Debatt om legevakt på samfunnsmedisinsk årsmøtekurs

Debatt om legevakt på samfunnsmedisinsk års . DAG-HELGE RØNNEVIK•urpostensredoksjon Legevakt, ny akuttforskrift, folke.helsearbeid og samfunnssikkerhet stod i fokus da LSA og Norsam hadde sitt årlige felles årsmøtese.minar. Et fulltegnet kurs på flotte Sola strandhotell satte rammene for to dager med gode presenta.sjoner, heftige diskusjoner, maning til opprør fra grasrota, resolusjon om humanitær flyktningpolitikk, og ikke minst valg av nytt styre i begge foreninger og utdeling av høythengende priser. r. september var satt av til tema «Hvordan vil fremtidens legevakt se ut» og «sam.funnsmedisinske konsekvenser av den nye akuttforskriften». Bør det innføres fast.lønn på legevakt? Hvilke konsekvenser har det at legevaktene drives av vikarleger? Er det i det hele tatt riktig at fastlegene skal være bærebjelken på legevakten når de har det travelt fra før? Er kommunene i stand til å utvikle gode legevakttjenester, eller bør tjenesten ivaretas av spesialisthelsetje.nesten? Er det så nøye om lege rykke ut på gule oppdrag eller ikke? Dette er bare noen av spørsmålene som uunngåelig dukket opp i løpet av dagen. Legevakt -en tjeneste i spagat? Anestesilege Kristian Lexow ved Stavanger Universitetssykehus beskrev legevakta som en tjeneste i nasjonal spagat, og viste til Sverige der allmennlegene er helt ute av den prehospitale akuttmedisinen: «Er det denne utviklingen vi ønsker i Norge?» -Ambulansen sendes oftere og oftere ut for å gjøre medisinske vurderinger uten at lege er med, noe som kan slå ut i at for mange blir lagt inn unødvendig, eller at viktige symptomer blir oversett med po.tensielt katastrofale konsekvenser for pasi.enten, advarte Lexow. Han oppfordret til å satse på sterke akuttmedisinske lokale team, og minner om at det i§ si akuttfor.skriften nå er åpnet opp for å inngå avtale med «akutthjelpere» som ikke er helseper.sonell, f.eks. brannmenn i «first responder" -ordninger. I grisgrendte strøk kan dette åpne for nye muligheter, sa han. -Vi må finne arenaer for opplæring og samhandling og bygge opp en akuttmedi.sinsk kjede for at folk skal føle seg trygge! Kommunene må sette av flere midler til akuttmedisinsk trening, sa den engasjerte anestesilegen. Han minnet oss på at tidlig HLR er livreddende ved hjertestans og at publikumshjelp er avgjørende de første minuttene før helsepersonell når fram. Derfor må førstehjelpskunnskapene i be.folkningen styrkes, understreket han. Et mylder av skjøre nettverk Helen Brandstorp fra Nasjonalt senter for dis.triktsmedisin (NSDM) fulgte opp med å teg.ne et bilde av legevakten i Norge som et myl.der av skjøre nettverk, mange steder drevet av vikarleger og fastleger -og med store for.skjeller i kvalitet og pasientsikkerhet. -Når vi vet at det å gi god pasientbehand.ling er det som bidrar mest til å gi god triv.sel hos leger, hvorfor legger vi ikke mer til rette for nettopp det også på legevakt? spur.te Brandstorp. Hun etterlyste felles verdi.normer for en legevakt der legene trives og opplever faglig fellesskap, trygghet og til.hørighet: -På samme måte som faget all.mennmedisinen har KOFF-idealet (red. anm.: KOFF står for kontinuerlig, omfattende, personlig og forpliktende) og de syv tesene, bør legevakten ha sine normer, sa hun. Brandstorp er en forkjemper for desen.traliserte legevaktmodeller med akuttme.disinsk samøving for å bygge opp robuste tverrfaglige team som løser utfordringene sammen (1). Nettopp det var grunnlaget for at helsepersonell løste sine oppgaver på en god måte 22. juli 2011, påpekte hun. Legevakt er allmennlegearbeid Nyvalgt leder Petter Brelin i Norsk forening for allmennmedisin (NFA) minnet oss på at legevakten fungerer stort sett bra i Norge, og folk generelt er tilfreds: r,88 millioner henvendelser blir ivaretatt årlig, og 44 pro.sent av vaktene blir tatt av allmennleger. Men kvalitetsforskjellene er for store, sa Bre.lin, som var klokkeklar på at legevakt er all.mennlegearbeid og at kommunene må ta større ansvar for gode nok ordninger: -Der det er gode vilkår, der blir det også god kva.litet, konstaterte NFA-lederen som tok til orde for å styrke medisinskfaglig ledelse og arbeid med ROS-analyser, kompetansepla.ner og samtrening. Fastlønn og kompetanse i Nordhordland Det var også budskapet fra Grethe Fosse, mangeårig legevaktsjef ved Nordhordland møtekurs Årsmøtekursetfor LSA og Norsam fant sted på Sola utenfor Stavanger, r.-2. september. rnrn:rnM suN .AR legevakt. Fosse, som ble tildelt Anders Fors.dahls minnepris for sitt samfunnsmedisin.ske arbeid -blant annet i Nordhordland.fortalte om en legevakttjeneste med god kvalitet til tross for en sentralisert modell med store avstander. Legevakten betjener 43 ooo innbyggere spredt over et geogra.fisk område med flere øykommuner. Man har også gode erfaringer med fastlønn for legevaktlegene -regulert i en særavtale mellom KS og Legeforeningen. Med en kostnad på 600 kroner pr. inn.bygger og total kostnad på rundt 30 millio.ner kroner i året, er det en dyrere legevakt enn mange andre steder i landet. -Men, poengterer Grethe Fosse: -Beredskap og kompetanse koster! Under sitt innlegg på Sola antydet hun at legevakt burde slås sammen med spesia.listhelsetjenesten -en aldri så liten brann.fakkel i forsamlingen. Men hovedpoenge.ne hennes ble applaudert: legevakt koster, tjenesten må utvikles av fagfolk som kjen.ner faget ( «ta vare på traverne») og faglig fellesskap og fastlønn er viktige elementer. Kompetansekrav og utrykningsplikt Jan Magne Linnsund, sekretariatsleder i det regjeringsoppnevnte Akuttutvalget, rede.gjorde for utfordringene rundt kvaliteten i legevakttjenesten. Blant annet ble legenes utrykningsplikt diskutert -både på dagtid og utenom kontortid. Plikten framstår fort.satt som uklar med tanke på hvilke krav som gjelder for fastleger på dagtid: Skal de rykke ut på øyeblikkelig hjelp-hendelser? Skal de rykke ut om det gjelder egne pasien.ter? Hva om det ikke er egne pasienter? Hva om kommunen har egen daglegevakt, eller en organisert beredskap med fastlegene? Linnsund understreket viktigheten av en ordning der det er tydelig for AMK hvem som skal alarmeres og eventuelt rykke ut. Han for.svarte kompetansekravet i den nye akuttfor.skriften og pekte på nødvendigheten av fast.legenes vurderingskompetanse ved akutte hendelser. -Det er kritikkverdig at et økende antall pasienter, spesielt i bynære strøk, leg-ges direkte inn i sykehus uten at de er vurdert av lege, sa Linnsund. Han drøftet også forslag om å innføre responstider, dvs. at 90 prosent av befolkningen skal nås innen maks 40 minutter, og 9 5 prosent innen 60 minutter. Fra salen kom det innspill fra Ole Johan Bakke, kommuneoverlege i Holmestrand og medlem i LSA-styret, om at løsningen er å få flere fastleger, kortere lister og økt kapasitet på dagtid. Han mener legevakt.arbeid bør inkluderes i kommunale bistil.linger på lik linje med arbeid