Utpostens dobbelttime: Oppdateringapostlene - Ingar Løge og Terje Johannessen intervjuet av Sigurd Høye

UTPOSTENS DOBBELTTIME I In gard Løge og Terje Johannessen . 1NTERvJuET Av s1GuR. HøvE Det er ikke lenger noen fare for å sitte som et spørsmålstegn i doktorstolen når pasientene kommer med vanskelige bestillin. ger eller ukjente tilstander -i hvert fall ikke i mer enn 20 sekunder. Det har lngard Løge og Terje Johannessen sørget for. Verktøyet deres er omtrent like utbredt som stestoskopet blant norske allmennle.ger. 9 5 prosent av oss abonnerer nemlig på Norsk elektronisk legehåndbok -NEL blant venner. Daglig leser vi -eller ber pa.sientene lese -skriveriene til de to redaktø.rene Løge og Johannessen. Hvordan ble det slik? Og hvorfor? Svarene får vi over en frokost på ærverdige Palmehaven i Trond.heim, og etter hvert i NELs lokaler en liten kjøretur unna -på første dag etter en lang sommerferie. Som med Utpostens utsendte, startet det hele i Bergen på 70-tallet. Ingard Løge og Terje Johannessen ble så vidt kjent da de studerte medisin der, men uten å ha så mye med hverandre å gjøre. Etter endt studietid vendte Johannessen tilbake til sin hjemby Trondheim og startet som allmennlege, mens det var mer av en tilfeldighet at Løge endte samme sted, og med samme jobbtit.tel. Begge var opptatt av mage-tarm-syk.dommer, og ble i 1980 med i Gastrogrup.pen i Trondheim. -Dette var et samarbeidsprosjekt mel.lom gastroenterologer ved sykehuset og tre interesserte allmennleger; Pål Kristen.sen i tillegg til Ingard og meg. Vi hadde en driftig mentor i gruppens stifter; overlege Hermod Pettersen, som forventet mye av oss. Etter hvert satte vi i gang forsknings.prosjekter om dyspepsi, refluks og irritabel colon, forteller Johannessen. Løge fortsetter: -Den store oppdagelsen var at gastroenterologien så helt forskjellig ut på sykehus og i allmennpraksis. Spesia.listene kjente kun til den lille tiendedelen av pasienter som endte på sykehus. Mento.ren vår uttalte at hans syn på gastroentero.logien hadde endret seg totalt etter samar.beidet med allmennpraktikere. Det syntes vi var utrolig morsomt. -Noe av det viktigste som kom ut av dette, var at vi så behovet for et tett samar.beid mellom spesialisten og generalisten. Denne erfaringen sådde et frø for fremti.den, sier Johannessen. Lærebok som grunnlag For hans del førte også Gastrogruppens forskning til en allmennmedisinsk doktor.grad, og ikke lenge etter et professorat i all.mennmedisin ved Universitetet i Trond.heim. På denne tiden ble det tatt initiativ til en norsk lærebok i allmennmedisin, og Terje Johannessen deltok i redaksjonsko.miteen. Tidlig i dette arbeidet pågikk det en diskusjon om hvorvidt boken skulle være et elektronisk oppslagsverk eller en papirbok. Flertallet gikk inn for en papir.basert utgave. -Jeg vil gjerne lage en elektronisk utga.ve på sikt, sa jeg da, og det var greit for de andre. Så da vi startet opp med NEL, kjøpte vi rettighetene til å bruke innhold fra lære.boken. Læreboken kom i 1997, og våren 1999 kom den første utgaven av NEL. Så vi sto på en måte på skuldrene til lærebokfor.fatterne. Men før verden hadde kommet så langt, måtte det skaffes midler. Johannessen eta.blerte firmaet Norsk Helseinformatikk i 1996. Den samme sommeren arrangerte Kompetansesenteret for IT i helsesektoren en idedugnad, og Johannessens nystartede firma spilte inn seks forslag til produkter, blant annet et tilgjengelig og oppdatert elektronisk oppslagsverk for allmennle.ger, e-læringskurs og elektronisk pasient.informasjon. Alle disse forslagene er nå in.korporert i det som ble NEL. Forslagene ble omtalt i daværende helsemisinster Gud.mund Hernes' handlingsplan «Mer helse for hver bit» fra høsten 1996. Dermed