Flyktningstrømmen over Storskog og akuttmottaket i Kirkenes

Flyktningstrømmen over akuttmottaket i Kirkenes . DR UD E BRATLI EN• Fastlege og smittevernlege i Sør-Varanger kommune Sommeren og høsten 2015 opp. levde Norge, som mange andre land i Europa, en betydelig økning i asylsøkere -spesielt fra Syria. Presset på grenseovergangen i Storskog i Finnmark ble etter hvert så vanskelig å håndtere at myndig. hetene anmodet Sør-Varanger kommune om å opprette en ankomsttransitt. Langs Norges yttergrense, Schengengren.sen, i nordøst mot Russland ligger Sør.Varanger kommune (SVK). Det har i lang tid vært innvandring over denne grensen, og asylsøkere har ikke vært uvanlig. Antal.let asylsøkere via Storskog har imidlertid vært håndterbart for politiet og de ulike kommunale tjenester, inkludert helsetje.nesten, har vært lite berørt. Asylsøkerne har blitt registrert hos Politiets utlendin.genhet (PU) og satt på fly sørover for mot.tak i en av de store ankomsttransittene. Køyesenger på akuttmottaket. Sommeren 2015 etablerte politiet kon.takt med de ulike kommunale tjenestene som måtte involveres. Flyktningetjenesten og helsetjenesten måtte bidra, men med hva? Hvor og når? Niende september invi.terte politiet til møte med de berørte parter i kommunen, r r. september gjorde kom.munen det samme, 22. september besluttet formannskapet å opprette et akuttmottak i kommunen og 24. september kom de første asylsøkerne til det kommunale mottaket. Hvorfor Sør-Varanger kommune?: På slutten av 90-tallet var kommunen i en lignende situasjon. Det ble på kort tid eta.blert en «luftbro» fra Kosovo til Kirkenes. Flyene hadde med seg flyktninger fra kri.gen på Balkan. Leder av flyktningetjenesten, kommu.neoverlegen og andre i den kommunale tjenesten var med den gang -det fantes altså kompetanse og erfaring. Gamle doku.menter ble kostet støv av. «Fjellhallen transittmottak» ble etablert i løpet av en uke. Den samme hallen som ble brukt på Legekontoret ifjellhallen. 90-tallet. Dette er en idrettshall som til dag.lig brukes både av skole og idrettslag. Helsetjenesten i vår kommune har 50 prosent stilling som sykepleier samt r 5 prosent legestilling for bosatte flyktninger. Alle fastlegene er private med tilpliktet 20 prosent kommunal bistilling (sykehjem, skolehelsetjeneste, turnuslegeveiledning). Sykehjemmene bruker vikarbyrå for å dek.ke opp vanlig drift på sykepleiersiden. Med andre ord, vi hadde lite personell, og vi trengte flere på plass i løpet av få dager. Kommunen selv skulle være driftsopera.tør. På legesiden ble det etablert noen ekstra stillingsprosenter her og der. Invol.verte leger var fleksible og ville gjerne at vi skulle klare dette. Det ble etablert lege.tilsyn daglig på ukedagene, bakvakt kveld og helg. Sykepleier var tilstede i transitt.mottaket kl. 08.00-22.00 alle dager. Som smittevernlege ble jeg tidlig tatt med i prosessen. Jeg hadde sett for meg at det over noen måneder kunne etableres et system for helsetjenester. Mye måtte på plass: TBC-screening, planlegging av øvri.ge helsetjenester, vurdering av smittevern Bagasjen fryses. Hil UTPOSTEN 1 • 2016 Storskog og på innkvarteringsplassen etc. Det ble en brå oppvåkning, vi fikk i realiteten tre da.ger på oss før de første asylsøkere var på plass i transittmottaket. Det var bare å bret.te opp ermene! På befaring Jeg har fra tidligere et tett og godt sam.arbeid med TBC-koordinator og hygiene.sykepleier ved Kirkenes sykehus. Sammen var vi på befaring i transittmottaket før det åpnet, vi kom med innspill og svarte på spørsmål om smittevern. Vi opplevde at ledere og personale var svært interessert i å få til gode og sikre løsninger -alle jobbet mot samme mål og det man ikke hadde på plass fant man raskt