Hvordan vende nye turnustrender til egen fordel

Hvordan vende nye turnustrender til egen fordel? . HELEN B RAN DSTO RP• Nasjonalt Senter for Distriktsmedisin og Fylkesmannen i Troms Ferie er tiden for mil etter mil i bil. Helt siden familien på 1970-tallet, med fire barn og katt, hund eller gullfisk, satt usikret på vei til ferie, har jeg lurt på hvorfor folk velger å bygge og bo på alle stedene man suser forbi på slike turer. Som et barn av den nye valgfriheten trodde jeg at de fleste ville foretrekke å flytte fra bygdene til en stor og spennende by. Etter endt studium var planen min å komme tilbake til studiebyen Bergen. Å bo lengre tid i Paris var dog det gylne målet. Nå, halvveis i livet, trekkes også jeg mer mot steder der jeg har røtter. Steder som jeg har dypere relasjoner til, steder der krop.pen lander. Det handler om tilknytning til naturen, til mennesker og til viktige erfa.ringer. Kroppen husker og kobles til man.ge lag med glade sommerminner når jeg løper ut til velduftende maure og liljekon.vall på Jeløya, lyserosa silkenellik og lilla, vill gressløk i Tana -og ser igjen de feteste rødkløvere og høyeste palmene på Troms.øya. Den elsker stundene der flere holder om en varm kopp og blander mitt eget fag med sosiologi og filosofi i Øst-Finnmark, tygger på nybakt brød i barndomskjøkke.net, nyter lyset på himmelen i vest eller fra dansende, varme flammer. Medisin for biografi og biologi Rett før årets sommerferie fikk jeg en litt trist beskjed som ble med på reisen. Det var klart at rekordmange turnusleger ved Uni.versitetssykehuset Nord-Norge (UNN) ikke reiser ut i kommuneturnus -fem av totalt tolv. De synes ikke lenger fristet av å bygge nye relasjoner til folk og steder de ikke kjenner. I stedet går de ut i permisjo.ner, fortsetter på sykehuset eller får seg en stilling på større steder. Innbyggerne i små kommuner taper på at turnuslegen ikke bidrar som viktig arbeidskraft sammen med stedets relativt få leger -som må dek- I.•• UTPOSTEN 5 • 20151 ke opp for mangelen. Helsetjenestene her blir fort et svakere ledd i pasientenes be.handlingsnettverk. Ikke minst mister de unge legene viktige erfaringer der sam.menhenger mellom menneskers biografi og biologi er ekstra tydelig. Hvordan kan vi igjen få dem til å ønske seg den typen medi.sinsk kompetanse? Nye veier i hjernen De fleste av oss bruker gjerne noe av som.meren til å se og gjøre noe nytt. Ferie er jo å gjøre noe annet, som å dra på turer der man åpner sansene litt ekstra, ta det som kom.mer -noe som utfordrer kropp og sjel. Å orke, tørre og oppdage noe nytt kjennes vel så verdifullt som velbehaget ved å gå på kjente og kjære stier. Jeg tror hjernen, som resten av kroppen, har godt av å holde seg fleksibel, smidig og myk. Den liker at vi la.ger noen nye baner og koblinger, at vi utvi.der repertoaret av tanke-og handlings.mønstre. Det kjennes forfriskende å utvide horisonten, forstå mer og kanskje bryte noen gamle, stive mønstre og uheldige va.ner. Mange vet også at virkelig hjernetrim handler om å leve i nye, uoversiktlige sam.menhenger, gjerne med et fremmedspråk. Man trimmer synapsesystemene mye mer effektivt da enn ved å løse endimensjonal sudoku. I lange tider har leger erfart verdi.en av reelt kontekstbytte etter endt turnus, helt uten moderne nevrofysiologiske be.grunnelser. Hva skjer nå? Går vi i retning av at det bare er ekstremsports-og uten.landsstudentene som forstår dette? Kjente korridorer Nåde den som forsøker å påvirke andres valg i rollen som representant for staten. Den individuelle friheten fra 70-tallet er blitt institusjonalisert. Paret med offentli.ge tilretteleggeres redsel for å få klager og tilhørende berøringsangst, blir det forsvin.nende lite veiledning å få for den rådville unge. Studier har vist at de fleste studente.ne ikke vet hvilken spesialitet de vil velge, men «are trying on possible selves» i løpet av studiet. De sene og modne valgene er psykiatri, geriatri og allmennmedisin (1). De gode rollemodellene som møter dem i løpet av de lange sykehusbaserte studie.