Ny Akuttforskrift stiller nye krav

Ny akuttforskrift stiller nye krav . Kl NE JO RO BAKKE• Allmennlege/akuttmottakslege, Seljord kommune/Telemark Sentralsykehus Kine Jordbakke hor skrevet denne artikkelen på vegne av NFA sin referansegruppe for legevaktsmedisin Den nye akuttforskiften som trådte i kraft i 2015 innebærer flere endringer for kvalitetssikring og drift av legevakttjenesten -herunder nye krav til kursing og vaktkompetanse. Kurs Det er allerede et krav at allmennleger må ha akuttmedisinkurs hvert femte år. Det nye er at dette også vil gjelde annet helse.personell samt eventuelt andre leger som ønsker å jobbe på legevakta. For øyeblikket revideres de eksisterende akuttkursene samtidig som det utarbeides kurs om vold.og overgrepshåndtering. Obligatorisk kurs om vold-og overgreps.håndtering er vel og bra, men er foreløpig planlagt som et fire-timers e-læringskurs, som i første omgang gir et innblikk i pro.blemstillingen. NFAs referansegruppe for legevaktsmedisin finner det problematisk at seksuelle overgrep kommer til spesiali.serte mottak, mens vold i nære relasjoner som er mer krevende, ikke minst da det omhandler et rettsmedisinsk aspekt, i ste- Helsedirektoratet har gitt Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin (Nklm) omfattende oppgaver i utarbeidin.gen av de obligatoriske kursene i akuttmedisin og vold og overgrep for legevaktpersonell: • Nklm ble høsten 2015 bedt om å lage et forslag til rammeplan for akutt.medisinkurs for legevaktpersonell, og denne ble oversendt Helsedirektoratet 1. desember 2015. Den bygger på mal for akuttmedisinkurs for allmennleger fra 2008 og beskriver omfang, innhold og pedagogiske prinsipper. Akuttmedi.sinkurset vil bestå av en teoridel (som kan gjennomføres som nettkurs), og en praktisk oppmøtebasert del på 15 timer. • Nklm skal utarbeide nettkurset i akuttmedisinteori i løpet av 2016. • Nklm skal også lage det obligatoriske nettkurset i vold og overgrep for legevaktpersonell som også skal være ferdig i løpet av 2016. Kurset i vold og overgrep vil tilpasses kurset om vold i nære relasjoner for fastleger. ill UTPOSTEN 1 • 2016 det blir overlatt til legevaktsleger uten nødvendig tid, opplæring og/eller erfaring. NFAs referansegruppe for legevaktsme.disin har foreløpig ikke blitt bedt om å komme med innspill eller til å delta med utarbeidelsen av de videre planene. Det har blitt gitt en overgangsordning på fem år for å oppfylle de nye kurskravene, med andre ord skal alle leger som skal job.be på legevakt ha bestått kursene før r. mai 2020. Vaktkompetanse Leger som skal jobbe legevakt må enten være spesialister i allmennmedisin eller være godkjente allmennleger (tre års vei.ledning + grunnkurs A og B). I tillegg må man ha gjennomført 40 kommunale lege.vakter eller ett års tjeneste som kommu.nalt ansatt lege (turnustiden teller med som et halvt år) for å være vaktkompetent. Videre må legen ha fullført kurs i akutt.medisin og vold-og overgrepshåndtering. Leger som ikke oppfyller kravene må ha bakvakt som oppfyller kravene. Fylkesmannen kan gjøre unntak, men ikke når det gjelder bakvakten. Det er opprettet en overgangsordning på tre år for å oppfylle kravene, og etter r. mai 2018 skal bakvaktsordningen være på plass og det gis ikke ytterligere dispensa.sjon fra dette kravet. NVE KRAV TIL LEGEVAKTA Samhandling mellom akuttmedisinske tjenester Forskning viser at økt fokus på samarbeid og trening skaper god læringskultur og økt trygghet på vakt. Dette kan igjen være med på å motvirke sentralisering av tjenester. Ved en styrket samhandling mellom aktø.rene i den prehospitale akuttmedisinske kjede, vil pasientens sikkerhet økes, og man vil forhåpentligvis kunne redusere både behandlings-«delay» og unødvendige innleggelser. Tilstedeværelse av komplette lokalsyke.hus med alle akuttfunksjoner, er svært vik.tig for samtrening , kursing , prosedyretre.ning og kompetanseutvikling lokalt. Vik.tigheten av at r.-og 2.-linjetjenesten jobber i team og ikke i linje, understrekes, og er av stor viktighet for kvaliteten i prehospitale tjenester. Man kan ikke gjøre endringer i den kirurgiske akuttberedskapen uten at det påvirker prehospitale tjenester. Alle kommuner har samhandlingsavta.ler med sitt helseforetak, også en delavtale som gjelder den prehospitale akuttmedi.sinske kjeden. I hvilken grad disse avtalene blir etterfulgt og videreutviklet er vanske.lig å si. I mitt fylke, Telemark, er det jevnlig ar.beidsmøter i regi av samhandlingskoordi.natorene. Vi planlegger flere prosjekter. Blant annet skal vi i gang med et prosjekt mellom sykehuset Telemark og Seljord in.terkommunale legevakt. I dette prosjektet skal vi forsøke å styrke og øke trygghet til legevaktslege og pasienter. Det skal gjøres ved at legevaktslegen