Nidaroskongressen 2015

. KRISTINE ASMERVIK OG TOVE RUTLE Nydelig vær med vakre høst. farger var med på å sette stem. ningen til den 14. Nidaros.kongressen i Trondheim. Det var i år rekorddeltakelse med 12 30 del.takere fra hele landet. Altså en fantastisk mulighet til å møte kolleger man ikke tref.fer hver dag. Åpningen ble offisielt foretatt av varaord.fører Knut Fagerbakke og åpningsforedra-get var ved pro dekan Hilde Grimstad. Hun la vekt på mantraet «Tillit -trygghet og til.gjengelighet» som antagelig alltid er fornuf.tig å få repetert, og i tillegg inviterte hun, og anbefalte allmennlegene til forskning. Hun var klar på at det ikke behøver å være store PhD-prosjekt, for matnyttig og nøk.tern forskning på legekontoret som for ek.sempel sier noe om hvordan man jobber, kan fremme både kvalitet og refleksjon. Andreas Widerøe Hagen var årets Ni.daroskunstner. Hans bilde preget kurspro. grammet, ble etikett til Nidarosvinen og preget ellers materiell til kongressen. Nidaroskongressen avviklet totalt 34 ulike kurs gjennom uken • r 3 kliniske emnekurs for leger • 2 grunnkurs for allmennmedisin • r grunnkurs for samfunnsmedisin • 4 dagskurs for leger • r r dagskurs for medarbeidere Det var også daglig kulturelle innslag, blant annet av Trondheims musikkskoles elever. Her poserer Nidaroskongressens leder Torgeir Fjermestad og sekretær Lena Ervik med Andreas Widerøe Hagens bilde, som ble gaven til årets Nidarospris. .+• UTPOSTEN 7 • 20151 Festmiddagen ble tradisjonen tro avvi.ldet torsdag, med høy stemning, god mat og dans. Tanker, tro og tvil om forebyggende helsearbeid Eivind Meland er fastlege ved Olsvik lege.senter og professor ved Institutt for Global helse og samfunnsmedisin ved UiB. Tirs.dag holdt han et høyaktuelt plenumsfore.drag med tittelen «Tanker, tro og tvil om Eivind Meland holdt et meget aktuelt plenumsforedrag. I ' l l rl forebyggende helsearbeid». Hans spesial. felt er forskning rundt diagnostikk, kost. holdsbehandling av hypertensjon og moti. vasjon og rådgivning i forebyggende helse. arbeid blant pasienter med risiko for, eller etablert hjerte-og karsykdom. Meland problematiserte vår terapeutis. ke kultur. Diagnoser var noe vi tidligere døde av, men noe vi ikke kan leve uten i dagens kultur, presiserte han. Sykdoms. forekomsten øker sannsynligvis på grunn av økt tilgjengelighet på helsetjenester. Det er overhengende fare for økende syke. liggjøring og terapeutisering. Meland som også har løftet frem et allmennreligiøst ståsted i medisinen gav oss sammenliknin. gen med den gode, eller nå «selvlysende» samaritan: «Gå ut og gjør alle folkeslag til pasienter...» Det tas heldigvis til motmæle både på ledernivå i Legeforeningen, i fors. kningsmiljø i Norge og internasjonalt. Ny. lig har den tredje konferansen i Preventing overdiagnosis «Winding back the harms of too much medicine!» gått av stabelen i København. I USA har de lansert en spisset YouTube-snutt verdt å se mot overdiagnos. tikk og overutredning kalt «Choosing wi. sely» på en parodi av Pharrell Williams' «Happy». To av dilemmaene ved forebygging er i følge Meland at alle må få samme risikore. duksjon og hvor skal grensen gå for tiltak. Falskt positive har lite nytte av behandlin. gen om vi setter grensen for lavt. Forebyg. gende medisin betyr mye for dem som trenger det mest og lite for dem som ikke trenger det. Meland henviser til John Brodersen som er Nidarosgjesten og be. grepet kvartærforebygging. Kvartærfore. bygging er forebygging mot overdiagnos. tikk og medisinsk behandling (inkludert utredning og diagnostikk). Med dette i tan. kene er kunnskapsbasert medisin viktig Vakre høstfarger var med på å skape fin stemning rundt den 14. Nidaroskongressen ... i Trondheim. ILLUSTRASJONSFOTO TORUNN SMEVIK/SCANDINAVIAN STOCK PHOTO I