Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter - KUPP - et nytt tilbud om faglig oppdatering til fastlegene

Kunnskapsbaserte oppi -et nytt tilbud om faglig oppdatE . ROAR DYRKO RN • Prosjektleder, avd.for kliniskformoko/ogi . HARALD CHRISTIAN LANGAAS • Leder, RELIS Midt-Norge Bakgrunn Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter (KUPP) er det norske navnet på undervisningsmeto.den Academic Detailing som ble utviklet ved Harvard Medical School i Boston i 1983. Me.toden har senere blitt utbredt i USA, Austra.lia og Canada. Den baserer seg på at en fokus.gruppe bestående av spesialister innen et fagområde destillerer en retningslinje innen et fagområde eller terapiområde til et mini.mum (fire til seks A4-sider) og gjør en-til-en.avtaler med leger for en oppdateringsvisitt på 15-20 minutter i kontortiden. I KUPP er det et poeng at møtene i all hoved.sak skjer en-til-en og ikke i grupper. Det er do.kumentert at læringsutbyttet er langt større på denne måten. Selv om dette er en ressurs.krevende organisering gir det svært effektiv gjennomføring for den enkelte fastlege, som kan få gjennomført møtet på sitt eget kontor innenfor rammen av en pasientkonsultasjon. KUPP internasjonalt National Prescribing Service (NPs) i Australia har brukt metoden siden 1999. NPS har sitt hovedkontor i Sydney med ca. 2 50 ansatte. De er uavhengig av det som tilsvarer helse.departement og direktorat, men finansier.es av myndighetene. NPS utgjør myndig.hetenes servicearm mot de medisinske fagmiljøene og publikum, og har mange helseorganisasjoner som støttemedlem.mer. Disse organisasjonene dras ofte inn i utredningsarbeidet for nye terapiområder. I tillegg til de ansatte ved hovedkontoret, har NPS ansatt ca. 150 kliniske fasilitatorer som arbeider i landets ulike helseregioner. Disse arbeider etter metoden beskrevet ovenfor og gjennomfører tre til fire kam.panjer årlig både på sykehus, sykehjem og overfor allmennpraktikere og spesialister. 22 349 helsearbeidere deltok i et av deres programmer i 2012-2013. Mer enn halv.parten (57 prosent) av alle allmennprakti.kere i Australia deltok. Konsulentfirmaet Deloitte har vurdert den samfunnsøkonomiske gevinsten av NPS' arbeid til ca. ni dollar for hver dollar som brukes (personlig meddelelse De bra Ro.wett, NPS). Dette henger sammen med inn.sparinger som følge av færre sykehusinnleg- • ST. ...._,......!Dil!llffl...... . MIII_F____ REUIS KUPP kan være et nytt verktøy for å holde seg oppdatert på ny kunnskap, slik at fastlegen kan utføre de ulike arbeidsoppgavene i henhold til gjeldende praksis. 1LLusrnAsJ.Nsrnm coL.uRsox gelser på grunn av bivirkninger, økt produktivitet og reduserte medisinkostna.der. NPS hevder å ha spart samfunnet for 500 millioner Australske dollar i helseutgifter på de 15 årene de har vært i aktivitet, noe som tilsvarer omtrent 3 milliarder norske kroner. I USA benytter Kaiser Permanente og Vete.rans Administration seg av KUPP. Kaiser Per.manenteer en stor privat, forsikringsbasert helseorganisasjon med sykehus og full pri.mærhelsetjeneste. De har brukt metoden i de siste 30 årene, og pålegger sine ansatte å motta besøk av fasilitatorer med faglige oppdateringer. Veterans Administration, USAs helsevesen for amerikanske krigsveteraner og aktive soldater i hjemlandet, er representert i de fleste stater med både sykehus og polikli.nikker. I tillegg har flere stater, blant annet Pennsylvania og South Carolina, organi.sert egne KUPP-programmer. Canada har en egen organisasjon, Cana.dian Academic Detail ing Collaboration (CADC), som organiserer virksomheten i seks pro.vinser. OU.:VS HOSPI :Al - clateringsvisitter KUPP 'ring tilfastlegene KUPP i Norge Ved Avd. for klinisk farmakologi (AKF) ved St. Olavs Hospital har vi hatt en relativt stor utadrettet virksomhet for undervis.ning av fastleger i praktisk farmakologi tilpasset allmennmedisin siden 2006, og vi har et nært samarbeid med RELIS Midt.Norge som er en seksjon ved avdelingen. Avdelingen har gjennomgående fått svært gode evalueringer både for kliniske emne.kurs for fastleger og fra kliniske avdelin.ger, og har også besøkt mer enn roa fast.legepraksiser hvor man har undervist i kli.nisk farmakologi og kliniske emner. I forbindelse med forberedende arbeid med den nye legemiddelmeldingen foreslo vårt miljø å sette i gang en pilotstudie på bruk av metoden Academic Detailing i Trondheim, da den har vist så gode resulta.ter andre steder den er i bruk. Det ble i ja.nuar 2015 bevilget kr. 400 ooo via RELIS Midt-Norge for at AKF og RELIS skulle gjen.nomføre en slik pilot på metoden KUPP blant fastleger i Trondheim og Tromsø. Tema for kampanjen var «Riktigere bruk av NSAIDs». NSAIDs er blant de mest brukte legemiddelgruppene i allmenn.praksis, og nyere forskning har vist at det brukes en for stor andel av midler med unødvendig ugunstig bivirkningsprofil i denne gruppen. Vi mener derfor at det vil være en betydelig