Chomolungma - fantastisk vakkert, men dødbringende

Chomolungma -fantastisk vakkert, men dødbring . MONA SØNDENÅ }}} Utpostens redaksjon «o Mona with best wishes from Ten.Tzing Norgay». En hilsen til meg fra for.fatteren av boken Touching myfather's soul-en hilsen jeg er svært stolt av. Dette er en bok som grep meg på en helt spesiell måte, kanskje nettopp fordi jeg har snak.ket med, og gått sammen med Tenzing Norgay (bildet øverst t.h.), inesten to uker. Jeg er absolutt ingen fjellklatrer, men tri.ves som vanlig fotturist, og har på mine voksne dager gått litt i fjellet i andre land. I fjor høst dro jeg sammen med en kollega på fottur til foten av Himalaya hvor den lokale turoperatøren var Jamling Tenzing Norgay. Hvem er så han? Jo, han er sønn av Tenzing Norgay-den første mannen som, sammen med Sir Edmund Hillary (bildet under), besteg Everest (8848 m.o.h.). Dette var i 1953 -en tid uten moderne tekstiler og annet lett utstyr, og oksygenkolbene var svært tunge. Bestigningen var en bragd det er vanskelig å fatte idag. På vår «lille» vandretur hadde vi et fan.tastisk vær, og vi så både Everest, Kang.chendzonga, Lothse og Makalu -den høy.este, den tredje, fjerde og femte høyeste toppen i verden. Alle over 8400 meter. For meg var dette et syn som jeg aldri kommer til å glemme. Jeg kommer heller aldri til å glemme Jamling Tenzings fortelling om fa.rens bestigning av Everest og om sin egen bestigning av fjellet noen år senere. Denne bestigningen var i 1996-det året svært mange klatrere omkom i et forferdelig uvær nettopp under forsøket på å nå top.pen -«the summit». Det er bestigningen i1996 Jamling Tenzing skriver om i bokenhan har utgitt. Han beskriver med dyp re.spekt Everest eller -som han kaller fjellet -Chomolongma. Han beskriver også fol.ket, og ikke minst sherpaene, med stor re.spekt, og han skriver om hvordan han av sin far og av sherpaene har lært at man skal tilnærme seg Everest med bevissthet, yd.mykhet og hengivenhet. Han stiller spørs.mål om motivene for alle turistene som prøver å bestige fjellet; er det en personlig utfordring for å teste seg selv? Mange er nokså arrogante overfor sherpaene som alltid gjør en stor jobb og utsetter seg selv ende for stor fare for at andre skal nå toppen.Men selvfølgelig har mange av klatrerne ogsåedleremotiver. Med levende vendinger skildrer Jamlingfarene ved klatringen. Han er tydelig nårhansier: «any activity that generates emotions such as anger, jealousy, lust and pride should be avoided on the mountain, because these will affect one's mindfullness when dim.bing». Han skriver også at enhver klatrer som ikke har nådd toppen før kl. 12.00 eller se.nest kl. 13.00 må snu fordi sjansen for å komme nedigjen etter dette er svært liten.Væreterenstor usikkerhetsfaktor. MensJamling Tenzingog hans teamfor.beredte seg på klatringen var det svært mangeandreteam som befant segpå Base.camp.Deallerflesteplanla å bestigefjelletpå samme dag, men koordineringen viste seg vanskelig. Mange av teamene startetden siste oppstigningen mot toppen om.trent samtidig. De ble imidlertid overras.ket av uvær og valgte ikkeå snuihenholdtil «regelen» senest kl. r 3 -det ble en for.ferdelig tragedie og mange mistet livet ogbefinner segfortsatt høyt oppe i isen i fjel.let.Jamlings team valgteå avventedensis.te del av ruten og ble derfor ikke rammet av uværet, men måtte i stedet hjelpe man.ge andre. Han beskriver følelsene han slet med da dette hadde hendt: «Jeg ble revet mellom elementene i minbuddhistiske tro, min overbevisning som sherpa, mellom overtro, min profesjonalitet, tankene på min familie og mitt ønske om å nå toppen. Kunnskapen om at kun fem eller seks av et team på ti klatrere kan forvente å nå toppen fordi alt kan hende; sykdom, uhell, uvær eller alt annet som klatrerne ikke har kontroll over. For hver person som dør på Everest har fem maktet å nå toppen. Hvis du faller på det siste stykket mot toppen avhen.ger alt av krampongene og isøksen.» Jamling Tenzing og hans team nådde top.pen -noen dager senere enn planlagt.Teamet han klatret med var filmskaperefra IMAX som foreviget bestigningen -enfilm man fortsatt kan se. Den gripende fil.men dokumenterer farene, utfordringeneogdenoverveldende naturen.Jamlingskri.ver at da han stod på toppen ble fjellet le.vendeforham og hanfølteat Chomolung.mas gudinne, Miyolangsangma, omfavnetham og at han berørte «his father's soul». Og hanvissteda, slik hansfarhadde fortaltham, at man må tilnærme seg fjellet medkjærlighet og respekt, og enhver som nær.mer segtoppenmedfølelser som aggresjon somensoldat som skalikrigen -vil tape.Denne boken gjorde et uutslettelig inn.trykk på meg, og kontrasten ble stor da jegleste boken I tynn luft skrevet av journalis.ten Jon Krakauer. Han var en av de overle.vende fra Rob Halls ekspedisjon samme år som Jamling Tenzing besteg fjellet. I boken følger vi en gruppemereller mindre erfarneklatreturister som blir fangetien forferdeligstorm på verdens tak, fjellguider som ikke engang makter å berge seg selv, og om for.fatterens kamp for å overleve et «helvete».Boken er spennende, men er skrevet i enhelt annenåndennjegopplevdeatJamlingTenzing gjorde.Motivenetilklatrerneidet.teogandreteam var nokikkeisammeånd somforJamling, og bokenavsluttes medendisputt om hvem som hadde skylden for iallefallett av dødsfallene.Det denne bokenbeskriver er forberedelsene, motivene ogdet umenneskelige slitet for å nå toppen,men også sorgen og skammen over å over.leve, mens kamerater dør, om hvordan grå.dighet og naiv eventyrlyst kan drive en tilå ta uforsvarlige sjanser, og om naturens nådeløse villskap. Boken er nå filmatisert og hadde premiere på norske kinoer tidligdenne høsten. Filmen Everest viser tydelighvilke enorme utfordringer det er å gi segikast med å bestigedettefjellet. Mitt møte med Chomolungma -ver.dens høyeste fjell-var på avstand. Vi varflere mil unna. Likevel har opplevelsen avå se fjellet, men ikke minst å høre og leseJamlings respektfulleogydmyke holdningoverfor naturkrefter, religion, familie ogdet lokale sherpafolket blitt en skjellset.tendeopplevelse. . MONA.SONDENA@)GMAIL.COM