RELIS: KUPP - Kunnskapsbaserte oppdateringsvisitter - riktigere bruk av antibiotika

RELIS Nord-Norge Sør-Øst Tlf. 77 64 58 90 Tlf. 23 07 55 00 (i)RELIS WWW.ff?lls.no Midt-Norge Vest Tlf. 72 82 91 00 Tlf. 55 97 53 60 KUPP-Kunnskapsbaserte oppdati Riktigere bruk av antibiotika KUPP -Kunnskapsbaserte oppda.teringsvisitter -er tidligere omtalt i Utposten (li. Metoden går kort fortalt ut på at fastlegen mottar en kunnskapsbasert, faglig oppdate.ring på sitt kontor i arbeidstiden. RELIS i Midt-Norge og Nord-Norge har sammen med de kliniske farmakologiske avdelingene i Trondheim og Tromsø gjen.nomført en kampanje med tema riktigere brukav NSAIDsblant alle fastleger i Trom.sø og Trondheim våren 2015. Kampanjen fikk svært god mottakelse fra deltagende fastleger (1). Kampanjen medførte også en betydelig endring i forskrivingsmønster i disse to kommunene sammenlignet med referansekommunene og landet samlet. På bakgrunn av den vellykkede NSAIDs.kampanjen ble prosjektgruppen bedt av Helsedirektoratet om å gjennomføre en ny kampanje med fokus på antibiotika. Dette for å vurdere om KUPP som metode er eg.net til å påvirke forskrivning også når det gjelder antibiotika i ønsket retning. Denne kampanjen ble gjennomført høsten/vinte.ren 2015. KUPP -riktigere bruk av antibiotika Sammenlignet med vårens NSAIDs-kam.panje ble nedslagsfeltet for den nye kampan.jen utvidet. I tillegg til Tromsø og Trondheim ble alle fastlegene i Nord-Trøndelag, rand.kommunene til Trondheim samt Narvik, Harstad, Sør-og Midt-Troms inkludert. Totalt var det omtrent 450 fastleger i målgruppen for kampanjen. Fastlegene er besøkt av leger og farma.søyter fra de kliniske farmakologiske avde.lingene og RELIS. Besøkene har en varighet på 20 minutter, og er vanligvis gjennom.ført ved at fastlegen har satt av tid tilsva.rende en konsultasjon i sin timebok. Som utgangspunkt for samtalen er det laget en .il UTPOSTEN 1 • 2016 fire-siders brosjyre som gjennomgås og dis.kuteres. Det faglige innholdet i kampanjen er utarbeidet i samarbeid med Antibiotika.senteret for primærmedisin, Folkehelsein.stituttet (FHI) og Norsk overvåkningssys.tem for resistens hos mikrober (NORM). Innholdet er videre i samsvar med gjelden.de retningslinje for antibiotikabruk i pri.mærhelsetjenesten (2). Budskap • Et lavt totalforbruk av antibiotika fore.bygger resistensutvikling • Luftveisinfeksjoner er vanligvis selvbe.grensende, og de fleste skyldes virus. Symptomatisk behandling er ofte til.strekkelig • Å spørre om pasienten forventer antibio.tika vil være klargjørende og kan redu.sere unødvendig bruk • Penicillin er førstevalg ved de fleste bak.terielle infeksjoner • Makrolider og ciprofloksacin er meget resistensdrivende, og bør bare brukes på spesifikk indikasjon Blant de viktigste tiltakene for å forebygge antibiotikaresistens er å redusere totalfor.bruket av antibiotika, samt å sørge for at en høyest mulig andel de som får behandling får et smalspektret antibiotikum. Brosjy.ren fokuserer på hvorfor penicillin er før.stevalget mot de aller fleste luftveisinfek.sjoner; nemlig det faktum at disse infeksjonene forårsakes av gram-positive bakterier. Disse har en tykk cellevegg byg.get opp av peptidoglykaner, noe som er det perfekte angrepspunkt for nettopp penicil.lin. Dette betyr i praksis at fenoksymetyl.penicillin er førstevalg ved alle luftveisin.feksjoner. Et viktig unntak er eksaserbasjon hos KOLS-pasienter, hvor amoksicillin er førstevalg. Ved mistanke om atypisk pneu.moni anbefales det å ta en PCR-test for å påvise eventuell Mycoplasma eller Chla.mydophila, som skal behandles med et ma.krolid eller doksycyklin (2). De fleste luftveisinfeksjoner skyldes alt.så virus, og skal følgelig ikke behandles med antibiotika. Statistikken viser at det likevel forskrives antibiotika til mer enn halvparten av de som får diagnosen akutt bronkitt. Dette til tross for det faktum at det er ikke dokumentert klinisk relevant effekt av noen antibiotika ved akutt bron.kitt. Mange av pasientene kan imidlertid ha nytte av symptomatisk behandling, slik som smertestillende, febernedsettende, ne.sespray og hostedempende. Mange bakte.rielle infeksjoner i øvre luftveier vil dessu.ten vanligvis være selvbegrensende. Hvis pasientens allmenntilstand er god kan man i mange tilfeller avvente bruk av anti.biotika også hos disse pasientene. Ett unn.tak her er halsinfeksjon med streptokokk A, der det ifølge retningslinjene er indika.sjon for en ro dagers kur med fenoksyme.tylpenicillin dersom minst fire av de fem Centor-kriteriene er