kun.ne forhandlingene starte. I 1997 ble det un.dertegnet en tre års utviklingskontrakt med departementet, og dette åpnet også for penger fra det som nå har blitt Innova.sjon Norge. -Ett år ut i forløpet ringte Terje meg og spurte om jeg ville være med. Da hadde jeg jobbet som allmennlege i 18 år på samme sted, og var klar for noe nytt. Jeg var med i tre år, frem til 2001, og skrev NEL-artikler dagen lang. Men inntektene til NEL økte for langsomt, og jeg startet som fastlege igjen, kombinert med en universitetslek.torstilling, forteller Løge. -Vi var en del av departementets pro.gram for næringsutvikling i helsesektoren; man ønsket bedrifter som drev kommersi.elt. Etter de tre årene med støtte fra depar.tementet måtte vi altså klare oss selv. Vi brukte mer tid på å springe etter penger enn å utvikle produktet. Frem til 2003 var vi på konkursens rand. Det var spennende tider, mimrer Johannessen. Antallet abonnenter økte, og fra 2007 til 2010 finansierte Helsebiblioteket tilgang for alle landets allmennleger. -Da det begynte å gå bedre, ringte Terje meg igjen. Jeg måtte tenke meg om en stund før jeg sa ja. Jeg solgte praksisen i 2009 og har vært her på full tid siden da, forklarer Løge. Vanskelige spørsmål Nå har Norsk helseinformatikk 21 ansatte, holder til i fine kontorlokaler med utsikt mot Trondheimsfjorden og Tyholttårnet, og er ansvarlige for et av allmennlegenes viktigste verktøy, i tillegg til Norges mest brukte helseinformasjonstjeneste til all.mennheten; NHI.no, med over 2 50 ooo unike brukere pr uke. I tillegg produseres e-læringskurs. Selv om historien er kort, kan man lure på hvordan vi i det hele tatt li UTPOSTEN 5 • 20151 UTPOSTENS DOBBELTTIME klarte oss før NEL. Også Løge og Johannes.sen slet i sine praksiser. -Jeg var nok flink til å slå opp kunnskap, jeg snudde meg stadig mot bokhyllen. Men etter hvert gikk det opp for meg at selv om jeg kjøpte nye lærebøker, så var fortsatt mye av kunnskapen jeg hadde tilgang til ikke oppdatert siden 70-tallet, husker Johannessen. -I realiteten var det vanskelig for allmennlegene å holde seg oppdatert, fortsetter Løge. Det var jo ikke tillatt med internettilgang på kontormaskinene, og de fær.reste hadde separat PC med inter.nett tilgjengelig på pulten. På star.ten av 90-tallet, da rundt fem prosent av befolkningen hadde til.gang til internett, begynte pasiente.ne å komme med utskrifter og masse spørsmål. Slike pasienter liker vi jo nå, men dengang var det ene ganske tøft. Jeg måtte flere ganger si til pa. sientene «Vet du hva, dette kan jeg ikke svare på, og jeg vet ikke om noen i Trondheim jeg kan ringe til om dette heller. Jeg skal se hva jeg kan finne ut til neste gang.» ... UTPOSTENS DOBBELTTIME I Det ble jo etter hvert et mareritt, for det ho.Folk krevde svar, og vi satt der og kunne pet seg opp med sånne lapper med umuli.mindre enn pasientene våre. Det var for så ge spørsmål på. Hvis man skulle finne ut av vidt greit hvis det gjaldt veldig sjeldne syk.det måtte man ringe rundt, eller gå på bi.dommer, men jeg husker jeg hadde en pasi.blioteket. ent som ville ha noen råd om malaria. Jeg måtte slukøret resignere, og si at dette kan jeg ikke hjelpe deg med. Det skjedde ikke så veldig ofte, men sånne episoder husker man godt. Det var på denne tiden Terje kom med innspillet sitt, om at allmennme.disinen trenger et oppslagsverk som er til.gjengelig og oppdatert, forteller Løge. 20-sekunderstilnærming Etter tre trygge år der Helsebiblioteket be.talte for NEL, ble anbudsreglene endret slik at også engelskspråklig oppslagsverk kunne delta i konkurransen om å tilby nor.ske allmennleger oppdatert kunnskap, fi.nansiert av staten. I praksis var det da umu.lig for NEL å vinne. Dermed ble det slik