Praksis i allmennmedisin under medisinstudiet

Praksis i allmennmedisin Utplasseringsordningen for medisinstudenter i primærhelsetjenesten har forskjellig form og innhold ved de fire studiestedene i Norge. Utposten har bedt representanter ved hvert av universitetene om å beskrive deres utplasseringsordning, utfordringer og utbytte ved ordningen, og fremtidige planer for praksis i primærhelsetjenesten. U ·1 T / NORGES ARKTISKE UNIVERSITET MAV-LILL JOHANSEN Hovedkoordinator Da legestudiet i Tromsø åpnet i 1973 var studieplanen forut for sin tid. Spesielt den åtte uker lange praksisperioden i kommu.nehelsetjenesten på femte året var banebry.tende og ble inspirerende for legeutdannin.ger andre steder i verden. Praksisen foregår i dag ved rundt 40 legekontorer i Nord-Nor.ge som UiT har kontrakt med. Studentene får sin egen veileder, og de fleste får eget kontor og egen timebok. De første dagene observerer de konsultasjoner hos prak.sislærer, så byttes rollene. Senest etter en uke er studentene klar for egne pasienter. METTE BREKKE Undervisningsansvarlig for allmennmedisin 111 UTPOSTEN 4 • 20151 Læringskurven er oftest bratt! Mot slutten kan studentene ha opptil ti konsultasjoner pr. dag og jobbe relativt selvstendig. I praksisperioden skal studentene være med på legevakt, sykehjem og helsesta.sjon. De skal også besøke samarbeidspart.nere som fysioterapeut, NAV og apotek. Veilederheftet, som oppdateres hvert år av koordinatorgruppen, beskriver lærings.målene og inneholder en liste over prak.tiske ferdigheter som studentene bør trene på. I tillegg til femteårspraksis er studente.ne ved UiT i den nye studieplanen fra 2012 utplassert på legekontor to dager hvert år de første tre studieårene. Vi ønsker også å få til tverrfaglig praksis på sjetteåret, for eksempel ved sykehjem og KAD-enheter. Praksisperioden får svær god tilbakemel.ding. I fjor svarte 87 prosent av studentene at de var svært godt eller godt fornøyd. Studentene framhevet det gode lærings.miljøet ved legekontoret generelt og vei.ledningen fra praksislærer spesielt. De sat.te pris på å føle seg velkommen, bli godt mottatt og ivaretatt av alle på kontoret, å bli sett og lagt merke til og at arbeidsmil.jøet og samarbeidet var støttende og inklu.derende. Det var viktig for studentene at både leger og medarbeidere husket å ta dem med på lærerike hendelser. Diskusjo.ner og samtaler med praksislærer ble satt stor pris på. Å møte mange forskjellige pro.blemstillinger, arbeidsoppgaver og pasien.ter ga variasjon og spenning. Å få ansvar, bli vist tillit og kunne jobbe selvstendig UiO : Universitetet i Oslo I Oslo er studentene i praksis hos fastlege i seks uker i femte studieår. Det er ca. 130 fastleger involvert og disse er ansatt i 5-20 prosent bistilling som universitetslektor. En lege kan ha fra en til fire studenter hos seg i året -men bare en om gangen. Det er en utfordring at størrelsen på kul.lene varierer fra gang til gang. De siste tre med egne pasienter ble nevnt av mange som positivt. Utfordringen de første årene var at uni.versitetet ikke hadde faste avtaler med le.gekontorene. Koordinatorene satt da hver vår og ringte rundt til legekontorene for å få dem til å ta imot studenter. Etter at det ble laget faste kontrakter med god økono.mi har det vært lett å rekruttere nye kon.tor. En annen utfordring har vært å sikre kvaliteten på veiledningen til studentene. En del studenter rapporter om at prak.sislærer ikke setter av nok tid til veiled.ning. Noen arbeidet for mye på egen hånd, og fikk for lite tilbakemelding på sine kon.sultasjoner, sine vurderinger og valg. Vi har pr. i dag ikke kapasitet å besøke studen.tene ute i praksis. Vi arrangerer årlige toda.gers Praksislærerkurs for praksislærere og medarbeidere, og oppfordrer til at legene deltar minst hvert tredje år på kurset. I skrivende stund revideres medisinstu.diet. I ny studieplan skal studentene ikke bare ha praksis i medisin, kirurgi og all.mennmedisin på femteåret, men også gy.nekologi og psykiatri. For å få plass til alt er det kommet forslag om å redusere praksis.perioden i allmennmedisin fra åtte til seks uker. Dette er ikke i tråd med intensjonene i ny studieplan. Med visjonen om å utdan.ne morgendagens leger er det både faglige, helsepolitiske og pedagogiske grunner til at det å ha en lang praksisperiode i primær.helsetjenesten er minst like viktig i dag som for 40 år siden. år har antall studenter ligget på 179-207 pr. år, ujevnt fordelt på to kull. Heldigvis har alle fått praksisplass hittil, om enn i siste liten av og til. Vi trenger flere