Depresjonsbehandling i sykehjem på tynt grunnlag

ALLMENNMEDISINSK DOKTORAVHANDLING God allmennmedisinsk forskning produserer verdifull kunnskap for allmennlegene. I denne spalten presenterer vi ferske allmennmedisinske doktoravhandlinger Vi har bedt allmenn.leger som nettopp har disputert for graden PhD om å svare på følgende spørsmål Hva er bakgrunnen for prosjektet ditt?• Hvordan ble du engasjert i dette prosjektet?• Hva fant du ut7 • Hva betyr resultatene for norske allmennleger7 • Hvordan kombinerte du forskning med praksis7 • Hvilke råd vil du gi til andre allmennleger som vil forske7 • Hvor går veien videre7 Depresjonsbehandling i sykehjem på tynt grunnlag Depresjon er hyppig forekommende blant pasienter på sykehjem. På tross av dette er diagnostikken ofte tilfeldig, og behandlingen i hovedsak medikamentell. Leger og sykepleiere bør være mer bevisste rundt diagnostikk og behandling av depresjon hos sykehjemspasienter. Hvordan ble du tering av dette og hvordan sykehjemspasi.med videre til visitten med legene. Sykeplei. engasjert i dette prosjektet enten opplever egen tristhet. Avhandlingen ere ønsket at legene hadde mer tid til å drøf.I allmennlegejobben har jeg lenge vært opp.er basert på tre empiriske studier: te funnene og behandlingen. Men legene på tatt av og bekymret for medikalisering av • Den første studien var en klinisk studie. Vi sin side opplevde at sykepleiere presset dem livets vondter. Noen ganger, ja kanskje for ønsket å undersøke forekomst av depre.til å behandle medikamentelt. ofte, glemmer vi å oppmuntre til egenmest.sjon hos nyinnlagte sykehjemspasienter Pasientene i intervjustudien oppgav tap ringen når noe butter imot. Men det er også med langtidsplass og belyse sammenhen.av ulike funksjoner og helse, avhengighet viktig ikke å overse eller bagatellisere pla.ger mellom dokumentert depresjonsdiag.til andre og dårlig fungerende teknisk ut.gene hos pasienter som trenger medi.nostikk og depresjonsbehandling. styr, som noen av årsakene til tristhet. En.sinsk behandling. Balansegangen mellom • Vi gjennomførte en fokusgruppestudie, somhet, mindre sosialt nettverk, lite tid for overbehandling og underbehandling, mel.som andre delstudie. Formålet med stu.samtale med personalet og dårlig pleie var lom overdiagnostikk, feildiagnostikk eller dien var å utforske beslutningsgrunnla.andre grunner. På tross av dette brukte ingen diagnostikk, er en utfordrende øvelse. get for å starte, evaluere og avslutte de.noen pasientene gode mestringsstrategier, I sykehjem er det spesielt krevende å presjonsbehandling i sykehjem som å forsone seg med funksjonsnedsettel.finne balansen mellom hvilket behov pasi.• En kvalitativ intervjustudie var den siste sen, se seg selv i et større perspektiv og enten har for behandling, hvilke ønsker delstudien i avhandlingen. Målsettingen delta i religiøse aktiviteter. familien har og hvordan pleiepersonalet med studien var å belyse sykehjemspasi.Oppsummert har min avhandling føl.og legen vurderer dette. Dette er ikke lett. entenes opplevelse av egen tristhet. gende hovedfunn: Hvordan kan vi håndtere dette bedre? • Depresjon og tristhet er vanlig blant sy. Denne undringen ble min inngangsbil.kehjemspasienterlett til forskning. • Depresjonsdiagnostikk er tilfeldig Hva fant du? Resultatene fra den kliniske studien viste at • Halvparten av pasientene får medika.28 prosent av de nyinnlagte pasientene var mentell behandling, selv om leger og sy. Hva er bakgrunnen for prosjektet ditt? deprimert i følge ICD-ro. I journalene fant kepleiere er usikre på effekten Depresjon er utbredt blant sykehjemspasi.vi dokumentert diagnostikk hos halvparten • Pasientene savnet samtaler med perso.enter, men det er vanskelig å diagnostisere. av pasientene med depresjon. Diagnostiske nalet. Sykepleierne anerkjente miljøtil.Det kliniske bildet er annerledes enn for yn.tester ble knapt brukt. 