Les, se og lytt - På stengrunn

a Pa stengrunn . HARALD G. SUNDE}}} Medisinskfagsjef, Finnmorkssykehuset enne samlingen med tonesatte Rudolf DNilsen-tekster har fulgt meg siden 1970-tallet. Først som LP. Da LPen var slitt ut, og dessuten hadde gått av mote, fikk jeg kjøpt musikken på CD. Og da sam.me skjebne hadde innhentet CDen, fikk jeg lastet ned musikksamlingen fra internett. T eg spiller musikken fortsatt, og innholdet kjennes like sterkt nå som da jeg kjøpte plata første gang. Tekstene er som nevnt skrevet av Rudolf Nilsen. Han var født i Oslo i 1901 og døde i 1929. Han var en revolusjonær kommu.nist, og skrev sine dikt ut fra denne politis.ke bakgrunnen. I 1973 satte en gruppe be.stående av kjente visesangere musikk til r6 av hans dikt og spilte disse inn i Rosen.borg studio. Musikantene var Lillebjørn Nilsen, Lars Klevstrand, Kari Svendsen, Steinar Ofsdal, Carl Morten Iversen og Ton Arne Corell; kjente visesangere og musi.kere så vel på den tid som i dag. T eg vil beskrive musikken først. Den opprinnelige LPen ble innspilt i en tid da visesang stod høyt i kurs, og musikken ble derfor enkelt instrumentert. Akustisk gi.tar, mandolin, fløyte, cello og kontrabass fikk holde; ingen synt-lyd eller overdrevet lydbilde. Enkelt og akustisk skulle det være, og det står seg fortsatt! Det nøkterne instrumentvalget framhever derved dikte.nes tekst og rytme på en tilsiktet måte! Tekstene er varierte, men gjennom.gangstemaet er fattigdom, gråbeingårder, dårlige levekår, økonomisk skeivfordeling og klassekamp. Dette kan høres ut som et relativt traurig tema for en musikk-LP, og neppe noen god reklame for musikk som utgiveren har et håp om å få solgt. Tekste.ne er imidlertid livet opp av andre tekster med både kjærlighet, latter, fyll og fest, slik at den alvorlige og kanskje noe dystre grunntonen balanseres av det muntre. Hvis jeg skulle lage en pallplassering av de sangene som betyr mest for meg så må det bli disse tre: • Nummer 3: «På stengrunn», tittelsporet. De unge bjørkene i svartebyen går det dårlig med hvis de ikke får tilstrekkelig sollys og næring. Analogien er grei, hvis menneskene ikke har gode oppvekstvil.kår går det dårlig. Sangen henspeiler med all tydelighet på forskjellen mellom på den ene siden de trærne og mennes- Mfl UTPOSTEN 8 • 2015 kene som er så heldig at de er født på sol.sida og på den andre siden de som endte opp på samfunnets skyggeside. • Nummer 2: «Teg hadde tenkt». En vakker ballade som skildrer et møte mellom to mennesker som har vært veldig glad i hverandre, og der den ene egentlig had.de tenkt å hilse lett og kaldt, men ikke fikk seg til det likevel. Forholdet mellom dem var slutt, men tydeligvis var det ikke helt over likevel. • Nummer 1: «Revolusjonens røst». Sjelden har jeg hørt musikk som kan smykke seg med betegnelsen «kongruens» på samme måten som dette sporet gjør. Her snakker revolusjonen direkte til lytteren, og for.teller hva som skal til for at revolusjonen skal kunne gjøre jobben sin med å bedre forholdene for jordas fattige og under.trykte mennesker. Usminket, rett fra lev.ra. Musikken er enkel og taktfast, noe som gjør at sangen med all tydelighet henspeiler til marsjerende folkemasser og røde, vaiende faner. Er det bare nostalgi som gjør at jeg fortsatt finner glede og inspirasjon i å lytte til den.ne musikken? Det er klart at når man fort.satt en sjelden gang i det skjulte finner fram en gammel gitar og med irriterende umusikalsk røst stemmer i musikken fra 70-tallet, så ligger det mye god nostalgi i slik handling. Det skal ikke nektes for det. Men i et samfunn der forskjellene mel.lom rik og fattig øker, der flyktningestrøm.men mot Europa minner oss om flukt fra et liv på stengrunn, og der tydelige politis.ke skillelinjer går mellom de partiene som vil dele goder mot de som ikke vil dele, så har fortsatt Rudolf Nilsens tekster relevans og verdi langt utover det nostalgiske.