løsninger for. Konkrete tiltak innen smittevern var å sette opp rikelig med spritdispensere, pla.kater om håndhygiene, om bruk av toalet.ter og om hygiene. Det ble skaffet madras.strekk, mat i single pakninger (kald mat), frysning av klær, arbeidsklær til de ansatte, etablering av renholdsrutiner (med ekstra renhold på toaletter), plan for kohort-isola.sjon og tilbud om Boostrix-vaksine til alle ansatte. DUF-nummer til besvær Lovpålagt TBC-screening med !GRA-prøve og rtg.thorax måtte avtales med sykehuset. Første utfordring ble å finnet et system for rekvirering og mottak av svar. Alle datasys.temer i helsetjenesten, både kommunalt og på sykehus trenger en ID som ligner på personnummer, altså fem sifre etter fød.selsdato. Asylsøkerne får at asylantkort når de registreres hos PU, og de får tildelt DUF.nummer (Datasystem for Utlendinge-og Flyktningesaker), et nummer som ikke kan brukes i noen type datasystem hos hel.setjenesten, nummeret er kun beregnet for UDI sitt system -Sesam. Løsningen ble å ta kopi av alle asylant.kortene, sende dem i en stor bunke til rønt.genavdelingen som så registrerte disse di.rekte som en rekvisisjon. Samme frem.gangsmåte ble benyttet ved blodprøven (IGRA). Vi tenkte at denne løsningen var vann.tett, men vi har dessverre mange eksempler på forviklinger pga. ulike hjelpenummer, feil på asylantkort, forvirring om hva som var for-og etternavn, og om det var mann eller kvinne. Noen var til røntgen thorax tre ganger med ulike navn og nummer. Å være tilstede Vi var ganske usikre på hvilke andre helse.tjenester som var lovpålagte og nødvendige ved et mottak der asylsøkerne kun skulle være i 24-48 timer. I prinsipper fant vi ut at det kun er øyeblikkelig hjelp som må være på plass, og erfaringene fra 90.tallet var at legevakta fikk det travelt. Vi valgte derfor å ha en sykepleietjeneste som et lavterskeltilbud i transittmottaket på dagtid og kveld. I starten (første to til tre uker) hadde sy.kepleier helsesamtale med alle asylsøkere, dette for kartlegging av alvorlig sykdom, behov for medisiner, gravide eller personer med spesielle helseutfordringer som krev.de melding til UDI om behov for bosetting på sted med spesiell kompetanse. Vi opplevde at mange hadde god helse, få hadde behov for noe der og da, få brukte medisiner. Man kan diskutere om det var feil bruk av ressurser, vi hadde jo på ingen måte for mye personale. Konklusjonen ble at helsesamtalene var svært nyttige, men tidkrevende selv om vi utarbeidet en foren.Idet utgave av samtalen anbefalt i Helse.direktoratets veileder. Vi fikk da vite om de som trengte litt ekstra oppmerksomhet el.ler skjerming. Sykepleierne ble en viktig gruppe i mottaket, mange bekymringer ble nok mindre ved mulighet for en prat, en Paracet, eller rett og slett et smil og det å ha tid, være tilstede. Fra kontroll til kaos Vi klarte å etablere systemer på kort tid, men mye måtte justeres og mange beskje- . der gikk frem og tilbake via post-it lapper, UTPOSTEN 1 • 2016 •fl ASYLSØKERE FINNMARK mail, sms og telefoner, til alle døgnets tider. Men systemet fungerte, så alle fikk den lov.pålagt TBC-screening og i tillegg en kart.legging av eventuelle medisinske utfor.dringer. Avtalen mellom SVK og UDI var at Fjell.hallen skulle klare å huse inntil 150 asyl.søkere i maksimum tre til fire dagers opp.hold før videresendelse til avlastnings.mottak i andre kommuner. Det var altså planlagt for inntil 50 personer inn/ut av transitten pr. dag. Da vi startet i uke 39 gikk dette ganske greit, det var ca. 120 asyl.søkere over grensen den uken. Uke 40 var tallet ca. 250 og allerede da merket vi at UDI hadde problemer med å få fraktet asyl.søkerne videre til andre kommuner. Da an.komsttallene for uke 41 var i