årene, får kun kortvarig konkurranse fra kollegene utenfor. Studentene er ute i kommunene i få uker, på sykehus i flere år. Det er klart de kjente korridorene i syke.hus frister -eller så bærer det rett til hjem.stedet. Det må alle forstå. Alle må delta i turnuslegekonkurransen Selv om turnuslegestillingene i kommuner og i helseforetak nå er tenkt å være ordinæ.re stillinger det skal konkurreres om, er det mange forhold som gjør at de ikke er det og som gjør at vi alle bør interessere oss for re.sultatene av dette. Det kan ikke være i no.ens interesse at tilfeldighetene rår på nasjo.nale felt som legefordeling og pasient.sikkerhet i den lange førstelinjen. Ei heller at det utvikles et system som systematisk neglisjerer førstelinjens rekrutteringsbe.hov. Rekruttering til stillinger utenfor de største store sykehusene og byene er viktig for alle som samhandler med helsetjenes.tene her. Alle i 2.-linjen møter pasienter fra distriktene. Alle leger i primærhelsetjenes.ten bør bry seg om eget laug. Det er ikke tjenlig for noen om vi får A-og B-lag av le.ger i by og land. Aller minst gagner det pasi.entene. Årets sommerferie er over. Nå må vi ta inn over oss verdien av å opprettholde kvalitet og status i allmenn-og samfunns.medisinen over alt. De fleste kommuner har rekrutteringsutfordringer (2). Kompetent selvbevissthet Leger er først og fremst fagfolk som vil yte god pasientbehandling. Derfor bør vi øke bevisstheten i alle relevante fora om hva slags kompleks medisin som utøves og læ.res i primærhelsetjenesten. Utposten gir sta.dige gledelige bidrag! Men det trengs en kontinuerlig kunnskapsstrøm om hva livsnær generalistkompetanse er og betyr for folkehelsen -til alle forvaltningsnivå, til politikere så vel som klinikere, lokale så vel som nasjonale. Vi vet alle at den medisi.nen som utvikles der leger er tett på men.nesker i sine hverdagsliv er annerledes enn den fragmenterte sykehusmedisinen. Det er viktig at unge leger får god innsikt i det helsevesenet gjør for mennesker før, under og etter at de trenger mer spesialisert helsehjelp. Slik vil utdanningsinstitusjoner, politikere og forvaltning få helt nødvendig hjelp til snuoperasjonen i retning av at ut.danningene får handle mest om det som skaper helse, helbreder og lindrer i førstelin.jen. Generasjonene av fastleger etter Fugelli og hans likesinnede må få rom til å formid.le sitt fag i alle dets former og farger, på grunnstudiet, i media og på nettet. Vi tren.ger en bred og spredt faglig selvbevissthet som er kompetent, sannferdig, nyansert og balansert, slik Thuy-Linda Nguyen ved Oslo legevakt nylig viste oss i Aftenposten (3). Slik vil kvaliteter i kommuneturnus gjøres kjent og kunne friste studentene, og slik kan vi håpe på at de også fremover vil tørre å tre ut av den behagelige tryggheten i sine faglige eller familiebaserte hjembyer. Systemene rundt ordningen Vi må også se vårt ansvar i forhold til myn.dighetene. Dataene som Helsedirektoratet I UTPOSTEN s • samler inn om i den nye turnusordningen har så langt bare handlet om søknadene til de første sykehusstillingene. Dette lages det halvårlige rapporter