ved helse.stasjoner og sykehjem osv. Kommuneover.lege Rolf Bergseth fra Klepp påpekte sikker.hetsaspektet ved at vaktlegen skal rykke ut i egen bil, «med mobil i den ene hånda og nødradioen i den andre», med fare for ikke å nå fram i tide: -Ambulansen har ofte dratt vekk med pasienten når vi kommer fram! Vi trenger egne uniformerte utryk.ningsbiler, sa han. Einar Braaten, kommu.neoverlege i Øvre og Nedre Eiker, kommen.terte ideen om å la sykehusene overta legevaktfunksjonen: -Kommunehelsetje.nesten må være en samlet tjeneste der lege.vakt inngår som en viktig del, sa han. En liten oppsummering Legevakt er en kommunal oppgave og kommuneoverlegene, som medisinskfag.lige rådgivere, har en viktig oppgave i å gi råd om hva som skal til for å oppnå god nok kvalitet på tjenesten. Vi må bevare le.gevakten som en trygghetsskapende insti.tusjon, for å låne Kristian Lexows ord. Samtidig er det få saker som engasjerer befolkningen så mye som legevakt og lo.kalsykehus. Kan det være «politisk selv.mord» å foreslå endringer som rokker ved befolkningens følelse av trygghet? Nylig ble for eksempel planene for sammenslå.ing av legevakttjenestene i kommunene Suldal, Sauda, Vindafjord og Etne på indre Haugalandet stanset etter massive protes.ter og motstand i befolkningen, til tross for stor faglig enighet om at det beste var å stå sammen om en felles legevakt. Norge er et langstrakt land, og hvert om-råde må finne sine løsninger. Noen steder kan sammenslåing være riktig, andre steder ikke. Kravene til kommunene er de samme, enten kommunene heter Bærum eller Bals.fjord. Legeforeningen og Akuttutvalget har konkludert at legevaktarbeid er allmennle.gearbeid, og med ny akuttforskrift og krav til kompetanse har vi fått et viktig hjelpe.middel for åta tak i de største utfordringene. ROS-analyser vil kunne belyse hvilke områ.der legevaktordningen i en kommune har høy risiko for uønskede hendelser. Der risi.koen er for høy må det foreslås risikoreduse.rende tiltak som er nødvendig for å være 'innenfor det akseptable'. Risikoreduseren.de tiltak kan være f.eks. anskaffelse av uni.formert legebil, akuttmedisinsk samøving, avtaler med «akutthjelpere» og samarbeid med helseforetakets «flåtestyring». Kommunene må være forberedt på at god kvalitet koster. Det er sjelden penger å spare på en sammenslåing, og med de nye krave.ne i akuttforskriften vil det ikke lenger være mulig å spare penger på legevakten. De fol.kevalgte må gjøres i stand til å forstå hva det betyr å ha en legevakt styrt av vikarleger uten tilknytning til kommunen, istedenfor en ordning der fastlegene er bærebjelken i en legevakt som henger godt sammen med resten av kommunehelsetjenesten. Hvor ofte møter kommuneoverlegene politiker.ne i egen kommune? Er kommuneoverle.gene i posisjon til å påvirke prosessene godt nok? Det må jobbes i kulissene for å få admi.nistrasjon og politikere til å forstå hvilke utfordringer vi ser i dag, og hva som skal til for å bygge opp gode legevakter. Helen Brandstorps og Kristian Lexows oppfordringer til årsmøtekurset for sam.funnsmedisinerne fortjener å bli tatt med til slutt: Vær en stemme i samfunnsdebat.ten og bidra til å skape en bølge av bevisst.gjøring om hva som skal til for å sikre en god legevakt! Kanskje trenger vi fakkeltog som forlanger god kualitet på tjenesten, og ikke bare nærhet til den? REFERANSE 1. Brandstorp H. Kvalitet når legevakten er inte.grert. Utposten 2015; nr. 3: 12-14. I UTPOSTEN 5 • 2015 Mfl