UTPOSTEN 7 • 2015 .fl NIDAROSKONGRESSEN men ikke nok. Vi må ha en omvendelse i tillegg mener Meland. Medisinen trenger et skifte, å vende om. Meland siterer Knud Eiler Løgstrup som har definert helse som «hel og tilhørende» i naturen og at men.nesket har en spontan iboende evne til å forstå moral, at det er helsebringende å være trygg på livet og at det opplyser oss. Meland avsluttet elegant med rådet om ikke forsøke å gjøre det en død mann kan gjøre bedre, nemlig å unngå symptomer, emosjoner og ubehag. Det godes problem -når forebygging gjøre mer skade enn nytte Dette er den slående tittelen på foredraget som ble holdt av kongressens nidarosgjest John Brodersen. Brodersen er professor og spesialist i allmennmedisin ved Fors.kningsenheden og Afdeling for Almen Praksis ved Institut for Folkesundhedsvi.denskab, Det Sundhedsvidenskabelige Fa.kultet ved Københavns Universitet Hans PhD omhandlet psykososiale kon.sekvenser av falskt positive screeningre.sultater, med brystkreft som eksempel. Brodersen innledet med å peke på noen viktige grunnpilarer innen forebyggende medisin og behandling. Evidensbasert medisin ligger til grunn, men nytte versus skade er ikke sort eller hvitt, men et kontinium der grensen er vanskelig å sette. Ta vurderingen av risiko for en tenkt sykdom og behandling. Settes grensen ved lav risiko vil behandlingen kunne gjøre mer skade enn nytte versus høy risiko, der behandlingen gir mer nytte enn skade; underveis vil vi miste noen. Det John Brodersen var kongressens nidarosgjest. ligger til vår kultur å tenke at det er bedre å forebygge enn å helbrede, men er dette all.tid sant? Kan jo før jo bedre også være for tidlig? Videre spiller etikk en rolle der autono.mien står sterkt. Vi skal som leger gjøre godt, men først og fremst ikke skade. Brodersen påpekte at primær forebyg.ging også kan skade; for eksempel kan vak.siner som primærprofylakse også medføre skader på friske individer i form av narko.lepsi og andre bivirkninger. Massekam.panjer og individforebyggende tiltak har l l Primær forebygging gjennom 30 år vist seg å ha liten og forbigå.ende effekt. Virker et primærforebyggende tiltak skal da både prevalens og insidens av en sykdom gå ned. Innen sekundærforebygging så som høy.risikoscreening og befolkningsundersøkel.ser med PSA-test som eksempel vil både in.sidens og prevalens kunne øke. Screening kan føre til nedsatt morbiditet og mer skån.som behandling, trygghet mot å være syk og være primærforebyggende. På den andre si.den kan screening også føre til at flere blir pasienter, overdiagnostikk, falsk trygghet, "Tl :::!. V> A° Sekundær forebygging t t Frisk Insidensen Syk Medisinens Prevalensen sykdoms. Kvartær forebygging 77 OV>"'O -0'< w "Cl s:.. o!' o ro S' 3;:; -· li} ro ::::l ' ::::l lQ Vl oppfatning Tertiær forebygging l/'l -< ;,s; 11•• UTPOSTEN 7 • 20151 NIOAROSKONGRESSEN falsk alarm, overbehandling, økt sykelighet og morbiditet samt indusert sykdom. Screeningtester virker lite eller ikke på reduksjonen av den total dødelighet og forebyggende tiltak gir for lite effekt til å kunne utgjøre en målbar virkning. Dette fordi så få dør for tidlig og forskjellene der.med er så små. Tertiærforebygging er å hindre tilbake.komst av en sykdom. Å gi ASA etter hjerne.slag eller hjerteinfarkt er tertiærforebyg.ging og har god effekt. Å gi HRT til 2000 menopausale kvinner gir derimot øket ri.siko for brystkreft, idet ekstra 38 kvinner får brystkreft i løpet av ro år. Ved mammografiscreening skal 2000 kvinner inviteres til screening fem ganger i løpet av ro år for å forebygge ett dødsfall grunnet brystkreft. Dermed blir forhold mellom HRT til postmenopausale kvinner og mammografiscreening 38:r. Det er altså 38 ganger så farlig å gi en postmenopausal kvinne HRT sammenlignet med effekten på