underkant av 400 måtte man ta i bruk hoteller og alter.native overnattingsplasser. Et privat drevet avlastningsmottak ble etablert og på det tidspunktet var det folk i Fjellhallen som hadde vært der i åtte til ti dager, noe som ikke hadde vært den opprinnelige planen. Fra uke 42 til 44 økte ankomstene ytter.ligere fra 500 til ca. 800 og det ble mer eller mindre kaos når det gjaldt å skaffe overnattingsplasser, klær og mat. I prinsippet hadde ikke helsetjenesten noe å gjøre med asylsøkerne bortsett fra ved akutt sykdom og behov for legevakt. Vi hadde ingen oversikt over hvor mange de var, hvem de var eller hvor de var. I prin.sippet var asylsøkerne PU/UDI sitt ansvar til de kom til transittmottak. UDI hadde store utfordringer med å finne løsninger for hvor de kunne sende asylantene. Situa.sjonen ble så prekær at man til slutt måtte sende ut store grupper uten de hadde vært i transitt i vår kommune. Dermed var det kaos både med hensyn til TBC-kontrollen og den videre oppføl.ging. Både helsetjenesten og driftsoperatør meldte til UDI at klar beskjed om hvem som hadde gjennomført TBC-kontroll var viktig å gi til ankomstkommunene, en an.befaling som ikke alltid ble fulgt. Resultatet ble busser og fly med blande.de grupper hvor noen hadde gjennomgått TBC-screening og hvor alt var klarert, noen hadde gjort undersøkelser, men var ikke klarert fordi svar manglet, og atter andre hadde ikke vært til slik undersøkelse i det hele tatt. Når asylantene så kom frem til ny kommune og nytt mottak visste ingen hvem som hadde gjort hva. Dårlig utnyttelse av ressurser Dette medførte en strøm av telefoner fra kommuner som etterlyste svar. På det tids.punktet hadde det totale antallet personer gjennom kommunen kommet opp i ca. 2000 og antallet som hadde gjennomført TBC-undersøkelse var ca. rooo-1200 -alle svar var papirkopier, det var ingen elektro.nisk database hvor man kunne søke. Det ble altså svært vanskelig å besvare disse spørsmålene. Vi hadde ansvar for å videresende alle svar til ny ankomstkommune. Alle IGRA.svar kom etter åtte til ti dager så nesten alle måtte sendes pr. post. Da oppstod et stort problem; vi klarte ikke å finne ut hvor asy.lantene var. Det var to grunner til dette: UDI hadde ikke selv oversikt pga. etterslep i registreringen, og vårt helsepersonell fikk ikke tilgang i UDI-systemet Sesam. Argu.mentet for å ikke få tilgang var hensynet til personvernet -et argument det var van.skelig å forstå for oss. I praksis har dette medført unødvendig bruk av ressurser i mange kommuner. Mange har vært til ekstra røntgen og IGRA fordi man ikke vet hvor svaret er eller om undersøkelse i det hele tatt er gjort. Vi sit.ter fortsatt med åtte store permer med svar på undersøkelser vi ikke får distribuert fordi vi ikke vet hvor den enkelte asylsøker oppholder seg. PU har gjennomført en storstilt utsen.delse av asylsøkere som er vurdert ikke å trenge beskyttelse, men vi får ikke tilgang til lister over disse, så svar kan sorteres ut -også det på grunn av personvern. Måten dette er håndtert på og fortsatt håndteres på er kritikkverdig. Å kreve at kommunene gjennomfører lovpålagte un.dersøkelser som de i etterkant ikke har an.ledning å følge opp er vanskelig å forstå og leve med. Grunn til smittefrykt Fant vi så noen med tuberkulose? Ja, det gjorde vi. Vi har hatt innlagt 15-20 asylsøkere på Kirkenes sykehus for indusert sputumprø.ve etter suspekte rtg.thorax og mulige symptomer. Det er svært krevende for et lite lokalsykehus med 40 senger, intet luft.smitteisolat og kun mulighet for etable.ring av kontaktsmitteisolat ved behov. En av asylsøkerne hadde positiv ekspekto.ratprøve for syrefaste staver og ble over.flyttet til Universitetssykehuset i Tromsø for videre