velges. Oppgaven skal jo helst være interessant for studenten. Den bør også kunne belyse et tema som er inter.essant for leseren, utover å være en akade.misk trening på artikkelskriving, og i til.legg bør man ha en dedikert veileder som kan gi gode råd og hjelpe til med praktiske innspill. Den andre forfatteren, Harald Gunnar Sunde (HGS), er medisinsk fagsjef i Finn.markssykehuset og opplever stadig pro.blemstillinger som han hadde ønsket be.lyst, men som det tar tid å finne ut av. I dette tilfellet har fagsjefen ved flere anledninger vært utfordret av forskjellige aktører på å kunne si noe om hvorfor Finnmarkssyke.huset over tid hadde ligget svært lavt i an.del hjerneslagpasienter mellom 18 og 80 år som ble behandlet med trombolyse. Han trengte en dedikert person som kunne gå i dybden og analysere dette. Far (HGS) og datter (EMS) var begge godt fornøyd med å ha funnet en løsning i hver.andre! Materiale og metode Arbeidet bestod i å gå gjennom pasientma.teriale bestående av alle hjerneslag som ble lagt inn på Hammerfest og Kirkenes syke.hus i 2013, og undersøke om noen flere av disse burde ha fått trombolyse. Samtidig var ønsket å se på hva som i 2013 hadde vært de største hindringene til trombolyse.behandling. Trombolyse ved hjerneslag kan gis til pa.sienter mellom 18 og 80 år forutsatt at be.handlingen gis innen 4,5 timer etter symp.tomdebut. Det finnes en rekke medisinske kontraindikasjoner mot slik behandling. Tallene fra 2orr viste at 7,8 prosent av nor.ske pasienter mellom 18 og 80 år med hjer.neslag hadde fått trombolyse, mens i 2012 var dette tallet økt til 9,4 prosent. I Finn.mark var tallene hhv o og 3,5 prosent. An.befalt nivå er fra nasjonale helsemyndig.heter satt til 20 prosent, men dette tallet er omdiskutert. En forklaringshypotese på at lange avstander i Finnmark var årsaken til at få rakk behandling innen tidsvinduet på 4, 5 timer var lansert, men ikke verifisert på noe vis. Det var i følge data sendt inn til Norsk hjerneslagregister 102 hjerneslag i Finn.mark, mens det i følge søk i Finnmarkssy.kehusets journaldatabase var 107 pasien.ter. Dette tyder på at et lite antall pasienter ikke var innmeldt til dette kvalitetsregiste.ret. Av disse 107 var 74 mellom 18 og 80 år og i utgangspunktet kandidat for trombo.lyse. 22 av disse 7 4 hadde kontaktet helse.vesenet innen 2 timer etter symptomde.but, de andre hadde kontaktet helsevesenet så seint at tiden hadde rent ut for å gi slik behandling. Av de 22 var det fire som had.de fått trombolyse. For å se på håndtering og tidsbruk i de forskjellige fasene av hjerneslag-behand.ling ble følgende variabler analysert: • Tid fra symptomdebut til varsling • Håndtering av AMK • Håndtering prehospitalt • Håndtering på sykehus (intrahospitalt) Resultater 1. Tid fra symptomdebut til varsling Konklusjonen her var at mange pasienter ventet lenge -alt for lenge -før de tok kon.takt med helsevesenet. Tidsvinduet på 4,5 timer var derfor ikke lenger oppnåelig for mange av pasientene. 2. Håndtering av AMK Konklusjonen her var at AMK Finnmark . gjorde en god jobb med å gi de pasientene I UTPOSTEN 4 • 2015 Mfl STUDENTOPPGAVE som hadde muligheter for trombolyse høy.est prioritet; 20 av 22 var kodet med rød respons, en med gul og en med grønn (ble seinere kodet om til rød). 3. Håndtering prehospitalt Konklusjonen her var at raskeste trans.portmetode jevnt over var brukt, men at det ved to anledninger kunne vært stilt spørsmål om fly eller helikopter kunne vært brukt i stedet for bilambulanse. 4. Håndtering på sykehus (intrahospitalt) Konklusjonen her var at dette ikke var op.timalt organisert. Tidene for intrahospital tidsbruk (dør til nål-tid) for de fire pasien.tene var gjennomsnittlig Sr minutter (me.dian 7 5 minutter). Tross noe lang intrahospital tid kunne imidlertid ikke flere enn de fire som fikk trombolyse ha fått det etter gjeldende me.disinske kriterier. Imidlertid ville disse fire kunne ha fått behandlingen noe raskere med kortere «dør-til-nål»-tid. Oppsummering • Mange pasienter varsler for seint. • AMK og prehospital håndtering synes god. • Viktig å bruke fly/helikopter når mulig. • Ikke flere enn de fire som fikk tromboly.se kunne få det. • «Dør til nål»-tid burde kunne reduseres. Nytteverdi av oppgaven Studenten fikk sin oppgave godkjent med god tilbakemelding, og oppnådde således sin primære hensikt med oppgaven. Medisinsk fagsjef har i ettertid brukt denne oppgaven flittig. Oppgaven er brukt som grunnlag for foredrag som er holdt for AMK, begge medisinske avdelinger og for styret i Finnmarkssykehuset. Rutiner for trombolysealarm og intrahospital lo.gistikk er gjennomgått og skrevet til en omforent, foretaksovergripende prosedy-re. På bakgrunn av denne og andre tilsva.rende erfaringer har Finnmarkssykehuset gitt innovasjonsmidler til å utarbeide en prosjektdatabase, som viser hvilke behov Finnmarkssykehuset har for arbeid som kan egne seg for studentoppgaver. En slik database vil på kort sikt fungere som kilde for ulike studentoppgaver; bacheloroppga.ver for helsefaglige yrkesgrupper som sy.kepleiere og bioingeniører, femte-års opp.gaver for medisinerstudenter og hoved.oppgaver for psykologistudenter. Finnmarkssykehuset har også et langsik.tig mål om større samarbeidsprosjekter/ forskningssamarbeid (master og doktor.gradsprosjekter), også på tvers av lande.grensene og de tre nordligste fylkene. Data.basen vil dermed kunne bidra både til å rekruttere studenter og ansatte til Finn.markssykehuset og rette en akademisk oppmerksomhet mot landsdelen. . ELLENMARIT@GMAIL.COM . HARALD.GUNNAR.SUNDE@FINNMARKSSYKEHUSET.ND ill UTPOSTEN 4 • 20151