blant annet skal ha tettere dialog med en erfaren sykehuslege. • Krav til svartid og system for varsling: Legevakta skal besvare 80 prosent av henvendelsene innen to minutter • Nytt legevaktnummer fra 1. september 2015: 116 117 • Legevaktene oppfordres til å ha avtale om bistand fra akutthjelpere, medlemmer av frivillige organisasjoner, branntjenesten m.m. • Utstyr for lydopptak: Det stilles krav om lydlogg • Alt legevaktpersonell skal ha kurs i akuttmedisin og volds-og overgrepshandtering Vi skal også se på det øyeblikkelige polikli.niske tilbudet -spesielt med tanke på in.dremedisinske pasienter. Diskusjon Nye krav til vaktkompetanse kan få store konsekvenser for små kommuner. Når vaktbelastningen øker, kan små kommu.ner og vaktdistrikt bli tvunget til å slå seg sammen. Det kan bety slutten på ordnin.ger der vikarer fra andre spesialiteter job.ber på legevakt kun for å tjene penger. Dette vil også kunne ramme større lege.vakter. Leger som i fremtiden skal jobbe på legevakten må ha både akuttkurs og volds.kurs. Dette vil forhåpentligvis gi dem økt motivasjon for legevaktsarbeid -og kan.skje gjøre dem bedre rustet til å drive med legevaktsarbeid. Det er på tide at kommunene får øynene opp for hvor viktig det er at legevakten fun.gerer og leverer kvalitet. Dette vil gi en økt trygghet til befolkningen. Samtidig må det bli satt av penger til legevakt fra sentralt hold. Kommunene må få tilført øremerkede midler til utvikling av legevakttjenesten. I disse dager sentraliseres mange akuttfunk.sjoner i sykehus. Hele den akuttmedisinske kjede gjennomgås fra sentrale hold. Det har kommet en ny akuttforskrift, og en ny NOU er på høring i disse dager. Denne ser på hele den akuttmedisinske kjeden utenfor syke.hus. I tillegg er det en ny akuttmedisinsk spesialitet på trappene i disse dager. Da er det enda viktigere at legevakten er velfun.gerende. Økt oppmerksomhet på legevakt og akuttkjeden kan forhåpentligvis bidra til at kommunene løfter blikket mot dette for.sømte området. Dette er også intensjonen bak deler av den nye forskriften. Personlig mener jeg at legevaktene bør være større enn de er mange steder i dag. Legevakten skal være en tjeneste med god faglighet og kvalitet. For å bygge opp et godt fagmiljø trengs det nok leger i vaktkorpset og god sam.handling med sykehus/ambulansetjeneste. Mulighet for kompetanseoverføring mel.lom aktørene er avgjørende for et godt Følgende ble tildelt AFU stipend for 1. halvdel av 2016 UNIV NAVN UiO Morten Dag Nilsen UiO Anne Brodwall UiO Kristin Sundby Myhrer UiO Stein Jarle Pedersen UiB Thomas Omdal UiB Stein Nilsen UiB Katarzyna Teresa Debicka UiB Stian Ellingsen Lobben TITTEL Behanding av pasienter med overvekt i allmennmedisin Barn med langvarige abdominalsmerter ILLUSTRASJONSFOTO SNAPSHOT/ SCANDINAVIAN STOCKPHOTO samarbeid og for videreutvikling av tjenes.ten. Mye legevaktsarbeid er hastverksarbeid. Det går ut over pasientene. Ikke overras.kende, kommer de fleste klager etter pasi.entopplevelser på legevakt. Den nye NOU'en om akuttmedisin og legevakt, Først og fremst -et helhetlig system for håndtering av akutte sykdommer og skader utenfor sykehus, tar til orde for fastlønn på legevakt. Dette mener jeg vil være en stor forbedring sammenlig.net med dagens insentivordning. Fremti.dens legevakt bør også være døgnåpen, og legene som jobber der må ha kunnskap og lyst til å drive godt legevaktsarbeid. Vi får krysse fingrene for at den nye akuttforskrif.ten kan bidra til at dette faktisk skjer. NFA sin referansegruppe for legevakts.medisin består av leger fra forskjellige deler av landet med ulik bakgrunn. Innlegget er laget med innspill fra flere aktører, men ikke alle i gruppen står for samtlige kommentarer og ytringer som er kommet med i denne teksten. . KJORDBAKKE@HOTMAIL.COM TILDELT VEILEDER 2 Erik Lønnemark Werner 2 Per Lagerløv På hvilken måte har allmennmedisinerens videreutdanning i kognitiv atferdsterapi betydning for senere klnisk praksis? Skuldersmerter i allmennpraksis -effekten av å innføre en enkel utrednings-og behandlingsalgoritme 4 3 Ole Rikard Haavet Bård Natvig Prevensjonsbruk hos kvinner i siste del av den fertile perioden -en kohortstudie 3 Steinar Hunskår Ubehaget ved å si nei. Fastlegers opplevelse av å avvise pasienters ønsker og krav Hvordan opplever pasienter å møte fastleger med etiske reservasjoner? El-sykkel og diabetes 3 3 2 Kirsti Malterud Edvin Schei og Morten Magelssen (UiO) Thomas Mildestvedt Ntnu Øyvind Vesterfjell Praktiske prosedyrer i allmennmedisin 2 Linn Getz Ntnu Marianne Rønneberg Praksislærerskolen -veiledning for veiledere 2 Linn Getz UiT Elisabeth Nøstvold Rød respons. Blir pasientforløpet anderledes når legevaktslegen rykker ut? 3 Peder Halvorsen UTPOSTEN 1 • 2016 Mfl