Utveksling - utvikling eller unyttig?
Utveksling -utvikling eller unyttig? . LINN OFTENES LIE• Medisinstudent Blir man en bedre lege av å bølge.surfe, pugge det australske vaksi.neprogrammet og stange hodet i veggen av utilstrekkelighet? Som medisinstudent i Oslo har man veldig mange ulike utvekslingsmuligheter. Det medisinske fakultet har utvekslingsavta.ler med nesten 50 utenlandske universite.ter. I tillegg har man mulighet til å organi.sere sitt eget utvekslingsopphold. Du kan reise så langt som til Argentina og Califor.nia, eller hvis du foretrekker litt nærhet til hjemlandet finnes det utallige muligheter i Skandinavia og resten av Europa. Personlig var jeg lei av Norge og Europa. Jeg har løpt etter treskahæler på Rikshospi.talet og Ahus i en årrekke. Jeg har blitt kor.rigert av hygienesykepleiere i utallige ope.rasjonssaler. Jeg har unnskyldt meg, blitt skuflet unna, oppført meg som et stille mø.bel og sagt frasen «hei, jeg er medisinstu.dent, beklager å forstyrre, kan jeg være med på ... » så mange ganger at jeg begynte å si det automatisk da jeg møtte nye mennesker. JEG VILLE LANGT BORT. Jeg ville bli skikke.lig god i engelsk. Og jeg ville ha et studie.program som fungerte, både for mitt vide.re studieløp hjemme i Oslo, og mens jeg var i et fremmed land. Til slutt endte jeg opp på andre siden av jorda; i Melbourne i Australia. Men ble jeg en bedre lege av det? Eller brukte jeg kun et halvt år på å surfe og kose med kenguruer? Melbourne beskrives som den mest eu.ropeiske storbyen i Australia. Det er en av verdens mest multikulturelle byer. Men li.kevel snakker folk i Melbourne nesten mer britisk enn klassisk australsk. Alle er hekta på te og kaffe. Helst skal de brenne, kverne og brygge sin egen kaffe i sitt egensnekrede kaffebryggeri i bakgården. Og kaffen inn.tas gjerne etter en sunn brunsj bestående av organiske grønnsaker og posjert egg. I tillegg til å være eksperter på pretensiøs kaffedrikking og organisk dyrkning av gul.røtter har Melbournianerne også et av ver.dens beste medisinstudier. I følge egne hjemmesider er de ranket som det tolvte beste medisinstudiet i verden, foran andre anerkjente univsersiteter som Kings Col.lege i London, Karolinska Institut i Sverge og MIT i USA. Til sammenligning når ikke Oslo opp til 50. plass engang. TIL FORSKJELL FRA DET NORSKE STUDIET, er studiet i Melbourne lagt opp som en post graduate-studie. Det vil si at du må ha en treårig undergraduate-grad for å kunne komme inn på medisinstudiet. Dermed blir medisinstudentene litt eldre når de starter, de får trening i studenttilværelsen og de har mulighet til å faglig forberede seg til selve studiet ved å ta et relevant under graduate.studie. Samtidig blir selve medisinstudiet kuttet ned til fire år. Det første året er det eneste prekliniske året. De resterende tre er kliniske og tilbringes på sykehus og i all.mennpraksis. Melbourne-studentene er topp motiverte. De er karriereklatrere, frem.tidige stjernekirurger og er rustet til tenne.ne med nyinnlært faglig kunnskap. Samarbeidet mellom Melbourne Univer.sity og Universitetet i Oslo har eksistert i mangfoldige år. Opp til åtte studenter ut.veksles bilateralt i semesteret (eller modu.len, som det nå heter) som inneholder gyne.kologi, obstetrikk og pediatri. Etter en litt omfattende søknads-og registreringsprosess sklir man relativt knirkefritt inn i studiemil.jøet på andre siden av jorda. De fleste lærere og leger har hørt om Oslostudentene, og vår uvitenhet om lokal kunnskap og australsk fagterminologi blir stort sett tilgitt. SAMTIDIG BLIR MAN UTFORDRET fra dag en. På min første dag i klinikken ble jeg kastet ut i akuttmottaket på barnesykehu.set. Jeg fikk en fireåring med mistenkt lun.gebetennelse servert i fanget. Som medi.sinstudent er inkompetanse og usikkerhet to meget velkjente følelser. Men jeg har al.dri følt meg mer malplassert enn da jeg skulle skissere et behandlingsforløp for hostekula som satt foran meg. De skriver journaler på papir, de bruker engelske for.kortelser på hver eneste ting, det er postle.gene som skriver innkomster, antibiotika.regimet er helt annerledes, og tropiske sykdommer man leser som parenteser i Norge kommer ramlende inn døra. Og hvordan er det egentlig man beskriver et røntgen thorax på engelsk? Hva søren he.ter fortetning basalt i høyre lunge liksom? Som utvekslingsstudent på et medisin.studie i utlandet, og kanskje spesielt på et eliteuniversitet som Melbourne Universi.ty, får du virkelig kjenne på smaken av util.strekkelighet. Etter over fire år som lege.student er du nå tilbake på startstreken. Den lille mestringsfølelsen fra en vellyk.ket intubasjon, som har holdt deg flytende gjennom en eksamensperiode, punkterer raskt når du på andre siden av jorda ikke engang vet hvordan kanylene fungerer. Og i tillegg forstår du sakte, men sikkert hvor lite og ubetydelig Norge er i forhold til re.sten av verden -både når det kommer til medisinsk forskning, medisinsk undervis.ning og medisinsk kompetanse. MEN ETTER NOEN MÅNEDER med både mindreverdighetsfølelse og utilstrekkelig.het, både på vegne av deg selv og ditt eget land, begynner du å komme deg ovenpå igjen. Kanskje får du en frihelg, og får mu.ligheten til å se de 12 apostlene langs Great Ocean Road. Kanskje stikker du til stranda, bølgesurfer og får endelig kjenne på det australske livet en ettermiddag. Og til slutt mestrer du papirjournalen og røntgenbe.skrivelsen. Og du har skjønt hvilke tropiske sykdommer som fører til spesifikke utslett. Og etter utallige obligatoriske poliklinis.ke konsultasjoner, hvor du sitter som et mø.bel i hjørnet, innser du at Norge ikke er på villspor likevel. Treskoene oppe på Gaustad er å foretrekke fremfor høye hæler på føde.stua i Melbourne. Hygienesykepleierne med pekefinger er bedre enn kirurger som spiser donuts under en operasjon. I Norge blomster ikke MRSA-en ut av hver eneste eksterne otitt, og vi har fremdeles en viss restriksjon rundt antibiotikabruk. Til og med sendrek.tigheten og grundigheten i det norske helse.systemet virket til slutt bedre enn det priva.tiserte og lynkjappe australske systemet. Man ser seg selv best utenfra. Eventuelt fra undersiden. . LINNOFTENESLIE@GMAIL.COM I UTPOSTEN 5 • 2015 ifi
Denne artikkelen finnes kun som PDF.
Last ned pdf