dødeligheten av brystkreft ved mam.mografiscreening. Prevalensen øker, men insidensen er den samme. Kvartær forebygging er et begrep man bør ta inn over seg. Dette er handling for å indentifisere personer med risiko for over.medisinering og overutredning. Her er in.gen sykdom men plager. Effekten av dette på insidens og prevalens gjenstår å se. Den kvartære forebygging er en ny defi.nisjon. Det handler om å beskytte indivi.der, både friske og pasienter mot medisin.ske handlinger som med større sann.synlighet vil kunne skade dem fremfor å gjøre dem godt. Målet er å redusere over.medikalisering, overdiagnostisering, over.behandling og iatrogent påført skade. Nidaroskongressen har i år hatt et eget kli.nisk emnekurs om temaet overdiagnos.tikk og overbehandling. Alt for mange me.disinske undersøkelser og unødvendige behandlinger kan være skadelig for indivi.det og folkehelsen -ikke minst er dette kostbart for samfunnet. Disse er den mo.derne medisins dilemmaer som må hånd.teres klokt på det enkelte legekontor, men også på systemnivå. Fremtiden er nær med selvdiagnostiske apper og tester for sykdom på supermarke.det, og overleverens historier fremmer presset for utvidede og flere screeningtes.ter. Brodersen avsluttet klokt med at legen som foreslår forebyggende tiltak skal ha gode bevis for at tiltaket virker, det vil si endrer et sykdomsforløp, sykelighet og/ eller dødelighet signifikant -og at det fore.byggende tiltaket er langt bedre enn de mulige skadene det kan medføre. NIDAROSPRISEN 2015 Nidarosprisen gikk denne gangen til Aage Bjertnæs, som er en av nestorene i norsk allmennmedisin. Han var med å startet det første legesenteret i Trondheim i 1975 og er spesialist i allmenn-og arbeidsmedisin og veileder i allmennmedisin med trolig flest veiledningsgrupper sammenlagt. Bjertnæs var aktiv og engasjert for å få til medisinerstudiet i Trondheim ved den gang NTH, samt en av grunderne bak selve Nidaroskongressen. Han har holdt flertall.ige foredrag inn -og utenlands og vært re.daktør i Utposten fra 1977 til 1982. Det var den gang Utposten ble betraktet som et re.volvermagasin med sterke meningers makt og penn. Bjertnæs har utmerket seg som allmennlege og forkjemper for faget. Han bidro sterkt til fastlegeordningen og har også forfattet flere bøker, her nevnes for eksempel folkelig illustrerte selvhjelps.bøker i samarbeid med Miriam Wiklund. Aage Bjertnæs takket for prisen, som han ser på som et utholdenhets bevis etter fore.løpig 41 i allmennpraksis, og ikke minst som en faglig anerkjennelse. Dernest gratulerte han publikum i salen med valget som fastlege -verdens fineste jobb. Bjertnæs gav oss også en fargerik histo.rie om en besluttsom vei mot medisinstu.diet tross visse hindringer som trusler om kun arbeid i fiskemottak, om han ikke an.strengte seg mer med arbeidet i skolen på hjemplassen. Han tok medisinstudiet i Tyskland og traff der de medstudentene han siden dannet Risvollan legesenter sammen med i Trondheim. Aage Bjertnæs er fremde.les aktiv fastlege i sinn og gavn og ser faget allmennmedisin både i faresonen og i utvik.ling. -Fremover må vi ha flere fastleger i forskning og ta faget tilbake både i omfang og i kontinuitet -og fastlegereformen tren.ger videreutvikles, avsluttet Aage Bjertnæs. . I UTPOSTEN 7 • 2015 i ll PRISVINNERE NIOAROSKONGRESSEN Forskningsprisen fra Allmennmedisinsk forskningsfond (AMFF) gikk i år til Elin H. Bergene for prosjektet «Strategies to give children bad tasting medicine». AMFF sier at; prisen skal stimulere til norsk allmennmedisinsk forskning av høy inter.nasjonal kvalitet. Prisen er et reisestipend på kroner 20 ooo. Prisen skal tildeles en all.mennmedisinsk PhD-stipendiat eller en kandidat som har disputert i løpet av siste r 2 måneder. Prisen skal deles ut vekselvis på