at de engelskspråklige oppslagsverkene Up.ToDate og Best Practice ble fritt tilgjengeli.ge for norske brukere, mens NEL igjen var avhengige av individuelle abonnenter. Ikke så mange var fornøyde med det. Men NEL har klart å holde på brukerne, og re.daktørene opplever at kundene betaler med glede. Kanskje fordi tilnærmingen hos de forskjellige oppslagsverkene er gan.ske ulik. -For noen år tilbake var vi i et møte med grunderen av UpToDate. Han fortalte da at de hadde et «twenty minutes approach», og vi repliserte raskt at vi har et «twenty seconds approach». I UpToDate er teksten så konsentrert at man ikke kan skumme gjennom den. I NEL prøver vi å gjøre det slik at vi man kan lese teksten vertikalt, altså at man ikke må pløye gjennom hver eneste setning. Siden har vi brukt det som et motto. Vi skal ha et «twenty seconds ap.proach»! sier Johannessen -Jeg kan godt tenke meg at vi to er noen av landets ivrigste brukere av UpToDate. Jobben vår er jo å hente inn oppdatert in.formasjon, og da er UpToDate og Best Practice veldig bra. Oppslagsverkene er gode, men tidkrevende. Strukturen er også litt annerledes enn vår, mener Løge. -UpToDate har mange tusen forfattere -vi har egentlig kun to, nemlig Ingard og meg. Vi har alltid hatt en fast mal for arti.klene, og med en slik mal var det enkelt å spørre for eksempel en kardiolog om å skrive om hjertesvikt. Folk sa gjerne ja, men leverte ikke, eller de sa at malen ikke passet for deres fagområde. Etter hvert skjønte vi at hvis dette skal bli et enhetlig produkt som er lett å finne frem i for bru.keren, må alle artiklene skrives på samme måte. Så nå lager vi utkastene selv, og så kobler vi inn spesialisten for å sjekke om teksten er korrekt, eller om det må gjøres endringer. Da blir det også lettere å rekrut.tere folk, forklarer Johannessen. li UTPOSTEN 5 • 20151 UTPOSTENS DOBBELTTIME Fem pilarer Redaktørene har imidlertid flere mål enn at brukeren skal kunne finne svar på 20 sekunder. De forteller om de fem grunnpi.larene for Norsk helseinformatikk: Å bidra til at pasientene får riktigst mulig behand.ling, at pasientene får et likeverdig tilbud uavhengig av hvilken lege de går til, at de ulike behandlerne -sykehusleger, all.mennleger, sykepleiere -kan bruke sam.me produkt og dermed få en felles tilnær.ming til tilstandene, å demokratisere helsevesenet gjennom pasientinvolvering -som forutsetter god informasjon, og å sette behandlerne i stand til å matche in.ternett-opplyste pasienter. Intet mindre. -Hvis vi klarer å lage god nok kvalitet og å gjøre folk oppmerksomme på tilbudet vårt, vil vi kunne nå disse målene, sier Løge. -Samtidig er det ikke vår oppgave å vur.dere hva som er rett og galt i medisinen. Bortsette fra førstehjelpskapittelet er ikke NEL imperativ. Oppslagsverket sier hva du kan gjøre, ikke hva du skal gjøre. På områ.der der forskningen spriker, er det vår opp.gave å fortelle at her finnes det ulike måter å gjøre ting på, så blir det opp til klinikeren å ta avgjørelsen. Hvis vi skulle bedømt og gradert all forskning slik man må gjøre når man lager retningslinjer, ville vi kanskje hatt 200 artikler i NEL. I stedet har vi 7000, forteller Johannessen. Stor praksisvariasjon Når alle norske allmennleger bruker det samme oppslagsverket, er det grunn til å tro at NEL har påvirket behandlingen rundt omkring i landet. Redaktørene har imidler.tid ingen konkrete eksempler på hvordan de har påvirket diagnostikk og behandling i norsk allmennpraksis. Løge har likevel et eksempel på hvor forskjellig behandlingen kan være -hos dem som ikke har slått opp. -Jeg snakket på et kurs en gang, det var ti leger der, og jeg ba dem fortelle hvordan de behandlet sinusitt i situasjoner der anti.biotika var