om. Det rapporte.res ikke om stillingene i kommunene. Konsekvensene av omleggingen av tur.nustjenesten utenfor sykehusene blir der.for ikke analysert og synliggjort. Et blikk på siste rapport ( 4) anbefales for den som trenger å bli overbevist om at det er syke.husene som har fokus i forvaltningen. Før omleggingen arrangerte Helsedirektoratet møter for gruppeveiledere fra alle fylker en til to ganger i året. Der hjalp vi hveran.dre med å skape en slags oversikt og gav innspill til den kontinuerlige utviklingen av turnustjenesten. Dette forumet finnes ikke lenger. Uten data fra kommunene i direktoratets rapporter vet vi lite om hvor.dan det ser ut i landets fylker. Myndighetene administrerer også inter. nettportalen som søkerne må søke gjen. nom, og har opprettet et «Resttorg» der ubesatte stillinger legges ut slik at de kan søkes på. Noen steder hjelper fylkeslege. kontorene endel til med å få besatt stillin. gene i kommunene, slik Bjørn Øygard i Finnmark beskrev i Utposten nr. 2 i år. I Troms er regional KS-representant sen. tral for å få dette til å gå glatt. Disse gjør altså «frivillig» en jobb som den nye ord. ningen ikke egentlig forutså var nødven. dig. De er dermed blant de ytterst få som nå kan mene noe kvalifisert om hvordan det går i kom. munene. I 201s fJ• Første del av alle spesialiseringsløp Det er bred enighet om at turnustjenesten for leger er en viktig del av legers lange ut.danningsløp. Selv om studentene får sin autorisasjon etter endt studium og ikke lenger etter endt turnustjeneste, er mang.foldet av studiesteder i inn-og utland så stort at en felles turnustjeneste fortsatt vil være nødvendig. Når den nye spesialistord.ningen for leger er ferdig skissert og ved.tatt, vil den tradisjonelle turnustjenesten med ett år på sykehus og et halvt år i kom.munen inngå som første obligatoriske del . av alle spesialiseringsløp. Danmark har TURNUSTRENOER kortet ned sin turnus til bare r 2 måneder. Distriktene rapporterer om nye rekrutte.ringsutfordringer da de unge ikke lenger tar seg bryet med å flytte ut av København, Århus og Odense. I Sverige er et forslag om å fjerne turnus til fordel for et nytt spesiali.seringsløp blitt møtt med skepsis og kjente motargumenter fra de regionale forvalt.ningsnivåene (4). I England har man i ste.det valgt å ha hele to års tjeneste med veiledning, oppgaveinnle.veringer og testing underveis. No-show på stillinger man selv har søkt på Selv om oversikten mangler, tror jeg vi ikke har noen tid å miste før vi snur trendene til vår fordel. Allerede i vinter så vi en klar nedgang i antall turnusle.ger i Tromskommunene. Den kom med det første kullet i ny turnusordning som skulle ut i kommuneturnus. Det er på mer.kelig vis blitt mer vanlig å ut.sette eller droppe tjenesten i kommunene til tross for at tur.nuslegene selv har søkt seg dit. Resttorget vokser, også med stil.linger i større kommuner. Trom.sø har derfor ikke hatt proble.mer med å få inn turnusleger på kort varsel i stillinger med no.show. Noen av utenlandsstu.dentene har fått en turnuslege.stilling de formelt sett ikke trenger nå, mens andre kan kan.skje tenke at de tar halvåret i kommunen hvis de må, men sy.nes det er mer strategisk å sikre seg et skik.kelig fotfeste innen ønsket sykehusspesia.litet før den nye ordningen er formelt på plass? Forstår avdelingsledere hvilke utfor.dringer de gir kollegene i kommunene ved å tillate dette? Kommuner bør bygge relasjoner Turnuslegene mener på sin side at kom.munene er alt for passive: «De bygger ikke relasjoner», «De bryr seg ikke», var noen av kommentarene vi fikk på