Nye kompetansekrav for legevaktsleger
Nye kompetansekrav for legevaktsleger . KARI SOLLI EN• Leder av Allmennlegeforeningen Den nye akuttmedisinforskriften trådde i kraftr. mai 2015. Der innføres det kompe.tansekrav til leger som skal ha selvstendig legevakt. «§ 7 Kompetansekrav til lege i vakt mv. En lege kan ha legevakt alene, uten kvalifi.sert bakvakt, når vilkårene i bokstav a eller bokstav ber oppfylt: a)Legen har godkjenning somspesialist i allmennmedisin og har gjennomført kurs i volds-og overgrepshåndtering. b)Legen har godkjenning som allmennlege etter § 3 første ledd bokstava, jf. § 8 eller § 11 fjerde ledd, i forskrift 19. desember 2005 nr. 1653omveiledet tjeneste for allmennleger, eller§ ro i forskrift 8. oktober 2008 nr. rr30 om autorisasjon, lisens og spesialistgodkjen.ning for helsepersonell med yrkeskvalifika.sjoner fra andre EØS-land eller fra Sveits. Le.genmåhagjennomført40legevakter,eller ha arbeidet ett år som allmennlege i den kommunale helse-og omsorgstjenesten. Le.gen må i tillegg ha gjennomført kurs i akutt.medisin og volds-og overgrepshåndtering» For punkta) er det en overgangsordning på femår.Dettesamsvarermedresertifise.ringsperiodenforspesialisteriallmenn.medisin. Akuttmedisinkurset som allerede erobligatorisk blir utvidet med en del om vold og overgrep. Forpunkt b) gjelder enovergangsord.ning på tre år. Fra r. mai 2018 må alle kom.muneretablere bakvaktsordninger for le.gersomikkeervaktkompetente. Mulig.hetene for unntak ersvært begrenset. Det betyr blant annet at dagens trygghetsvakt på telefon for turnusleger erstattes med en bakvaktsomskal kunne rykke ut. Ferske allmennleger som eri veiledet tjeneste er heller ikke vaktkompetante og vil trenge bakvakt. Legeforeningen har vært positiv til at det stilles kompetansekrav til leger somskal delta i legevakt. Foreningen menerimid.lertid at det ikke er nok. Det er i tillegg be.hov for en vesentlig opprusting av ramme.vilkårene på legevakt. Allmennlegeforeningen har tariffkonfe.ranser hver høst. Der samles førstelandsrå.dene fra alle fylkene for å forberede kom- ''' UTPOSTEN 1 • 20161 mendeforhandlingsløp.Reguleringav bakvaktsordningen ble løftet frem som et prioritert område allerede nå, siden flere kommuner innretter seg etter den nye for.skriftens krav uten å vente til overgangs.periodenerover.KS har gjort enspørre.undersøkelseikommuneneomhvilke konsekvenser det nye kompetansekravet vil få. Deteringen overraskelse atdisse kravene er uproblematiske i de store vakt.ordningene med mange leger, mensvært problematiskismåvaktordningerder vaktbelastningenalleredeersværtstor. Mange av de små vaktordningene vil ikke klare å oppfylle forskriftens krav med de legenesomeriordningenidag.Deter allerede en svært stor vaktbelastning på de vaktkompetente legene i disse små vakt.ordningene.Hvis de sammelegeneitil.legg skal dekke bakvaktene vil den totale arbeidstiden bli langt utoverdet arbeids.miljøloventillater.Deternødvendigat kommunenebrukerovergangsperiodenfrem til r. mai 2018 til å rekruttere tilstrek.kelig antall leger. I de minste distriktene vil det værebehov for å tenke alternativt nårdetgjelder arbeidstid, avspaserings.ordninger og avlønning. Det finnes gode eksempler på kommuner med få innbyg.geresomharsatsetskikkelig på legetje.nesten.Dette gir bedre stabilitet i legetje.nesten og bedre tjenester til innbyggerne. Andre kommuner bør lære avdisse gode eksemplene. Det erslett ikke umulig å få tilgode legetjenester også iutkantene, mendetkrevermeravkommunenenn i sentrale strøk. Avtaleverket gir romfor lokale tilpasninger og lokale avtaler. Vernebestemmelsene Særavtalenblereforhandletidesember 2015. Det ble da slått fast at bakvakt er like.stiltmedvanligvaktnårvaktbelastningskal beregnes. Den totale vaktbelastningen skalværeinnenforvernebestemmelsene somblelagetvedforrige avtalerevisjon. Legeforeningenvilarbeidevideremed styrking av legenes mulighet for å begren.se egen arbeidstid. Honorar for bakvakt Det er avtalt honorar for bakvaktsarbeidet. Legeforeningenmenteatdetmesthen.siktsmessige ville være å avtale en timesats der utbetalingen var1:3ved passiv hjem.mevakt,menrooprosentvedaktivtar.beid. Det ville vært enkelt og ubyråkratisk. KS ville imidlertid ikke ha en slik ordning, og det ble til slutt en enighet om en bered.skapsgodtgjørelse i kombinasjon med ut.betaling av summer tilsvarende det legene ville fått fra pasient og folketrygd om han hadde hatt enaktiv vakt. Avtaleperiodengårovertoår.Vi vil bruke erfaringer fra den perioden når vi forbereder neste refor.handling. 8-4 Bakvakt for lege som ikke oppfyller kom.petansekraveneiakuttmedisinforskriften Bakvaktlegen gis beredskapsgodtgjøring pr. løpende time etter følgende skala: -IHIIM. L 150. Andre endringer i særavtalen I tillegg til regulering av bakvaktsfunksjo.nenerdet gjort andre endringer i avtalen som er relevante for legevaktsleger. Det er tattinnenbestemmelseomforsikring.Kommunen plikter å sørge for forsikring av legevaktslegene. Deterogså spesifisert atkommunen skal sørge for transportordning under lege.vakt. I tillegg blir beredskapsgodtgjørelsen og timelønn fra legevakt pensjonsgivende frar. januar 2016. I forhandlinger må man både gi og ta. Ingen av partene blir helt fornøyde. Slik er det også etter denne avtalerevisjo.nen. Det er fortsatt behov for en videreutvikling av avtalen på flere viktige områder. Alt i alt tenker jeg likevel at den nye avtalen er et skritt i riktig retning. . KARI.SOLLIEN@LEGEFORENINGEN.NO
Denne artikkelen finnes kun som PDF.
Last ned pdf