behandling. Øvrige er utskrevet og antas å ikke ha smitteførende tuberku.lose, men de kan fortsatt ha tuberkulose. Videre utredning er neste kommune sitt ansvar, noe som er krevende når svar man.gler. Men historien om TBC slutter ikke her. På to av busstransportene som UDI iverk- li:• UTPOSTEN 1 • 2016 ASYLSØKERE FINNMARK satte raskt, befant det seg to personer med smitteførende TBC. De er i etterkant blitt avdekket i neste oppholdskommune, men har medført ganske store og ressurskreven.de smitteoppsporinger. Pasientene får be.handling i spesialisthelsetjenesten mens kommunene sammen med TBC-koordina.torer må nøste opp i smitteoppsporing med over roa personer involvert. Formålet med TBC-screening er å avdek.ke smitteførende TBC kort tid etter innrei.se til Norge (innen to uker). Kommunene gjør her en stor innsats, men dette er kre.vende på grunn av ulike registreringssyste.mer, særlig vanskelig har altså UDI sitt sys.tem vist seg å være. En krevende øvelse i logistikk og samhandling Etter noen nokså kaotiske uker ble det klart at r 50 transittplasser var for lite. Di.rektoratet for samfunnssikkerhet og be.redskap (DSB) ble koblet inn for etablering av et større ankomstsenter i vår kommune. Planen var et senter i stil med senteret på Råde, men noe mindre og med lokal tilpas.ning. T eg ble tidlig en del av prosjektgruppen og som privat fastlege med 30 prosent kommunal stilling strakk ikke tiden helt til. Fra den ene dag til den andre måtte mine kolleger ta over mange av mine fast.legeoppgaver mens jeg jobbet med helse.tjenesten i det nye ankomstsenter. DSB og prosjektledelsen var målrettet og flinke til å lytte og sette ting i system.Tobben var tid.krevende, og å samarbeide med så mange etater med ulike interesser og i så høyt tempo, var utfordrende. Helsetjenesten knyttet til Fjellhallen transitt hadde på kort tid lært seg fleksibili.tet og kreativitet. De ansatte var løsningso.rienterte -til tross for stort arbeidspress og mangel på ressurser. Det var derfor bra at helsetjenesten flyttet med til det nye «An.komstsenter Finnmark», men her opphø.rer også enhver sammenligning med Fjell.hallen. Nå skulle det drives transittmottak i stor stil med privat driftsoperatør. Det tette samarbeidet vi hadde mellom ulike yrkesgrupper i Fjellhallen var borte; man.gel på tydelig ledelse og felles forståelse for oppgaver opplevde vi i helsetjenesten som hovedutfordringene. planleggingsfasen fikk smittevernet sin plass; ting var planlagt etter anbefalin.ger, men ble dessverre nedprioritert straks sentret åpnet. Etter bare ro dagers drift sendte jeg bekymringsmelding til fylkesle.gen om de sanitære forhold og fortsatt manglende kontroll på TBC-undersøke!. ser. Bekymringsmeldinger ble også sendt fra barnevernet og Mattilsynet, noe som resulterte i en lang prosess med avklarin.ger og justeringer med hjelp fra Helsedi.rektoratet og Fylkesmannen. Vi savnet fokus på kvalitet og stabilitet, og vi skulle gjerne sett helsetjenesten som likeverdig samarbeidspartner rundt asyl.søkerne. Vi gjør så godt vi kan Fra r. desember stoppet plutselig strøm.men av asylsøkere over vår grensestasjon. Dette som følge av politiske vedtak sen.tralt. Status til ankomstsentret ble dermed uavklart. Vi håpet og anbefalte at man tømte senteret, fikk nullstilt situasjonen og rettet på systemer og rutiner som hadde haltet. Etterhvert ble sentret også tømt, for deretter å få annen funksjon: midlertidig opphold før uttransportering av asylsø.kere uten behov for beskyttelse. Helsetjenestens rolle ble endret til bare å omfatte behov for øyeblikkelig hjelp. I dag har vi ingen rolle i ankomst.sentret, men vi fortsetter jobben med å spore opp asylsøkere, sende ut brev som kommer i retur, svare på