oppfylt (vondt i hal.sen, fravær av hoste, feber over 38,5 ° , be.legg på tonsillene, forstørrete ømme gland.ler). Lengden på kuren begrunnes med at man kan forebygge residiv. Ved akutt otitt hos barn er det først og fremst viktig med adekvat smertelindring. Om lag 80 prosent av barna blir smertefrie innen to døgn uten antibiotika. «Øreverk» er ofte et resultat av lukket tuba eustachi på grunn av forkjølelse som gir overtrykk i mellomøret og derved smerter. Her bør fastlegene være oppmerksom på at dose.ringen som er angitt på reseptfrie palmin.ger av paracetamol-preparater kan være for lav. Barn over tre måneder kan få para.cetamol peroralt eller rektalt i doseringen 20 mg/kg x 4 i inntil r uke (3), noe som for mange barn vil være mer enn dobbelt så mye som den dosen de får dersom dosean.givelsen på de reseptfrie pakningene føl.ges. Suboptimale doser med paracetamol kan bidra til at foreldrene oppsøker lege på nytt, med ønske om antibiotika. Det kan derfor være hensiktsmessig å skrive resept Regionale legemiddelinformasjonssentre (RELIS) er et gratis tilbud til helsepersonell om produsent.uavhengig legemiddelinformasjon. Vi er et team av farmasøyter og kliniske farmakologer og be.svarer spørsmål fra helsepersonell om legemiddel.bruk. Det er her gjengitt en sak utredet av RELIS som kan være av interesse for Utpostens lesere .ringsvisitter for å sikre riktig dosering av paracetamol. Selv om det er bra at foreldre ikke overdo.serer i forhold til bruksanvisningen, kan altså en resept fra legen løse smerteproble.met uten bruk av antibiotika. Mange foreldre opplever at det er van.skelig å gi mikstur med fenoksymetylpeni.cillin til barn på grunn av svært bitter smak. Dette bør likevel ikke benyttes som argument for å skrive ut mer bredspektre.de antibiotika. Mange barn kan klare å svelge tabletter og dermed unngå proble.mer med vond smak. De svakeste styrkene på 165 mg tabletter har delestrek og kan gis til barn helt ned i et og et halvtårs alder, og litt større barn kan ofte klare å svelge en hel tablett dersom den legges i en skje med syltetøy, yoghurt, sjokoladepålegg eller lig.nende. Dermed unngås unødvendig bruk av bredspektrede antibiotika. For øvrig så er anbefalingen nå at fenok.symetylpenicillin både til barn og voksne skal gis fire ganger i døgnet for å sikre til.strekkelig effekt. Det er ikke nødvendig å ta fenoksymetylpenicillin utenom måltid. Inntak sammen med måltider kan tvert imot øke etterlevelsen av behandlingen, og kan derfor være å anbefale. 90 prosent av antibiotikaforskrivningen i Norge skjer utenfor sykehus. Allmennle.gen har derfor en viktig rolle i å begrense forbruket av antibiotika. Studier har doku.mentert at allmennleger forskriver anti.biotika hyppigere når de tror at pasienten ønsker antibiotika, uavhengig av om pasi.enten faktisk har et slikt ønske. Å ganske enkelt spørre pasienten om det er slik at de tenker at de trenger antibiotika medfører en betydelig reduksjon i unødvendig bruk. Vent-og-se resept kan være et alternativ ved press fra pasienten eller i situasjoner der det er vanskelig å følge med på syk.domsutviklingen. KUPP videre Helseminister Bent Høie la den 7. januar frem regjeringens handlingsplan mot anti.biotikaresistens i helsetjenesten. Målet er å RELIS redusere antibiotikabruken i befolkningen med 30 prosent innen utløpet av 20 20 (4). KUPP var her omtalt som ett av tiltakene, og fikk tildelt kr. 500 ooo til videre arbeid. KUPP vil derfor bli tilbudt til flere fastleger i løpet av 2016. Vårt mål er at KUPP på sikt skal etableres som et fast, nasjonalt tilbud til alle fastleger. Tema for nye kampanjer vil være basert på ønsker og tilbakemeldin.ger fra fastlegene. REFERANSER 1. Dyrkorn R, Langaas HC. Kunnskapsbaserte opp.dateringsvisitter -KUPP Et nytt tilbud om faglig oppdatering til fastlegene. Utposten 2015; 44 ( 6): 40-1. 2. Helsedirektoratet Nasjonale faglige retningslin.jer for antibiotikabruk i primærhelsetjenesten. http://www.antibiotikaiallmennpraksis.no/. 3. Norsk legemiddelhåndbok for helsepersonell. L20.l.l.2 Paracetamol. http://legemiddelhandbo.ka.no/ (Publisert: 5. januar 2016). 4. Regjeringen. Handlingsplan mot antibiotikaresis.tens i helsetjenesten. https://www.regjeringen.no/ no/dokumenter/handlingsplan-mot-antibiotika.resistens-i-helsetjenesten/ (Publisert: 7. januar 2016). HARALD CHR. LANGAAS Leder REL/5 Midt-Norge TRUDE GIVERHAUG leder REUS Nord-Norge ROAR DYRKDRN overlege, avdeling for klinisk farmakologi, St. Olavs hospital og spesialist i allmennmedisin, Moholt legesenter