potensiell helsegevinst ved å endre forskrivningsmønsteret for denne legemiddelgruppen Forberedelser Informasjonsmaterialet for kampanjen ble utarbeidet av en fokusgruppe bestående av deltagere fra AKF og RELIS, sammen med spesialister i geriatri og nyresykdommer fra St. Olavs Hospital. Fokusgruppen gjen.nomførte en litteraturgjennomgang, og la.get en firesiders brosjyre med tema Rikti.gere bruk av NSAIDs. Denne brosjyren ble brukt på kurset og senere i piloten som ble gjennomført blant fastlegene både i Trond.heim og Tromsø. Da Academic Detailing ikke er blitt brukt systematisk i Norge tidligere, fantes det lite eller ingen kompetanse på metoden her til lands. Det var nødvendig å ha en grundig opplæring av de kliniske fasilitatorene som skulle gjennomføre besøkene hos fastlege.ne. Vi fikk hentet en rutinert kursholder fra NPS i Australia som holdt et tredagers kurs i Trondheim etter samme mal som benyttes på tilsvarende kurs i NPS. For at læringsutbyttet skulle være størst mulig hadde vi siste kursdag leid inn fem allmennpraktikere fra Trondheim, som kursdeltagerne fikk gjennomføre en oppdateringsvisitt med. Disse møtene ble filmet, og deltagerne fikk tilbakemelding både fra allmennlegene og øvrige kursdel.tagere. Gjennomføring KUPP-piloten ble gjennomført blant fastle.gene i Trondheim og Tromsø i mars, april og mai 2015. Siste besøk ble gjennomført 1 r. mai. Besøkene ble gjennomført av far.masøyter og kliniske farmakologer fra RE.LIS og de kliniske farmakologiske avdelin.gene i Tromsø og Trondheim. Samlet ble det i prosjektet gjennomført 213 besøk av 247 mulige, en deltagerandel på 86 prosent. I realiteten var deltageran.delen høyere, fordi det ved flere av fastlege.listene var registrert to leger, der hjemme.linnehaver var i permisjon mens vikar hadde ansvar for praksisen. Av de 213 le.gene som fikk besøk, leverte 169 fastleger evaluering via Questback. Dette gir en re.sponsrate på 79 prosent. Hva syntes deltagende fastlegene om KUPP? Produsentuavhengig legemiddelinforma.sjon har i lang tid vært etterlengtet blant fastlegene. De kliniske fasilitatorene som har gjennomført besøkene, har oppfattet le.gene som interesserte og positive i møtene. Dette bekreftes av de evalueringene vi har mottatt fra deltagende leger. Av de som har svart (N=169) uttrykker samtlige (roa pro.sent) at de mener metoden er svært godt el.ler godt egnet til produsentuavhengig lege.middelinformasjon. 9 r prosent har svart at de i stor grad eller til en viss grad vil endre praksis etter besøket. 98 prosent angir at det er sannsynlig eller svært sannsynlig at de vil takke ja til et tilbud om flere besøk. Oppfølging Reseptregisteret vil levere forskrivnings.data som skal brukes til å vurdere om for-skrivningen er endret i forsøkskommune.ne. Dette vil omtales i prosjektrapporten som leveres innen 30. september. Vi vil vi.dere følge forskrivningsdata fra reseptre.gisteret i ett år før og ett år etter piloten, og da vil vi sammenligne forskrivninger av NSAIDs i pilotkommunene Trondheim og Tromsø med Bergen og Bodø samt mot lan.det totalt som kontroll. Helsemyndighetene positive til KUPP Helse-og omsorgsdepartementet og Helse.direktoratet er positive til bruk av KUPP, som kunnskapsbasert metode for faglig oppdatering av fastlegene, og har allerede bevilget nye midler til en ny KUPP kam.panje i høst/vinter om «Riktigere bruk av antibiotika i primærhelsetjenesten». Den.ne KUPP kampanjen vil også utvides geo.grafisk slik at vi regner med å gi tilbud om oppdateringsvisitt til om lag 450 fastleger. Veien videre Når både helsemyndighetene og Norsk for.ening for allmennmedisin ser dette som en god oppdateringsservice for legene, så vil den endelige evalueringen av de to gjen.nomførte kampanjer danne grunnlag for en eventuell beslutning om å gjøre dette til et nasjonalt tilbud. Vi som har gjennomført den første kam.panjen og holder på å planlegge den neste har stor tro på metoden, ikke bare på grunn av egne erfaringer, men også på grunn av de erfaringene man har gjort i Australia, USA og Canada. Mottagelsen hos deltagen.de fastleger har også vært positiv. Vårt mål er derfor å utvikle KUPP til å bli en fast na.sjonal tjeneste som kan tilby alle landets fastleger produsentuavhengig legemiddel.informasjon på sitt eget kontor. REFERANSER 1. Avorn j, Soumerai SE. Improving drug-therapy decisions through educational outreach. A ran.domized controlled trial of academically based "detailing". N Eng! j Med. 1983 jun 16;308 (24): 1457-63. PubMed PMID: 6406886. Epub 1983/ 06/16. eng. 2. Soumerai SE, Avorn ). Principles of educational outreach ('academic detailing') to improve clini.cal decision making. )AMA. 1990 jan 26; 263 (4): 549-56. PubMed PMID: 2104640. Epub 1990/ 01/26. eng. 3. National Prescribing Service årsrapport: http:// www.nps.org.au/about-us/what-we-do/our-rese.arch/pu blications/reports/ ann ual-eval ua tion-re.port . RDOY@NTEBB.NO I UTPOSTEN 6 • 2015 ill