henven.delser samt hjelpe til så godt vi kan. Loven pålegger kommunene å sør.ge for helsetjenester til ALLE som oppholder seg i kommunen. Det be.tyr at dersom det opprettes et mot.tak, plikter kommunen å stille med helsetjenester fra dag r. Dette tror jeg mange kommuner har fått kjenne på i høst og vinter; mottak har dukket opp på skoler, hoteller, campingplasser etc. I vår kommune fikk vi allerede tidlig opprettet et avlastnings.mottak hvor det var forespeilet at asylsøkere skulle oppholde seg i åtte til ti dager, men slik ble det ikke. Det er nå (januar 2016) ca. r 50 perso.ner i dette mottaket -noen har vært der i snart tre måneder. Disse asylsøkerne tren.ger dermed videre oppfølging med tilbud om vaksinasjon, helsestasjonskontroller, legetjenester og også et skoletilbud. Vi var heldige da ankomstsentret raskt ble tømt og vi kunne omfordele sykepleie.re og leger til mottaket. Slik fikk lenge.boende asylsøkere et bedre helsetjeneste.tilbud. ØVERST; Håndvask er viktig MIDTEN: Hygieneråd . NEDERST: Sykepleiere på jobb UTPOSTEN 1 • 2016 •f• ASYLSØKERE FINNMARK I mange kommuner sliter man med å skaffe tilstrekkelig personell til helsetje.nesten, det gjelder både sykepleiere og le.ger. Å få «pålagt» en oppgave over natten med å etablere helsetjenester til et asyl.mottak er svært krevende for de fleste kommuner. Hvis man på sikt ønsker kvali.tet i helsetjenesten bør man fra sentralt hold vurdere løsninger som ikke presser den enkelte kommune ressursmessig, i den grad man har sett under denne flykt.ningkrisen. Det bør være en form for avtale eller regulering mellom UDI og kommu.nene før private mottak etableres, slik at kommunene kan levere gode og tilstrekke.lige helsetjenester. Helsetjenesten bør «løf.tes opp og inn» som en del av tjenesten rundt asylsøkerne, på lik linje med PU og UDI. Man bør få datasystemer som gjør det mulig for UDI og helsetjenesten å samar.beide. Funksjonelle IT-løsninger for sam.handling og flyt i informasjon mellom samarbeidspartnere og ulike deler av hel.setjenesten bør være et nasjonalt ansvar: Dette er helt nødvending for å unngå en ny logistikkutfordring som den vi opplevde i høst. Bare negativt? Nei på ingen måte -dette har vært en fan.tastisk reise sammen med kjente, men også nye, og det har vært mange spennende ut.fordringer og nye måter å jobbe på. At Sør-Varanger kommune får plass på riksdekkende nyheter flere ganger i uken, har jeg ikke opplevd tidligere. Besøk av stats.minister og Kong Harald hører også med. Å jobbe i team med DSB på et stort pro.sjekt var en erfaring jeg ikke ville vært for.uten. Som smittevernlege har jeg også vært in.vitert til konferanser ved FHI og Hdir, man.ge har vært interessert i å høre vår historie. Ingen vet hva som skjer fremover Hvordan skal kommunen planlegge vide.re? Det vet vi lite om, men det vi vet er at man ikke bør være uforberedt. Man bør bruke rolige perioder til å planlegge, sikre seg tilstrekkelige ressurser som fort kan settes inn om ny asylantstrøm skulle opp.stå. Mange spår at dette vil skje igjen snart -kanskje allerede til våren? Pr. medio januar står Ankomstsenter Finnmark tomt. Hva det skal brukes til dis.kuteres allerede. Det er viktig å tenke klokt og bruke de erfaringer og den kompetanse vi har ervervet til å planlegge for neste «asylantstrøm» og styrke samarbeidet i flere ledd. Mye av dette kan kommunen jobbe med, men man får det ikke til uten tydelig ledel.se. Helsetjenesten må gis sin plass og sin rolle, noe jeg mener er et nasjonalt og poli.tisk ansvar. Vi kan få til mye sammen, men da tren.ger vi tydelige nasjonale føringer og hjelp og støtte til kommunen. Kommer dette på plass, vil jeg også bli med på neste «reise». . DBR@SVK.ND I.•• UTPOSTEN 1 • 2016