prak.sislærere, så det er bare å melde seg! De fleste opplever det som givende å dele sin kunnskap og erfaring, og lærerikt (og kan.skje litt utfordrende), å møte studenter under medisinstudiet PER STEINAR GUNNAR TSCHUDI STENSLAND BONDEVIK Førsteamanuensis Professor I Bergen blir det tatt opp r6o studenter hvert år. Kullet deles i to deler i den kliniske delen av studiet. Praksisperioden i all.mennmedisin er lagt til begynnelsen av det sjette studieåret. Kullet blir da igjen delt og studentene skifter mellom en teoribolk i Bergen og praksisperioden på fire uker. Hovedvekten blir lagt på kurativ praksis, men i tillegg ønsker vi at studentene får møte andre instanser i primærhelsetjenes.ten som fastleger samarbeider med. Vi med mye og oppdatert kunnskap. Pasien.tene ser det også som regel som menings.fullt å bidra til utdanningen av nye leger. Tilbakemeldingene fra studentene etter praksisperioden er jevnt over svært gode. Dette er i særklasse den lengste perioden med «mester-svenn»-læring i en til en-set.ting i løpet av hele studiet. Mange forteller om bratte læringskurver, og de ser selvsagt en rekke tilstander og sykdommer for før.ste gang. De må venne seg til fokuserte, pa.sientsentrerte konsultasjoner, og en diag.vektlegger praksis i konsultasjonstrening og kliniske ferdigheter, i tillegg til reflek.sjon over profesjonalitet. Vi har omtrent 130 aktive universitets.lektorer, det vil si fastleger som har tatt imot student fra UiB i løpet av de siste to årene. Ikke alle tar i mot student hvert år. De fleste universitetslektorer har kun en student pr. år. I fjor hadde 60 prosent en student, 3 5 prosent to studenter og 5 pro.sent tre eller fire studenter. Både studenter og universitetslektorer får en «Veileder for praksisperioden» som rettesnor for arbeidet i perioden. Utfordringer Det er hvert år utfordringer med å skaffe et tilstrekkelig antall praksisplasser, men inntil nå har vi likevel lykkes med det. Ut.fordringene kan bli noe større når praksis.perioden skal utvides fra fire til seks uker, etter den nye studieplanen. Noen av lekto.rene har meldt at de har marginale kontor.løsninger for å ta imot student over flere uker. Enkelte steder kan det også være en utfordring å skaffe bosted for en lengre pe.riode. UiB ønsker å inngå faste avtaler med uni.versitetslektorene for å møte disse utfor.dringene. Vi håper at flere universitetslek.torer/fastlegekontor i fremtiden ønsker å ta i mot flere studenter pr. år. Vi har i dag ikke detaljerte rutiner for nostisk tankegang tilpasset den lave prevalens av det alvorlige og sjeldne. Hva studenten har sett og lært vil variere med legens praksisprofil. For tiden jobber vi med å kvalitetssikre praksisperioden -uten på noen måte å detaljstyre. Å delta aktivt i åpen, uselektert allmennpraksis over tid, er det viktigste. Studentene får også oppleve det sam.funnsmedisinske og forebyggende helsear.beidet i kommunen. De fleste får være på helsestasjon for barn/unge, på sykehjem, vurdering av student i allmennpraksis. Universitetslektor skal kun bekrefte at stu.denten har møtt opp i praksis. Det åpnes for at lektorene kan gi tilbakemelding om studentens skikkethet, men vi ber dem ikke rutinemessig om åta stilling til det. Vi har heller ikke optimale metoder for å vurdere kvaliteten av undervisningen på praksisstedet. I dag baserer vi oss i stor grad på studentenes evaluering av universitets.lektor og beskrivelse av praksisstedet. Så lenge vi strever med å få det nødven.dige antall universitetslektorer, samtidig som vi faktisk inviterer oss selv inn i pri.vatpraksiser, må UiB være tilbakeholdne med krav til kontorforhold. Målet er etter.hvert å kunne tilby økonomisk «kontor.støtte» til praksisstedene, til utstyr på kon.tor og gratis kurs for universitetslektorer og deres medarbeidere. Vi ønsker å ha en tettere kontakt med en større andel av universitetslektorkorpset. I dag gjøres det gjennom telefon, e-post og universitetslektorkurs, som arrangeres som et åpent klinisk emnekurs (med støtte av Fond II) i april hvert år. Emnevalget vari.erer fra år til år. Hvert andre til tredje år har vi lagt kurset til et aktivt allmennmedi.sinsk miljø i utlandet. I løpet av kursene har vi også tema som omhandler aktuelle problemstillinger om studentveiledning. Kurset er frivillig for universitetslektorene . og vi har ikke greidd å trekke flere enn 30.50 deltakere til hvert kurs. hos jordmor, på NAV-kontoret, delta på an.svarsgruppemøte etc. De skal også være med fastlegen på legevakt. Studentene er seks uker i praksis på lokalsykehus før eller etter