siste gruppe.veiledning før sommeren. De reagerte på at kommunene ikke er klare med arbeids.kontrakt til signering på det tidspunktet turnuslegen får vite hvilken kommu.ne hun/han skal jobbe i. Kontraktene kom.mer på bordet først når turnuslegen er fy.sisk til stede i kommunen. Det gir inntrykk av en løselig tilknytning som er lett å bry.te, mente de. Turnuslegene var også kritis.ke til at forskning teller for å få turnuslege.stilling på sykehus. Det favoriserer arbeid på sykehus og ikke utenfor. Slik kan det gjøres: Kommunene kan promotere seg som at.traktive læringssteder via en nettportal i regi av f.eks. KS, Helsedirektoratet eller universitetene og formidle via lyd og bilde hva slags faglig «eldorado» og handlings.rom for profesjonell vekst de kan tilby. De kan gå sammen om årlige promoterings.dager på grunnstudiene, og de bør legge seg i selen for å vise sin interesse for tur.nuslegene underveis i hele turnustjenes.ten. Kommunene synes imidlertid ikke å ha tatt innover seg at spillereglene er endret. De får fremdeles i praksis tildelt turnusle.ger. I tillegg er disse strålende flinke og snakker godt norsk. Det er trolig vanskelig for kommunene å se at turnuslegene har mye sterkere relasjoner til sykehus enn før. Men de merker at de er vanskeligere å rekruttere. Få kommuner har engasjert seg i selve utvelgelsen av turnusleger, eller har organisert bort sin representasjon til mar.ginal innflytelse i ansettelsesprosessene -som er i sykehusenes regi. Helseforetake.nes prioriteringer preger de lokale krite.riene det velges etter for både sykehus og kommune. Forskning og arbeidserfaring teller de fleste steder, og det skaffer studen.tene seg lettest innenfor sykehussysteme.ne. I de felles jobbintervjuene kan det ikke være særlig strategisk å flagge en interesse for allmenn-eller samfunnsmedisin. Oppsummert Tesen er at gode leger blir væ.rende igjen utenfor sykehus et-ter turnus hvis de tidlig har fått relasjoner til legelivet og medisi.nen med de mange mulighetene der. En kraftig desentralisering av grunnstudiet er derfor helt nødvendig for å oppnå god lege.fordeling. Kommunene må job.be seriøst og systematisk for å rekruttere og beholde leger. De må søke innflytelse i tilsettin.gen av turnusleger. Det bør være en selvfølge at helsemyndighe.tene også utvikler kunnskap om hvordan den nye turnustjenes.ten virker for den kommunale legetjenesten. Men også alle vi andre må bidra med ulik type formidling av det rike faglige li.vet i den lange og mangfoldige førstelinjen. Nettet har åpnet et hav av muligheter som vi bør gripe. Å investere litt av feriens overskudd der kan lønne seg. Dessuten kan vi aktivt dyrke kontakten til dem rundt oss som vi tror kan bli eller vet allerede er medisinerstudenter. Det kan vise seg gjensidig givende un.derveis, så vel som på lang sikt. Å tørre og å kunne klare å skape langvarige relasjoner med alle type mennesker er noe allmenn.leger kan bedre enn de fleste. La oss bruke de fordelene vi har! REFERANSER 1. http:/ /www.nsdm.no/nyheter _ cms/2010/april/ trying-on-possible-selves/102 2. www.nsdm.no/nyheter _ cms/20r 5/mai/ikke-sto.errelse-men-sentralitet-avgjoerende-for-rekrutte.ring/570 3. www.aftenposten.no/meninger/kronikker/Pa.jobb-for-Oslo-legevakt-er-jeg-blitt-spyttet-pa-og.truet-a v-pasienter-med-kniv-og-pistol-8109 90 3. html 4. www.lakartidningen.se/Aktuellt/Nyheter/2015/07 / Sa-tycker-landstingen-om-den-nya-lakarutbildningen/ 5. https://helsedirektoratet.no/publikasjoner/tur.nus-for-leger-statusrapporter-for-soknadsrunder . HELEN .B RAN DSTDRP@UIT.N D fil UTPOSTEN 5 • 20151