44 prosent av pasien.tak, men hadde oftest ikke tid til dette. gre med depresjon. Mange av kriteriene tene fikk antidepressive medikamenter, som skal til for å stille en depresjonsdiag.halvparten av disse fikk behandlingen for nose, er samtidig vanlige aldersforandrin.depresjon. Den andre halvparten fikk det Hva har dette å bety for den jevne allmennlege? ger. 80 prosent av sykehjemspasientene har for nevropsykiatriske symptomer og ukjent en demenslidelse og det kan være veldig ut.indikasjon. Antidepressiva ble ikke sepo.• Leger og sykepleiere bør være mer be.fordrende å skille depresjon fra demens. Sy.nert hos noen av pasientene. visst rundt depresjonsdiagnostikk kehjemspasienten har oftest erfart mange Deltakerne i fokusgruppestudien syntes • Normale følelser bør ikke medikaliseres tap; helse, livspartner, familie og sanser. Tap det var vanskelig å skille mellom sorg og • Medikamentell behandling bør regel.kan gi tristhet, men ikke nødvendigvis de.tapsopplevelser og depresjon. På tross av messig evalueres presjon. Tristhet er et hovedsymptom ved dette fortalte legene at de ikke gjennomfør.• Ikke-medikamentelle tiltak er viktig og depresjon, men det er også en situasjonsade.te systematisk depresjonsdiagnostikk, men bør alltid vurderes. kvat stemning uten at det foreligger depres.de stolte på hva sykepleierne rapporterte i • Legen skal støtte opp under pasientens siv lidelse. Tristheten hos pasienten blir tol.visittene. Behandling av depresjon var nes.egne mestringsressurser ket av pleiepersonalet og legen, og de ten utelukkende medikamentell. Ikke-far.initierer tiltak. Men hvorfor og hvordan til.makologiske behandlingsopsjoner ble lite tak gjennomføres, er lite kjent. brukt, ifølge informantene. Sykepleierne Hvilke utfordringer møtte du underveis? Avhandlingens overordnete målsetting fortalte at hjelpepleiere ofte etterspurte Det har vært mye mer arbeid enn jeg fore.er å få mer kunnskap om forekomst av de.medikamentell depresjonsbehandling. Selv stilte meg på forhånd. Fastlegepraksisen presjon i sykehjem, helsepersonellets hånd-om de opplevde det som press, tok de det skulle ivaretas, pasientene ønsket og for- li:• UTPOSTEN 5 • 20151 ventet at jeg var til stede. Samtidig krevde forskningsprosjektet også mitt nærvær,engasjement og ikke minst tid. For å få det.te regnskapet til å gå opp, brukte jeg veldigmange kvelder og helger til forskningsar.beid. En annen stor utfordring var rekrut.teringen til studiene. God logistikk var helt nødvendig for å kombinere datainn.samling med fastlegepraksis. Jeg samlet inn alle data selv og det var ganske kreven.de. Jeg syntes også det var utfordrende, å lære seg«spillet» rundt publisering og pre.sentasjon. Men heldigvis har jeg hatt de al.ler beste veilederne gjennom doktorgrads.løpet, som har bidratt med faglighet,raushet og ikke minst tålmodighet. Hvor går veien videre? Gjennom doktorgradsløpet har jeg fått mye ny kunnskap og lært meg et nytt «hånd.verk». Det ønsker jeg å bruke i nye prosjek.ter innenfor allmennmedisin og sykehjems.medisin. For