perioden i allmennpraksis, og får dermed be.grep om samhandling og pasientforløp. I Oslo har vi arbeid på gang for å sikre praksis på allmennlegevakt (i tredje stu.dieår) samt på sykehjem for alle studente.ne (sjette studieår). I tillegg har studentene «tidlig pasientkontakt» på fastlegekontor flere ganger i løpet av de tre første årene. I UTPOSTEN 4 • 2015 fil MEDISINSTUDIET Utbytte Mange universitetslektorer gir tilbakemel.ding om at den direkte kontakten med unge kommende kolleger er stimulerende og at dette er den viktigste motiverende faktor til å fortsette. Avlønningen er nøk.tern, kr 16 440 for fire uker. Veilederen får tilbud om e-postkonto ved UiB. Hvert år blir en lektor tildelt universi.tetslektorprisen. Denne blir gitt til en fast.lege som i kontakten med studentene har vist stor evne til å formidle faglig entusias.me og klinisk kompetanse. Det er studen.tene som nominerer kandidater til denne prisen. I år blir denne gitt ut for 14. gang. Studentene gir stort sett svært gode eva.lueringer av praksisperioden. Vi har også mottatt enkelte kritiske tilbakemeldinger. Alle -både gode og dårlige -evalueringer Beskrivelse av utplasseringsordningen: Seks uker i to perioder på høsten, i semester IIIC, nest siste semester (sjetteåret) på me.disinstudiet. Det varierer hvor mange leger som er involvert fordi de ulike legekonto.rene organiserer seg ulikt. I fjor var 6 5 lege.kontor involvert totalt og studentantallet var 109. Utfordringer ved ordningen: Vi jobber med å sikre bedre kontinuitet på legekon.torene, vi ønsker at flere legekontor skal ta blir videresendt til lektorene. Det er sjel.den at de kritiske tilbakemeldingene gjel.der samme lege flere år pårad. Noen fågan.ger har det likevel skjedd, og vi har måttet avslutte samarbeidet med fastlegen. I løpet av perioden skal studentene skri.ve en kort (to til fire siders) refleksjonsopp.gave der de beskriver en konsultasjon eller et sykebesøk som har gjort særlig inntrykk på dem. Mange oppgaver viser at praksis.perioden gir et positivt inntrykk. Vi har avtale med Utposten om at spesielt gode oppgaver kan bli publisert. Studentene skal også ta opp to video-opptak av konsul.tasjoner. Disse blir gjennomgått og disku.tert i videogrupper bestående av syv til åtte studenter og en underviser når de kommer tilbake til Bergen etter fullført praksisperi.ode. l!INTNU Planer for fremtiden Som ledd i ny studieplan ved UiB, har fa.kultetet vedtatt å utvide praksis i allmenn.medisin fra fire til seks uker fra 2018. I de seks praksisukene bør studenten arbeide minst en dag pr uke i kommunehelsetje.nesten utenfor legekontoret (sykehjem, hjemmesykepleie, kommunal akutt døgn.opphold, legevakt, helsestasjon, skolehel.setjeneste). Studenten trenger ikke å bli utplassert i alle disse, men få et innblikk i tjenestene og ha praksis i noen. Studenten bør treffe representanter for NAV-kontor og barnevern. Studenten bør også møte kommuneoverlegen for å få innblikk samfunnsmedisinske oppgaver. men vi har en oppfatning av at begge parter har nytte av hveran. dre. Studentene besvarer i løpet av praksisperioden to samfunns. Det skapende universitet medisinske oppgaver som har i mot studenter i begge perioder. Dette kan bidra til å øke kvaliteten på veiledningen. Vi jobber med åinnføre fast ansettelse for å sikre kontinuiteten blant legene og sikre god kvalitet blant våre veiledere ved å dri.ve økt kursing og ha mer direkte kontakt med de ulike lærestedene. Utbytte ved ordningen: Studentene mel.der om høy grad av tilfredshet gjennom praksistjenesten. Studentene får mulighe.ten til å prøve ut allmennmedisin, og vi tror dette bidrar til økt rekruttering til fast.legeyrket. Legekontorene synes også det er inspirerende å motta studenter, og det blir av mange betegnet som årets høydepunkt. Det er ikke meningen at studentene skal avlaste veilederen i pasientbelastningen, karakter av utredning i forebyg.gings-og planarbeid, og blir gjennom disse oppgavene kjent med andre deler av den kommunale helse-og sosialtjenesten. Planer fremover: Vi har vyer om etter hvert å kunne inkludere andre arenaer i ut.plasseringen, for eksempel sykehjem, sko.lehelsetjeneste og helsestasjon, barnevern og hjemmesykepleien. Pr. i dag har vi i Trondheim et formalisert samarbeid med NAV hvor studentene er utplassert med egen veileder en dag på NAV-kontor. Det foregår også en gjennomgang av hele medisinstudiet ved NTNU, og håpet vårt er at det i kjølvannet av denne gjen.nomgangen skal bli mer tid for utplasse.ring i allmennmedisin på flere stadier i studiet. .+• UTPOSTEN 4 • 20151