Nidaroskongressen og Primærmedi.sinsk Uke. Vurderingsgrunnlaget for tilde.lingen er det innsendte sammendraget og selve prosjektpresentasjonen i form av en.ten et fritt foredrag eller en poster under forskningsdagen ved disse faglige anlednin.gene. Vurderingskomiteen oppnevnt av AMFF, la følgende kriterier til grunn for til.delingen: Den tydelige allmennmedisinske relevansen, kvaliteten og originaliteten av NFAs Løvetannpris deles ut til en allmennlege som har gjort en innsats for faget. Innsatsen kan være på sentralt eller lokalt plan, i det stille eller i media, faglig eller organisatorisk, praktisk eller teoretisk Årets løvetann er Anna Luise Kirk.engen og hun kjennetegnes av å både være en praktiker og teoretiker, som har jobbet både lokalt , nasjonalt og etter hvert også internasjonalt. Som praktiker har hun gjennom tre tiår hatt sitt virke som all.mennlege. Det var her hennes forsknings.interesse ble vekket -i møte med egne pasi.enter der hun over tid ble bevisst på hvor lite hun egentlig visste om pasientenes liv. Som teoretiker har hun utfordret medisi.nens kunnskapsgrunnlag. Hun har synlig.det presenterte forskningsprosjektet, og for.skerens formidlingsmåte. Prisvinneren som er en student i den allmennmedisinske for.skerskolen og PhD-stipendiat ved Institutt for samfunnsmedisin, NTNU, har under.søkt hva småbarnsforeldre forteller til an.dre foreldre i nettbaserte fora om sine erfa.ringer med å få barna sine til å ta medisiner som smaker vondt. Hun har fortolket ut.sagn av foreldre i Skandinavia og England, og hun kan påvise at foreldrenes strategier favner et spekter fra forhandling via lureri, til tvang. Hennes konklusjoner er: foreldre.ne strever utrolig mye; de får ikke god vei.ledning og mye medisin forskrevet til små.barn blir trolig ikke tatt -og gode teknikker til å samarbeide med barn er mangelvare. gjort det utilstrekkelige i forestillingen om at menneskekroppen er en maskin. Hun har vist oss hvilke skadevirkninger som kan oppstå når forskere og klinikere sjalter vekk menneskets erfaringer og følelser, og hvor galt det kan gå når vi forsøker å hjelpe mennesket ved å møte det som et objekt. Hun har vist oss at vårt eget fag -medisi.nen -noen ganger øver vold mot pasiente.ne. Og hun stiller oss moralsk ansvarlig for den urett og lidelse som dette kan påføre våre pasienter. Prisvinneren har gjort seg kjent med et voksende forskningsfelt som beskriver hvordan krenkelser, overgrep og vanskjøtsel i barndommen fører til vedva.rende helseskader i voksen alder. Hun har samlet og syntetisert en mengde kunnskap i et fagfelt der psykologi møter nevrologi, møter endokrinologi, møter immunologi. Forskning innenfor psyko-nevro-endoim.munologien viser oss stadig mer om hvor.dan erfaringer skrives inn i kroppen. Anna Luise Kirkengen har veiledet legestuden.ter, allmennleger i spesialistutdanningen og studenter i allmennmedisinsk forsker.utdanning. Hun har skrevet bøker og bok.kapitler basert på sin egen forskning og omfattende kunnskapsoversikt. Hun har vært medlem av Norsk selskap for all.mennmedisin sin referansegruppe for me.disinsk filosofi på 1980-1990-tallet, hun har vært medlem av Nordisk risikogruppe. Hun er nå professor i allmennmedisin og leder Allmennmedisinsk forskningsut.valg. Årets prisvinner er ikke ute etter å behage -hun utfordrer! Og hun utfordrer gjerne i egne rekker! Man blir slett ikke all.tid oppfordret til å holde den samme fagli.ge stødige kursen av å lese det hun skriver. Av de som har hørt henne forelese om sitt forskningsfelt -så tør vi hevde at ingen no.ensinne har gått uberørt hjem; enten man er enig eller uenig i hennes budskap. Uredd har hun våget å skape debatt og være mot.strøms når det gjelder mange viktige fagli.ge spørsmål. Så etter mange års arbeid fremstår hun som et