indisert. Jeg fikk syv ulike for.slag, og de to som angav riktig behandling ifølge retningslinjenet hadde begge en stu.dent utplassert hos seg i den perioden -de hadde slått opp på NEL. Vi føler vi har lagt til rette for at folk kan finne lynkjappe svar, og så håper vi det fører til at folk oftere slår opp. Det er nok lett å tenke slik at «Altså bihulebetennelse, det har jeg holdt på med i 40 år, så det kan jeg.» Vi håper vi bidrar til en annen måte å jobbe på, slik at folk følger oppdatert kunnskap og retningslinjer på en bedre måte. Jeg tror også vi har hjelp av at pasientene følger med. Pasientinforma.sjon er i overensstemmelse med NEL, så I UTPOSTEN 5 • 2015 li hvis legen stadig skriver ut noe som ikke er i overensstemmelse med anbefalt behand.ling, tror jeg ganske raskt man kan få høre det fra pasientene. Johannessen sliter også med å komme på et paradigmeskifte NEL har formidlet. -Det vil si, det paradigmeskiftet vi fak.tisk har vært med på, er jo nettopp bruken av elektroniske oppslagsverk. Dette er kan.skje den største endringen i norsk allmenn.praksis de siste 25 årene. Og jeg tenker at når 95 prosent av legene bruker 5-6000 kroner på dette, må det være fordi de opp.lever det som nyttig. Jeg blir litt stolt over at jeg har fått lov til å være med på det. Samarbeid Gjennom hele samtalen har de to herrene høflig supplert hverandre. Den eneste gan.gen de snakker i munnen på hverandre, er når de blir spurt om de samarbeider godt -begge prøver å svare «ja» først. Løge er en rolig og behagelig rogalending fra Bryne, Johannessen en trivelig trønder. Det viser seg at de faktisk skal på ferie sammen til høsten, med sine respektive ektefeller, som selvsagt også trives godt sammen. -Dette er den første felles ferien på man.ge år. Men vi har virkelig samarbeidet godt her. Terje er jo ledestjernen, og så har jeg valgt å bli med på en del av dette, sier Ing.vard -og Terje følger opp: -Ingvard er den viktigste av oss redaktø.rene. Han følger med på ny litteratur, han overvåker de store tidsskriftene og abonne.rer på litterturtjenester. Jeg holder meg litt bakom, sjekker gamle artikler og revidere dem. Min rolle er også administrativ, sær.lig nå når vi har en svensk utgave, og job.ber med en tysk utgave. Johannessen har også involvert familien i bedriften -både sønn, datter og sviger.sønn jobber i Norsk helseinformatikk. Fa.milien eier også rundt en tredjedel av ak.sjene, resten eies i hovedsak av Bonnier. Opp og ut I 201 r kjøpte nemlig det svenske medie.huset Bonnier aksjemajoriteten i Norsk Hel.seinformatikk. Bonnier er også eier av Dagens Medisin. NEL har nå avleggere, i for.skjellige former, både i Sverige, Danmark og Tyskland. -Bonnier er en aktiv eier, på den måten at de utfordrer oss på det vi gjør, og stadig er på jakt etter nye produkter som kan gi inntekter. Men jeg opplever ikke at det går på bekostning av vår integritet. Vi får gjøre det vi selv tror er riktig, og det er tross alt vi som har kjernekompetansen på det vi dri.ver med, sier Johannessen. Løge sjekker innboksen sin, og sukker over de 670 mailene som har kommet i løpet av ferien, og som han må håndtere alene: -Vi kunne gjerne utvidet redaksjonen. Jeg har heller ikke merket noen store end.ringer etter at Bonnier kom inn som eier, men det kunne gjerne blitt brukt mer pen.ger på det redaksjonelle i Norsk helseinfor.matikk, altså på NEL -som faktisk genere.rer 80 prosent av inntektene. Johannessen er enig: -Det hadde ikke vært noe problem å sys.selsette 50 personer i redaksjonen. Da kun.ne vi jobbet grundigere med hver NEL.artikkel. Inntil videre får vi klare oss som best vi kan. Kun et tastetrykk unna er det nok in.formasjon om malaria til å tilfredsstille selv den mest vitebegjærlige.