hvordan kan vi implementere forskningsresultatene i sykehjem og blant fastleger? Jeg er nå helt i startfasen med å planlegge forskning på dette feltet. Fors.kning i eget fag er veldig givende. Men det er også fastlegejobben min. Hvordan ar.beidsuka skal fordeles mellom fastlegejob.ben og forskningen, vet jeg ennå ikke. Jegsier som Ole Brumm: ja takk, begge deler! Tips til andre allmennleger som vil forske Vær åpen for undring rundt egen praksis. Finn et forskningsmiljø som er interessert i det samme som du. Innstill deg på at det blir veldig mye arbeid. Men det er også gle.der å se fram til; publisere artikler, bli kjent med forskerkolleger, diskutere egne fors.kningsfunn med andre forskere, delta på kongresser, få avhandlingen godkjent ogtil slutt disputere. Hva nøler du med? KRISTINA RIIS IDEN AVHANDLINGENS TITTEL: Depresjon i sykehjem.Underdiagnostikk og overbehandling. PRØVEFORELESNING: 29.D4.1015 over tema «Forsk.ningsbasert kunnskap om opplevd tristhet og depresjon hos pasienter på sykehjem diagnostisering, behandling og oppfølging». Disputas 29.D4.ZD15 VEILEDERE: Professor Sabine Ruths, første.amanuensis Stefan Hjørleifsson, professor emeritus Knut Engedal. Doktorgradsarbeidet har foregått ved allmennmedisinsk forskningsenhet, Uni Research Helse og Forskningsgruppe for allmennmedisin, Institutt for global helse og samfunnsmedisin, Universitetet i Bergen FINANSIERING: Allmennmedisinsk forsknings.utvalg (AFU) og Allmennmedisinsk forsknings.fond (AMFF) . KRISTINA.IDEN@GMAIL.COM Pasienten som ikke kom Dagen som fastlege er full av gjøremål. Oppgavene renner inn gjennom døren i en jevn ustoppelig strøm. Av og til kom.mer en uventet gave -en liten puste.pause, fordi en pasient ikke dukker opp. Tiden er en trakt som raskt fylles oppmed andre ting. Mens jeg venter, arbei.der jeg. Ti minutter, femten minutter går og ingen dukker fortsatt opp, men der kommer neste pasient på listen. Dagen faller inn i sin vante rytme og det går mot lunsj. Og så ruller arbeidsdagen videre, helt til siste pasient lukker dø.ren, helt til siste epikrise er lest. Da vil jeg hjem. Og ettermiddagen inneholder et helt annet liv og søvnen kommer med kvelden i en myk og varm seng. Og ho.det er lengst unna arbeidet som var og arbeidsdagen som kommer -inntil jeg med et rykk tenker: Hvem var det som ikke kom? Var det hun som var så hjelpeløs og fortvilet, så skamfull og full av angst? Og hvorfor kom hun ikke? Sa jeg noe galt sist gang? Overså jeg et lite, men alvorlig hint? Har hun skrotet meg som hjelper? Og hva gjør hun nå? Legelivet er rikt på spørsmål, men fattigpå sikre svar. Som fastlege har jeg hatt pasienter som valgte å svelge innholdet i et pille.glass fremfor å komme til avtalt time. Det har skjedd flere ganger, og statistisk skjer det alle fastleger som jobber noen år. Men når det skjer, rammes vi person.lig og som leger. Og så kjenner man på avmakten og tvilen. Når balanserer livet på en knivsegg, og hvor langt skal jegsom lege strekke meg for å få tak i noen av mine skjøreste pasienter? Pasienten har et egenansvar å søke hjelp, men noen ganger glipper det. Mine få svarte erfaringer nører opp under katastrofe.tankene en sen nattetime. Jeg ringer pasienten dagen etter. «Unnskyld meg, men du hadde en time i går...» «Å, ja beklager så mye», svarer hun,« Jeg forsov meg visst. Kan jeg få en ny time til uka?» ALEXANDER WAHL spesialist i allmennmedisin Redaktør primær/le/se i Helsebiblioteket I UTPOSTEN 5 • 2015 Mfl