internasjonalt faglig fyrtårn. En vi skal lytte til og være stolte av. Vårt fyrtårn lyser opp der det trengs som mest-der det lenge har vært mørkt. Fyrtår.net lyser for det første på hennes viten.skapsteoretiske kritikk som slår fast og forklarer hvordan objektiverende viten.skap er etisk usann mot mennesket. For det andre består lyser hennes egen forskning opp, forskning om helseskadene som føl.ger av krenkelseserfaringer. Og for det tred.je består lyser det etterhvert av et voksende fagfelt som forklarer hvordan biologi og biografi er uløselig flettet inn i hverandre i menneskets vesen, et fagfelt hvor prisvin.neren kjenner det meste som rører seg og er i stand til å syntetisere og formidle fors.kningsfronten til oss andre, både nasjonalt og internasjonalt. Mfl UTPOSTEN 7 • 20151 PRISVINNERE NIDAROSKONGRESSEN NFAs skribentpris 2015 gikk til Ingrid Neteland Det hender at det dukker opp tekster om vårt fag som treffer oss, som vi blir gående å tenke på. Det kan være tekster som både er vesentlige og litt uventede, og der språket er gjennomarbeidet og har litterær, nesten poetisk, kvalitet. Årets pris går til en slik tekst. Ingrid Neteland er en medisinstudent som har skrevet om en kon.sultasjon i en praksisperiode hos en allmennpraktiker. Teksten er kort, bare en side, og sto i Utposten nr 5, 20 14. Tittelen er «Hun som ligner». Pasienten er en kvinnelig lærerstudent, like gammel som den kvinnelige medisinstudenten. Studenten er bisitter i konsul.tasjonen. Her er et utdrag av teksten: «Jeg kjenner deg ikke, og vet ikke hvorfor du gråter. Jeg kjenner det bare igjen, det du sitter og holder på med. Du strever, tenker jeg. Og det har jeg sett før. Kjent på før. Du forteller om en ekkel følelse inne i kroppen. Om at krop.pen ikke funker, og at hodet er helt på villspor. Og du forteller at det skremmer deg. «Jeg blir så redd» sier du til legen din. «Jeg blir rett og slett redd meg selv». Jeg blir ukomfortabel på stolen min. Vil at du skal slutte å fortelle. Vil egentlig ikke høre om de mør.keste tankene dine. Fastlegen din er like rolig, heldigvis. «Fortell meg hva du tenker» sier hun. Vi vil ikke røpe her hvilke refleksjo.ner forfatteren gjør seg videre, men teksten finnes i Utposten nr. 5, 20 14. Forskningsprisen fra Allmennmedisinsk Forskningsutvalg (AFU) gikk i år til Inger Lyngstad AFU sier; med forskningsprisen utheves og • at kandidaten har valgt en adekvat me.anerkjennes det beste frie foredrag som tode, fremføres av en nykommer i allmenn-eller • og at prosjektet er blitt fremlagt på en samfunnsmedisinsk forskning, enten un.engasjerende måte. der Nidaroskongressen eller Primærmedi.sinsk uke (PMU). Inger Lyngstad har med sitt prosjekt «Uøn. Prisen er et spleiselag mellom Norsk for.skete hendelser og pasientskader i norsk ening for allmennmedisin, Allmennlege.allmennmedisin», gravd i en sentral skatte.foreningen og Norsk forening for sam.kiste for allmennmedisinsk forskning, funnsmedisin. Den skal stimulere til nemlig sitt eget journalarkiv. I en periode forskning og fagutvikling i primærmedisin på ett år valgte hun ut journalene til alle blant primærleger som har liten forsk.pasientene over 70 år. Disse 57 journaler ningserfaring fra før. Prisbeløpet er 15 ooo gransket hun deretter ved hjelp av et inter.kroner. nasjonalt utviklet og utprøvd verktøy og Bedømmelseskomiteen la følgende kri.fant hos ro av de 5 7 pasientene skader som terier til grunn for tildelingen: var blitt påført dem under behandling en. • at en kollega har tatt sin egen undring i ten på sykehus eller i primærhelsetjenes.faget på alvor, ten. Funnet gir grunn til å utheve betyd. • at ideen har allmenn-og samfunnsmedi.ningen av en slik granskning. sinsk relevans, - meldirJger om og f.a • den gode pr1mærmed1s1n I UTPOSTEN 7 • 2015 .fl